Redigerer
Franklins fortapte ekspedisjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Franklins fortapte ekspedisjon''', også kalt '''Franklin-ekspedisjonen''', var en stor ekspedisjon som det [[Admiralitetet (Storbritannia)|det britiske admiralitetet]] sendte ut i [[1845]] for å utforske de siste ukjente delene av [[Nordvestpassasjen]]. Den besto av 129 marinepersonell fordelt på de to [[bombarderfartøy]]ene [[HMS «Terror» (1813)|HMS «Terror»]] og [[HMS «Erebus» (1826)|HMS «Erebus»]], og var ledet av [[kommandør]] (posthumt [[kontreadmiral]]) sir [[John Franklin]]. Ekspedisjonen forsvant, og det ble i de påfølgende årene sendt ut flere ekspedisjoner for å finne ut hva som hadde skjedd. Selv om det fortsatt er mange mysterier knyttet til mennenes skjebne, er det fastslått at både «Terror» og «Erebus» ble skrudd ned av isen og at alle ombord omkom, men på ulike tidspunkter og steder. ==Bakgrunn== [[Bilde:John Franklin.jpg|thumb|right|[[John Franklin]] ]] I første halvdel av [[1800-tallet]] sendte det britiske admiralitetet ut en rekke ekspedisjoner for å finne en sikker rute gjennom Nordvestpassasjen. Håpet var at denne kunne bli en snarvei for skipstrafikken mellom [[Europa]] og [[Øst-Asia|Det fjerne østen]], og dermed bidra til å underlette den sjøbaserte [[handel]]en. I [[1845]] var mesteparten av passasjen kartlagt, bl.a. ved to ekspedisjoner Franklin ledet i 1819-22 og 1825-27. Fortsatt var ca. 500 [[km]] ukjent land, og admiralitet bestemte seg for å sende en siste stor ekspedisjon for å utforske også denne strekningen. Dette dreide seg om havområdene rundt [[King William Island]]. En viktig del av ferden var å drive studier av [[jordmagnetisme]]n nær [[den magnetiske nordpol]].<ref>Lambert side 90: «Magnetic data gathering using the new Gauss-type instruments would be the primary purpose of the 1845 expedition.»</ref><ref>Lambert side 142: «For all the prominence accorded to 'discovery' the size, equipment and timing of the Franklin expedition were driven by magnetic science. The element of discovery merely satisfied public curiosity»</ref> John Franklin var ikke førstevalget til å lede ekspedisjonen, til det var han både for gammel og i for dårlig fysisk form.<ref>Fleming side 367: «A shudder ran through the Admirality... he was plainly too old and too unfit for the job. Barrow was particularly shaken.»</ref> Da mer opplagte kandidater, som Sir [[James Clark Ross]], sa nei, falt likevel valget på Franklin, han var dessuten arbeidsløs på dette tidspunktet og svært ivrig etter å få nye oppdrag. Ekspedisjonen dro med de to velprøvde skipene «Terror» og «Erebus», som James Ross hadde brukt da han utforsket farvannet rundt [[Antarktis]]. Disse ble dessuten modernisert med [[dampmaskin]]er overtatt fra [[jernbane]]verket, og også utstyrt med dampoppvarming av alle rom. Ombord på båtene var det forsyninger for minst tre år.<ref>Fleming side 372: «They carried three years' provisions which, augmented by hunting and fishing, they hoped might stretch to seven.»</ref> Det var den best utstyrte arktiske ekspedisjonen England noen gang hadde sendt ut.<ref>Fleming side 375: «the best-equipped Arctic fleet to have left England's shores.»</ref> [[Francis Crozier]] ble utpekt til kaptein på «Terror» og [[James Fitzjames]] på «Erebus». == Ekspedisjonen forsvinner == [[Bilde:Franklin's lost expedition map.png|thumb|300px|right|Kart som viser den sannsynlige ruten «Erebus» og «Terror» fulgte{{legend|blue|Disko Bay (5) til Beechey Island, i 1845.}}{{legend|purple|Rundt Cornwallis Island (1), i 1845.}}{{legend|red|Fra Beechey Island ned Peel Sound mellom Prince of Wales Island (2) og Somerset Island (3) og Boothia halvøyen (4) frem mot King William Island i 1846.}} Disko Bay (5) er omtrent 3,200 kilometer fra munningen av Mackenzie-elven (6).]] De to skipene dro ut [[Themsen]] [[19. mai]] 1845. De ble siste gang sett av andre europeere [[26. juli]], ved innløpet til Nordvestpassasjen. I [[1847]] var det enkelte personer, først og fremst Sir [[John Ross]], som mente at man måtte begynne å lete etter ekspedisjonen. Admiralitet mente dette var unødvendig, siden den var utstyrt for flere år. Først i [[1848]] spredde engstelsen seg. == Forsøk på å finne ut hva som hadde skjedd == I [[1848]] ble det satt igang tre mislykkede redningsaksjoner: James Ross feilet da han forsøkte å seile inn Nordvestpassasjen fra øst, et annet skip prøvde å seile inn fra vest, mens Sir [[John Richardson (naturforsker)|John Richardson]] og [[John Rae]] dro ned [[Mackenzie (elv)|Mackenzie-elven]] og lette. Etter dette ville ikke admiralitetet lete mer og satte opp en belønning for å få andre til å gjøre jobben: £20 000 for den som reddet Franklin og £10 000 for den som fant skipene hans. Franklins kone, Lady [[Jane Franklin]], brukte alle sine penger og all sin tid for å få sendt ut flere ekspedisjoner som kunne finne restene av mannens ekspedisjon. Dette og den offentlige interessen hadde sin effekt: I [[1850]] krydde det av redningsskip i Nordvestpassasjen.<ref>Fleming side 382: «By 1850 the Arctic was crawling with rescue missions.»</ref> I slutten av [[august]] begynte man endelig å finne spor, på øya [[Beechey Island]] ble Franklin vinterkvarter fra 1845 oppdaget. Like i nærheten lå tre besetningsmedlemmer begravet. Etter dette ble det ikke gjort flere fremganger på en god stund, og ekspedisjonen ble avskrevet av admiralitetet i [[1855]].<ref>Fleming side 410: «The Admirality... wrote Franklin off as a loss, and called it a day.»</ref> == Delvis oppklarning og nye mysterier == [[Bilde:LadyJaneFranklin.jpg|thumb|right|Jane Griffin (senere Lady Jane Franklin), 24 år i 1815. Hun giftet seg med John Franklin i 1828, og var den viktigste pådriveren i jakten på hans fortapte ekspedisjon.]] I [[1853]] dro [[John Rae]] over land til [[King William Island]], for å lete etter spor av Franklin. Dette var det siste området som ennå ikke var undersøkt. Underveis traff han noen [[inuitt]]er som fortalte en grusom historie: Vinteren [[1849]]-50 hadde de truffet 40 europeere som dro en [[lettbåt]] sydover, på King William Island. De ble ledet av en stor [[offiser]], sannsynligvis Crozier. Med [[tegnspråk]] forklarte de at båtene deres var skrudd ned av isen. Alle var tynne og utmattede. På våren hadde inuittene dratt over til fastlandet og hadde da funnet 35 av mennene nær [[Great Fish River]], alle døde. De hadde tydeligvis blitt tvunget til å spise hverandre.<ref>Fleming side 411: «Many of the bodies had been hacked with sharp knives and the cooking pots contained human remains.»</ref> Noen levde nok fortsatt, inuittene hørte skudd senere på våren 1850. Dette var samtidig som det krydde av redningsekspedisjoner lenger nord. Opplysningene om [[kannibalisme]] vakte bestyrtelse i [[Victoriatiden]]s England, og mange nektet å tro på Rae og inuittene. En senere ekspedisjon sendt ut av [[Hudson Bay Company]] bekreftet dog langt på vei historien. Etter dette sendte Lady Franklin ut sin egen ekspedisjon, ledet av [[Francis Leopold McClintock]]. I [[1859]] traff den inuitter som fortalte om hvite menn som hadde gått sydover, og falt døde om mens de gjorde det. De sa også at et stort seilskip hadde blitt ødelagt utenfor King William Island, og at det fortsatt hadde vært der året før. Videre fortalte de om liket av en stor mann med lange tenner ombord.<ref>Fleming side 413: «the body of a big man with long teeth»</ref> Rett etter midnatt [[25. mai]] fant McClintock det første liket fra Franklinekspedisjonen på King William Island, tydeligvis en [[stuert]] som hadde falt mens han gikk.<ref>Fleming side 413: «The Eskimos had spoken truthfully – Franklin's men had fallen down and died as they walked.»</ref> Litt senere fant McClintock to [[varde]]r som var bygget av Franklins menn. I den ene lå et merkelig dokument inne i en metallbeholder: På midten var det skrevet en beskjed [[28. mai]] 1847 om at alt var vel, selv om skipene var innefrosset. Rundt dette var det skrevet en ny beskjed [[25. april]] 1848, som fortalte at Franklin hadde dødd [[11. juni]] 1847, at 24 menn var døde alt i alt, og at man hadde måttet overgi skipene [[22. april]]. Det var også skrevet at de nå satte kursen for Great Fish River. Det er et mysterium at så mange hadde dødd ombord på skipene.<ref>Fleming side 416: «This was an un-heard of casualty rate. It could not have been scurvy; they knew by now how to combat it»</ref> Ti [[engelsk mil|engelske mil]] lenger sør på King William Island fant ekspedisjonen en av lettbåtene, plassert på en [[slede]]. Oppe i den lå det to [[skjelett|menneskelevninger]]. Det merkelige var at båten pekte nordover, de hadde vært på vei tilbake til skipene. == Nye funn == Den 1. september 2014 fant en leteaksjon fra «Victoria Strait Expedition»<ref>[{{kilde www |url=http://www.pc.gc.ca/apps/cp-nr/release_e.asp?bgid=1799&andor1=bg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151004010237/http://www.pc.gc.ca/eng/culture/franklin/recherche-search/exp2014.aspx |arkivdato=2015-10-04 }} Victoria Strait Expedition.</ref> to gjenstander på [[Hat Island]] i [[Queen Maud Gulf]] nær [[Qikiqtaq|King William Island]]:<ref>{{cite web|title=Franklin expedition ship pieces believed discovered in Arctic|url=http://www.cbc.ca/news/politics/franklin-expedition-ship-pieces-believed-discovered-in-arctic-1.2759925|publisher=CBC|accessdate=9. september 2014}}</ref> * Del av en [[davit]] med stempeler fra [[Royal Navy]]. * Et objekt av tre, muligens en plugg fra et [[klyss|kjettingklyss]]. Den 9. september 2014 kunngjorde ekspedisjonen at den hadde lokalisert vraket av Erebus, den 7. september<ref>http://www.dailymotion.com/video/x25m7ya_british-ship-lost-in-arctic-170-years-ago-found_news</ref>. Det er i svært god stand, og [[sonar]]en kunne til og med se dekksplankene.<ref>{{cite web|url=http://www.cbc.ca/news/politics/lost-franklin-expedition-ship-found-in-the-arctic-1.2760311|title=Lost Franklin expedition ship found in the Arctic|publisher=CBC|date=2014-09-09|accessdate=2014-09-09}}</ref> Vraket ligger på bunnen av den østlige delen av Queen Maud Gulf, vest for O'Reilly Island.<ref>{{cite news |title=Finding of Franklin ship fuels Harper's new nationalism |first=Steven |last=Chase |newspaper=[[The Globe and Mail]] |location=Ottawa |date=9. september 2014 |url=http://www.theglobeandmail.com/news/politics/finding-of-franklin-ship-fuels-harpers-new-nationalism/article20508270/ |accessdate=10. september 2014}}</ref> Den 12. september 2016 kunngjorde ekspedisjonen at den hadde funnet vraket av The Terror.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2016/sep/12/hms-terror-wreck-found-arctic-nearly-170-years-northwest-passage-attempt|tittel=Ship found in Arctic 168 years after doomed Northwest Passage attempt|besøksdato=2018-06-03|dato=2016-09-12|fornavn=Paul Watson in|etternavn=Vancouver|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Skipet er i tilnærmet perfekt stand. Vraket ble funnet på sørkysten av King Williams Land. Dette indikerer at noen overlevende fra ekspedisjonen sannsynligvis dro tilbake til skipet og forsøkte å seile det til trygghet. Det er planlagt flere fremtidige ekspedisjoner inn i vrakene av skipene for om man kan finne flere svar på hva som hendte og hvorfor besetningen forlot begge skip. == Referanser == <references/> == Litteratur == *Fleming, Fergus. ''Barrow's Boys''. London: Granta Books, 1998. ISBN 1-86207-502-6 *Lambert, Andrew. ''Franklin, Tragic Hero of Polar Navigation''. London: Faber and Faber Limited, 2009. ISBN 978-0-571-23160-7 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arktisekspedisjoner]] [[Kategori:Kannibalisme]] [[Kategori:Oppdagelsesreiser]] [[Kategori:Vitenskap i 1845]] [[Kategori:Nordvestpassasjen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Greater color contrast ratio
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Legend
(
rediger
)
Mal:Legend/styles.css
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Color contrast
(
rediger
)
Modul:Color contrast/colors
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon