Redigerer Francisco Largo Caballero

{{infoboks politiker}}
'''Francisco Largo Caballero''' (født [[15. oktober]] [[1869]] i [[Madrid]], død [[23. mars]] [[1946]] i [[Paris]] var en [[Spania|spansk]] [[politiker]] og [[fagorganisasjon|fagforeningsmann]]. Han var en periode spansk statsminister i [[Den andre spanske republikken]] under [[den spanske borgerkrigen]], leder av det sosialistiske  partiet  [[Partido Socialista Obrero Español|PSOE]] og fagorganisasjonen [[Unión General de Trabajadores]] (UGT).

== Liv og virke ==
[[Fil:Archivos del Movimiento Obrero (RPS 04-05-2016) despacho de Francisco Largo Caballero.png|thumb|Francisco Largo Caballeros kontor, oppbevart i [[Alcalá de Henares]].]]
Caballero hadde bakgrunn som bygningsarbeider. Han ble medlem av sosialistpartiet i [[1894]] og valgt inn i bystyret i [[Madrid]] i [[1905]], og i parlamentet [[Cortes]] i [[1917]]. Etter at partigrunnleggeren [[Pablo Iglesias]] døde i [[1925]], ble Caballero hans etterfølger som partileder. Da hadde han vært generalsekretær i UGT siden [[1918]]. 

Han var opprinnelig politisk moderat og hadde et pragmatisk forhold til general [[Miguel Primo de Rivera]]s [[diktatur]], noe som medførte at fagorganisasjonen kunne fortsette arbeidet under dette regimet. 

Fra [[1931]] til [[1933]] var Caballero arbeidsminister i en sentrum-venstre-regjering. Han hadde stor støtte innen [[arbeiderklassen]], men var omstridt blant de [[intellektuell]]e. 

I 1933 vant den politiske høyresiden valget, og denne dominerte i realiteten den angivelige sentrumsorienterte regjeringen. Dette førte til en radikalisering av Caballero. Han ble en talsmann for en sosialistisk [[revolusjon]] for hele den politiske venstresiden innenfor PSOE og UGT. Da tre profilerte høyrepolitikere ble tatt inn i regjeringen i [[1934]], ble Caballero en av lederne for den mislykkede væpnede arbeideroppstanden i [[Asturia]] og [[Catalonia]]. Denne ble slått ned av regjeringen. 

Caballero forsvarte alliansen med andre arbeiderparti og fagorganisasjoner, som [[kommunisme|kommunistpartiet]] [[Partido Comunista de España]] (PCE) og den [[anarkosyndikalisme|anarkosyndikalistiske]] fagbevegelsen [[Confederación Nacional del Trabajo]] (CNT). Dette gjorde at han igjen kom i konflikt med [[Indalecio Prieto]], etter seieren for folkefronten [[Frente Popular]] våren [[1936]]. Caballero hindret at PSOE ble med i den republikanske, og da sentrumdominerte, folkefrontregjeringen til å begynne med. Caballero skal på denne tiden ha ment at faren for [[statskupp]] fra høyresiden var liten, og om dette allikevel kom, skulle det møtes med [[generalstreik]] og revolusjon. 

Statskuppet kom [[17. juli]] [[1936]], da den spanske hæren under general [[Francisco Franco]] og høyresiden gjorde opprør. Da kuppet viste seg å ikke umiddelbart bli vellykket, utviklet situasjonen seg til [[Den spanske borgerkrigen]], som varte i tre år.

Den 4. september 1936 ble Caballero utnevnt til stats- og krigsminister. Han gikk inn for fellesskap mellom [[sosialisme|sosialistene]], kommunistene, det [[venstresosialisme|venstresosialistiske]] [[POUM]], anarkosyndikalistene og venstreorienterte katolikker. I tillegg til krigføringen, la han særlig vekt på å opprettholde regjeringens autoritet i det republikansk-kontrollerte området. POUM og CNT var imot å oppløse [[milits|partimilitsene]] og la disse styrkene gå inn i den republikanske hæren hvor politiske offiserer fra PCE etter hvert fikk stor innflytelse. 

Etter press fra [[Josef Stalin]], og som en forutsetning for videre sovjetisk våpenhjelp, gikk PCE [[3. mai]] til [[8. mai]] [[1937]] til væpnet aksjon mot POUM, som ble beskyldt for å være [[trotskisme|trotskistisk]], og delvis også mot CNT. Dette førte til regjeringskrise, hvor kommunistene fikk presset igjennom at Caballero skulle gå av som regjeringssjef [[17. mai]]. Den mer sentrumsorienterte [[Juan Negrin]] (også fra PSOE) ble ny statsminister, da kommunistene mente han var mer på deres linje slik situasjonen var. 

Etter at republikken tapte borgerkrigen i [[1939]], flyktet Caballero til [[Frankrike]], hvor han i [[1942]] ble arrestert av den [[Tyskland|tyske]] okkupasjonsmakten og sendt til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sachsenhausen]]. Der ble han frigjort av [[Den røde armé]] mot slutten av krigen. Han døde i [[eksil]] i [[Paris]] i [[1946]], da han ikke fikk anledning til å vendte tilbake til Spania under Franco. Kisten hans ble returnert til Madrid først i [[1978]].

=== Litterær referanse ===

I diktet ''Spania bær jernbyrd'', skrevet i [[1936]], er Caballero skildret slik:

: Under banneret står Caballero;
: mot en blodsky ses ansiktet hans.
: Det vil stå slik i verdenshistorien
: i en frise av dødningers dans.

([[Ingeborg Refling Hagen]]).

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Largo Caballero, Francisco}}
[[Kategori:Arbeiderhistorie]]
[[Kategori:Spanske politikere]]
[[Kategori:Spaniere fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (republikanere)]]
[[Kategori:Personer fra Madrid]]