Redigerer Frankrike

{{koord|46|N|2|E|type:country_region:FR|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = République française
| norsknavn = Republikken Frankrike
| flagg = Flag of the French Republic.svg
| flaggramme = ja
| våpen = Armoiries république française.svg
| motto = ''Frihet, likhet, brorskap''<br />([[fransk]]: Liberté, égalité, fraternité)
| antallspråk = 1
| språk = [[Fransk]]<sup>1</sup>
| flerespråk = 
| hovedstad = [[Paris]]
| innbyggernavn = Franskmann, fransk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Frankrikes presidenter|President]]
| leder1p = [[Emmanuel Macron]]
| leder2t = [[Frankrikes statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Gabriel Attal]]
| areal = 
| vann = 0,3
| befolkningsår = 
| befolkningsrang = 20
| befolkning = 
| HDI = {{HDI-oppslag|Frankrike}}
| valuta = [[Euro]]<sup>3</sup>, [[CFP-franc]]<sup>4</sup>
| tidssone = +1<sup>2</sup>
| nasjonaldag = [[14. juli]]
| nasjonalsang = [[Marseillaisen|«Marseillaisen»]]
| ISO 3166 = FR
| toppnivådomene = [[.fr]]
| plassering = France
| kart = Fr-map-no.png
| altplassering = EU location FRA.png
| fotnoter = <sup>1</sup><small>Flere uoffisielle språk og dialekter snakkes, les [[Frankrike#Språk|Språk]]</small><br /><sup>2</sup><small>Gjelder bare Fastlands-Frankrike og [[Korsika]]</small><br /><sup>3</sup><small>Gjelder hele Republikken Frankrike unntatt de oversjøiske territoriene i [[Stillehavet]]</small><br /><sup>4</sup><small>Brukes kun i de oversjøiske territoriene i Stillehavet</small>
}}
'''Frankrike''',{{efn|[[fransk]]: ''France''}} offisielt '''Republikken Frankrike''',{{efn|fransk: ''République française''}} er et land i [[Vest-Europa]], i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike strekker seg i [[Europa]] fra [[Middelhavet]] til [[Nordsjøen]], og fra [[Rhinen]] til [[Atlanterhavet]]. Landet grenser i Europa til [[Andorra]], [[Belgia]], [[Italia]], [[Luxembourg]], [[Monaco]], [[Spania]], [[Sveits]] og [[Tyskland]] – samt, via [[Kanaltunnelen]], til [[Storbritannia]]. (Den sistnevnte grensen er gjenstand for en separat traktat mellom de to land.) Det oversjøiske departementet [[Fransk Guyana]] grenser til [[Brasil]] og [[Surinam]], mens Frankrike og [[Kongeriket Nederlandene]] deler grense på [[Saint Martin]].

Frankrike er et demokrati organisert som en [[enhetsstat]]lig semi-presidentiell republikk. Det er et [[industriland]], med den sjette største økonomien i verden (2005). Landets hovedidealer framlegges i [[erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]]. Frankrike var en av grunnleggerne av [[Den europeiske union]] og [[De forente nasjoner]]. Landet er medlem av [[Organisation internationale de la francophonie|organisasjonen for frankofonien]] og [[G8]]. Landet er arealmessig det største i EU og er fellesskapets nest største økonomi etter Tyskland. Det er også ett av de fem faste medlemmene i [[FNs sikkerhetsråd]] og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.

== Etymologi ==

Navnet ''France'' kommer fra latin ''Francia'', «[[frankere|frankernes]] land». Det norske ''Frankrike'' har samme opprinnelige betydning og ligger tett oppimot den tyske formen ''Frankreich'' og nederlandsk ''Frankrijk''. I tillegg til å bety hele landet Frankrike, kan ''France'' også vise spesifikt til landskapet [[Pays de France]] i regionen [[Île-de-France]] i [[Paris]]-området. For å skille mellom det historiske riket til frankerne og det moderne Frankrike, benyttes uttrykket «[[Frankerriket]]» om førstnevnte på norsk.

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|Frankrikes geografi}}
[[Fil:Satellite image of France in August 2002.jpg|thumb|left|Satellittbilde av Frankrike.{{Byline|NASA}}]]
Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Republikken Frankrike også sammensatt av territorier i [[Nord-Amerika]], [[Karibia]], [[Sør-Amerika]], det vestre og søndre [[Indiahavet]], [[Stillehavet]] og [[Antarktis]]

France métropolitaine strekker seg fra [[Middelhavet]] til [[Nordsjøen]] og fra [[Rhinen]] til [[Atlanterhavet]]. Det grenser til [[Storbritannia]], [[Belgia]], [[Luxembourg]], [[Tyskland]], [[Sveits]], [[Italia]], [[Monaco]], [[Andorra]] og [[Spania]]. Den franske republikken deler også landegrenser med [[Brasil]], [[Surinam]] og [[Nederland]].

Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper. I nord og vest er kystsletter, hvor landet grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet. I sør grenser landet til fjellkjeden [[Pyreneene]] og i sørøst [[Alpene]]. I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell, [[Mont Blanc]] (4807 moh.).

I innlandet finnes hevede regioner, som [[Massif Central]] eller [[Vosges|Vogesene]]. Rundt elvene [[Loire]], [[Rhône]], [[Garonne]] og [[Seine]]n er det omfangsrike elvebasseng. 

=== Klima ===

Frankrike har en lang kystlinje: mot [[Den engelske kanal]] og Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør. Store deler av Frankrike har derfor et [[kystklima]]: mildt og vått, og med mindre forskjell på sommer og vinter ved kysten enn i innlandet. Varme luftstrømmer fra [[tropene]] gir Sør-Frankrike et tørt og varmt klima. Samtidig kan sammenstøt mellom de varme luftstrømmene fra sør og kalde luftstrømmer fra Arktis, presset inn fra Atlanterhavet, forårsake svært omskiftelig vær. Varmerekorden for Vest-Europa er registrert sør i Frankrike.

Klimatisk variasjon, store nedbørmengder og varm luft har gitt landet grønne løvskoger med [[eikeslekten|eik]], [[bøk]], [[platanslekta|platan]], [[ask]], [[lind]] og [[agnbøk]]. Sør-Frankrike har mest [[Furuslekten|furu-]], [[steineik]]- og [[korkeik]]skoger. De tørrere områdene er tynt bevokst av lave busker og tornebusker, som kan bli opp til to meter høye.

Alpene preger de østlige deler av Frankrike. Denne fjellkjeden er ca. 70 millioner år gammel, et resultat av kollisjon mellom to av jordens [[Platetektonikk|tektoniske plater]]. Prosessen forårsaket en lang periode med vulkansk aktivitet, og det ble dannet høye topper både i Frankrike og i andre vesteuropeiske land. En slik topp er [[Puy de Sancy]], den høyeste i det sentrale Frankrike.

== Demografi ==

=== Språk ===
[[Fil:Road signs bilingual Breton in Quimper.jpg|thumb|Tospråklige skilter i Quimper, bretonsk ''Kemper'', Bretagne.]]Det eneste offisielle språket i Frankrike er [[fransk]]. Det offisielle franske språket baserer seg på dialekten i [[Île-de-France]]. Alle dialektene i nord inngår i begrepet ''la langue d'oïl'', avledet av det gamle ordet for «ja». De ulike dialektene i nord, eksempelvis normannisk og picard, snakkes i dag i liten grad, og da helst av eldre.

Sør for en linje fra Bordeaux til Lyon snakkes det ''la langue d'oc'' (som også betyr «ja»), som minner mer om språk som katalansk, spansk og italiensk. Langue d'oc har flere dialekter, blant annet [[gasconsk språk|gascon]], [[provençalsk]] og [[francoprovençalsk]]. La langue d'oc har vært motarbeidet av den franske stat i nær 200 år, slik at de fleste i sør snakker standardisert fransk, med en uttale influert av la langue d'oc. Det er i dag fornyet interesse for la langue d'oc.

Fransk språk, slik det snakkes i de oversjøiske departementene [[Martinique]] og [[Guadeloupe]] i [[Karibia]] og på øya [[Réunion]] i Det indiske hav, kalles kreolsk. Kreolsk har forenklede former, en spesiell uttale og et ordforråd farget av nabospråkene i regionen.

I Roussillon ved Middelhavet snakkes det [[katalansk]], i Pays Basque (Baskerland) helt i sørvest snakkes det [[baskisk]], lengst i nord ved byen Dunkerque snakkes det [[nederlandsk]]. I det nordøstre hjørnet snakkes det [[tysk]]e dialekter, rhinfrankisk i [[Lorraine]] og ''alsacien'' i Alsace. I noen fjelldaler i sørøst snakkes det [[italiensk]], mens språket på [[Korsika]] er et eget språk som minner om italiensk. [[Bretonsk]] er et keltisk språk i nær slekt med [[walisisk]] som snakkes av mange i den vestre halvdelen av [[Bretagne]].

Undervisning i offentlige skoler foregår i dag hovedsakelig på standardisert fransk.

=== Religion ===
Den franske staten er strengt ikke-religiøs, og all religionsutøvelse ses på som en privatsak. Skolene er strengt ikke-religiøse, og staten gir ingen penger til drift av de religiøse samfunnene.

I tråd med i rådende politikk føres det ikke statistikk over religiøs tilknytning i befolkningen. [[Den katolske kirke]] er imidlertid den tradisjonelle religionen for det store flertallet, og man regner med at over 75 % av befolkningen er døpt katolikker, men bare 55 % sier at de er katolsk. Spesielt står den katolske religionen sterkt i Bretagne, Normandie og andre områder i vest. Protestantene utgjør 2-3 % av befolkningen. Det finnes lommer av tradisjonelt protestantiske områder i mange deler av Frankrike, spesielt i deler av Sør-Frankrike og i Alsace. To tredjedeler av protestantene er reformerte, en tredjedel lutheranere. Frankrike har også en av de største jødiske befolkninger i Vest-Europa, og de utgjør ca. 1 % av befolkningen.

Frankrikes nest største religion er imidlertid [[islam]], og ca. 5-7 % av befolkningen er muslimer. Muslimene er konsentrert i immigrantmiljø i de største byene.

[[Agnostisisme|Agnostikere]] og [[ateisme|ateister]] utgjør 26-31 % av befolkningen.<ref>''La Vie'', n°3209, du 1{{E}} mars 2007</ref><ref>Le Monde des religions, januar 2007</ref>

== Historie ==

{{Utdypende artikkel|Frankrikes historie}}
Frankrike er en av Europas eldste nasjonalstater. Frankrike har vært befolket siden steinalderen, og allerede med frankerne fra 800-tallet oppstod forløperen til det moderne Frankrike. Opp igjennom historien har landet vært en av de mektigste i Europa, med berømte herskere som [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] og [[Napoléon Bonaparte]].

[[Den franske revolusjon]] er en av de viktigste hendelser ved inngangen til moderne tid. Revolusjonen satte landet på hodet, både kulturelt, politisk og sosialt. På attenhundretallet, under ''[[Belle Époque|La Belle Époque]]'', var Frankrike verdensledende innenfor kunst, litteratur og annen kultur. På første halvdel av nittenhundretallet var landet sentralt i både [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]].

I etterkrigstiden har Frankrike vært en av de store pådriverne for EU-samarbeidet, samtidig som landet har blitt preget av avkolonialiseringen. Landet har fått en styreform som ofte kalles [[Semipresidentsystem|semipresidentialisme]], og har (med bare to unntak) blitt styrt av høyreorienterte presidenter siden [[Charles de Gaulle]] overtok fra [[René Coty]].

=== Fra Romerriket til revolusjonen ===
[[Fil:Musée des Beaux-Arts de Dijon - Louis XIV 2.jpg|thumb|upright|Ludvig XIV var kjent som «Solkongen» og regjerte med eneveldig makt. Hans mest kjente sitat er ''L'état, c'est moi!'' &ndash; «Staten, det er meg!».]]
Det moderne Frankrikes grenser er omtrent sammenfallende med utstrekningen til [[Gallia]], som var bebodd av de [[keltere|keltiske]] gallerne. Gallia ble erobret av [[Julius Cæsar]] og underlagt [[Romerriket]] i det første århundre før Kristus. Dette førte til at gallerne tok opp romernes språk (der det franske språket etter hvert oppstod fra [[vulgærlatin]]) og kultur. Kristendommen kom til landet i løpet av det andre og det tredje århundret etter Kristus og fikk en dominerende stilling i løpet av det fjerde og det femte århundre.

I det fjerde århundre etter Kristus ble de østre delene av Gallia invadert av [[Germanere|germanske stammer]], deriblant frankerne. Sistnevnte skulle etter hvert gi navn til landet. Frankerne var de første av germanerne til å gå over til kristendommen, noe som skjedde da kong [[Klodvig I]] lot seg døpe i 498. Frankernes tidlige omvendelse til kristendommen gav opphav til det franske uttrykket ''la fille aînée de l'Église catholique'' («den katolske kirkes eldste datter»). I fransk selvbevissthet symboliserer dette bildet Frankrikes sentrale rolle i det kristne Europa.

I 843 ble [[Karl den store]]s Frankerrike delt, stadfestet i [[traktaten i Verdun]]. Av de tre nye rikene ble det vestligste ([[Vestfrankerriket]]) kimen til det som skulle bli Frankrike. [[Karolingerne]] kom til å styre vestriket fram til 987, da [[Hugo Capet]] ble fransk konge. Hugos etterkommere, gjennom dynastiene [[Huset Capet|Capet]], [[Huset Valois|Valois]] og [[Huset Bourbon|Bourbon]], kom med tiden til å samle og senere utvide landet gjennom en serie med kriger og strategiske giftermål. Fra 1209 fikk franskmennene gjennom [[albigenserkorstoget]] beseiret de hedenske [[Katarer|katarene]] og utvidet riket til å omfatte [[Oksitania]]. I 1337, like før [[svartedauden]] kom til landet, begynte [[hundreårskrigen]] mot England. I andre halvdel av 1500-tallet var Frankrike plaget av en indre religionskrig, noe som kulminerte med [[Bartolomeusnatten]] i 1572, da [[Hugenotter|hugenottene]] ble slaktet ned og fordrevet. I løpet av 1600-tallet kulminerte makten til det franske monarkiet, under styret til Ludvig XIV. På denne tiden var Frankrike Europas mest folkerike land og hadde en enorm innflytelse på europeisk politikk, økonomi og kultur. Det franske språket ble dominerende i internasjonalt diplomati og samhandel. Franske filosofer og forfattere var sentrale figurer i [[opplysningstiden]]. Samtidig skaffet Frankrike seg store kolonier i Amerika, Afrika og i Asia.

=== Revolusjonen, Napoleon og republikken ===
[[Fil:Eugène Delacroix - Le 28 Juillet. La Liberté guidant le peuple.jpg|thumb|[[Eugène Delacroix]]' berømte maleri ''[[La Liberté guidant le peuple]]'' viser en stilisert scene fra julirevolusjonen i 1830.]]
[[Fil:Tour_Eiffel,_July_1888.jpg|thumb|Fra byggingen av [[Eiffeltårnet]], 1888. Eiffeltårnet ble bygget i forbindelse med [[Verdensutstillingen i Paris (1889)|Verdensutstillingen i Paris]], som markerte hundreårsdagen for den franske revolusjon.]]
Frankrike var et monarki fram til den franske revolusjon i 1789. I 1793 ble kong Ludvig XVI og dronning [[Marie Antoinette av Frankrike|Marie Antoinette]] henrettet. I [[skrekkveldet]] som fulgte ble tusenvis av franskmenn ofre for [[giljotin]]en. Etter en serie regjeringer med kort levetid tok Napoléon Bonaparte makten i 1799. Napoleon tok først tittelen «førstekonsul», før han senere lot seg krone til keiser og etablerte [[det første franske keiserdømme]] (1804–1814). I løpet av [[Napoleonskrigene]] tok Napoleon kontroll over mesteparten av Kontinental-Europa og satte slektninger på tronen i en rekke nyetablerte franske klientstater.<ref>Lars U. Larsen Vegstein (30. april 2016). «Elitenes makt forvitrer». Klassekampen, s. 25</ref>

Etter Napoleons endelige nederlag ved [[slaget ved Waterloo]] i 1815 ble det franske monarkiet gjeninnført, men denne gangen uten enevelde. Med [[julirevolusjonen]] i 1830 ble landet et konstitusjonelt monarki. Det såkalte [[julimonarkiet]] varte fram til 1848, da [[Februarrevolusjonen 1848|februarrevolusjonen]] førte til opprettelsen av [[den andre franske republikk]]. Republikken varte imidlertid bare i fire år, da Napoleons nevø [[Napoleon III av Frankrike|Louis Napoléon]] lot seg krone til keiser og gjenetablerte keiserriket. Etter nederlaget i [[den fransk-tyske krig]] i 1870 måtte Louis Napoléon gå av, og keiserriket ble erstattet av [[Den tredje franske republikk|den tredje republikk]].

Allerede på 1870-tallet kom det til «økte arbeidskonflikter og sosial uro. I Frankrike vendte folk seg mot italienske og østeuropeiske fremmedarbeidere som kom og tok jobbene og presset lønningene til vanlige franskmenn. De fleste land innførte proteksjonisme», sa professor [[Rolf Hobson]].

==== Første verdenskrig ====
Frankrike var del av alliansen sammen med Storbritannia og Russland ([[trippelententen]]) ved utbruddet av første verdenskrig. Da den tyske keiseren erklærte krig mot Frankrike 3. august 1914, ble erklæringen etterfulgt av en umiddelbar tysk invasjon. Krigen utviklet seg til å bli en fastlåst [[skyttergravskrig]] gjennom fire år, der de nordlige franske grenseområdene mot Belgia og Tyskland var okkupert. Det er beregnet at hele 1,4 millioner franske soldater omkom. I tillegg led sivilbefolkningen under dårlige kår, særlig internflyktninger fra de okkuperte områdene. Krigen skapte også en million foreldreløse barn etter krigen<ref>{{Kilde www|url=https://www.france-pub.com/world-war-1.php|tittel=The First World War in France|besøksdato=28. januar 2019|forfattere=Aldridge, Alister|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. Da fredstraktaten ble [[Versaillestraktaten|underskrevet i Versailles]] i [[1917 i Frankrike|1917]] fikk Frankrike tilbake provinsene [[Alsace-Lorraine]], mandat over [[Syria]] og råderett over en del av de tyske koloniene<ref>{{Kilde bok|tittel=Store norske leksikon|etternavn=Frankrike|fornavn=|utgiver=Kunnskapsforlaget|år=1996|isbn=8257306800|utgivelsessted=Oslo|side=490|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

==== Andre verdenskrig ====
Tyskland invaderte og erobret Frankrike i løpet av seks uker i 1940, i [[slaget om Frankrike]]. Siden de tyske troppene, med støtte fra allierte Italia, var i ferd med å underlegge seg hele Frankrike, inngikk den daværende statsministeren [[Philippe Pétain]] en fredsavtale. De tyske okkupantene tok selv kontrollen over de nordlige delene av Frankrike, mens de satte opp et marionettregime &ndash; [[Vichy-regimet|Vichy-Frankrike]] &ndash; i sør. Den franske motstanden ble ledet av general de Gaulle, som ledet de frie franske styrkene i eksil fra [[Algerie]]. Allerede fra høsten 1940 dukket de opp andre spredte motstandsgrupper, og fra 1941 ble også det kommunistiske motstandsbevegelsens illegale arbeid startet opp<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frankrike under andre verdenskrig|url=http://snl.no/Frankrike_under_andre_verdenskrig|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-05-02|besøksdato=2019-01-30|språk=no|fornavn=David|etternavn=Brégaint}}</ref>. Den tyske okkupasjonen varte uavbrutt fram til [[Operasjon Overlord|D-dagen]] [[6. juni]] [[1944]], da de allierte styrkene invaderte kysten av [[Normandie]].

=== Etterkrigstid og fram til i dag ===
Etter krigen ble [[Den fjerde franske republikk|den fjerde republikk]] etablert. På tross av en sterk økonomisk vekst i de første tretti årene etter frigjøringen slet Frankrike med å beholde sin dominante posisjon i verdenspolitikken, mye på grunn av krav om frigjøring i koloniene. Forsøkene på å gjenvinne kontrollen over [[Fransk Indokina]] førte til [[den første indokinesiske krig]], der det franske nederlaget i [[slaget ved Dien Bien Phu]] i 1954 gjorde at landet måtte trekke seg ut av området. Like etterpå begynte [[Algeriekrigen|frigjøringskrigen i Algerie]], noe som med tiden skulle føre til at Frankrike måtte gi opp Nord-Afrika.

I 1958 kom krigshelten Charles de Gaulle til makten i det som ble kjent som [[Den femte franske republikk|den femte republikk]]. De Gaulle sørget for en styrket presidentmakt og maktet å holde landet relativt stabilt mens han avsluttet den franske deltagelsen i kolonikrigene. I et nært samarbeid med [[Konrad Adenauer]], som på denne tid var tysk regjeringssjef, sørget president de Gaulle for at Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike inngikk, ratifiserte og satte ut i livet den nå så velkjente [[Élysée-avtalen|Élyséetraktaten]]. Etterkrigstiden ble også preget av et stadig økende europeisk samarbeid, der Frankrike sammen med Tyskland har fungert som pådrivere for Den europeiske union. Det europeiske samarbeidet førte blant annet til at Frankrike innførte valutaen [[euro]] i 1999.

====Det franske koloniriket====
Frankrike begynte oppbyggingen av [[det franske koloniriket]] på begynnelsen av 1600-tallet, og på 1800- og 1900-tallet var dette blitt verdens nest største (etter [[det britiske imperiet]]). I perioden 1919-39 var riket på sitt største og omfattet da et landareal på {{formatnum: 12347000 }} kvadratkilometer. Sammen med den europeiske delen av Frankrike omfattet riket på denne tiden 8,6 % av verdens landareal.

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Examen_du_projet_de_loi_sur_l'enseignement_supérieur_et_la_recherche_à_l'Assemblée_Nationale_2.jpg|thumb|[[Frankrikes nasjonalforsamling]] samles i [[Palais Bourbon]] i Paris]]
{{Utdypende artikkel|Frankrikes politiske system}}

Frankrike er en [[Sekularisme|sekulær]] [[republikk]] med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Landets politiske system fra 1958, da en ny grunnlov ble vedtatt, kalles den femte franske republikk. Charles de Gaulle var den første president i den femte republikk. Overgangen fra den fjerde til den femte republikk kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene, med stadige regjeringsskifter og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).

=== President, regjering og parlament ===
[[Fil:La Première ministre française Élisabeth Borne (cropped).jpg|thumb|upright|[[Élisabeth Borne]], Frankrikes statsminister fra 16. mai 2022]]
{{Se også|Liste over Frankrikes presidenter|Frankrikes statsminister}}

Frankrike har et semipresidentsystem, der presidenten er statsoverhode og velges direkte av folket. Presidenten er øverstkommanderende for landets væpnede styrker og styrer mesteparten av utenrikspolitikken. Presidenten har også ansvaret for å utpeke statsministeren. Statsministeren velger i sin tur regjeringen og har det daglige ansvaret for denne. Frankrike har [[parlamentarisme]], noe som tvinger presidenten til å utpeke en statsminister med støtte i nasjonalforsamlingen. I mai 2017 avløste [[Emmanuel Macron]] [[Parti socialiste|sosialistpartiets]] [[François Hollande]] som Frankrikes president.

Frankrike har et [[tokammersystem]] der [[Frankrikes parlament|parlamentet]] er delt i to. Underhuset heter ''[[Frankrikes nasjonalforsamling|Assemblée nationale française]]'' og består av 577 delegater valgt for femårsperioder. Valgene foregår i enkeltmannskretser, i to omganger. [[Frankrikes senat]] er overhus og er det minst viktige av de to husene. Senatet har 321 senatorer, og disse velges i indirekte valg. En kuriositet ved det franske systemet er at presidenten kun kan tale til det samlede parlamentet, som altså da møter som begge hus i en og samme forsamling, og denne kalles da «kongressen».

[[Conseil constitutionnel]] er Frankrikes forfatningsdomstol. Domstolen har blant annet som oppgave å prøve lovers grunnlovmessighet og å avgjøre klager over nasjonale valg og folkeavstemninger.<ref>{{Kilde www|url=http://www.conseil-constitutionnel.fr/|tittel=Conseil Constitutionnel|besøksdato=2017-04-29|dato=2008-02-24|etternavn=NEXINT|språk=fr|verk=www.conseil-constitutionnel.fr}}</ref>

=== Politiske partier ===

Frankrike har et flerpartisystem, der enkeltpartier i liten grad har oppnådd flertall alene. Landet har derfor stort sett hatt [[koalisjonsregjering]]er. Siden 1980-tallet har det vært to hovedalternativer i fransk rikspolitikk, med en venstre- og en høyreorientert blokk.

Venstresiden har vært dominert av ''[[Parti socialiste]]'', men består også av en rekke småpartier som ''[[Parti communiste français]]'', ''[[De grønne (Frankrike)|Les Verts]]'' og ''[[Parti radical de gauche]]''. Den moderate høyresiden er dominert av ''[[Union pour un mouvement populaire]]''. I tillegg til disse finnes sentrumspartiet ''[[Mouvement démocrate]]'', som spiller en mer uavhengig rolle. På den radikale høyresiden finnes ''[[Front national]]'', som profilerer seg på EU-motstand og en streng innvandringspolitikk.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Frankrikes regioner|Frankrikes departementer}}
[[Fil:Régions de France 2016.svg|mini|right|Frankrikes europeiske regioner fra 1. januar 2016]]
Frankrike er delt inn i 18 [[Frankrikes regioner|regioner]], hvorav 13<ref>{{Kilde www|tittel = Les nouvelles régions, c'est maintenant !|url = http://www.lefigaro.fr/actualite-france/2016/01/03/01016-20160103ARTFIG00025-les-nouvelles-regions-c-est-maintenant.php|verk = Le Figaro|besøksdato = 2016-01-03}}</ref> ligger i France métropolitaine. De 13 europeiske regionene er videre delt inn i [[Frankrikes departementer|departementer]], nummerert fra 1 til 95 i alfabetisk rekkefølge. I tillegg kommer to korsikanske departementer som følger egne nummerbenevnelser, 2A og 2B. Frankrike regner også de fem franske koloniene, de såkalte [[département d'outre-mer]] (les DOMs): Guadeloupe, Martinique, Fransk Guyana, Mayotte og La Réunion administrativt som egne franske departementer. Departementene er videre delt inn i arrondissement, kantoner og kommuner. Frankrike hadde {{formatnum:36700}} kommuner i 2012, der den gjennomsnittlig størrelsen er 15 km<sup>2</sup>.<ref>Larsen, Erlend (2016). ''Tre kommuner blir til én: Suksesskriteriene bak nye Sandefjord''. E-forl. Pages 23-24. ISBN 9788293057277.</ref>

Foruten de 18 regionene består den franske republikken av de [[Oversjøisk samfunn|oversjøiske samfunnene]]<ref name="insee">[http://www.insee.fr/fr/methodes/default.asp?page=definitions/collectivite-outre-mer.htm «Collectivité d'outre-mer / COM»], INSEE.</ref> [[Fransk Polynesia]], [[Saint-Barthélemy]], [[Saint-Martin]], [[Saint-Pierre og Miquelon]] og [[Wallis- og Futunaøyene]], [[Ny-Caledonia]] som har særstatus<ref>[http://www.insee.fr/fr/methodes/default.asp?page=definitions/collectivite-territoriale.htm «Collectivité territoriale»] L'Institut national de la statistique et des études économiques.</ref> og de to [[Oversjøisk territorium|oversjøiske territoriene]]<ref>[http://www.insee.fr/fr/methodes/default.asp?page=definitions/territoire-outre-mer.htm «Territoire d'outre-mer / TOM»], L'Institut national de la statistique et des études économiques.</ref> [[Îles éparses]] i [[Indiahavet]] og [[De franske sørterritorier]].

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:FFLegion.JPEG|thumb|Fremmedlegionen er en av de mest kjente franske militæravdelingene og består av mannskaper av mange forskjellige nasjonaliteter.]]

Frankrikes forsvar er inndelt i [[Armée de terre|hæren]], [[Marine nationale|marinen]], [[Armée de l'air|luftforsvaret]] og [[Gendarmerie nationale|gendarmeriet]]. Landet har også [[kjernefysiske våpen]]. Presidenten er øverste myndighet både for de konvensjonelle styrkene og for det kjernefysiske arsenalet. Øverste fagmilitære leder er sjefen for forsvarsstaben, som pr. 2009 er [[Jean-Louis Georgelin]]. Frankrike har ikke [[verneplikt]]. Det franske forsvaret er også kjent for [[Fremmedlegionen]], en militær enhet kun bestående av utenlandske soldater. Frankrike er med i [[NATO]].

Frankrike var et av landene som grunnla De forente nasjoner, og landet har fast plass i FNs sikkerhetsråd. Landet var også en av grunnleggerne av Den europeiske union, og har helt siden [[Det europeiske kull- og stålfellesskap]] i 1951 og [[Roma-traktaten]] i 1957 spilt en sentral rolle i det europeiske samarbeidet. Frankrike har også vært initiativtager for et tettere samarbeid i middelhavsområdet og var en pådriver for [[Unionen for Middelhavet]]. Frankrike har også en ledende rolle i ''[[Organisation internationale de la francophonie|La Francophonie]]'', en internasjonal organisasjon av stater og regioner som benytter fransk språk eller der fransk språk og kultur har særlig betydning.

Frankrike har fortsatt tette bånd til en rekke av de tidligere koloniene. Dette gjelder spesielt i det tidligere [[Fransk Vest-Afrika]], der Frankrike også etter avkolonialiseringen har intervenert militært i flere land.

=== Forholdet til Norge ===

Allerede i tiden like etter [[unionsoppløsningen]] var forholdet mellom Frankrike og Norge godt, og Frankrike åpnet et [[konsulat]] i [[Oslo|Kristiania]] i 1905. Opprettelsen av [[Norsk Hydro]] samme år bidro til det gode forholdet, og franskmenn var tungt inne på eiersiden og i ledelsen av det nye industriselskapet. I 1907 ble det signert en vennskapsavtale hvor Frankrike anerkjente Norges grenser, og i årene fram mot første verdenskrig var Frankrike en av de fremste investorene i norsk industri, spesielt innen vannkraft, kjemi og elektrometallurgi. [[Brennevinsforbudet]] i Norge i 1919 førte imidlertid til et anstrengt forhold mellom de to landene, da Frankrike og andre vinproduserende land mistet tilgangen til det norske markedet. De franske protestene ble tatt seriøst i Norge, da Frankrike var et viktig eksportland for norsk fisk. Konflikten endte med en avtale der Frankrike fikk selge svakvin i Norge. Denne avtalen ble igjen opptakten til [[Vinmonopolet]].<ref name="FNHK-90" />

Frankrike er en av Norges største handelspartnere og utgjør Norges tredje største eksportmarked. 78 % av den norske eksporten til Frankrike består av olje- og gass.Andre viktige norske eksportvarer til Frankrike er aluminium og fisk. De viktigste franske eksportvarene til Norge er industrimaskiner/datamaskiner, biler og elektriske apparater.<ref name="bilaterale forbindelser" /> I 2008 var den totale norske importen fra Frankrike på ca. 18 milliarder kroner, mens eksporten til Frankrike på samme tid var på ca. 87 milliarder kroner.<ref name="SSB-handel" />

[[Frankrikes ambassade i Oslo|Den franske ambassaden i Oslo]] ligger i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 69, mens [[Norges ambassade i Paris]] ligger i 28 rue Bayard (like ved [[Avenue des Champs-Élysées]]). Begge lands konsulatavdelinger har samme adresse som ambassaden.

== Næringsliv ==
[[Fil:A380 Reveal 2.jpg|thumb|Den første ferdigstilte [[Airbus A380]] på «A380 avdukningen» i [[Toulouse]] den 18. januar 2005. Airbus er et symbol på globaliseringen av den franske og europeiske økonomien.]]

Frankrike er medlem av G8-gruppen av ledende industrialiserte land. Det er rangert som verdens [[Liste over land etter BNP|femte største]] og Europas [[Liste over europeiske land etter BNP|nest største]] økonomi etter [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP).<ref name =WB>{{Cite web
|url=http://siteresources.worldbank.org/DATASTATISTICS/Resources/GDP.pdf
|format=PDF
|title=Gross domestic product 2009
|publisher=World Bank
|accessdate=7. oktober 2010}}</ref> Med 39 av de [[Fortune Global 500|500 største selskapene i verden]] i 2010 rangeres Frankrike som verdens 4. og Europas 1. i [[Fortune Global 500]], foran [[Tyskland]] og [[Storbritannia]]. Frankrike, sammen med 11 andre medlemsland i EU, lanserte euro den 1. januar 1999, med [[euromynter]] og [[eurosedler|-sedler]] som helt erstattet [[fransk franc]] (₣) tidlig i 2002.<ref>{{Cite news
|url=http://news.bbc.co.uk/hi/english/static/in_depth/business/2001/euro_cash/history/ 
|title=History of the Euro 
|publisher=BBC News 
|date= 
|accessdate=30. oktober 2010}}</ref>

Med 86,9 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Frankrike det største turistmålet i verden.<ref>[https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876 ''UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition''], UNWTO, 2018, s. 8.</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15178.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2011/cr11211.pdf IMF Ch IV Report 2011]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2008/cr0875.pdf IMF Ch IV Report 2008]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd EUR
| 
| 
|  
| 
| 2.086,4
| 
| '' 2.174,0 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/FR?display=graph Verdensbanken - Data], BNP i løpende dollar</ref>
| 2.325,0
| 
|  2.693,8
| 
|  2.681,4
| 
|
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/FR?display=graph Verdensbanken - Data], BNP per innbygger i løpende priser</ref>
| 36.544,5
| 
| 41.631,1
|
| 40.850,4
|
|
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/FR?display=graph Verdensbanken - Data], BNP realvekst målt i faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 2,4
| 
| -2,9
| 
| 0,2
| 
| '' 1,2 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 1,9
|
| 0,1
|
| 2,2
| 
| '' 0,1 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, pengemarked EUR
|  3,1
|  
| 1,0
|
|  0,1
|
| '' 0,1 ''
|
|  IMF
|-
| Renter, 3 mnd obligasjon 
|  3,5
|  
| 0,4
|
|  0,1
|
| '' 0,0 ''
|
|  IMF
|-
| Investering <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/FR?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/FR?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  538,8
| 23,2
| 573,9
| 21,3
| 607,3
| 22,6
| 
| '' 21,7 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO)<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/FR?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  8,8
|  
|  9,1
|
|  9,9
|
|  '' 10,2 ''
|  
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/FR?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/FR?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 650,3
| 27,2
| 664,6
|  24,1
| 796,6
| 28,5
|
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/FR?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/FR?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 830,3
|  28,0
| 848,6
| 25,5
|  994,5
|  30,7
|
|
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/FR?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/FR?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  -19,4
| -0,8
|  -38,4
| -1,4
|  -57,8
|   -2,2
|
| '' ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/FR?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/FR?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 0,5
|  0,0
| -22,1
| -0,8
| -29,5
|  -1,6
|
|  '' -0,4 '' 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 0,0
| 
| -5,3
|  
|  -2,4
|
| '' -1,9 '' 
|  IMF
|}

== Samfunn ==

=== Største byer ===
{{Utdypende|Liste over byer i Frankrike}}
[[Fil:Paris city Landsat.png|thumb|Satellittfoto av [[Paris]] med omgivelser. Hovedstadsområdet er landets tettest befolkede, og med forsteder har Paris nesten ti millioner innbyggere.]]
{| class="wikitable sortable"   
!#!![[Kommuner i Frankrike|Kommune]]!![[Frankrikes departementer|Department]]!![[Frankrikes regioner|Region]]!!Folketall 2008
|-		
|1||[[Paris]]||[[Paris]]||[[Île-de-France]]||	{{Sorterbar|2211297}}
|-		
|2||[[Marseille]]||[[Bouches-du-Rhône]]||[[Provence-Alpes-Côte d'Azur]]||	{{Sorterbar|851420}}
|-		
|3||[[Lyon]]||[[Rhône (departement)|Rhône]]||[[Auvergne-Rhône-Alpes]]||	{{Sorterbar|483181}}
|-		
|4||[[Toulouse]]||[[Haute-Garonne]]||[[Occitanie]]||	{{Sorterbar|439553}}
|-		
|5||[[Nice]]||[[Alpes-Maritimes]]||[[Provence-Alpes-Côte d'Azur]]||	{{Sorterbar|344875}}
|-		
|6||[[Nantes]]||[[Loire-Atlantique]]||[[Pays de la Loire]]||	{{Sorterbar|283025}}
|-		
|7||[[Strasbourg]]||[[Bas-Rhin]]||[[Grand Est]]||	{{Sorterbar|272975}}
|-		
|8||[[Montpellier]]||[[Hérault]]||[[Occitanie ]]||	{{Sorterbar|265634}}
|-		
|9||[[Bordeaux]]||[[Gironde]]||[[Nouvelle-Aquitaine]]||	{{Sorterbar|235891}}
|-		
|10||[[Lille]]||[[Nord (Frankrike)|Nord]]||[[Hauts-de-France]]||	{{Sorterbar|226014}}
|-
|11||[[Rennes]]||[[Ille-et-Vilaine]]||[[Bretagne]]||	{{Sorterbar|206655}}
|-			
|}

==Kultur==
[[Fil:Claude Monet La Grenouillére.jpg|thumb|''La Grenouillère'' av [[Claude Monet]]]]
Frankrike har vært et kulturelt senter i århundrer. Mange franske kunstnere er blant de mest anerkjente i sin tidsepoke, og Frankrike er fortsatt på verdensbasis vel ansett for sin rike kulturelle tradisjon.

De forskjellige politiske regimer har alltid støttet kunstneriske aktiviteter, og etableringen av
[[det franske kulturministeriet|kulturministeriet]] i 1959 har hjulpet til å bevare landets kulturarv og gjøre den tilgjengelig for allmennheten. Kulturdepartementet har vært svært aktiv siden oppstarten. Det har gitt støtte til kunstnere, fremmet fransk kultur på verdensbasis, er støttespiller for festivaler og kulturarrangementer samt beskytter av [[Monument historique|historiske monumenter]]. Den franske regjeringen har også klart å få til et [[kulturelt unntak]] i [[GATT]], for å forsvare audiovisuelle produkter laget i landet.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

: ''Se egen liste [[Verdensarven i Frankrike]]''
* [[Albi|Albis gamle biskopsby]]
* [[Amienskatedralen]]
* [[Arles|Arles' romerske monumenter]]
* [[Avignon|Avignons gamleby]], med [[Pavepalasset i Avignon|pavepalasset]], kirkelige bygninger og [[Pont d’Avignon|broen]]
* [[Port de la Lune|Bordeaux' havnekvarter ''Port de la Lune'']]
* [[Bourgeskatedralen]]
* [[Canal du Midi]]
* [[Carcassonne|Carcassonne; festningsbyen]]
* [[Chartreskatedralen]]
* [[Cistercienserklosteret i Fontenay]]
* [[Fontainebleau slott]]

* [[Forhistoriske pelehus i Alpene]]
* [[Grande Île|Grande Île, Strasbourg]]
* [[Klokketårnene i Belgia og Frankrike]]
* [[De kongelige saltverkene i Arc-et-Senans|Kongelige saltverk i Arc-et-Senans]]
* [[Le Havre|Le Havres restaurering 1945–64]]
* [[Loiredalen]]
* [[Lyon|Lyons historiske bygninger og anlegg]]
* [[Mont Perdu]]
* [[Mont-Saint-Michel|Mont Saint Michel med bukten]]
* Nancys torg: [[Place Stanislas]], [[Place de la Carrière]] og [[Place d'Alliance]]
* [[Nord-Pas-de-Calais' gruveområde]]
* [[Ny-Caledonias barriererev]]
* [[Det romerske teateret i Orange|Oranges romerske teater]] og [[Triumfbuen i Orange|triumfbue]]

* [[Pilegrimsveien til Santiago de Compostela]]
* [[Pont du Gard]]
* [[Portobukten]] med [[Pianakløftene]], [[Girolatabukten]] og [[Scandola naturreservat]]
* [[Provins (by)|Provins' middelalderske marked]]
* [[Notre-Dame de Reims]], [[Klosterkirken Saint-Remi]] og [[Tau-palasset]]
* [[Réunion nasjonalpark]]
* [[Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay|Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay]]
* [[Seines bredder i Paris]]
* [[Saint-Émilion]]
* [[Klosterkirken Saint-Savin-sur-Gartempe|Saint-Savin-sur-Gartempe]]
* [[Vaubans festninger]]
* [[Slottet i Versailles|Versailles, slottet og parken]]
* [[Hulemalerier og forhistoriske bosettinger i Vézèredalen|Vézèredalens hulemalerier og bosettinger]]

* Romersk teater og dets omgivelser og "triumfbuen" i Orange
* [[Bøkeurskog og gamle bøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa|Urbøkeskoger]] i Karpatene og andre regioner i Europa
* [[Causses]] og [[Cevennene|Cévennes]], Middelhavet agro-pastoralt kulturlandskap
* [[Chauvetgrotten]]
* [[Champagnedistriktet]], [[Champagne|Champagnedyrkingens]] kulturlandskap og anlegg
* [[Burgundervin|Burgundervinens kulturlandskap]]
* [[Le Corbusiers arkitektoniske verker]]
* [[Maraen Taputapuatea]]
* [[Chaîne des Puys]]
* [[Franske sørlige land- og havområder]]; sub-[[Antarktis|antarktiske]] øyer og havområder
* [[Vichy]], som et av [[Europas store kurbadsteder]]
* [[Cordouan fyr]], Frankrikes eldste fyrtårn; reist i 1611

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2008 – Drager og kjemper brukt i religiøse prosesjoner i Belgia og Frankrike

* 2009 – [[Maloya (dans)]]
* 2009 – [[Aubusson (Creuse)|Aubusson]] [[billedvev]]
* 2009 – Tradisjonelt fransk [[bindingsverk]]
* 2010 – [[Det franske kjøkken]]
* 2010 – [[Compagnonnage]] formidler kunnskap mellom [[Handverker|håndverkere]]
* 2010 – [[Alençon]], [[Knipling|nålekniplinger]]
* 2012 – [[Fest-Noz]], festlig sammenkomst med tradisjonelle dans, [[Bretagne]]
* 2013 – [[Limousin-sevennene]], seremonier og prosesjoner
* 2014 – [[Gwoka]], musikk, sang og dans, [[Guadeloupe]]
* 2016 – Karneval i [[Granville]]
* 2016 – [[Falkoneri]] (sammen med Tyskland, Frankrike, Italia, Kasakhstan, Katar, Marokko, Mongolia, Østerrike, Pakistan, Portugal, Saudi-Arabia, Spania, Sør-Korea, Syria, Tsjekkia, Ungarn og De forente arabiske emirater)
* 2018 – Ferdighetene tilknyttet parfyme i [[Pays de Grasse]]
* 2019 – Alpinisme. (Sammen med Italia og Sveits)
* 2020 – Tradisjonelt [[Blåseinstrument|hornspill]], inkludert pusteteknikk. (Sammen med Belgia, Luxembourg og Italia)
* 2020 – [[Martinique yole]], fra konstruksjon til seilingspraksis

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="FNHK-90">
{{Kilde www
 |url=http://www.ccfn90.no/no/historisk.html
 |tittel=FNHKs 90 år
 |besøksdato=2010-01-11
 |utgiver=Fransk-Norsk Handelskammer
 |dato=2009
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090809151233/http://www.ccfn90.no/no/historisk.html
 |arkivdato=2009-08-09
 }}
</ref>
<ref name="bilaterale forbindelser">
{{Kilde www
 |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/planer/2003/frankrike-strategi/2.html?id=448608
 |tittel=Frankrike-strategi
 |besøksdato=2010-01-11
 |utgiver=Det norske utenriksdepartementet
 |dato=2003-02-20
}}
</ref>
<ref name="SSB-handel">
{{Kilde www
 |url=http://www.ssb.no/minifakta/main_16.html
 |tittel=Minifakta om Norge 2009 : Utenrikshandel, etter utvalgte områder og land. 2008
 |besøksdato=2010-01-11
 |utgiver=Statistisk sentralbyrå
 |dato=2009
}}
</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://sca.france.fr/no Offisiell turistinformasjon]
{{Globalis|Frankrike}}

{{Navbokser
 |liste =
 {{Navbokser
 |tittel = Geografisk posisjon
 |liste ={{Europa}}{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
 }}{{Navbokser
 |tittel = Internasjonale medlemskap
 |liste = {{EU-bunn}}{{Eurosonen}}{{EØS-området}}{{Schengen-landene}}{{Europarådet}}{{OECD}}{{G8 landene}}{{WTO}}{{Sikkerhetsrådet}}{{NATO}}{{G20}}{{La Francophonie}}
 }}
}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frankrike| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]