Redigerer Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord

{{Infoboks bok}}

'''''Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord''''' er en bok av [[Sigrid Undset]] først utgitt i 1915.<ref>Sigrid Undset. ''Fortællinger om kong Arthur og ridderne av det runde bord''. Kristiania : Aschehoug, 1915</ref> Boken er en fri gjenfortelling av legendene om [[Kong Arthur]], med utgangspunkt i [[Thomas Malory]]s ''[[Le Morte d'Arthur]] fra [[1458]].

Dette var Undsets første bok hvor handlingen var lagt til [[middelalderen]], og den kan sees som en opptakt til de senere middelalderromanene om ''[[Kristin Lavransdatter]]'' og om [[Olav Audunssøn]]. Undset skrev i 1919 at det var den boken hun likte best av alt hun hadde skrevet.<ref name="LB">[[Liv Bliksrud]]. ''Natur og normer hos Sigrid Undset''. Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-17609-7 (1995-utg.)</ref>

Boken er særlig kjent for avslutningsordene «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskernes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»

[[Tordis Ørjasæter]] forteller i sin biografi om Undset<ref>Tordis Ørjasæter. ''Menneskenes hjerter, Sigrid Undset - en livshistorie''. Aschehoug, 1993. ISBN 82-03-16777-2</ref> at Sigrid Undset siden barndommen hadde vært fascinert av Arthurmytene, og at hun samlet stoff til boken under et opphold i London som nygift. Ørjasæter antyder at Undset valgte å vende tilbake til dette stoffet i 1915 som en avveksling fra dagliglivet: «Nå ville hun tilbake til middelalderens sagnskikkelser og sterke lidenskaper - langt vekk fra det daglige livs bekymringer og frustrasjoner og fra verdenskrigens truende skyer.» [[Liv Bliksrud]]<ref name="LB"/> mener at Undset gjennom arbeidet med Arthurlegendene fikk utløp for sin «sans for 'patos og vildskap og hete lidenskaper'», som en kontrast til romanen ''[[Våren]]'' (1914) hvor hun ifølge Bliksrud drøfter dydsetikk og moralisme.

Romanen er gjenutgitt flere ganger; en utgave har kommet i serien [[Verdens Hellige Skrifter]], med innledning av [[Jan Erik Rekdal]].<ref>Sigrid Undset. ''Eskalibur : fortellinger om kong Arthur og ridderne av det runde bord''. Innledende essay av Jan Erik Rekdal. -Bokklubben, 2009. ([[Verdens hellige skrifter]]; 58). ISBN 978-82-525-7335-0</ref> I denne serien er boken gitt en ny tittel, etter kong Arthurs legendariske sverd, og utgitt som eksempel på Arthurlitteraturen. Legendene om Arthur reflekterer både den kulturelle transformasjonen som skjedde i møtet mellom [[keltisk mytologi]] og det kristne Vest-Europa, og mange av middelalderens forestillinger om tro og [[dyd]]er. Middelalderens fortelling om Arthur og hans riddere er fylt med [[Kristendom|kristne]] temaer; Ridderne personifiserer og utøver flere av de kristne [[kardinaldyd]]ene: måtehold, visdom, rettferd, og mot. Tematikken omfatter også historier om brudd på dydene, og søken etter en viktig kristen [[relikvie]]: [[den hellige gral]].

== Se også ==
* [[Britiske emner]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{kursiv tittel}}

[[Kategori:Norske romaner]]
[[Kategori:Bøker fra 1915]]
[[Kategori:Arthur-legenden]]
[[Kategori:Sigrid Undset]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]