Redigerer Franz Ferdinand av Østerrike-Este

{{infoboks biografi}} 
'''Franz Ferdinand''' ([[tsjekkisk]] og [[slovakisk]]: ''František Ferdinand'', [[kroatisk]] og [[slovensk]]: ''Franc Ferdinand'', [[ungarsk]]: ''Ferenc Ferdinánd'') (født [[18. desember]] [[1863]] i [[Graz]], død [[28. juni]] [[1914]] i [[Sarajevo]] i [[Bosnia-Hercegovina]], myrdet) var kronprins og erkehertug av [[Østerrike-Ungarn]] fra 1889, nevø av keiser [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Franz Joseph]], sønn av hans yngre bror [[Karl Ludvig av Østerrike]] (1833–1896) og [[Maria Annunciata]] av [[De to sicilier]].

== Tronarving ==
Da Franz Ferdinands slektning, [[Frans V av Modena|tidligere hertug av Modena]] døde i [[1875]] testamenterte han tittelen «erkehertug av [[Habsburg-Este|Østerrike-Este]]» til Franz Ferdinand til tross for at denne ikke nedstammet fra Huset Este, men Franz Ferdinand tok den tittelen med sine mange andre. Hans far, Karl Ludvig, gikk av som tronfølger i [[1889]], etter at kronprins [[Rudolf av Østerrike]] døde ved antatt selvmord på slottet [[Mayerling]] (''se [[Mayerlingdramaet]]''). Keiserens eldre bror, [[Maximilian av Mexico|Maximilian]], hadde gitt avkall på sin rett til tronen da han ble keiser av [[Mexico]], en posisjon han hadde i tre år før han ble henrettet av meksikanske revolusjonære i [[1867]]. Franz Ferdinand ble den fremste tronfølgeren til Østerrike-Ungarn ved farens bortgang på grunn av [[flekktyfus|tyfus]] i [[1896]] etter at han som en troshandling hadde drukket av det sterkt forurensede vannet i elva [[Jordan (elv)|Jordan]]. Franz Ferdinand var både den utpekte og den naturlige tronarving, men keiseren holdt seg taus om saken såpass lenge det var opplagt at han egentlig foretrakk Franz Ferdinands yngre bror [[Otto av Østerrike|erkehertug Otto]].<ref>Smith, David James: ''Skuddene i Sarajevo'' (s. 74), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-05-38076-9</ref>

Til tross for byrden med å være tronarving greide Franz Ferdinand å skaffe seg tid til å reise og personlig interesse. Eksempelvis tilbrakte han tid med å jakte på [[kenguru]] og [[emu]] i [[Australia]] i [[1893]], og tilbakereisen til Østerrike seilte han over [[Stillehavet]] ombord på ''[[RMS Empress of China (1891)|RMS Empress of China]]'' fra [[Yokohama]] i [[Japan]] til [[Vancouver]] i [[Canada]].<ref>[http://austrian-mint.at/images/content/pdfs/Download/Ausstellung/Katalog_Land_in_Sicht_D.pdf  Katalog ''Land in Sicht!:  Österreich auf weiter Fahrt''  (Katalog ''Land Ohoj!: Østerrike på De syv hav'')] {{Wayback|url=http://austrian-mint.at/images/content/pdfs/Download/Ausstellung/Katalog_Land_in_Sicht_D.pdf |date=20080528210950 }}. (i [[Portable Document Format|PDF]] og på [[tysk]]) s. 8. Utstilling av Østerrikske mynt, 17. august – 3. februar  2006. ''Münze Österreich'' (Østerrikske mynt).</ref>

== Ekteskap ==
[[Fil:franzferdinand.jpg|thumb|Franz Ferdinand (høyre) med familie]]
I [[1895]] møtte Franz Ferdinand grevinne [[Sophie Chotek]] ved en dans i [[Praha]]. For å være en kvalifisert ekteskapspartner for et medlem av det keiserlige [[Huset Habsburg]] måtte man være medlem av et av de regjerende eller tidligere regjerende dynastier i Europa. Familien Chotek var derimot ikke blant disse, skjønt de var på morssiden etterkommere av prinsene av [[Baden]], [[Hohenzollern-Hechingen]], og [[Liechtenstein]]. En av hennes direkte forfedre var dog grev Albrecht IV av Habsburg, som igjen nedstammet fra Elisabeth av Habsburg, en søster av [[Rudolf I av Tyskland]]. Franz Ferdinand var også en etterkommer av kong Rudolf I. Da han møtte henne var hun hoffdame hos erkehertuginne [[Isabella av Croÿ]], hustru av erkehertug [[Fredrik Maria Albrecht av Østerrike|Fredrik]], hertug av Teschen. Franz Ferdinand begynte å besøke hertugens villa Pressburg (i dag [[Bratislava]]). Sophie skrev til ham i løpet av hans rekonvalesens fra [[tuberkulose]] da han dro til øya [[Lošinj]] ved [[Adriaterhavet]]. De holdt sitt forhold hemmelig i mer enn to år.

Dypt forelsket nektet Franz Ferdinand å i det hele tatt overveie å gifte seg med noen annen. Pave [[Leo XIII]], tsar [[Nikolaj II av Russland]], og den tyske keiseren [[Vilhelm II av Tyskland]] gjorde alle representasjoner på Franz Ferdinands vegne til keiser Franz Joseph av Østerrike hvor de argumenterte at uenigheten mellom keiseren og hans arving gjorde monarkiet svakt.

Til slutt, i [[1899]], gikk keiser Franz Joseph med på å la Franz Ferdinand gifte seg med Sophie på den betingelse at ekteskapet skulle være [[morganatisk ekteskap]] og at deres etterkommere ikke ville ha rett til å være etterfølgere til tronen.<ref>Brook-Shepherd, Gordon (1997): ''The Austrians: A Thousand-Years Odyssey''. Carroll & Graf. ss. 107, 125–126. ISBN 0-7867-0520-5.</ref> Sophie ville derfor ikke dele hennes ektemanns posisjon, tittel, rangfølge, eller privilegier; eksempelvis ville hun normalt ikke opptre offentlig ved hans side, ikke ha rett til å reise i den kongelige vogn eller sitte i den kongelige boks. 

Bryllupet fant sted den [[1. juli]] [[1900]] ved Reichstadt (i dag [[Zákupy]]) i [[Böhmen]]. Franz Joseph var ikke til stede. Det var heller ikke noen erkehertug, inkludert Franz Ferdinands brødre.<ref>Brook-Shepherd, Gordon (1997): The Austrians: A Thousand-Years Odyssey. Carroll & Graf. ss. 107, 125–126. ISBN 0-7867-0520-5.</ref> De eneste medlemmene av den keiserlige familie som var til stede var hans stemor, [[Maria Theresa av Portugal|Maria Theresa]], og hennes to døtre. Som gift fikk Sophie tittelen fyrstinne av Hohenberg (Fürstin von Hohenberg) som ble stilet Hennes fyrstelig høyhet (Ihre Durchlaucht). I 1909 fikk hun tittelen hertuginne av Hohenberg (''Herzogin von Hohenberg'') som ble stilet ''Hennes høyhet'' (''Ihre Hoheit''). Det økte hennes status betydelig, men hun holdt fortsatt under rang ved hoffet til alle andre erkehertuginner.

Deres barn var:
* [[Sophie Nostitz-Rieneck|Sophie]] ([[1901]]&ndash;[[1990]]), gift med grev Friedrich von Nostitz-Rieneck (1891–1973)
* [[Maximilian von Hohenberg|Maximilian]], hertug av Hohenberg ([[1902]]&ndash;[[1962]]), gift med grevinne Elisabeth von Waldburg zu Wolfegg und Waldsee (1904–1993)
* [[Ernst von Hohenberg]] ([[1904]]&ndash;[[1954]]), gift med Marie-Therese Wood (1910–1985)

== Politiske syn ==
Politisk var Franz Ferdinand en som ønsket å gi større selvstyre til alle etniske grupper i riket, og for adressere deres klagemål, særlig til tsjekkere i Böhmen og de jugoslaviske folkene i Kroatia og Bosnia som hadde blitt utelatt fra det østerriksk-ungarske kompromiss i 1867.<ref>Morton, Frederick (1989): ''Thunder at Twilight: Vienna 1913/1914.'' Scribner. s. 191. ISBN 978-0684191430.</ref> Han fremmet også en forsiktig tilnærming til Serbia, og gjentatt ganger bremset [[Franz Conrad von Hötzendorf]], sjefen for generalstaben i Wien som sto for den harde linje, og advarte at brutal behandling av Serbia ville føre Østerrike-Ungarn inn i en åpen konflikt med Russland, noe som ville være ødeleggende for begge riker. Franz Ferdinand var framstående og innflytelsesrik støtte for [[den østerriksk-ungarske marine]] i en tid da sjømakt ikke var en prioritet for den østerrikske utenlandspolitikk og marinen var lite kjent og støttet av folket. Franz Ferdinand hadde en ivrig privat interesse i flåten og var en ivrig kampanjeleder for saker som angikk marinen. Etter at han ble myrdet i 1914 beæret marinen ham og hans hustru ved å la dem ''lit de parade'' ([[paradeseng]]) ombord på slagskipet [[SMS «Viribus Unitis»]].

== Mordet i Sarajevo ==
{{Utdypende artikkel|Skuddene i Sarajevo}}
<!-- Denne biten bør utvides -->
[[Fil:Sarajevo-assn-chart.svg|thumb|right|Mordet på Franz Ferdinand]]
Den [[28. juni]] 1914 reiste Franz Ferdinand til [[Sarajevo]] for å inspisere hæren. Som en slags feiring av bryllupsdagen fikk også Sophie, som vanligvis måtte bli igjen hjemme, bli med. Allerede på vei til rådhuset i Sarajevo var paret blitt utsatt for drapsforsøk. Etter å ha overlevd dette mislykkede attentatet, ville Franz Ferdinand reise til sykehuset for å besøke offiseren som var blitt skadet. For å komme til sykehuset måtte de kjøre tilbake forbi stedet hvor attentatforsøket var gjort. Da stormet attentatmannen [[Gavrilo Princip]] (som egentlig tilfeldigvis gikk forbi) fra den panslaviske organisasjonen «[[Unge Bosnia]]» ut i gaten og drepte paret. 

Dette var grunnlaget for Østerrike-Ungarns krigserklæring mot Serbia en måned senere, som førte til [[den første verdenskrig]]. 

Franz Ferdinands nevø, erkehertug [[Karl I av Østerrike-Ungarn|Karl]], ble tronarving og i [[1916]] keiser og konge. I [[1918]] ble han avsatt av republikken [[Deutschösterreich]], og dobbeltmonarkiet ble oppløst.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Huset Habsburg-Lothringen]]
[[Kategori:Kongelige personer]]
[[Kategori:Østerrikere]]
[[Kategori:Personer fra Graz]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]