Redigerer Franz Stangl

{{Infoboks biografi}}
'''Franz Stangl''' (født [[26. mars]] [[1908]] i [[Altmünster]] i [[Østerrike]], død [[28. juni]] [[1971]] i [[Düsseldorf]] i [[Tyskland]])<ref>Fischel, J. (1998). ''The Holocaust.'' Greenwood Publishing Group.</ref> var en [[Østerrike|østerrikssk]] [[Schutzstaffel|SS]]-offiser og kommandant i de tyske [[tilintetgjørelsesleir]]ene [[Sobibór]] og [[Treblinka]]. Over {{formatnum:900000}} mennesker ble drept i de to leirene under hans ledelse. For sin effektivitet som kommandant ble han forfremmet til [[Hauptsturmführer]] og på grunn av den følelsesmessige belastning ble han tildelt ''[[Krigsfortjenestekorset|Kriegsverdienstkreuz]]'' først kllasse med sverd.<ref name=":0" />

Stangl rømte til [[Brasil]] via [[Syria]], ble utlevert til Tyskland i 1967, og dømt for {{formatnum:400000}} mord i [[Treblinka]]. [[Simon Wiesenthal]] uttalte at saken mot Stangl var Vest-Tysklands viktigste straffesak dette århundret, og minst like viktig som [[rettssaken mot Adolf Eichmann]] i Jerusalem. I retten fremstilte Stangl seg som en som bare utførte ordrer og skjøv ansvaret for massemord over på andre. Han ble dømt til livsvarig fengsel, men døde i varetekt før dommen var rettskraftig.<ref>Schilling, D. G. (1996). The Dead End of Demonizing: Dealing with the Perpetrators in Teaching the Holocaust. I ''New Perspectives on the Holocaust: A Guide for Teachers and Scholars'', s. 196. New York University Press.</ref><ref>Sereny, G. (1974). ''Into That Darkness: from Mercy Killing to Mass Murder, a Study of Franz Stangl, the Commandant of Treblinka.'' Random House.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vor 50 Jahren - Die Auslieferung von KZ-Kommandant Franz Stangl|avis=Deutschlandfunk|url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-50-jahren-die-auslieferung-von-kz-kommandant-franz.871.de.html?dram:article_id=389155|besøksdato=2018-11-11|språk=de-DE}}</ref> Wiesenthal uttalte at Stangl var på tredjeplass blant de mest ettersøkte nazistene, bak Hitlers sekretær [[Martin Bormann]] og Gestapo-sjef [[Heinrich Müller]] (begge forsvant i krigens siste dager).<ref name=":0" />

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Franz Stangl var sønn av en nattevakt. Etter å ha arbeidet som vever, ble Stangl medlem i det da ulovlige østerrikske nazipartiet.<ref name=":0" /> Kort før sin død hevdet han at han ikke hadde blitt medlem før etter [[Anschluss]]. Hans kone trodde ikke på dette, noe som forårsaket den første krisen i ekteskapet deres.

=== Eutanasi ===
Etter Anschluss steg Stangl raskt i gradene. I [[1940]] ble han en av lederne for [[Aktion T4|T-4 eutanasiprogrammet]] ved [[NS-Tötungsanstalt Hartheim|Schloss Hartheim]] utenfor [[Linz]],<ref>{{Kilde www |url=http://www.scrapbookpages.com/Hartheim/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-07-03 |arkiv-dato=2009-02-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090223072814/http://www.scrapbookpages.com/Hartheim/index.html |url-status=død }}</ref> der psykisk og fysisk handikappede ble myrdet. Stangl var ett år i Hartheim der {{formatnum:30000}} tilbakestående personer ble avlivet.<ref name=":0" />

=== Konsentrasjonsleirleder ===
I [[1942]] ble han overført til [[Polen]] som ansatt i [[Aksjon Reinhardt]], der han arbeidet under [[SS]]-general [[Odilo Globocnik]] som hadde ansvar for [[tilintetgjørelsesleir]]ene [[Chelmno]], [[Belzec]], [[Treblinka]] og Sobibor. Stangl ble kommandant i Sobibor fra [[Mars (måned)|mars]] eller april [[1942]] til [[september]] [[1942]]. Han var siden kommandant i Treblinka fra [[september]] [[1942]] til [[august]] [[1943]]. I Treblinka overtok han etter [[Irmfried Eberl]] som tok mot flere jøder enn han klarte å avlive. Globocnik irettesatte Eberl for at han tok 5000 fanger daglig men bare klare å kvitte seg med 2000. Stangl skapte orden og tempo i leiren, og fikk opp drapstempoet i Treblinka. Han utvidet gasskammeret og erstattet gassforsyningen fra en gammel dieselmotor med motoren fra en sovjetisk [[T-34]] stridsvogn. Stangl fikk satt opp en etterligning av en virkelig jernbanestasjon på ankomstrampen med falske skilt og klokke som alltid viste klokken 3. Han fikk hengt opp et forheng fra en synagoge ved inngangen til gasskammeret; forhenget hadde teksten «dette er porten de rettferdige går gjennom» på hebraisk. I januar 1944 bad Globocnik [[Himmler]] om å belønne Stangl med [[Jernkorset]], da han hadde vært «den dyktigste leirkommandanten i Polen» og på grunn av den følelsesmessige belastningen (tysk: ''seelische Belastung'') med jobben. Etter opprør i Treblinka i august 1943 ble Stangl overført til Adriaterhavskysten der han skulle bekjempe partisaner i Jugoslavia.<ref>Gitta Sereny: ''Into that Darkness'' (s. 11-12), Random House, 1995, ISBN 0-7126-7447-0</ref><ref name="Spiegel1967" /><ref name=":0" />

Stangl fikk slutt på praksisen med å la nakne jødiske kvinner danse på bordene til glede for Eberl og hans mannskap. Stangl var ganske streng mot slike utskeielser som han mente forstyrret oppdraget med å drepe flest mulig av jødene kort tid etter ankomst med tog.<ref>Michael Burleigh (1994): ''Death and Deliverance: “Euthanasia” in Germany c. 1900–1945.'' Cambridge and New York: Cambridge University Press. </ref>

SS-leder [[Heinrich Himmler]] besøkte Treblinka og var gjennom et kikkhull tilskuer til dødsprosessen i gasskammeret. På dette tidspunktet 700.000 blitt avlivet i Treblinka.<ref name=":0" />

Som nykommer i Polen ble Stangl først sendt til Belzec for å motta instruksjoner fra [[Christian Wirth]]. Stangl beskrev leiren slik: «Jeg dro dit med bil. Først kom man til jernbanestasjonen på venstre side av veien. Leiren var på samme siden, men opp en bakke. Lukten...å Gud, lukten. Den var overalt. Wirth var ikke på kontoret. De sa han var oppe i leiren.» Dit gikk Stangl. Den ene massegraven var overfylt, og forråtnelsen skjedde så raskt at de døde ble skjøvet over kanten og rullet nedoverbakke. Her underrettet Wirth ham om hva hans arbeid i Sobibor skulle bestå i. Stangl hevder at han sa at noe slikt maktet han ikke. Han dro likevel til Sobibor og bistod med byggearbeidene der. Også Wirth kom dit, men overså angivelig Stangl og konsentrerte seg om å få gasskamrene bygget ferdig. Ifølge Stangl dukket Wirth plutselig opp og forlangte å få teste ut gasskamrene på de 25 jødiske bygningsarbeiderne. Med pisk drev han dem inn i bygningen, fikk dem gasset og raste over at dørene ikke sluttet tett. Så dro han. Stangl var nå kommandant.<ref>Gitta Sereny: ''Into that Darkness'' (s. 111-14)</ref>

Stanislaw Smajzner kom til Sobibor som fjortenåring og overlevde. Etter krigen fortalte ham om Stangl: «Jeg så ham aldri skade noen. Det spesielle med ham var hans arroganse. Og hans åpenlyse glede over arbeidet og posisjonen han hadde. Ingen av de andre – selv om de på ulike vis var så mye verre enn ham – viste dette i samme grad. Han hadde dette evige smilet... Nei, jeg tror ikke det var et nervøst smil. Han var rett og slett lykkelig.»<ref>Gitta Sereny: ''Into that Darkness'' (s. 131)</ref>

=== Etterkrigstiden ===
På slutten av krigen ble Franz Stangl internert av [[USA|amerikanerne]], som ikke visste noe om hans bakgrunn som kommandant i konsentrasjonsleirene. Etter 2½ år ble han overlevert til østerrikerne som satte ham i varetekt i [[Linz]] mens de utredet hans medvirkning i T4-programmet.<ref name="Spiegel1967" /> I [[1948]] begynte Hartheim-prosessen. Da Stangl fikk vite av sin kone at en tidligere sjåfør ved Hartheim var blitt dømt til fire års fengsel, flyktet han den [[30. mai]] fra det mer eller mindre åpne varetektsfengselet.

Sammen med sin kollega fra [[Sobibór]], [[Gustav Franz Wagner]] og noen andre kamerater, tok han seg til fots via [[Graz]], [[Merano]] og [[Firenze]] til [[Roma]].{{tr}} Der fikk han hjelp av [[biskop]] [[Alois Hudal]], rektor ved det østerrikske kollegium ''[[Santa Maria dell'Anima]]'', til å nå [[Syria]] med et [[Røde Kors]]-pass. Stangls familie (kone og tre døtre) kom etter, og de bodde i [[Syria]] i tre år, før de flyttet til [[Brasil]] i [[1951]]. Der arbeidet han med flere ting, før han fant seg arbeid på en [[Volkswagen]]fabrikk i [[São Paulo (by)|São Paulo]]. Han brukte fortsatt sitt eget navn, Paul Stangl. Under [[Treblinka-prosessen]] (1964-1965 i Düsseldorf) uttalte den tiltalte [[August Miete]], kjent som «dødsengelen», at hovedmannen ikke sto for retten.<ref name="Spiegel1967" /> I årevis hadde østerrikske myndigheter kjent til Stangls ansvar for massemord på menn, kvinner og barn, men Østerrike utstedte ikke noen arrestordre på ham før [[1961]].

=== Arrestert i og utlevert fra Brasil ===
[[Simon Wiesenthal]], leder for det jødiske dokumentasjonssenteret i Wien, fant Stangl i [[Brasil]] hvor han ble arrestert i [[1967]]. Stangl arbeidet da som mekaniker på Volkswagen-fabrikken i São Paulo. Stangl ble 28. februar 1967 tilkalt til sykehuset av trafikkpolitiet som fortalte at Stangls datter var utsatt for en alvorlig ulykke. Ved sykehuset ble han anholdt av politiet. Brasils myndigheter godtok utlevering til Tyskland under forutsetning at han ikke ville bli dømt strengere i Tyskland enn i Brasil under gjeldende lover. Wiesenthal fortalte at Stangl var nummer 3 på hans liste, etter [[Martin Bormann]] og gestapo-sjef [[Heinrich Müller]]. Brasil aksepterte utlevering forutsatt at Stangl ikke ble straffet strengere i [[Vest-Tyskland]] enn i Brasil og Stangl måtte utleveres til Østerrike etter endt soning i Tyskland. I Østerrike skulle han stilles til ansvar for medvirkning i eutanasi-programmet. Stangl ble overlevert i vesstysk varetekt 23. juni 1967.<ref name="Spiegel1967">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-46214160.html|tittel=KRIEGSVERBRECHEN / KZ-KOMMANDANT STANGL : Seelische Belastung - DER SPIEGEL 28/1967|besøksdato=2020-08-15|forfattere=|dato=3. juli 1967|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-46369515.html|tittel=Doch die Mörder leben - DER SPIEGEL 33/1967|besøksdato=2020-09-26|forfattere=Wiesenthal, Simon|dato=7. august 1967|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/politik/an-dritter-stelle-a-0815fe3c-0002-0001-0000-000044943710|tittel=An dritter Stelle|besøksdato=2021-06-19|dato=5. november 1970|fornavn=DER|etternavn=SPIEGEL|språk=de|verk=www.spiegel.de}}</ref>

Etter utleveringen til [[Vest-Tyskland]] ble han tiltalt for drapene på minst {{formatnum:400000}} mennesker. Saken kom for retten i [[Düsseldorf]] i mai 1970.<ref name=":0" /> Han innrømmet disse drapene, men hevdet: ''«Min samvittighet er ren. Jeg gjorde bare min plikt»''. Han ble funnet skyldig [[22. oktober]] [[1970]] og dømt til livsvarig fengsel. Han døde av hjertesvikt i Düsseldorf fengsel [[28. juni]] [[1971]].

Mens han ventet på rettssaken, ble Franz Stangl intervjuet av journalisten og biografen [[Gitta Sereny]]. Disse intervjuene er grunnlaget for hennes bok ''Into that Darkness'', som kom ut i [[1974]]. Overfor henne hevdet han at han hadde ønsket å forlate jobben ved T4-programmet, men at han da ble truet med «det som var skjedd med Ludwig Werner». Werner var ganske riktig sendt i konsentrasjonsleir, men ikke fordi han bad seg fritatt for å delta i drapene, men derimot som straff for «finansielle transaksjoner med en [[jøde]]».<ref>Gitta Sereny: ''Into that Darkness'' (s. 55)</ref> Overfor Sereny hevdet Stangl at han og en kollega vurderte alle muligheter (inkludert desertering) for å unnslippe tjeneste ved utryddelsesleirene. Stangl uttalte at de var fullt klar over at de medvirket i en forbrytelse.<ref>{{Kilde avis|tittel="Ich war gefangen in der Falle"|url=https://www.zeit.de/1971/42/ich-war-gefangen-in-der-falle|avis=Die Zeit|dato=1971-10-15|besøksdato=2019-04-28|issn=0044-2070|språk=de-DE|fornavn=Gitta|etternavn=Sereny|side=|sitat=Wir waren uns einig: Das, was die da taten, war ein Verbrechen. Wir planten alles mögliche – auch desertieren. Wir haben lange über die Möglichkeit gesprochen. Aber wie hätten wir es tun können? Wo sollten wir hingehen? Vor allem, was würde unseren Familien geschehen?}}</ref> Stangl kom med en form for innrømmelse av skyld i intervju med Sereny et par dager før han døde. Sereny sa at hun avskydde Stangl og insisterte samtidig på at han ikke var ond.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gitta Sereny obituary|url=https://www.theguardian.com/books/2012/jun/19/gitta-sereny|avis=The Guardian|dato=2012-06-19|besøksdato=2019-04-28|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Isabel|etternavn=Hilton|side=|sitat=She contended that it was his – slight – acknowledgment to her of his guilt that precipitated his death, 70 hours later. Her book on Stangl, Into That Darkness (1974), remains one of the best books on the Third Reich and established Gitta's reputation as an authority on the history of the period. Though she said later that she loathed Stangl and that she was glad he had died, she also insisted that he was not evil.}}</ref>

I samtale med Sereny omtalte han jødene som «last» (''cargo''): 
{{sitat|I wanted to get him to speak more directly about the people, and asked where the people were who had come on the transport. His answer continued to be evasive; he still avoided referring to them as ‘people’. ‘Oh, by that time of the morning everything was pretty much finished in the lower camp. A transport was normally dealt with in two or three hours. At 12 I had lunch – yes, we usually had meat, potatoes, some fresh vegetables such as cauliflowers – we grew them ourselves quite soon – and after lunch I had about half an hour’s rest. Then another round and more work in the office.’ ‘So, you didn’t feel they were human beings?’ ‘Cargo,’ he said tonelessly. ‘They were cargo.’|''Into That Darkness'' (av Gitta Sereny)<ref name="Busch">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Demonic Transitions: How Ordinary People Can Commit Extraordinary Evil|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt1d8hb37.6|utgiver=Amsterdam University Press|oppslagsverk=Genocide|dato=2016|besøksdato=2023-02-01|isbn=978-90-8964-524-1|side=49–82|fornavn=Christophe|etternavn=Busch|redaktørfornavn=Uğur Ümit|redaktøretternavn=Üngör}}</ref>}}

Gitta Sereny har forklart at hun hadde ventet og lett i årevis før hun fant en av de hovedansvarlige for utførelsen av [[Holocaust]] som var i stand til, og ønsket, å snakke om sine handlinger.

== Referanser ==
<references />

{{Holocaust}}{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Stangl, Franz}}
[[Kategori:Personer fra Bezirk Gmunden]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire]]
[[Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Østerrikere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Dødsfall under fengselsopphold]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten]]