Redigerer Franco Scaglione

{{Infoboks biografi}} 
'''Franco Scaglione''' (født  [[26. september]] [[1916]] i [[Firenze]], død [[19. juni]] [[1993]]) var en [[Italia|italiensk]] bildesigner, kjent for sine aerodynamiske design da han jobbet for [[Bertone]].

Han studerte til flyingeniør, ble avbrutt av den andre verdenskrig, og begynte etter krigen å arbeide hos [[Pininfarina]], men ble snart ansatt hos [[Bertone]].

Hans første design i samarbeid med [[Nuccio Bertone]] var [[Abarth]] 1500 ''Biposto Coupe'' i 1952, som ble vist for første gang på bilutstillingen i [[Torino]] i 1952. [[Alfa Romeo 1900]] «B.A.T.» 5, 7 og 9-modellene ble vist på samme utstilling de tre påfølgende år (1953, 1954, 1955), og i tillegg sto han bak modellene [[Arnolt]]-[[Aston Martin DB2/4]] Spider (New York Auto Show, 1954) og [[Alfa Romeo 2000]] ''Sportiva'' (1954). I tillegg sto Scaglione bak designet på [[Arnolt-Bristol]] i 1953 og [[NSU Sport Prinz]] i 1959. Han var sentral bak designet til [[Alfa Romeo Giulietta Sprint]], en av de mest kjente, italienske bilene etter krigen, noe som etablerte Bertone som en karosserifabrikant med høyt volum.{{Tr}} I 1959 fikk han selskap hos Bertone av [[Giorgietto Giugiaro]].

Scaglione fortsatte med å designe den [[Porsche 356]]-inspirerte [[Porsche]]-[[Abarth]] Carrera GTL (1959). Dessuten sto han bak [[Lamborghini 350GTV]] i 1963, og [[Automobili Turismo e Sport|ATS]] 2500 GT i 1964. Hans design på [[Alfa Romeo 33 Stradale]] (1967) blir av mange ansett som en av de vakreste bilene i verden.{{Tr}} Scaglione var også konsulent for Frank Reisner og hans [[Intermeccanica]], og bearbeidet designet på «Apollo GT» (1961) og «Italia GFX» (1966), og dessuten designet han «Titania Veltro» (1966), «Murena 429GT» og det som ble hans siste design – «Indra» i 1971.

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Scaglione, Franco}}
[[Kategori:Italienere]]
[[Kategori:Personer fra Firenze]]