Redigerer François-Joseph Gossec

{{Infoboks musiker}}
'''François-Joseph Gossec''' (1734–1829) var en [[Vallonia|vallonsk]]-fransk [[komponist]] og orkesterleder.

== Liv og virke ==
Bondesønnen Gossec ble i seksårsalder korgutt ved stiftskirka i [[Walcourt]], senere ved ''St. Aldegonde'' i [[Maubeuge]]. Han ble deretter medlem av kapellet i Maubeuges Peterskirke og fikk den første undervisningen i fiolin, klaver, harmonilære og komposisjon av lederen, Jean Vanderbelen. Fra 1741 til 1751 var Gossec korgutt ved Vårfruekatedralen i [[Antwerpen]] og fikk ytterligere musikkundervisning av domkapellmester [[André-Joseph Blavier]]. 

I 1751 reiste Gossec til Paris med et anbefalelsesbrev stilet til [[Jean-Philippe Rameau]], som på det tidspunktet ledet privatorkesteret til [[Alexandre Le Riche de La Pouplinière]], og i 1754 ble Gossec medlem av orkesteret som Rameau fortsatt ledet. Gjennom Rameaus' etterfølger, [[Johann Stamitz]], ble Gossec fortrolig med ''[[Mannheimerskolen]]s'' musikalske nyvinninger: homofone orkestersymfonier, virkningsfulle dynamikkeffekter, og dessuten med instrumenter som var verdifulle i sammenhengen, klarinetter, [[bassetthorn]] og andre blåseinstrumenter. Fra 1762 ledet Gossec flere anerkjente franske orkestre.

Gossec skrev kammermusikk og [[symfoni]]er, hvorav de seks første ble publisert i 1756 som opus 3. Det store 90 minutters verket ''[[Rekviem (Gossec)|Requiem]] – Grand Messe des Morts'' med uroppføring mai 1760 i ''Eglise Jacobine'' i Paris, gjorde Gossec berømt over natta. Et ''[[Te Deum]]'' fra 1779, skrevet i anledning [[Marie Antoinette av Frankrike|Marie Antoinettea]] svangerskap, er en annen kompositorisk milepæl. Gossec hadde mindre hell med sceneverkene, delvis på grunn av dårlige [[Libretto|libretti]]. I samtiden dominerte [[André Grétry]] og [[Christoph Willibald Gluck]] operascenene.

Til tross for at Gossec hadde adelige tjenesteherrer, var han en ivrig tilhenger av ideene som ledet til [[den franske revolusjon]]. Han skrev et ''Te Deum'' for mannskor og blåseorkester til føderasjonsseremonien på ''Champ de Mars'' 14. juli 1790 og en rekke andre representasjonsverk for festlighetene i revolusjonstiden. ''Marche lugubre'' fra september 1790, skrevet til [[Mirabeau]]s død, var nærmest et standardverk for revolusjonseremoniene.

Da ''[[Conservatoire de Paris]]'' ble grunnlagt i 1795, fikk Gossec, [[Jean-François Lesueur]], [[Étienne-Nicolas Méhul]], [[Luigi Cherubini]] og Grétry i fellesskap overoppsynet med institusjonen.

== Verkoversikt ==
{{Div col|colwidth=30em}}
=== Verk for orkester ===
* 1760 ''Requiem – Grande Messe des Morts/Missa Pro Defunctis''
* 1774 ''Sinfonie F-dur''
* 1775 ''Sinfonie D-dur''
* 1776 ''Sinfonie C-dur''
* 1777 ''Sinfonie D-dur''
* 1791 ''Invocation – chantée pour la translation des cendres de Voltaire au Panthéon à la station de l'Opera le 11. juillet 1791''
* ''Dernière messe des vivants''
* ''Sinfonie Es-dur'' opus 5 nr. 2
* ''Symphonie à grand orchestre «La Chasse» D-dur'' opus 13 nr. 3
* ''Sinfonia à più stromenti, c-moll''

=== Verk for blåseorkester ===
* 1790 ''Te Deum'' for trestemmig mannskor og blåseorkester
* 1790 ''Le Chant du 14 Juillet (14. juli-sangen, revolusjonshymne)'' for trestemmig mannskor og blåseorkester
* 1793–1794 ''Symphonie pour Musique Militaire''
* 1793 ''Marche lugubre''
* 1793 ''Symphonie concertante D-dur du ballet «Mirza»''
* 1794 ''Chœur patriotique''  for trestemmig mannskor og blåseorkester med tekst av [[Voltaire]]
* 1794 ''Chœur à la liberté'' for blandakor og blåseorkester med tekst av [[Marie-Joseph Chénier]]
* 1794 ''Hymne à l'Être Suprème'' for soli, kor og blåseorkester
* 1809 ''Symphony in F major «Symphonie à 17 parties»''
* ''Aux Manes de la Gironde'' for solister, blandakor og blåseorkester
* ''Chant funèbre sur al mort de Ferraud''
* ''Chœur patriotique'' med tekst av [[Jean-Antoine Roucher]]
* ''Domine Salvum''  for trestemmig mannskor og blåseorkester
* ''Marche religieuse''
* ''Hymne à Voltaire – Hymne sur la translation du corps de Voltaire au Panthéon'' med tekswt av  [[Marie-Joseph Chénier]]
* ''Hymne funèbre''
* ''Hymne à la nature'' for blandakor og blåseorkester med tekst av [[Varon]]
* ''(Hymne ohne Titel)'' for blandakor og blåseorkester
* ''Hymne a [[Jean-Jacques Rousseau]]'' for sangere og blåseorkester
* ''Hymne a Humanité'' for blandakor og blåseorkester
* ''Hymne à la liberté'' med tekst av [[Caron]]
* ''Hymne à la liberté'' med tekst av [[Varon]]
* ''Hymne à la statue de la liberté'' med tekst av [[Varon]]
* ''Hymne a victoire'' for blandakor og blåseorkester
* ''Hymne pour la celebariton de victoire'' for solister, blandakor og blåseorkester
* ''Hymne pour la 14 Juillet'' med tekst av [[Marie-Joseph Chénier]]
* ''L'Offrande à la Liberté (revolusjonshymne)''
* ''La Marseillaise (den franske nasjonalsangen)''  for trestemmig mannskor og blåseorkester
* ''Marche funèbre''
* ''Marche vitorieuse''
* ''Marche'' for to små fløyter, to klarinetter, trompeter, to horn i F, to fagotter og serpent
* ''Marche'' for to små fløyter, to klarinetter, trompeter, to horn i F, to fagotter og serpent
* ''Nationale ronde'' med tekst av [[Marie-Joseph Chénier]]
* ''Peuple, éveille-toi (revolusjonshymne)''
* ''Symphonie in C''

=== Kammermusikk ===
* op.14 6 strykekvartetter (1770)
* op.15 6 strykekvartetter (1772)

=== Oratorier og sceneverk ===
* 1765 ''Le tonnelier'', opera
* 1766 ''Les Pêcheurs'', opera
* 1767 ''Toinon et Toinette'', opera
* 1767 ''Le Double Déguisement'', opera
* 1768 ''Les Agréments d'Hylas et Silvie'', opera
* 1792 ''Le Triomphe de la Republique ou Le Campde Grand Pré''
* ''Alexis et Daphné''
* ''La Nativité'', oratorium
{{Div col end}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Fernand Tonnard: ''François-Joseph Gossec, musicien hennuyer de la révolution française.'' Vanderlinden, Brüssel 1938.
* Jacques-Gabriel Prod'homme: ''François-Joseph Gossec (1734–1829). La vie, les œuvre, l'homme et l'artiste.'' La Colombe, Paris 1949 (''Collection Euterpe'' 8).
* Roland Mortier (Hrsg.): ''Fêtes et musiques révolutionnaires. Grétry et Gossec.'' Éditions de l'Université de Bruxelles, Brüssel 1990, ISBN 2-8004-0994-0 (''Études sur le XVIIIe siècle'' 17).
* Claude Role: ''François-Joseph Gossec (1734–1829). Un musicien à Paris, de l'Ancien Régime à Charles X.'' L' Harmattan, Paris u. a. 2000, ISBN 2-7384-9678-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* ''[http://www.archive.org/details/gossecetlamusiq00unkngoog Gossec et la musique française à la fin du XVIIIe siècle]'', Frédéric Hellouin (1903)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gossec, Francoisjoseph}}
[[Kategori:Franske komponister]]
[[Kategori:Klassisistiske komponister]]