Redigerer Frederik Wilhelm Stabell

{{Infoboks politiker
| beskjeftigelse = Oberstløytnant og senere generaladjutant for [[Karl III Johan]]
| parti = [[Unionspartiet]]
| verv = [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmann]]
| valgkrets = [[Akershusiske skarpskytterregiment]]
}}
[[Fil:Frederik Wilhelm Stabell, malt av Hedevig Lund, Eidsvoll 1814, EM.01551 (cropped).jpg|miniatyr|Portrett av Frederik Stabell. Malt av [[Hedevig Lund]] 1855, Kopi (etter tegning muligens av Carl von Pløtz)<ref name=DigitaltMusuem/>]]
'''Frederik Wilhelm Bruenech Stabell''' (født [[25. mai]] [[1763]] i [[Hole]], død [[2. juni]] [[1836]] i [[Oslo|Christiania]]<ref name=Anker/>) var [[oberstløytnant]] <!-- i [[sted]] --> og [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|medlem]] av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i 1814.<ref name=FraAlleKanter/> Der representerte han [[Akershusiske skarpskytterregiment]].<ref name=NSD/>

== Liv og virke ==
Familien flyttet fra Hole til [[Hønefoss]] da Frederik Wilhelm var åtte år gammel. Huset familien flyttet til ble kalt Hygengården og står fortsatt, i gaten som siden ble oppkalt til ære for Eidsvollsmannen – [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]]. Det var der han voks opp.

Han ble overjeger ved Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment i 1777, var i 1780–1783 elev ved den matematiske skolen i [[Christiania]] og ble ved avgangen fra skolen tilkjent medalje for «Dyd og Flittighed». Han tok nå avskjed fra krigstjenesten, men gikk inn i tjeneste igjen som underoffiser ved [[Slesvig|slesvigske]] infanteriregiment. 1785 ble han overført til det nyopprettede [[Holsten|holstenske]] jegerkorps, ble 1786 [[fenrik]] ved [[Kongsvinger|kongsvingerske]] lette infanterikompani, som 1788 ble opptatt i det da opprettede norske jegerkorps. Han fulgte dette under felttoget samme år, avanserte kort etter til [[premierløytnant]], ble 1796 stabskaptein, 1801 kompanisjef, 1807 major, og fikk under krigen 1808 Ridderkorset av [[Dannebrogordenen]] for å ha utmerket seg ved [[Slaget ved Trangen|Trangen]] (25. april) og [[Slaget ved Jaren|Jaren]] (18. mai). Stabell tjenestegjorde her ved [[oberst]] [[Bernhard Ditlef von Staffeldt|Staffeldt]]s brigade, hvor han var stabssjef. Samme år ble han kommandant for norske lette infanteribataljon, mens han stadig beholdt sitt jegerkompani. 1809–1810 var han midlertidig kommandant ved [[Kongsvinger festning]] og deretter ansatt ved det nyopprettede [[Akershus|akershusiske]] skarpskytterregiment, hvor han 1811 ble [[oberstløytnant]]. Hans midlertidige bopel i 1814 antas å være eiendommen Svendborg på Kongsvinger (fredet av [[Riksantikvaren]]).

1814 ble han valgt som deputert til Riksforsamlingen både fra regimentet og fra [[Smaalenenes amt]]. Her tilhørte han Grev [[Herman Wedel-Jarlsberg|Wedel]]s parti og ble innvalgt i [[Konstitusjonskomiteen]], men spilte ellers ingen fremtredende rolle. Under [[krigen med Sverige i 1814|krigen med Sverige]] samme år førte Stabell kommandoen over 3000 mann mellom Enningedalen og Krokfoss. Han mottok støtet av svenskenes overmakt og dekket retretten for Staffeldts og [[Diderik Hegermann|Hegermann]]s brigader. Personlig ledet han baktroppsfektningene 5. august ved Kjølen og 6. august ved [[Rakkestadelva]]. 11. august måtte Stabell med sine til dels sterkt medtatte tropper, til sammen 4000 mann, utholde et overlegent angrep ved [[Trøgstad]] kirke, før han i god orden trakk seg tilbake over [[Glomma]] ved [[Fetsund]].

Etter krigen ble Stabell adjutant hos kronprins [[Karl III Johan|Karl Johan]] og 1815 utnevnt til tjenestegjørende generaladjutant for hæren og sjef for generalstaben, 1818 til oberst og sjef for den nyopprettede 2. akershusiske infanteribrigade. Samme år ble han [[generalmajor]], 1821 generalløytnant og 1833 [[general]]. Fra 1825 var han førsteadjutant hos kong Karl Johan og sjef for hans norske stab. 1829 ble han øverstkommanderende general i kongens fravær.

Hans mor var Lucie Marie Brüneck (1739) fra [[Hagerup (slekt)|slekten Hagrup]], gift med faren Lars Bastian Stabell (1726–1793) fra Kongsberg av [[Stabel (slekt)|slekten Stabel]]. Selv ble Fredrik gift med Helene Voigt (1772–1850) 17. januar 1792. Han er gravlagt på [[Krist kirkegård]] i Oslo.

== Utmerkelser ==
Stabell var ifølge DigitaltArkiv innehaver av [[Serafimerordenen]], [[Dannebrogordenen]], [[Vasaordenen]] og [[Nordstjerneordenen]].<ref group="lower-alpha">Bildet hos DigitalArkivet navngir 4 ordener. Sverdordenen mangler på bildet.</ref><ref name=DigitaltMusuem/> Anker opplyser at  han også ble tildelt [[Sverdordenen]]<ref group="lower-alpha">Tildelt 7. februar 1817</ref><ref name=Anker/>{{rp|250}},

== Noter ==
{{nummerering|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

== Referanser ==
<references>
<ref name=Anker>{{ Kilde bok | forfatter = Anker, Carl Johan (1835-1903) | utgivelsesår = 1885 | tittel = Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner: 1628-1885 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Alb. Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102208128 | side = 248-250}}</ref>

<ref name=DigitaltMusuem>{{Kilde www|tittel=Maleri. Eidsvoll 1814. (Inventarnr. EM.01551)|url=https://digitaltmuseum.no/011023119351/maleri|verk=Norsk Folkemuseum|utgiver=DigitaltMuseum|besøksdato=2017-06-28|språk=norsk}}</ref>
<ref name=FraAlleKanter>{{Kilde bok|forfatter=Magne Rugsveen|redaktør=Jørn Holme|tittel=De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus|utgivelsesår=2014|forlag=Cappelen Damm|isbn=978-82-02-44564-5|kapittel=Frederik Wilhelm Bruenech Stabell og Svendborg på Kongsvinger|side=182-183|språk=norsk}}</ref>

<ref name=NSD>{{Kilde www|forfatter=Anonym|tittel=Biografier 1905-1945. Frederik Wilhelm Bruenech Stabell|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12741|utgiver=NSD - Norsk senter for forskningsdata AS|dato=udatert|besøksdato=2017-06-28|språk=norsk|arkiv-dato=2016-03-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160315080330/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12741|url-status=yes}}</ref>

</references>

== Kilder ==
* {{Runeberg.org|dbl|16|0251.html Stabell, Frederik Wilhelm}}
* Magne Rugsveen: ''Frederik Wilhelm Bruenech Stabell og Svendborg på Kongsvinger'', i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 182-183. ISBN 978-82-02-44564-5
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 2, side 233-242, København 1965-1969
* Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden 1748-1998'', Stockholm 1998, side 246-247, med foto av ridderplaten med hans [[våpenskjold]] i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm
* [[Carl Johan Anker|Anker, Carl Johan]] (1885) ''Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner : 1628-1885''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Kilde www|tittel=Stabell, Fredrik Wilhelm Bruenech (Eidsvollsmann)|url=http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I32426&tree=Eidsvollsmenn|verk=Eidsvollsmennenes etterkommere. Eidsvoll 1814.|utgiver=eidsvollsmenn.no (Et samarbeid mellom  [[DIS-Norge]] og [[Riksarkivaren]])|språk=norsk}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johannes Klingenberg Sejersted]]|
Hva=Sjef for den norske [[Generalstab|generalstab]]|
Startår=1815|Sluttår=1828
|Etterfølger=[[Carl Frederik Kaltenborn]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stabell, Frederik Wilhelm}}
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Norske generaler]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer fra Hole kommune]]