Redigerer Frederik VII av Danmark

{{Infoboks monark|
navn=Frederik VII av Danmark|
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde=Friedrichviidenmark.jpg|
regjerte=[[1848]]–[[1863]]|
valgspråk=Folkets kærlighed min styrke.|
født={{Fødselsdato|1808|10|6}}|
fsted=|
død={{Dødsdato og alder|1863|11|15|1808|10|6}}|
dsted=Lyksborg slott|
begravet = [[Roskilde domkirke]]|
ektefelle=1.[[Vilhelmine Marie]]<br />2.[[Mariane av Mecklenburg-Strelitz]]<br />3.[[Grevinne Danner]]|
barn=|
}}
'''Frederik VII''' (født [[6. oktober]] [[1808]] i [[København]], død [[15. november]] [[1863]] på [[Glücksburg|Lyksborg Slot]]), var dansk konge av [[Huset Oldenburg]] fra [[1848]] til sin død. Han var sønn av [[Christian Frederik]] og hans kusine [[Charlotte Frederikke av Mecklenburg-Schwerin|Charlotte Frederikke]]. Han står som den som innførte den [[Danmarks grunnlov|danske grunnlov]] fra 1849 og ble den første konge etter [[enevelde]]ts fall.

== Bakgrunn og oppvekst ==
Prins Frederiks foreldre ble skilt et år etter at han var født pga. Charlotte Frederikkes affære med komponisten [[Édouard du Puy]]. Hun ble forvist til [[Horsens]] og fikk ikke tillatelse til å se sin sønn igjen. Prinsens oppvekst ble preget av tilfeldig oppdragelse av diverse tanter og onkler. 

== Ungdom og ekteskap ==
Onkelen, [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]], sendte ham i 1820-årene på en utenlandsreise til [[Frankrike]], [[Italia]] og [[Sveits]]. Her skulle han lære språk og statskunnskap og danne seg et innblikk i militære forhold. I stedet ble oppholdet hans sentrert om [[Genève]], hvor han fikk tildelt tittel som æresborger, ettersom han under oppholdet hadde gjort seg populær ved byens skytterfester.

I [[1828]] arrangerte Frederik VI hans ekteskap med [[Vilhelmine Marie]], prins Frederiks kusine og Frederik VIs yngste datter. ''[[Elverhøj (skuespill)|Elverhøi]]'' ble uroppført ved bryllupet. Ekteskapet ble preget av Frederiks utskeielser og hensynsløshet overfor ektefellen, noe som vakte utilfredshet hos Frederik VI. Til slutt ble det for mye for sistnevnte og i [[1834]] forviste han ham til [[Fredericia]] og forlangte skilsmisse for datteren. Under oppholdet i Fredericia vedlikeholdt Frederik kontakten med den kvinnen som fikk størst betydning for ham, danserinnen og senere motehandler Louise Rasmussen, den senere [[Grevinne Danner]], som han hadde blitt kjent med tidligere. 
Først den 8. desember [[1839]], etter at faren ble konge under navnet [[Christian VIII]] og Frederik selv ble kronprins, ble eksilet opphevet og han overtok farens stilling som guvernør på [[Fyn]]. Frederik måtte gifte seg igjen, mot sin egen vilje, og i [[1841]] giftet han seg standsmessig med [[Mariane av Mecklenburg-Strelitz]]. Dette ekteskapet holdt imidlertid bare til 1846, da paret skilte seg. Ektefellen flyttet allerede i 1844, og det ble Louise Rasmussen som i stedet kom til å oppta prinsen.

== Eneveldets fall ==
{{Utdypende artikkel|Marsrevolusjonen (Danmark)}}
[[Fil:Frederick VII by Edward Young 1853.jpg|thumb|Frederik med [[Fess (hodeplagg)|fez]] og sin broholmer, av Edward Young, 1853, Frederiksborg museum]]
Da Christian VIII døde den [[20. januar]] [[1848]], var det med bange anelser offentligheten tok i mot den uerfarne 39-årige Frederik VII. Han hadde vært medlem av statsrådet helt siden [[1841]], men ikke vist noen interesse for politikk. Når han allikevel ble en av de mest populære kongene i Danmarks historie, skyldes det først og fremst at han fikk æren av å oppgi eneveldet og ga Danmark en fri forfatning med [[Danmarks grunnlov|«Junigrundloven»]].

Bølgene fra den franske [[Februarrevolusjonen 1848|februarrevolusjonen]] nådde Danmark, og den 18. mars 1848 krevde tyskerne i [[hertugdømmene]] at [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] skulle tas opp i [[Det tyske forbund]], og at hertugdømmene skulle forenes under en fri forfatning. Disse kravene førte til et [[De Nationalliberale|nasjonalliberalt]] borgermøte den 20. mars, det såkalte [[Casino (teater)|«Casinomøtet»]], hvor særlig den blendende taleren [[Orla Lehmann]] krevde kongens ministerium avsatt og en fri felles forfatning for Danmark og Slesvig. 
Under parolen «Danmark til Ejderen» dro en stor demonstrasjon, anført av [[Københavns borgerrepresentasjon|borgerrepresentasjonen]], neste dag til slottsplassen. Regjeringen var klokelig trått tilbake rett før og kongen møtte demonstrasjonen med ordene:{{Sitat|Det glæder mig at kunne sige Dem, at jeg allerede har forekommet det, hvorom De beder mig. Det gamle ministerium er opløst.|}} Den danske [[Marsrevolusjonen (Danmark)|marsrevolusjonen]] var en realitet.

To dager senere ble et nytt [[ministerium]] utnevnt med deltakelse av både liberale og konservative. Kongen erklærte overfor det nye ministerium, at han nå betraktet eneveldet som opphørt og seg selv som konstitusjonell konge:{{Sitat|Kongen vil kun møde i statsrådet, når han bliver indbudt.|}} Etter noen begivenhetsrike dager kunne den utmattede kongen lakonisk uttale:{{Sitat|Så, nu kan jeg da sove, så længe jeg gider.|}}

== Treårskrigen == 
{{Utdypende artikkel|Første slesvigske krig}}
[[Fil:Frederik VII af August Schiøtt.jpg|thumb|left|Frederik VII av Heinrich August Georg Schiøtt]]
Rundt [[1830]] hadde det oppstått en tysk bevegelse, som dels ønsket en fri forfatning for Slesvig og Holsten, dels at Slesvig (som var et dansk [[len]]) skulle med i Det tyske forbund, slik Holsten og [[Lauenburg]] allerede var, og danne forbundsstaten Slesvig-Holsten med grenser ved [[Kongeå]] og [[Elben]]. Dette var stikk i strid med den danske nasjonale bevegelsens holdninger. De danske nasjonalliberale ville avskaffe hertugdømmet og få Slesvig innlemmet i kongeriket, dvs. [[Jylland]]s sydgrense skulle være [[Eider]]. Språkgrensen mellom tysk og dansk gikk gjennom Slesvig. Den danske regjering slo fast at Slesvig under alle omstendigheter skulle forbli dansk, mens Holsten var velkommen til å tre ut av riksfellesskapet og bli et  selvstendig medlem av Det tyske Forbund. Den 23. mars 1848 gjorde de tyskvennlige slesvig-holstenerne opprør mot den nye danske regjeringen og dannet sin egen regjering i Kiel. Dette resulterte i den såkalte [[Første slesvigske krig|treårskrigen]], hvor det i første omgang lykkes den danske hær å besette Slesvig igjen ned til Eider. 

Krigen sluttet med dansk militær seier, men politisk status quo. Danskene måtte oppgi parolen «Danmark til Ejderen» (Danmark til Eider) og i 1855 innføre en konservativ [[Fellesforfatningen|helstatsforfatning]] for kongeriket Danmark, [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] og [[Holsten]]. Men tre år senere erklærte den holsteinske stenderforsamlingen og [[Det tyske forbund]] den ugyldig, fordi den var i strid med de internasjonale avtaler, som Danmark hadde skrevet under på etter treårskrigens avslutning. [[Preussen]] støttet tanken om Slesvig og Holstens innlemmelse i Det tyske forbund, mens Danmark ønsket å innlemme Slesvig i kongeriket. I 1863 skulle den nasjonalliberale [[Novemberforfatningen|novemberforfatning]]en avløse helstatsforfatningen av 1855. Kongen døde imidlertid, innen han rakk å underskrive den nye forfatningen.

== Privatliv - de siste år ==
[[Fil:Frederik VII's tårnværelse.jpg|thumb|Tårnværelse på Jægerspris slott, hvorfra Frederik likte å sitte og fiske ned i voldgraven. {{byline|Orf3us}}]]
I [[1850]] giftet Frederik VII seg for tredje gang – denne gangen med sitt bekjentskap fra 1830-årene, Louise Rasmussen, som ble hans ektefelle [[Morganatisk ekteskap|«til venstre hånd»]]. Det innebar blant annet at deres eventuelle barn ikke hadde arverett til tronen. Vielsen fant sted i [[Frederiksborg slott|Frederiksborg Slotskirke]] og i forbindelse med den, ble [[Grevinne Danner|Louise Rasmussen]] utnevnt til lensgrevinne under navnet grevinne Danner. Hennes nye tittel hjalp ikke overfor befolkningens forargelse. Paret ble etter hvert regelrett drevet bort fra København på grunn av hetsen mot grevinne Danner. Det var spesielt det finere borgerskapet og aristokratiet som deltok i sjikanen. I [[1854]] kjøpte de [[Jægerspris slott]] av staten og oppholdt seg dér. Etter kongens død levde grevinnen en tilbaketrukket tilværelse. I [[1873]] opprettet hun «Frederik 7.s Stiftelse til Velgørenhed». Året etter døde hun og ble begravet i haven på Jægerspris slott.

Frederik VII var den siste kongen av Huset Oldenburg. Han døde den [[15. november]] [[1863]] på [[Glücksburg|Lyksborg slott]] bare 55 år gammel og ble gravlagt i [[Roskilde domkirke]]. Han ble etterfulgt på tronen av prins Christian av Glücksborg under navnet [[Christian IX av Danmark|Christian IX]]. Det var egentlig dennes ektefelle [[Louise av Hessen-Kassel]], som hadde arverett til tronen ettersom hun var niese av Christian VIII.

== Kilder ==
* {{cite book|last=Bramsen|first=Bo|title=Ferdinand og Caroline : en beretning om prinsen, der nødig ville være konge af Danmark|year=1985|edition=4.|publisher=Nordiske Landes Bogforlag|location=[[København]]|isbn=8787439220|lang=da}}
* Jørgensen, Adolph Ditlev: {{runeberg.org|dbl|5|0317.html Frederik VII, Konge}}
* [http://www.gravsted.dk/person.php?navn=frederik7   Gravsted.dk]
* [http://www.aerenlund.dk/idag/index.asp  Søren Sørensen-historie] {{Wayback|url=http://www.aerenlund.dk/idag/index.asp |date=20100524151236 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Christian Frederik|Christian VIII]]|Hva=[[Liste over Danmarks regenter|Danmarks konge]]|Startår=[[1848]]|Sluttår=[[1863]]|Etterfølger=[[Christian IX av Danmark|Christian IX]]}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Frederik VII av Danmark}}
[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Danske frimurere]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Fødsler i 1808]]
[[Kategori:Dødsfall i 1863]]