Redigerer Frederik Prytz

{{Infoboks politiker
| verv = Norges finansminister
| regjering = [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings NS-regjering]]
| fra = 1942
| til = 1945
}}
'''Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz''' (født [[14. februar]] [[1878]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[19. februar]] [[1945]]) var en norsk forretningsmann, offiser og [[Norges politiske system|politiker]] for det fascistiske partiet [[Nasjonal Samling]] (NS). Han var sentral i NS-bevegelsen fra grunnleggelsen i 1933, og fra 1. februar 1942 frem til sin død var han statsråd i [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings «nasjonale» NS-regjering]] og sjef for [[Finansdepartementet]]. Han sto Quisling nær og var en av Quislings viktigste rådgivere.<ref name="Nokleby">{{ Kilde bok | forfatter = Nøkleby, Berit  | utgivelsesår = 1986 | tittel = Holdningskamp | isbn = 8203114199 | isbn = 8203111440 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107068 | side = }}</ref>

== Bakgrunn ==

Frederik Prytz var sønn til [[prest]]en [[Frederik Prytz (1853–1937)|Frederik Prytz]] (1853–1937), Oslo, og ektefellen Milda Dorothea Olsen fra [[Nordland]]. [[Gullsmed]], [[arkitekt]] og [[statsråd]] [[Torolf Prytz]], var Frederik Prytz' onkel. Slekten [[Prytz]] hadde tilknytning til Nordland og kom fra [[bergverk]]sfolk på [[Røros]].

== Yrkeskarriere og politisk virke ==
[[Fil:Vidkun Quisling in Drontheim. 1941-11-14-15. (8618995170).jpg|thumb|left|Fredrik Prytz (i bowlerhatt), daværende fylkesmann i Sør-Trøndelag, med NS-føreren [[Vidkun Quisling|Quisling]] (i filthatt) og en gruppe [[hirdmenn]] på [[Torvet i Trondheim]] i november 1941. Prytz ble finansminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|Quislings «nasjonale regjering»]] 1942–1945.{{Byline|type=[[Propaganda]]foto|Fra [[Riksarkivet]]s samlinger}}]]
===Russland og revolusjonen===
Frederik Prytz ble en nær venn av [[Vidkun Quisling]] daværende militærattache under oppholdet i Russland etter [[den russiske revolusjon]] i 1917, da de begge var stasjonert ved den norske legasjonen i [[St. Petersburg|Petrograd]]. Prytz var handelsattache ved legasjonen og ble [[chargé d'affaires]] i Petrograd da den norske sendemannen reise hjem. Utenlandske diplomater var etter revolusjonen ikke trygge og blant annet ble en britisk militærattache drept. Mange land som la ned legasjonen i Russland overførte ansvaret til Norge som fortsatt var representert. Til slutt var Prytz og Quisling omtrent de eneste utenlandske representantene.<ref name="Loock">{{ Kilde bok | forfatter = Loock, Hans-Dietrich  | utgivelsesår = 1972 | tittel = Quisling, Rosenberg og Terboven: den nasjonalsosialistiske revolusjon i Norge, dens forhistorie og forløp | isbn = 8205007985 | isbn = 8205007993 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901067 | side = }}</ref> Prytz var Quislings overordnete ved legasjonen som ble nedlagt i desember 1918.<ref name="Vogt">{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin  | utgivelsesår = 1965 | tittel = Mennesket Vidkun og forræderen Quisling | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052000036 | side = }}</ref> De to kan ha møttes tidligere mens begge var offiserer i Norge. Etter at han slo seg ned i Russland var Prytz årlig i Norge og holdt kontakt med generalstaben der Quisling var aspirant.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Yourieff, Alexandra Andreevna Voronine | utgivelsesår = 1999 | tittel = Alexandra Voronine: Quislings unge hustru | isbn = 8205257450 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082604013 | side = }}</ref>

Han drev [[skogbruk]] i Russland i stor skala, noe han tjente gode penger på. Prytz hadde etter revolusjonen forhandlet seg frem til tillatelse til å sette i gang igjen sagbrukene i Onega og Arkhangelsk. Quisling fikk i 1926 i oppdrag å lede Russio-Norwegian Onega Wood Co.s kontor i Moskva. Dette var det første selskapet med blandet eierskap opprettet under [[NEP|ny økonomisk politikk]] (NEP). Onega Wood ble i 1928 (mot slutten av NEP-perioden) beskyldt for ulovlige pengetransaksjoner og Prytz ble avhørt og sluppet fri. Quisling satt flere timer i avhør. Prytz måtte da gi fra seg Onega Wood til myndighetene. Han flyttet i [[1920-årene]] tilbake til Norge for godt, fortsatte som forretningsmann og kjøpte [[Storfosen gods]] i [[Trøndelag]]. Prytz var antibolsjevik samtidig som han beundret enkelte sider ved den russiske revolusjonen. Hans rasistiske ideer ga seg ogsså utslag i skepsis til vestens økonomiske system.<ref name="Loock" /><ref name="Nokleby" />

Mens Prytz og Quisling var i Petrograd sammen utvekslet de ideer om den nordiske rase, om kolonisering av Russland og om bekjempelse av bolsjevikene.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frederik Prytz|url=http://nbl.snl.no/Frederik_Prytz|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-23|språk=nb|fornavn=Hans Fredrik|etternavn=Dahl}}</ref> Prytz hadde stor innflytelse på Quisling<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høidal, Oddvar  | utgivelsesår = 1988 | tittel = Quisling: en studie i landssvik | isbn = 8200184013 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082520006 | side = 15}}</ref> blant annet med sine raseteorier.<ref name="Vogt" /> Ideer om den nordiske rase var utbredt blant vesteuropeere som arbeidet i de slaviske landene. Det er mulig at den noe eldre Prytz introduserte Quisling for slike ideer.<ref name="Nokleby" />

Forretningsmannen [[Jonas Lied]] oppholdt seg i Russland samtidig med Prytz.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lied, Jonas | utgivelsesår = 1958 | tittel = En sjøvei blir til: Det sibiriske kompanis historie | utgivelsessted = Oslo| forlag = Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111006008 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side =120 }}</ref> Ifølge [[Marit Werenskiold]] pleide ikke Lied omgang med Prytz, men Lied hadde noe kontakt med Quisling om forholdet til Sovjetunionen da Quisling var statsråd i 1930-årene.<ref name="Werenskiold" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frederik Prytz|url=http://nbl.snl.no/Frederik_Prytz|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-23|språk=nb|fornavn=Hans Fredrik|etternavn=Dahl}}</ref> [[Hans Fredrik Dahl]] skriver at Lied og Quisling «kom godt ut av det med hverandre» og de var enig om at bolsjeviklederne var dyktige politikere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår = 1991 | tittel = En fører blir til | isbn = 8203156320 | isbn = 8257409049 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604025 | side = }} </ref>

Quislings bok om Russland har sammenfallende synspunkter med Prytz' foredragsmanus fra 1930. Begge betraktet russerne som en laverestående rase uten evne til å skape en avansert sivilisasjon. Ifølge Prytz var det nordisk folks ankomst som ga forutsetning for etablering av en russisk stat og hevdet at den russiske herskerklassen hadde hatt godt nordisk arvestoff siden den gang. Dette arvestoffet ble, hevdet Prytz, fordrevet med revolusjonen, og det nordiske folk ville igjen kunne få en siviliserende oppgave i Russland etter revolusjonens kaos. Prytz' raseteorier omfattet også antisemittisme. Fra slutten av 1920-tallet ble Quislings tanker preget av forestillinger om den nordiske rase, senere ble Quisling også antisemittisk. Quisling overtok Prytz' forestilling om russerne som underlegen rase.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder | isbn = 8257401722 | isbn = 8253011717 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407189 | side = 37}}</ref>

===Nasjonal samling===
Prytz sto på Oslo Bondepartis list ved valget i 1930. Dette var en frittstående avdeling utenfor Bondepartiet og omfattet personer som var skeptiske til det politiske systemet i Norge.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gabrielsen, Bjørn Vidar| utgivelsesår = 1970 | tittel = Menn og politikk: Senterpartiet 1920-1970 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072001076 | side = }}</ref>

Prytz var sentral i [[Nasjonal Samling]] fra etableringen i [[1933]]. [[Johan Bernhard Hjort]] tok i brev til Prytz initiativ til at partiet skulle etableres formelt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brevig, Hans Olaf  | utgivelsesår = 1970 | tittel = NS - fra parti til sekt 1933-37 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301097 | side = }}</ref> [[Nordisk Folkereisning]] ble til gjennom en gruppe som møttes hjemme hos Prytz. Blant disse var [[Johan Throne Holst]] og [[Herman Harris Aall]]. Prytz tok initiativet til en organisasjon særlig bestående av offiserer som skulle stå i spissen for en rasebasert utenrikspolitikk, en korporativ organisering av Norge og et antikommunistisk arbeid. I 1933 flyttet Prytz til gården sin ved Trondheim og var lite aktiv i NS frem til krigsutbruddet. Han holdt kontakt med Quisling per brev og overtalte ham høsten 1939 til å dra til Berlin.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rudeng, Erik  | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sjokoladekongen: Johan Throne Holst - en biografi | isbn = 8200027929 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082905036 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ørnhøi, Stein | utgivelsesår = 1988 | tittel = Vidkun Quisling: retten er satt, spillet er slutt | isbn = 8202111978 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110807113 | side = }}</ref><ref name="krigsleksikon" /> Prytz kan ha påvirket [[Peder Kolstad]] til å utnevne Quisling til forsvarsminister i 1931.<ref name="Nokleby" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = Dagbladet i krig og fred: 1930-1954 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022206008 | side = }}</ref>

===Andre verdenskrig===
[[File:Vidkun Quisling og hans ministre (8612407113).jpg|thumb|Quisling og ministrene i møte. Prytz nærmest Quislings venstre hånd. {{byline|Riksarkivet}}]]
[[File:8. Parteitag – Gauleiter Wegener spricht. (8615545165) (2).jpg|thumb|Under gauleiter Wegeners tale ved Nasjonal samlings 8. riksmøte september 1942. Prytz på første rad med et papir løftet foran seg.]]
Under [[den andre verdenskrig]] var Frederik Prytz [[fylkesmann]] i [[Sør-Trøndelag]] og sjef for [[Finansdepartementet]] i perioden [[1942]]&ndash;[[1944]]. I 1943 satte Prytz [[Statistisk sentralbyrå]] i gang innsamling av opplysninger om krigens kostnader for Norge. Dette skulle danne grunnlag for krav om krigserstatning fra Storbritannia. [[Per von Hirsch]] overtok som finansminister da Prytz døde.<ref name="krigsleksikon">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | isbn = 8252525490 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = }}</ref> Han var «anglofil» og hadde kjennskap til jødenes skjebne etter deportasjonen, trolig ved at han hørte på BBC.<ref>{{Kilde bok| ref= refDahl1992   | forfatter= [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]   | utgivelsesår= 1992   | tittel= Vidkun Quisling : En fører for fall   | forlag=Aschehoug   | isbn=8257409782    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300024  }}</ref> Prytz var frimurer og fikk i 1940 beskjed av Quisling om å melde seg ut. I Quislings regjering var han trolig Quislings nærmest fortrolige rådgiver og var en bitter personlig motstander av [[Albert Viljam Hagelin|Hagelin]] som frontet en nasjonalistisk linje innad i regjeringen. Prytz og [[Finn Støren]] hadde planer om norsk ekspansjon østover i Nord-Russland og arbeidet for disse planene i Berlin i 1941. I juli 1941 hadde Hitler, uten at Prytz kjente til det, allerede bestemt at [[Kolahalvøya]] skulle være Terbovens ansvar.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørensen, Øystein | utgivelsesår = 1989 | tittel = Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945 | isbn = 8202119928 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121108054 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skodvin, Magne | utgivelsesår = 1991 | tittel = Norsk historie 1939-1945: krig og okkupasjon | isbn = 8252134912 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600079 | side = }}</ref> 

Prytz var blitt utnevnt av Quisling til finansminister fra 9. april, uten å tiltre og uten å ha gitt sitt samtykke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grimnes, Ole Kristian  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Overfall | isbn = 8203114164 | isbn = 8203111440 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700056 | side = }}</ref> På grunn av krigshandlingen fikk Prytz (som befant seg i Trøndelag) kjennskap til Quislings proklamasjon via omveier. Ifølge [[Magne Skodvin]] var Prytz skeptisk til Quisling-regjeringen av 9. april og ville heller støtte en regjering ledet av [[Ragnar Skancke]]. Det var snakk om at Prytz og Skancke sammen skulle forsøke å komme seg til Oslo for å bidra til en tyskvennlig regjering.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skodvin, Magne | utgivelsesår = 1956 | tittel = Striden om okkupasjonsstyret i Norge: fram til 25. september 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022701054 | side = }}</ref>  Prytz var moderat av natur og gikk ikke godt sammen med den pågående og tyskvennlige Hagelin. Som NS-utnevnt fylkesmann i Trondheim gikk han overraskende mot den tiltagende antisemittismen i NS. Som finansminister forsøkte han å stanse okkupasjonsmaktens tapping av Norges Bank. Høsten 1944 forsøkte han å få regjeringen med på krav om fredsavtale med Tyskland.<ref name="krigsleksikon" /> Han døde av [[kreft]] før freden i 1945, etterlot seg enke og barn samt har flere etterkommere.

Prytz mottok på sitt dødsleie en revidert utgave av Storkorset av [[St. Olavs Orden]] fra Quisling personlig. Quisling tildelte under krigen ordener med modifiserte ordens[[insignier]]. Dette var rivaliserende tildelinger til de tildelinger som [[Haakon VII|kong Haakon]] foretok fra [[London]]. Ordenstildelingen til Prytz er ikke offisielt godkjent. Prytz er gravlagt i Oslo.

== Bøker ==
* ''Omkring 9. april 1940'', Stenersen, 1942<ref>{{Kilde avis|tittel=IDAG|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1942-02-23|side=3|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Werenskiold">Werenskiold, Marit: «Introduction». Kapittel 1 i Marit Werenskiold (red.): ''Consul Jonas Lied and Russia. Collector, Diplomat, Industrial Explorer. 1910-1931.'' Oslo: Unipub, 2008.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Prytz, Frederik Winter Jakhelln}}
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Fylkesmenn fra Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Sør-Trøndelag]]