Redigerer Franz Joseph Gall

{{Infoboks biografi}}
'''Franz Joseph Gall''' (født [[9. mars]] [[1758]] i byen [[Tiefenbronn]] i amtet [[Pforzheim]] i [[Markgrevskapet Baden]], død [[22. august]] [[1828]] i [[Montrouge]] ved Paris i Frankrike) var en tysk [[lege]] og [[fysiolog]]. Han var den første som framsatte læren om [[frenologi]], den uvitenskapelige forestillingen om at en persons evner og katakteregenskaper påvirker [[hjernen]]s fysiske struktur og den ytre formen på [[hodeskallen]].

==Biografi==
=== I Wien===
Etter at Gall fra 1781 hadde studert medisin i [[Wien]] og fått doktordiplom der i 1785, begynte han å praktisere som lege. Men mer enn til legepraksisen viet han seg til [[nekroanatomi]]sk og [[fysiologi]]sk forskning, i særdeleshet vedrørende hjernen og dens funksjoner. 
[[File:Franz Joseph Gall measuring the head of a bald, elegantly dr Wellcome V0011109.jpg|thumb|left|Britisk karikaturtegning fra først på 1800-tallet viser Franz Joseph Gall som undersøker hodebunnen på en gammel dame. I bakgrunnen sees fysiologens store samling av hodeskaller og byster av berømte personligheter.]]
Allerede som barn hadde Gall lagt merke til at forskjellige begavelser og tilbøyeligheter hos menneskene på forskjellig vis synes å gi seg til kjenne i hodeskallens utforming. Ved fortsatte iakttagelser og sammenligninger ble han overbevist om at anlegg og evner var avhengig av hjernens funksjoner, men også at disse avtegnet seg i hjernens ytre former. 

I 1796 begynte Gall å holde forelesninger i Wien om oppdagelsene. Tidlig i 1802 forbød imidlertid regjeringen ham å fortsette, fordi læren førte til [[materialisme]] og på den måten  stred mot [[moral]]ens og [[religion]]ens grunnsetninger.

===Etter Wien===
I selskap med sin trofaste medarbeider [[Johann Spurzheim]] forlot Gall i 1805 Wien. Deretter foreleste de til stort bifall om frenologien i flere land - i [[Preussen]], [[kongedømmet Sachsen|Sachsen]], [[Sverige]], [[Den bataviske republikk|Den bataviske republikk (Holland)]], [[Bayern]] og [[Sveits]].

I 1807 bosatte frenologen seg i [[Paris]]. Der begynte han etter kort tid med et forelesningskurs som overbeviste mange lærde. Han videreutviklet sine psevdovitenskapelige teorier i  ''Recherches sur le système nerveux en general et sur celui du cerveau en particulier'', en avhandling som allerede i 1804 var blitt levert til [[Institut de France]], men først ble trykt i 1809 med Spurzheim som medforfatter. I årene 1810–19 utgav Gall sitt fremste arbeid, ''Anatomie et physiologie du système nerveux en general et du cerveau en particulier'', i fire bind. Verket kom 1822–25 i mindre opplag i seks bind, med nye tillegg, blant annet forsvar for læren. 

I 1823 ble Gall valgt inn som utenlandsk medlem nummer 250 av [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i Sverige.

Gall ble begravet på kirkegården [[Père-Lachaise]] i Paris, der det ble reist et monument over ham. Etter eget ønske ble hodet hans preparert og innlemmet i samlingene han hadde gitt til [[Jardin des plantes]].

Gall var en svært betydningsfull anatomiker, og skaffet seg store fortjenester ved å fremholde hjernen som materielt underlag for «sjelsegenskaper». Derimot er det [[psykologi]]sk-anatomiske systemet  han oppfant, i bunn og grunn totalt mislykket og samsvarer bare overflatisk med senere forestillinger om hvor aktivitetene i [[hjernebarken]] er lokalisert.

Frenologien hadde tilhengere til inn på 1900-tallet, i Norge særlig i [[Hans Andreas Tandberg]] (1880–1963).<ref>[https://forskning.no/bakgrunn-forskningens-historie/bakgrunn-da-hodeformen-avslorte-alt-om-deg/455262 Ulla Gjeset Schjølberg, forskning.no 2015: ''Bakgrunn: 
Da hodeformen avslørte alt om deg'']</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gall, Franz Joseph}}
[[Kategori:Tyske leger]]
[[Kategori:Tyske raseteoretikere]]
[[Kategori:Personer fra Enzkreis]]
[[Kategori:Fysiologer]]