Redigerer Frøya (gudinne)

{{Omdirigering|Freya|hvalrossen|Freya (hvalross)|andre betydninger|Frøya}}
{{Infoboks gud
|navn=Frøya
|bilde= Freya by Johannes Gehrts.jpg
|bildetekst="Freya", tegning av [[Johannes Gehrts]], 1901
|trossystem=[[Norrøn mytologi]]
|religionssenter=[[Skandinavia]]
|originaltnavn=Freyja
|foreldre=[[Njord]] (far)
|søsken=[[Frøy]]
|make=[[Od]]
|barn=[[Hnoss]] <br/> [[Gersemi]]
|aspekt=Fruktbarhet, kjærlighet, krigs- og dødsgudinne
|bosted=[[Folkvang]]
|symboler=
|tekster=[[Den yngre Edda]], [[Gylvaginning]]
|andremytologier=
}}
'''Frøya''' (fra norrønt: ''Freyja'', avledet betydning frue) er krigs-, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i [[norrøn mytologi]] og moderne [[åsatro]]. Hun ble påkalt i kjærlighetsspørsmål, ved graviditet og under fødsler. Hun hadde også makt over vekst i naturen. Hun var likevel også en krigs- og dødsgudinne. Frøya var den vakreste av [[åsynje]]ne. 

Navnet hennes har ifølge [[Snorre Sturlason]]s ''[[Gylvaginning]]'' gitt opphav til hedersnavnet «Frue» som brukes om gjeve hustruer. Navnet kan bety frue eller i overført betydning herskerinne. 

Frøya er av [[Vaner|vaneslekt]] og er sammen med broren [[Frøy]] barn av [[Njord]] (''Njǫrðr'') fra Nòatun. Hun ble opptatt blant æsene som en del av fredspakten etter den store vanekrigen (krigen mellom [[æser]] og [[vaner]]).

== Od ==
Frøya var gift med [[Od]] (Óðr), og med ham fikk hun døtrene [[Hnoss]]/Noss («klenodium») og Gjerseme/[[Gersemi]] («dyrbarhet»). De var svært vakre. Derfor ble alt det som er vakkert og dyrebart kalt Hnossir (nosser). Od forlot Frøya for å reise til fremmede land, og kom ikke tilbake. Frøya gråter over dette med tårer av rødt gull. Gull ble av den grunn en [[kjenning]] som «Frøyas gråt».

== Folkvang ==
Frøyas bolig i [[Åsgard]] het [[Folkvang]]. Hit kom halvparten av de som falt i strid. Den andre halvparten kommer til [[Odin]]s [[Valhall]] for å bli [[einherjer]].

== Eiendeler ==
I en kilde er Frøya beskrevet med en vogn som blir trukket av to hannkatter. Når hun kjører rundt, er det helt lydløst. Hun har også en fjærdrakt som hun kan fly rundt i verden med. Hun eier det flotte brystsmykket [[Brisingamen]] (Brisingasmykket). Smykket er smidd av fire dvergbrødre (brisinger). 

Hun har i likhet med Frøy en magisk gris, som heter [[Hildisvina]]. En kilde, som [[Skaldskaparmål]], antyder at Hildisvin er en [[Adils]]' hjelm. Hildisvin kalles her Hildigalt. ''Hildi'' betyr strid. 

Som mange guder i norrøn mytologi har Frøya mange navn. Det generelle navnet Vanadis har hun fordi hun er av vaneslekt. En gang hun reiste ut i verden for å finne Od, brukte hun flere navn; Mardoll, Hørn, Gjevn og Syr. Disse navnene gjenspeiler ulike sider av Frøya, men også at skaldediktningen krevde variasjon i påkallelsen av gudene.

* Mardoll – «den som lyser over havet».
* Hørn – fra ''horr'' = lin, siden hun også var gudinne over planten [[lin]] som hadde en sakral betydning
* Gjevn – «giversken», gjenspeiler hennes rolle som fruktbarhetsgudinne.
* Syr – «suggen», [[gris|galten]]. 
* Vanadis – «Vane + gudinne».

== Frøya i tidlig kristen tid ==
Hun hadde en sterk posisjon i åsatroen og var sterkt mislikt av de kristne da kristningen av Norge begynte. Den islandske høvdingen Hjalte Skjeggson ble lyst [[fredløs]] og måtte rømme landet i år [[999]] etter at han hånet Frøya i et dikt.

== Frøya i ''Trymskvadet'' ==
I Trymskvadet (Trymskvida) i [[Snorre Sturlason|Snorres]] [[Edda]] fortelles det om [[Tor]] som mister hammeren sin ([[Trym]] hadde stjålet den), og at [[Loke]] låner fjærhammen til Frøya for å fly rundt og se etter hammeren.

== Frøya og Frigg ==
Frøya og [[Frigg (gudinne)|Frigg]] tolkes i noen sammenhenger for å ha vært samme gudinne, eller å ha samme opphav. Foruten den opplagte likheten i navnene hadde de begge en del til felles:

* De var gift med henholdsvis Od og Odin.
* Begge er fruktbarhetsgudinner.
* Begge ble påkalt i forbindelse med fødsler.

Det var også forskjeller som at Frøya er av vane-ætt, mens Frigg er [[æser|åsynje]].

== Litteratur ==
* [[Gro Steinsland]] ''Norrøn religion - Myter, riter, samfunn'' Pax 2005 ISBN 978-82-530-2607-7
 

{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vaneguder]]
[[Kategori:Kjærlighets- og vellystgudinner]]
[[Kategori:Krigsgudinner]]