Redigerer Francesco Francia

{{Infoboks biografi}}
[[File:Francesco francia, adorazione del bambino.JPG|thumb|''Madonna i rosengård'']]
[[Fil:FFrancia.jpg|thumb|«Den hellige Cecilias begravelse» ([[freske]]; 1504-1506). ''San Giacomo Maggiore'', [[Bologna]].]]

'''Francesco Raibolini''' (født [[1450]] i [[Bologna]], død [[5. januar]] [[1517]] samme sted), bedre kjent som '''Francesco Francia''', var en [[Italia|italiensk]] [[maler]] og [[gullsmed]]. Francia begynte å male i 1485 i en [[eklektisisme|eklektisk]] stil.

==Liv og virke==
Francesco Francia omtales av [[Giorgio Vasari]] i annen del av hans berømte kunstnerbiografier (''Le vite dei più eccellenti architetti, pittori et scultori italiani'').

Innen han hengav seg til maleriet i 1485, utdannet han seg til gullsmed. Han studerte under den italienske maler [[Francesco Squarcione]]. Hans bilder er for det meste preget av fremstillinger av [[jomfru Maria]] og av helgener. Ved siden av malte han portretter. 

Blant hans egne studenter var [[Innocenzo Francucci]], kalt ''Innocenzo da Imola'', og kobberstikkeren [[Marcantonio Raimondi]]. I løpet av hans levetid hadde han i alt mer enn 300 lærlinger og andre elever saom var innom hans kunstnerverksted i Bologna.

I 1483 ble han leder av gullsmedlauget, et embede han bekledte under flere perioder (1489, 1506–1508 og 1512). I 1514 var han leder for ''de fire kunster''. Han ble bestilt av ''Bentivogli''ene til myntmester og ble bekreftet som dette av pave [[Julius II]], og fikk en betydeleg berømmelse for sitt stempelscnitt, sølvornament og [[niello]]. To av hans niellotallerkener befinner seg i Bolognas akademi.

Han er mer berømt som maler. Innflytelsen fra [[Lorenzo Costa]] er tydelig (skjønt i noen kilder hevdes det derimor at Lorenzo Costa var hans elev). Som norditaliener var Francia ikke så skolert i den florentinske tegnekunst som [[Perugino]], og derfor virker hans figurer slappere og flatere. Han nløyer seg med færre figurer, men klarer desto mere å gi dem et avmålt og salvedshullt uttrykk som antyder et sart sjeleliv, særlig i de kvinnelige gestaler. Francia og Perugino gårt for å være de fremste veiberedere for den mellomitalienske høyrenessanse. Idet de stadig mer vender seg bort fra de realistiske tendenser i ''quattrocento'' til fordel for en idealisering, nærmet de seg allerede den klassiske stil som skulle formfullendes av [[Rafael]]. Francia og Rafael stod i vennskaleplig kontakt med hverandre (brevveksling fra 1508 er kjent). Vasari videreformidler den anerdote at Francia døde da han fikk skue Rafaels «[[Estasi di santa Cecilia]]» ([[Pinacoteca Nazionale di Bologna]])

Berømt ble også hans (nå antatt tapte) pprtrett av [[Isabella d’Este]] fra 1511, da dette brukes som et paradeeksempel i kunsthistorien for de manglende modellsesjoner i renessansen. Uten modellsesjoner malte Francia markgrevinnen på grunnlag av en fremmed tegning (sannsynligvis fra [[Lorenzo Costa]], eller [[Leonardo da Vinci]]s berømte profiltegning) og etter hennes halvsøster muntlige beskrivelse. Isabella var så begeistret at hun i emn alder av  62 år i 1536 bad [[Tizian]] om å male et foryngende portrett av henne - på grunnlag av Francias portrett, og atter uten å sitte som modell. Resultatet ble Tizians  «Sorte Isabella» i [[Kunsthistorisches Museum Wien|Kunsthistorischen Museum Wien]].

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Giorgio Vasari]]: ''Le vite dei più eccellenti architetti, pittori et scultori italiani'', Firenze 1568
* George C. Williamson: ''Francesco Raibolini, called Francia'', London 1901
* Giuseppe Piazzi: ''Le Opere di Francesco Raibolini, detto il Francia, orefice e pittore''. Azzoguidi, Bologna 1925
* Emilio Negro, Nicosetta Roio: ''Francesco Francia e la sua scuola''. Artioli Editore, Modena 1998, ISBN 8877920572
* Sally Hickson: ''Giovanni Francesco Zaninello of Ferrara and the portrait of Isabella d'Este by Francesco Francia'', Renaissance Studies Vol. 23 No. 3 (2009), S. 288–310

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Portal|kunst}}
{{STANDARDSORTERING:Francia, Francesco}}
<!-- 1448 per commons, ca 1450 per mange, ingen referanser -->
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italienske malere]]
[[Kategori:Gullsmeder]]
[[Kategori:Personer fra renessansen]]
[[Kategori:Personer fra Bologna]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]