Redigerer Fossum Jernverk

{{Infoboks geografi
|zoom = 10
}}

[[Fil:Ovnplade_fra_Fossum_Jernværk.jpg|thumb|left|Ovnsplate fra Fossum Jernverk, med Adam og Eva som motiv og våpenskjold for Ove Giedde og Dorte Urne. Modellen er skåret av "[[Fossummesteren]]". Tilhører Nationalmuseet i København.]]
[[Fil:Kart med gruver fra 1880..jpg|miniatyr|Kart fra 1880 laget av Tangen]]
'''Fossum Jernverk''' i [[Skien]] i [[Telemark]] er et nedlagt [[jernverk]], etablert omkring år [[1540]] og lagt ned i [[1867]]. [[Malm]]en ble først hentet fra [[Glasergruva]] som lå et lite stykke unna. Senere ble det åpnet flere gruver i området, der Langgangen og Breigangen var de største. Noe malm ble også levert fra gruver lenger unna, bl.a. fra [[Fensfeltet]] ved [[Ulefoss]] og [[Arendalsfeltet]].

Fossum Jernverk er et av de eldste jernverkene i Norge. Verket var lokalisert ved et fossefall i [[Hoppestadelven]], en sideelv i [[Skiensvassdraget]]. Fossefallet leverte  i tidligere tider også vannkraft til [[oppgangssag|sager]] og [[mølle]]r.

Etter at Fossum jernverk ble nedlagt har elva levert kraft til et [[tresliperi]] fra [[1886]] til [[1908]] og fra samme år en [[kraftstasjon]].<ref>. En beskrivelse av Fossum jernverk i 1868 – Skavan miniforlag 1997</ref>

== Gruve og jernhytte etableres ==
[[Fil:Mortér FOSSVM WERK.JPG|thumb|Morter støpt ved Fossum Jernverk med den norske løve og teksten: FOSSVM WERK 1692 P. Bvrting. Tilhører [[Tøjhusmuseet]] i København. {{Byline|Orf3us}}]]
[[Fil:Krutthytta på Fossum Jernverk2.JPG|thumb|Krutthuset er den eneste bygningen som er bevart på verket {{Byline|Tone Valle Olsen}}]]
[[Fil:Slagghaug.JPG|thumb|[[Slagg]]haugene ligger igjen som et bevis på at det engang var et [[smelteverk]] her {{Byline|Tone Valle Olsen}}]]
I 1538 var den [[saksen|saksiske]] ([[tyskland|tyske]]) bergmesteren [[Hans Glaser]] på befaring i Norge. Han ble sendt hit av [[Christian III]], som var konge i [[Danmark]] og [[Norge]]. Da Glaser kom til Skien, fant han rikelige mengder med [[jern]] og rapporterte til kongen at det var godt med malm og at det ville bli satt igang gruvedrift.<ref>[http://www.ohiolink.edu/etd/send-pdf.cgi?acc_num=osu1133283981 Problems of textual transmission in early German book on mining: Der "Ursprung Gemeynner Berckrecht” and the Norwegian “Bergkordnung - David E. Connolly]</ref> Den første skriftlige kilden som viser at det ble satt igang gruvedrift, er fra [[1541]], og gruven det ble drevet fra, var den såkalte Glasergruva. Først ble malmen smeltet i [[jernhytte]]r. Den første [[masovn]]en ble satt i drift i [[1625]].

== Verkets glansdager ==
Verket hadde flere eiere fram til [[1734]], da det ble kjøpt av Herman Leopoldus og brødrene Deichmann. Senere overtok Leopoldus hele verket. Han ble [[adel|adlet]] og tok navnet [[Løvenskiold]]. Fossum Jernverk ble i Løvenskiold-[[slekt]]en siden.

I [[1783]] rapporteres det at verket hadde en masovn, to dobbelte [[stangjernhammer]]e, en spiker- og boltehammer, et pukkverk, en [[stampemølle]], to melmøller og 6 sager. Utover det hadde verket 40 gruver og hundrevis ([https://www.google.com/maps/d/edit?mid=17o9qfoXnuJyZIgdIdN1gSsQoGT02L92a&usp=sharing kart]) av små og store skjerp rundt om i skogene der man tok ut jernmalm, 60 skoger som skaffet tømmer til [[trekull]] og sager og 9 dammer for blant annet å fløte tømmer. Blant de største gruvene tilknyttet verket var Breigangen gruve,<ref name="Skiensatlas">{{Kilde www |url=http://www.skiensatlas.org/soner/vestmarka/breigangen-gruve |tittel=Breigangen gruve |forfatter= |utgiver= |verk=skiensatlas.org |dato= |besøksdato=23. oktober 2022 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref> [[Glasergruva]], Rødgangen gruve, Bruberg østre og vestre gruve, Magneten gruve, Geita gruve og Langgangsgruva.<ref name="Larsen">{{Kilde www |url=http://www.nags.net/Stein/1993/1993-2_Larsen.pdf |tittel=Fossum jernverk |forfatter=Alf Olav Larsen |utgiver=Norske Amatørgeologers Sammenslutning |verk=Stein, 1993, nr. 2 |sider=112–116 |dato= |besøksdato=23. oktober 2022 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Produksjonen var på 575 tonn støpegods og 340 tonn [[stangjern]]. Verket kan regnes for norsk våpenindustris arnested, og ble et vesentlig kanonstøperi utover på 1600-tallet.<ref>.[http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html slekt.org]</ref>

Fossum Jernverk produserte også jernovner, og noen av de eldste norske ovnene er produsert her. De fleste ble levert til Danmark, og danske museer har en rekke ovner produsert på Fossum.

== Et storslått eidsvollsmannshjem ==
Fossum Jernverk var hjemmet til [[Severin Løvenskiold]] (1777-1856), en av de sentrale eidsvollsmenn, tilhørende unionspartiet. Han overtok Fossum i 1799 og startet arbeidet med et nytt gårdsanlegg i 1804. Arkitekten var Christian Collett. Han påbegynte hovedbygningen, men ble erstattet av Gottfred Böjdler i 1811. Hovedbygningen var såvidt under tak da Løvenskiold måtte representere Bratsberg amt på Eidsvoll. Først i 1818 var hele hovedbygningen ferdig. Hovedbygningen består utvendig og til dels innvendig i dag som da bygningen var ferdig og er et av empiretidens hovedanlegg i Norge.

== Nedleggelse ==
De norske jernverkene ble lagt ned et for et på slutten av [[1800-tallet]] på grunn av konkurranse fra andre steder i [[Europa]], der man hadde gått over til en ny [[teknologi]] som ble kalt [[Bessemerprosess]]. Den utnyttet fordelen ved å bruke [[steinkull]] i stedet for [[trekull]], slik at det ikke tok mer enn ca. 25 minutter å smelte metallet. I [[1867]] var masovnen på Fossum Jernverk i drift for siste gang.

== Se også ==
* [[Bergverksdrift]]
* [[Fossum hovedgård (Skien)]]
* [[Jernverk]]
* [[Norsk bergindustrihistorie]]
* [https://www.google.com/maps/d/edit?mid=17o9qfoXnuJyZIgdIdN1gSsQoGT02L92a&usp=sharing Gruvekart over Skien kommune]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.skiensatlas.org/soner/bronsealderlandet/loevenskiold-fossum-og-fossum-jernverk Løvenskiold Fossum og Fossum Jernverk], fra nettstedet skiensatlas.org
* {{Kulturminne|86689}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiske industrianlegg i Norge]]
[[Kategori:Jernverk i Norge]]
[[Kategori:Næringsliv i Skien]]
[[Kategori:Telemarks historie]]
[[Kategori:Kulturminner i Skien]]
[[Kategori:Byggverk i Skien]]
[[Kategori:Historiske jernverk i Norge]]
[[Kategori:Skiens historie]]