Redigerer Francesco Guicciardini

{{infoboks biografi}}
[[Image:Guicciardini M Francesco La Historia dItalia.jpg|thumb|right|250px|Tittelside av 1583-utgaven av ''Storia d'Italia'']]
'''Francesco Guicciardini''' (født [[6. mars]] [[1483]] i [[Firenze]], død [[22. mai]] [[1540]] i [[Montici]]) var en italiensk historiker og statsmann. Han var venn men samtidig en kritiker av [[Niccolò Machiavelli]], og regnes ved siden av han som en av de ledende politiske tenkerne under den italienske [[renessansen]]. Guiccardini kan høres omtalt som den moderne historieskrivingas far, med sin ''Storia l'Italia'' (Italias historie). 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Guicciardini var fra en gammel og lenge etablert florentinerfamilie, tilhørende byens [[oligarki]]. Han utdannet seg til jurist ved universitetene i [[universitetet i Firenze|Firenze]], [[universitetet i Ferrara|Ferrara]] og [[universitetet i Padfova|Padova]]; han ville gå inn i kirkelig tjeneste, men det ble han nektet av faren, Piero.

=== Karriere ===
Allerede i januar 1512 ble han av hjembyens ''[[Signoria]]'' utsendt som ambassadør til [[Ferdinand II av Aragon|Ferdinand dn katolske]]s hoff i [[Aragón]]. På den tid vaklet Firenze i spørtsmålet om å stå i allianse mellom Spania og Frankrike. Francesco Guicciardini skulle anstrenge seg for å sikre republikken Firenze en allianse å falle tilbake på med den spanske konge, under beropelse av en avtale fra 1509. Slik var det at han oppholdt seg i Spania da republikken Firenze på sensommeren 1512 ble styrtet og ''mediciene'' kom tilbake til makten der. 

Hans «Discorso di Logrogno» kommenterte fra fremmed ståsted banskelighetene i Firenze under [[Piero Soderini]], og han ta tilfeldigvis siste hånds på dette verket den 31, august, samme dag som republikken falt.

Han hadde senere viktige embeter i [[kirkestaten]] under [[Medici]]-pavene: [[Leo X]] (pave 1513–1521) og [[Klemens VII]] (pp. 1523 til 1534), og var blant annet guvernør av [[Modena]]. 

Etter omveltninga i 1527, da keiseren tok makten over Kirkestaten og [[Plyndringen av Roma 1527|lot syne styrker plyndre i Roma]], trakk han seg tilbake til landeiendommen sin i [[Toscana]], der han brukte de siste åra av sitt liv på å skrive om politiske og statsrettslige emner. Hans mest personlige verk er ''Ricordi politici'' (''Politiske erindringer''), men også her fokuserer han mer på sak enn på sin egen person. ''Storia l'Italia'' er en samtidshistorie som beskriver og analyserer landets historie mellom 1494 og 1532.

== Verk ==

* ''Storie fiorentine'' (Firenzes historie), 1508-1510 
* ''Diario di Spagna'', 1512 
* ''Discorso di Logrogno'', 1512 
* ''Relazione di Spagna'', 1514 
* ''Consolatoria'', 1527 
* ''Oratio accusatoria'', 1527
* ''Oratio defensoria'', 1527
* ''Del reggimento di Firenze'' eller ''Dialogo e discorsi del reggimento di Firenze'' (Om styret i Firenze), 1527
* ''Considerazioni intorno ai "Discorsi" del Machiavelli sopra la prima deca di Tito Livio'' (Betraktninger over Macchiavellis "Discorsi"), 1528 eller 1530
* ''Ricordi'' eller ''Ricordi politici'' (Politiske erindringer), 1512-1530
* ''Le cose fiorentine'', 1528-1531
* ''Storia d'Italia'' (Italias historie), 1537-1540

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Volker Reinhardt (Historiker)|Volker Reinhardt]]: ''Francesco Guiccardini. Die Entdeckung des Widerspruchs''; Wallstein Stämpfli; Göttingen, Bern 2004; ISBN 3-89244-805-1
* Jürgen Huber: ''Guicciardinis Kritik an Machiavelli''; Deutscher Universitäts-Verlag, Wiesbaden 2004; ISBN 3-8244-4603-0
* {{BBKL|g/guicciardini_f|autor=Tobias Daniels|band=32}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Guicciardini, Francesco}}
[[Kategori:Italienske historikere]]
[[Kategori:Italienske politikere]]
[[Kategori:Italienske jurister]]
[[Kategori:Personer fra renessansen]]
[[Kategori:Personer fra Firenze]]
[[Kategori:Fødsler i 1483]]
[[Kategori:Dødsfall i 1540]]