Redigerer Frederik Stang

{{Infoboks politiker
| byline = Claus Peter Knudsen
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 1. statsminister]]
| periode = 21. juli 1873–4. oktober 1880
| etterfølger = [[Christian August Selmer]]
}}
'''Frederik Stang''' (skrevet '''''Friederich Stang''''' frem til begynnelsen av 1830-årene) (født [[4. mars]] [[1808]] på Råstad i [[Stokke (tidligere kommune)|Stokke]], død [[8. juni]] [[1884]]) var [[advokat]], universitetslektor og [[politiker]]. Han var [[Norge]]s første regjeringssjef med tittelen [[statsminister]].

== Liv ==
Frederik Stang var sønn av embetsmannen [[Lauritz Stang]], og vokste opp i [[Stavanger]]. Han var gift med Augusta Julie Georgine von [[Munthe af Morgenstierne]], datter av [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre]]. Han var far til [[Emil Stang d.e.]]
 
Han begynte på jusstudiet som 16 åring og tok eksamen som 20-åring. I en alder av 22 ble han ansatt som foreleser i jus ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1833 ga han ut et betydningsfullt verk om [[Norges grunnlov|norsk konstitusjonell]] rett, ''Systematisk Fremstilling af Kongeriget Norges constitutionelle eller grundlovbestemte Ret''.

Stang startet privat praksis i 1834 og ble samme år [[høyesterettsadvokat]].<ref>«Stang, Frederik», i G. Hallager, ''Norges høiesteret 1815–1915'', bd. 2 (1864–1915), s. 360, Christiania, Aschehoug, 1916</ref> Han fremsto som en fremragende [[skrankeadvokat]], spesielt i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]].

I perioden 1837 til 1839 var han [[Regjeringsadvokat]].

Stang ble utnevnt til statsråd i 1846 og leder i det nylig opprettede [[Indredepartementet (Norge)|Indredepartementet]]. Han ble i denne posisjonen til 1856, og hans tjenestetid var preget av ustoppelig innsats for å reformere den norske infrastrukturen. I tillegg til å forbedre veinettet, havner, kanaler og fyrtårn, medvirket han i stor grad til at Norges og Skandinavias første [[jernbane]] ble opprettet, [[Hovedbanen]] som forbandt [[Oslo|Christiania]] og [[Eidsvoll]]. Han jobbet også hardt for å heve viktigheten av og rollen til jordbruket i Norge ved å opprette universitetsutdannelse i jordbruk, utnevnte omreisende agronomer, og oppmuntret til bedre avl av norske husdyr.

[[Fil:Frederik Stang by Gørbitz.png|left|thumb|Den unge Frederik Stang malt av [[Johan Gørbitz|Gørbitz]].]]
I 1861 ble han [[førstestatsråd]], med eget [[Frederik Stangs ministerium|ministerium]], det vil si formann i den norske regjering. Hans tid som politisk leder bar preg av en tid med stor uenighet innad i Stortinget og mellom Norge og den Svenske regjering. 

Inntil 1873 styrte kongen Norge gjennom to regjeringer, en i [[Stockholm]] og en i [[Oslo|Christiania]] ledet av en stattholder. Etter at stillingen som stattholder hadde vært ubesatt i en periode, ble stillingen som statsminister opprettet i 1873 og Frederik Stang ble utnevnt. Selv om det også var en norsk statsminister i Stockholm, var det den statsministeren som holdt til i Christiania som hadde størst innflytelse over norsk politikk.

På tross av Stangs store anstrengelser for å forsone motstridende politiske krefter, ble hans eget parti henvist til opposisjon under hans styre. Ved en uforsonlig gest halverte Stortinget hans pensjon i 1881. Borgere i Christiania samlet inn penger til å dekke den tapte halvpart og Stang donerte beløpet til et fond for å fremme studiet av jus.

Frederik Stang regnes som stifteren av [[Norges Røde Kors]], 22. september 1865.

Frederik Stangs navn er ofte forvekslet med [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]], som var hans barnebarn og også en fremtredende jurist og rettsvitenskapsmann. Gaten på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo]] er oppkalt etter Frederik Stang.<ref>http://www.torvund.net/FrederikStang.asp</ref>

== Ideologi ==
[[Fil:Frederik Stang profile.png|mini|Frederik Stang som eldre mann.]]
Stangs ideologier, slik han utformet det i 1830-årene, forente flere elementer:<ref>De nasjonale strateger, Rune Slagstad</ref>

Den første var den rettsstatlige, basert på grunnlovsfedrenes bruk av maktfordelingsprisnippet, som skulle balansere det lovgivende, det utøvende og det dømmende mot hverandre. Lovene skulle styre og ikke personene. 

Det andre elementet var det demokratiske, at maktutøvelsen skulle være forankret i folket selv. Dette elementet ledet senere til at Stang kjempet for at statsrådene skulle få adgang til Stortinget. Stang var samtidig en talsmann for at pressen skulle bli et organ for offentlige resonnement. På denne tiden pågikk det en strid mellom rett til frie ytringer og kongens ønske om å kontrollere offentligheten. 

Det tredje element dreide seg om politisk lederskap, preget av en «demokratisk elitisme». Bakgrunnen var at Stang mente at regjeringen i for stor grad hadde blitt en passiv administrator, og savnet dens mulighet til å drive staten framover. For å få til dette ønsket Stang seg en sterkere elite, med en «høyere innsikt i samfunnsforholdene», men temmet av den offentlige meningsdannelsen.  

Det var med bakgrunn i denne ideologien at Stangs ministerium drev moderniseringen av Norge framover.

== Statsrådposter ==

* Utnevnt til statsråd 6. desember 1845; sjef for [[Indredepartementet]], som ved [[kongelig resolusjon]] av 16. juli 1845 ble besluttet opprettet 1. januar 1846<ref>Kilde for statsrådlista er Jan Debes: ''Det norske statsråd 1814–1949'', Cammermeyer 1950</ref>
* Fra juli 1848; ved [[statsrådsavdelingen i Stockholm]]
* Fra juli 1849 til 22. mars 1854; sjef for Indrepartementet
* Fra juni 1854; ved statsrådsavdelingen i Stockholm
* Tjenestefri fra 12. juni 1855, avskjed som statsråd 21. april 1856
* Fra 17. desember 1861; [[førstestatsråd]] i Christiania, samtidig (inntil 6. august 1873, med unntak av perioden juni 1868 – oktober 1869) sjef for [[Revisjonsdepartementet]]
* Fra 21. juli 1873 utnevnt til [[statsminister]] og sjef for regjeringen
* Avskjed 4. oktober 1880

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Jens Arup Seip|Seip, Jens Arup]]: ''Et regime foran undergangen''. Oslo: Johan Grundt Tanum, 1945.
* [[Bjarne Svare|Svare, Bjarne]]: ''Frederik Stang''. Oslo: Aschehoug, 1939–1950.
* Nordenvall, Per: ''Kungliga Serafimerorden 1748-1998'', Stockholm 1998, side 314-315, med foto av hans ridderplate som er uten [[våpenskjold]] og [[valgspråk]].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
{{Wikikilden forfatter}}
{{Wikiquote}}


{{Norges statsministre til 1873}}
{{Norges statsministre til 1940}}
{{Presidenter for Norges Røde Kors}}
{{Regjeringsadvokaten}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stang, Frederik}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske revisjonsministre]]
[[Kategori:Norske høyesterettsadvokater]]
[[Kategori:Norske regjeringsadvokater]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861]]
[[Kategori:Medlemmer av Statsrådsavdelingen i Stockholm]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Stokke kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norges Røde Kors]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Sandefjord kommune]]