Redigerer Fredrik Waldemar Hvoslef

{{Infoboks biografi}}
'''Fredrik Waldemar Hvoslef''' (født [[17. mars]] [[1825]] i [[Christiania]], død [[5. mai]] [[1906]] i [[Bergen]]) var en norsk luthersk prest og biskop. Han var en viktig person i forbindelse med [[Kautokeino-opprøret]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Fredrik var av slekten [[Hvoslef]]. I 1852 giftet han seg med Alette Kathrine Frost (1825–1902).<ref name="nbl.snl.no">{{Kilde avis|tittel=Waldemar Hvoslef – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Waldemar_Hvoslef|besøksdato=2017-03-01|språk=no}}</ref> Deres sønnedatter ble mor til komponisten [[Ketil Hvoslef]] (f. 1939).

=== Prest i Kautokeino ===
Som ung prest kom han til [[Kautokeino]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kautokeinofilmen og læstadianismen|avis=Dagen|dato=8. april 2008|url=https://www.dagen.no/Nyheter/Kautokeinofilmen_og_l%C3%A6stadianismen-38872|etternavn=Dal|fornavn=Olaf B.|besøksdato=2019-10-26|arkiv-dato=2021-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210420014554/https://www.dagen.no/Nyheter/Kautokeinofilmen_og_l%C3%A6stadianismen-38872|url-status=død}}</ref> Her holdt han tiltredelsespreken på [[Samiske språk|samisk]] [[2. påskedag]] ([[12. april]]) [[1852]], sammen med tidligere [[sokneprest]] [[Nils Vibe Stockfleth]].

Som sokneprest i Kautokeino møtte han tidlig problem med det han opplevde som villfarne kristne. Flere ganger nektet han folk [[nattverd]] fordi de ikke forstod at de trengte tilgivelse for sine synder. Ofte ble samlingene forstyrret av det han kalte «upasseligheder». Uroen toppet seg i [[Kautokeino-opprøret]] [[8. november]] [[1852]].  Her ble han vitne til at lensmannen og handelsmannen ble drept, huset til handelsmannen ble brent og vinduene i prestegarden ble slått inn.  Hvoslef selv, familien hans og familien til handelsmannen ble tatt til fange i prestegården og pisket med bjørkeris.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vil skape reaksjoner|avis=NRK Troms|dato=23. august 2007|url=https://www.nrk.no/troms/vil-skape-reaksjoner-1.3275789|etternavn=Olsen|fornavn=Torill}}</ref> Overfallsmennene ville tvinge dem til bot og omvendelse.  Hvoslef kjente seg selv truet på livet.  Først da et følge samer fra [[Avžži]] kom til unnsetning, ble han satt fri.

Søndagen etter noterte Hvoslef i kirkeboka at legemlig og åndelig utmattelse gjorde ham sjuk i kirken, likevel opplevde han å få Guds kraft til å fullføre gudstjenesten.  Uka etter ble det ikke gudstjeneste, siden han lå til sengs.

Høsten [[1854]] var han til stede ved halshuggingen av [[Aslak Jacobsen Hætta]] og [[Mons Aslaksen Somby]] i [[Alta]], etter å ha vært deres sjelesørger de to årene de satt og ventet på at dødsdommen skulle fullbyrdes.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sterkt å se oldefar|avis=Adresseavisen|dato=17. januar 2008|url=https://www.adressa.no/kultur/film/article1012208.ece|etternavn=Istad|fornavn=Guro|besøksdato=2019-10-26|arkiv-dato=2019-10-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191026212308/https://www.adressa.no/kultur/film/article1012208.ece|url-status=yes}}</ref> Hvoslef ble oppnevnt til sjelesørger for de to dødsdømte og fulgte dem til skafottet, men ville ikke tilsi dem syndenes forlatelse.

I 1857 ble Hvoslef styrer av lærerseminaret i [[Tromsø]], i 1861 ble han stiftsprost samme sted.

=== Biskop ===
Hvoslev car så [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Tromsø stift]] 1868−1876. Av helsemessige årsaker søkte han seg sørover noen år, og ble da sokneprest i [[Frogner kirke (Lier)|Frogner]] i [[Lier]] 1876-1881. 

Deretter ble han på nytt biskop, i [[Bjørgvin bispedømme|Bergenhus stift]] 1881–1898

Som biskop sto han for innvielsen av flere kirker:
* [[Kong Oscar IIs kapell]] i 1869 <ref>{{Kilde avis|tittel=Kong Oscar IIs kapell restaureres|avis=Kronstadposten|dato=8. september 2014|url=http://kronstadposten.no/kong-oscar-iis-kapell-restaureres/|besøksdato=2019-10-26|arkiv-dato=2019-10-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191026212310/http://kronstadposten.no/kong-oscar-iis-kapell-restaureres/|url-status=yes}}</ref>
* [[Førde kirke (Førde)|Førde kirke]] i 1885 <ref>{{Kilde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/b25c537c-106d-4292-a1e9-1ea0f2c8d877/|tittel=Førde kyrkje|forlag=Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane|besøksdato=2019-10-26|arkiv-dato=2019-09-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190930124228/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/b25c537c-106d-4292-a1e9-1ea0f2c8d877/|url-status=yes}}</ref>
* [[Hålandsdal kirke]] i 1890 <ref>{{Kilde www|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/H%C3%A5landsdalen_kyrkje|tittel=Hålandsdalen kyrkje|forfattere=Anne Marta Hoff|forlag=Norges kirker}}</ref>
* [[Onarheim kirke]] i 1893

== Utmerkelser og æresbevisninger ==
Biskop Hvoslef ble utnevnt til [[Ridder av St. Olavs orden|ridder av St. Olavs Orden]] i 1870. I 1890 ble han forfremmet til [[Kommandør av St. Olavs orden|kommandør av 1. klasse]].<ref name="nbl.snl.no"/>

[[RS «Biskop Hvoslef»|Redningsskøyta «Biskop Hvoslef»]] ble bekostet av Waldemar Hvoslefs sønn, som var skipskaptein. Båten ble kalt opp etter biskopen til minne om giverens far.<ref>{{Kilde www|url=https://www.redningsselskapet.no/om-oss/redningsskoytene/rs-38-biskop-hvoslef/|tittel=RS 38 Biskop Hvoslef|besøksdato=2017-03-01|språk=nb-NO|verk=www.redningsselskapet.no}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Nellejet Zorgdrager]]. ''De rettferdiges strid : Kautokeino 1852 : samisk motstand mot norsk kolonialisme'' ; oversatt fra nederlandsk av Trond Kirkeby-Garstad. – Nesbru : Vett & viten ; Oslo : i samarbeid med Norsk folkemuseum, 1997. – 558 s. (Samiske samlinger ; B.18, redaktør : Ove Pettersen).

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=281&idx_id=281&uid=ny&idx_side=-224 Kyrkjebok Kautokeino 1852, skriven av sokneprest Hvoslef]
* [http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/16/kauto1.html Artikkel i Dag og Tid nr. 16, 17. april 1997]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Carl Peter Parelius Essendrop]]|Hva=[[Hålogaland bispedømme|Luthersk biskop i Tromsø stift]]|Startår=[[1868]]|Sluttår=[[1876]]|Etterfølger=[[Jakob Sverdrup Smitt]]}}

{{Verv|Forgjenger=[[Peder Hersleb Graah Birkeland]]|Hva=[[Bjørgvin bispedømme|Luthersk biskop i Bergenhus stift]]|Startår=[[1881]]|Sluttår=[[1898]]|Etterfølger=[[Johan Willoch Erichsen]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hvoslef, Fredrik Waldemar}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Kautokeinos historie]]
[[Kategori:Biskoper i Hålogaland bispedømme]]
[[Kategori:Biskoper i Bjørgvin bispedømme]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]