Redigerer Forstad

[[Fil:Arendal,_Barbu_01.jpg|thumb|[[Strandsted]]et [[Barbu]] lå like utenfor bygrensen til [[Arendal]] og utviklet seg som en forstad på [[1800-tallet]].]]
'''Forstad''' er historisk begrep for et byområde utenfor den definerte bygrensen, vokst frem som uregulerte byområde i en landkommune. I første omgang fulgte bosetningen [[landevei]]en inn til byen,  og gradvis fortettet denne bebyggelsen seg til tettbygde kvartaler. Historisk var forstedene ofte bosted for [[arbeiderklasse]]n, men de kunne også være villakvarterer som ga velstående byboere adgang til egen hage og frisk luft, f.eks [[Frederiksberg]] i [[København]] og [[Hampstead]] i [[London]].

Ordet stammer fra det [[tysk språk|tyske]] ''Vorstadt'', «for-by», som er dannet etter mønster av det [[latin]]ske ''suburbium'', «under-by» (jf. engelsk ''suburb'').<ref>Butenschøn, Peter: «forstad» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. august 2023 fra [https://snl.no/forstad]</ref> 

==Forstadsdrivende fenomener==
*'''Strenge krav til bebyggelsen innenfor bygrensen'''. [[Ildebrann|Brannfaren]], med stadige [[bybrann]]er, førte f.eks. til krav om at husene skulle oppføres i mur ([[murtvang]]). I Norge fikk således [[Christiania]] murtvang etter bybrannen i [[1624]]. Murhus var mer kostbare å oppføre enn trehus, slik at murhus var forbeholdt de velstående. 
*'''Trange bygrenser, voksende folketall og større boareal pr. innbygger'''. Mangel på byggetomter innenfor bygrensen gjorde at fattige måtte bosette seg lenger unna sentrum. Denne utviklingen ble forsterket av økende velstand og større boareal pr. innbygger.
*'''Virksomheter som var nødvendige, men ikke byvennlige'''. [[Keramikk]]arbeid og [[glass (materiale)|glass]]blåsing var blant virksomhetene som allerede i [[Romerriket|romertiden]] ble plassert utenfor bymurene fordi de var [[støyforurensning|støyende]] og/eller brannfarlige.<ref>[https://books.google.no/books?id=0i5LHy4b6kgC&pg=PA42&lpg=PA42&dq=%22roman+empire%22+%22suburbs%22&source=bl&ots=q_gOvBQlma&sig=Vc5QJ639LvppUA5e7z9Ek5nF70E&hl=no&sa=X&ei=GZD4VNfBJIbPygPU4gI&ved=0CDIQ6AEwAw#v=onepage&q=%22roman%20empire%22%20%22suburbs%22&f=false Cornelis van Tilburg: ''Traffic and Congestion in the Roman Empire'']</ref>
*'''Industriområder ved elver og fossefall''' utenfor bygrensene genererte også forstadsbebyggelse.
*'''Nye transportmidler'''. På [[1800-tallet]] gjorde [[jernbanen]]e at forstedene begynte å dukke opp utenfor gangavstand til byen. Denne utviklingen ble forsterket da det ble anlagt [[trikk]]elinjer, elektriske [[forstadsbane]]r og [[tunnelbane]]r, og da jernbanene selv ble elektrifisert. [[Bilismen]] gjorde det mulig å etablere forsteder også i stor avstand fra jernbaner og forstadsbaner – byene este ut. Mange steder i [[USA]] skjedde dette i ekstrem grad (''urban sprawl'').<ref>[https://www.britannica.com/topic/urban-sprawl Urban sprawl, ''Britannica'']</ref>
*'''Kortere arbeidstid'''. Når arbeidsdagen var på 12 timer og mer, orket ikke folk lange arbeidsreiser i tillegg. Med kortere arbeidsdag ble lengre arbeidsreiser mulig.

==Problemområder==
Mange forsteder utviklet seg til politiske problemområder. I Norge gjaldt dette f.eks. [[Grønland (strøk)|Grønland]], som dannet seg på østsiden av [[Christiania]], med det offisielle navnet «Aggers Præstegjeld af Grønlands Fattigdistrikt». I [[1658]] fikk [[stattholder]] [[Niels Trolle]] svidd av hele forstaden.<ref>[https://web.archive.org/web/20150321021735/http://www.osloby.no/nyheter/Oslo-for-Christianias-syndige-nabo-7933623.html Leif Gjerland: «Oslo før: Christianias syndige nabo», ''OsloBy'' 12.mars 2015,] arkivert hos ''[[Wayback Machine]]''</ref> I likhet med bykjernen ble forsteder [[bybrann|brannherjet]] iblant, men som byene ble de gjerne raskt gjenoppbygget.

På 1800-tallet skjøt forstadsutbyggingen fart. [[Folketall]]et steg raskt, den [[industrielle revolusjon]] trakk arbeidskraften til byene, og jernbanene - sist på 1800-tallet også de første forstadsbaner og [[sporvei]]er - gjorde de ansatte mer mobile. Deler av forstedene hadde tendens til å utvikle seg til [[slum]]områder uønsket både i byer og omegnskommuner (ordet ''slum'' stammer fra engelsk og er kjent tilbake til [[1845]]<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=slum «Slum», ''etymonline.com'']</ref>). Mange steder utviklet det seg kommuner dominert av forstadsbebyggelse som etter hvert ble innlemmet i byen. Omvendt fikk man begrepet ''overspill estates'', ny forstadsbebyggelse som tar imot overbefolkning fra byområder som ryddes, spesielt ved sanering av slumstrøk.<ref>{{Kilde www |url=https://academic-accelerator.com/encyclopedia/overspill-estate |tittel=''Overspill estate - Academic Accelerator'' |besøksdato=2023-08-21 |arkiv-dato=2023-08-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230821091737/https://academic-accelerator.com/encyclopedia/overspill-estate |url-status=yes }}</ref>

==Norge==
Den tidligere [[Aker]] landkommune, som omringet [[Kristiania]] fullstendig og ble slått sammen med den i [[1948]], var opprinnelig en bondebygd. På 1800-tallet vokste en krans av forsteder fram i de områdene av Aker nærmest byen. Mange av forstadsboerne arbeidet i byen eller ved industribedrifter rett utenfor. [[Jernbane]]n og senere [[sporvei|forstadsbanene]] åpnet for en mer spredt bosetning i villastrøk på tidligere jordbruksarealer, og herav mer [[pendling]]. Ved sammenslåingen med Oslo var mesteparten av Aker å regne som en forstad. Også [[Trondheim]] fikk forstadsbane.
[[Fil:Vaterland Kristiania kart 1860.jpg|thumb|left|Vaterland på bykart fra 1860, da den tidligere forstaden allerede var innlemmet i byen.]]
I Oslo var [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Enerhaugen]], [[Fjerdingen]], [[Hammersborg]], [[Sagene]] og [[Pipervika]] noen av de tidlige forstedene som ble innlemmet i byen ved utvidelsen i [[1859]]. Etter byutvidelsen vokste det fram nye trehusforsteder som [[Kampen]], [[Vålerenga]], [[Rodeløkka]], [[Balkeby]] og [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]], men disse kom innenfor bygrensen i [[1878]], noe som stanset videre bygging av trehus.

Forstaden [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] ble innlemmet i [[Bergen]] igjen i 1876 etter flere hundreår som utskilt privateiendom.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14350760 «Sandviken», ''Bergen byleksikon'']</ref>

[[Arendal]] var på 1800-tallet en by med svært trange bygrenser. [[Strandsted]]et [[Barbu]] var en typisk forstad som vokste fram rett utenfor Arendals grenser på 1800-tallet og ble [[Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner|innlemmet i byen i 1902]].

==Referanser==
<references/>

==Se også==
*[[Drabantby]]
*[[Strøk]]

==Eksterne lenker==
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=forstad&submit=S%F8g Oppslagsordet «Forstad» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1950'']
* [http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/80/20425.html Oppslagsordet «Förstad» i ''Svenska Akademiens ordbok''] {{Wayback|url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/80/20425.html |date=20160305201734 }}
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/8/0551.html Kort om «Forstad» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1915-1930 (på dansk)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsgeografi]]
[[Kategori:Bebyggelsestyper]]
[[Kategori:Byer]]