Redigerer Forskningsbyen (Oslo)

{{Infoboks geografi
| navn = Forskningsbyen
| land = Norge
| senter = 
| areal = 
| befolkning = 
| befolkningsår = 
| grunnlagt = [[1950-årene]]
| status = Universitets- og forskningsdistrikt
| zoom = 
| kommune=[[Oslo]]
}}
[[Fil:Forskningsveien.jpg|thumb|[[Forskningsveien (Oslo)|Forskningsveien]] fikk navnet i 1955 etter Forskningsbyen som da var under utbygging på Gaustadjordene]]
'''Forskningsbyen''' er et område i [[Oslo]] som opprinnelig betegnet universitets- og forskningsarealene på [[Blindern]] og [[Gaustad]]. Navnet «Forskningsbyen» ble tatt i bruk om Blindern–Gaustad-området fra 1949 i forbindelse med at både [[Universitetet i Oslo]] og flere teknisk-industrielle [[instituttsektoren|forskningsinstitutter]] etablerte seg i det som da var et landlig preget område og jorder.<ref name=r1 /><ref name=r2 /><ref name=r3 /><ref name=r4 /> Det ble opprinnelig tatt i bruk av det nyetablerte [[Sentralinstitutt for industriell forskning]] i 1949 i forbindelse med den planlagte Gaustad-utbyggingen, og kom i bruk i media fra 1950-årene. Navnet gjenspeiles også i flere andre lokale navn med «forskning» i navnet, som [[Forskningsveien (Oslo)|Forskningsveien]] (vedtatt 1955), [[Forskningsparken i Oslo|Forskningsparken]] (1989) og [[Forskningsparken stasjon]] (1999).

==Historie==

Utbyggingen av området ble fra universitetets side planlagt fra 1920, men planene gikk sakte fremover på grunn av dårlig økonomi og en komplisert planprosess. Den første universitetsbygningen, Farmasøytisk institutt, stod ferdig i begynnelsen av 1932, og er bygget i funksjonalistisk stil. Først i 1950- og 1960-årene ble området bygget ut i større omfang, med Blindern universitetsområde og flere andre bygninger med forskningsvirksomhet, blant annet for teknisk-industrielle institutter.

Navnet «Forskningsbyen» ble først brukt av [[Sentralinstitutt for industriell forskning]] (SI) i 1949 i forbindelse med den planlagte utbyggingen på Gaustad,<ref>{{ Kilde bok | dato =16. juni 1949| tittel = Teknisk ukeblad | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021050481024_001 | side =|volum=96|nummer=24 }}</ref> og SI flyttet inn i sitt nybygg i 1956. Fra 1950-årene ble begrepet brukt av utbyggerne og media som et fellesnavn på Blindern–Gaustad-området med universitetsbygninger og annen forskningsvirksomhet, som da var under oppføring, planlegging eller nylig ferdigstilt.<ref name=r1>{{ Kilde avis | dato = 1952-04-02 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19520402_84_79_2 | side = 2 |sitat=Bygningen av den nye forskningsbyen ved Blindern–Gaustad}}</ref><ref name=r2>{{ Kilde avis | dato = 1954-04-30 | tittel = Forskningsbyen gror fram på Blindern |avis=Dagbladet  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19540430_86_99_2 | side= 1 }}</ref><ref name=r3>{{ Kilde avis | dato = 1960-11-29 | tittel = Forskningsbyen på Gaustad får to storbygg| avis=VG  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19601129_16_279_1?page=7 | side = 9 }}</ref><ref name=r4>{{ Kilde avis | dato = 1964-09-08 | tittel = Forskningsbyen på Blindern slår dørene opp for publikum|avis=Norges Handels og Sjøfartstidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19640908_75_207_1?page=1 | side = 2 }}</ref> 

Ordet «forskning» går igjen i en rekke navn i Blindern–Gaustad-området; i 1955 ble veinavnet [[Forskningsveien (Oslo)|Forskningsveien]] vedtatt. I 1988 startet byggingen av [[Forskningsparken i Oslo]], som var tenkt som et felles bygningskompleks for universitetsvirksomhet, [[instituttsektoren]] og forskningsorientert industri,<ref>{{ Kilde avis | dato = 1988-10-25 | tittel = Grunnsten for forskning|avis=Aftenposten Aften | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19881025_129_495_2 | side = 2 }}</ref> og den første bygningen åpnet i 1989.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1989-10-05 | tittel = Veksthus for forskning og næringsliv|avis=Dagens Næringsliv| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19891005_100_230_1 | side = 16 }}</ref>

Området med universitets- og forskningsvirksomhet strekker seg i dag fra [[Gaustad]] gjennom [[Blindern]] og [[Marienlyst]] til [[Majorstuen]], og inneholder blant annet [[Rikshospitalet]], store deler av [[Universitetet i Oslo]] og [[Forskningsparken i Oslo|Forskningsparken]]. Det betegnes som «Norges mest kunnskapstette område» og har {{formatnum:30000}} studenter, {{formatnum:7500}} forskere og over 300 bedrifter.<ref>[https://oslosciencecity.no/om-oss/ Om oss]</ref>

===Navneforslaget «Oslo Science City»===
[[File:Forskningsparken t-bane.jpg|thumb|[[Forskningsparken stasjon]] ligger i Forskningsbyen, der flere lokale navn inneholder ordet forskning, herunder [[Forskningsveien (Oslo)|Forskningsveien]]]]

I 2019 etablerte en gruppe offentlige institusjoner foreningen Oslo Science City, som har som formål å fremme Forskningsbyen som «[[innovasjonsdistrikt]]», i stor grad i tråd med de opprinnelige intensjonene både for Forskningsbyen fra 1940-årene og for Forskningsparken fra 1980-årene. I sin beskrivelse av den foreslåtte utviklingen av «innovasjonsdistriktet» tar foreningen utgangspunkt i den eksisterende Forskningsbyen på Blindern–Gaustad med tilgrensende områder, herunder [[Majorstuen]] og [[Ullevål]]. Grunnleggerne av foreningen var bl.a. Universitetet i Oslo, [[Oslo universitetssykehus]], [[Helse Sør-Øst]], [[Oslo kommune]] og Oslotech AS, et statlig eid aksjeselskap som driver [[Forskningsparken i Oslo]].<ref>«[https://www.forskningsparken.no/nyheter/2018/na-er-det-oslos-tur/ Nå er det Oslos tur]», Forskningsparken</ref> UiO-rektor [[Svein Stølen]] er styreleder i foreningen.<ref>[https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=922818282 Oslo Science City], Enhetsregisteret</ref>

[[Språkrådet]] ba foreningen bruke et norsk navn og viste til språkloven som fastslår at norsk er hovedspråk og samfunnsbærende språk i Norge, og at offentlige virksomheter skal bruke, utvikle og styrke norsk språk. Språkrådet viste også til den offisielle språkpolitikken som har som mål å styrke bruken av det norske språket på alle samfunnsområder.<ref name=DA /> Språkrådet uttalte også at «Oslo Science City» i norskspråklig sammenheng bryter «med prinsippene i stedsnavnloven om å ta vare på navn som kulturminner, og skrivemåten vil i tillegg stride mot lovens skriveregler».<ref>[https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2021/08/sprakradet-ber-oslo-science-city-om-a-skaffa-seg-e.html Språkrådet ber Oslo Science City om å skaffa seg eit norsk namn]</ref>

[[Fil:Majorstua 1 TRS.jpg|thumb|Medlemsforeningen Oslo Science City, der [[Johan H. Andresen jr.|Johan H. Andresen]] er sentral, ønsker at [[Majorstuen]] skal få navnet «Gateway Oslo Science City»]]
Leder i foreningen Oslo Science City Svein Stølen har begrunnet foreningens navneforslag med at «Norge er et lite land» og at «vi må holde følge med utenlandske selskaper».<ref name=FF /> Stølen uttalte videre at et engelsk navn på Blindern–Gaustad-området er nødvendig for å fremme «kontakt og samarbeid med internasjonale selskaper og finans» og at Språkrådet etter hans mening «ikke forstår hva et innovasjonsdistrikt krever».<ref name=ap21 /> Etter kritikken fra Språkrådet foreslo Stølen at Forskningsbyen på norsk skal omtales som «Oslo Science City – Kunnskapsbyen i Oslo» og at det engelske navnet skal være hovednavn, et forslag som ikke fikk tilslutning fra Språkrådet som viste til stadnamnlova, språkloven og regjeringens politikk om å fremme norsk som samfunnsbærende hovedspråk.<ref name=FF />

Foreningen Oslo Science City har også bedt [[Ruter]] om å endre stasjonsnavnet [[Forskningsparken stasjon]] i Forskningsbyen til «Oslo Science City stasjon», og foreslått at [[Majorstuen]] og [[Majorstuen stasjon]] skal kalles «Gateway Oslo Science City».<ref>{{cite web |title=Vil gi T-banestasjon nytt navn: Oslo Science City stasjon|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/G353j9/vil-gi-t-banestasjon-nytt-navn-oslo-science-city-stasjon |publisher=[[Aftenposten]] |date=30. november 2021}}</ref> Språkrådet har protestert mot forslaget om engelske stasjonsnavn og mot å erstatte de etablerte navnene i Blindern–Gaustad–Majorstuen–Ullevål-området med nykonstruerte navn,<ref name=FF>{{cite web |title=Vil gi T-banestasjon ved Forskningsparken engelsk navn: – Helt ubegripelig, sier Språkrådet|url=https://www.forskerforum.no/vil-gi-t-banestasjon-ved-forskningsparken-engelsk-navn-helt-ubegripelig-sier-sprakradet/ |publisher=[[Forskerforum]] |date=2. desember 2021}}</ref><ref name=ap21>{{cite web |title=Navnet på Oslos nye innovasjonsdistrikt får flere til å reagere|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/eEeKqa/navnet-paa-oslos-nye-innovasjonsdistrikt-faar-flere-til-aa-reagere |publisher=[[Språkrådet]] |date=3. desember 2021}}</ref> og har uttalt at «stedsnavnsloven gir eksplisitt vern til de eksisterende stedsnavn. Den sier at de ikke kan byttes ut med andre, nye navn uten videre».<ref name=DA />

Språkrådet har uttalt at forslagene om navnet «Oslo Science City» fornærmer lovverket og de demokratiske beslutningene, og språkdirektør [[Åse Wetås]] sa at «navnet [Oslo Science City] er et problem, både fordi det finnes navn i det området fra før, som er en del av vår felles kulturarv, og fordi det er et engelskspråklig navn. Stedsnavnsloven gir eksplisitt vern til de eksisterende stedsnavn. Den sier at de ikke kan byttes ut med andre, nye navn uten videre».<ref name=DA>{{cite web |title=Vil gi T-banestasjon engelsk navn: – Fornærmer lovverket og de demokratiske beslutningene, mener Språkrådet |url=https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2021/12/02/vil-gi-t-banestasjon-engelsk-navn-fornaermer-lovverket-og-de-demokratiske-beslutningene-mener-sprakradet/ |publisher=[[Dagsavisen]] |date=2. desember 2021}}</ref> I desember 2021 uttalte direktør [[Åse Wetås]] i Språkrådet om navneforslaget «Oslo Science City»:
{{sitat|Dette namnevalet kjem i konflikt med pliktreglane i den nye språklova og med hovudmåla i den gjeldande språkpolitikken. Som Språkrådet fleire gonger har peikt på, vil namnevalet òg komma i strid med namnevernparagrafen i den norske stadnamnlova. Stadnamn er ein del av den immaterielle norske kulturarven, og dei har like stor verdi som vikingskipa og stavkyrkjene våre. Dei er kulturell felleseige, og lovverket vårt skal sikra at dei ikkje går tapt i møte med kortsiktige særinteresser. Dei engelskklingande namnelagingane er eit uttrykk for kunnskapsløyse og mangel på respekt for lovverket på språkfeltet. Me bør ikkje akseptera at dei fremste kunnskapsinstitusjonane våre vel bort norske namn og på den måten bidreg til å gje innbyggjarane i landet vårt dårleg språkleg sjølvtillit».|[[Språkrådet]]<ref>{{cite web |title=Blir alt verkeleg tøffare på engelsk? |url=https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2021/blir-alt-verkeleg-toffare-pa-engelsk/ |publisher=[[Språkrådet]] |date=2. desember 2021}}</ref>}}

''Aftenposten''-kommentator [[Halvor Hegtun]] uttalte at «Oslo blir ikke mer moderne og internasjonal av å skifte språk fra norsk til engelsk. Det er det omvendte som skjer. Oslo gjør seg dumfin og provinsiell [...] Det må gå an å være åpen og vendt mot verden uten å ta rotta på eget morsmål».<ref>{{cite web |title=Gateway Oslo Stupidity |url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/28bO0R/gateway-oslo-stupidity |work=[[Aftenposten]] |date=3. desember 2021}}</ref> [[Karl-Fredrik Tangen]] problematiserte båndene mellom universitetet og private næringslivsinteresser i foreningen Oslo Science City, og skrev at «Oslo Science City virker styrt av kapitalen, med universitetet som nyttig passasjer» og at den er «er innvevd i [[Johan H. Andresen jr.|Andresen]]-familiens interesse».<ref>{{cite web |title=Fool city |url=https://www.nrk.no/ytring/fool-city-1.15759909 |work=[[NRK]] |date=8. desember 2021}}</ref>

Språkdirektør [[Åse Wetås]] gjentok kritikken mot navneforslaget «Oslo Science City» i november 2022 og beskrev navneforslaget som «svært uheldig». Språkrådet bad [[Oslo kommune]], [[Universitetet i Oslo]] og andre offentlige virksomheter om å følge språkloven og stedsnavnsloven.<ref>{{Kilde www  |forfatter=[[Åse Wetås]]|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Xbj9xx/oslo-science-city-jeg-haaper-de-ansvarlige-toer-aa-stoppe-dette-svaert-uheldige-navnevalget |tittel =Oslo Science City? Jeg håper de ansvarlige tør å stoppe dette svært uheldige navnevalget |besøksdato = 2022-11-02 |verk =Aftenposten |dato = }}</ref> Språkrådet ba om en formell navnesak om navnet, og uttalte at «ein kan ikkje velja kva lover ein vil følgja».<ref>{{Kilde www  |url =https://khrono.no/sprakradet-meiner-oslo-science-city-er-stadnamn-og-vil-ha-formell-namnesak/732241 |tittel = Språkrådet meiner Oslo Science City er stadnamn og vil ha formell namnesak |besøksdato = 2022-11-08 |utgiver = |dato = }}</ref>

I oktober 2023 annonserte medlemsforeningen at den i stedet vil bruke navnet Kunnskapsbyen. Kjerneområdet for foreningens planlagte aktiviteter og visjoner er det området som ble omtalt som Forskningsbyen fra 1949 da området først ble bygget ut med forskningsinstitusjoner, dvs. [[Blindern]] og [[Gaustad]]. Medlemsforeningens definisjon av «Kunnskapsbyen» omfatter imidlertid et større område enn Forskningsbyen. Dette navnet viser ikke til et eksisterende eller organisk utviklet område, men gjenspeiler foreningens planer for kommersialisering og utvikling av et større område, som allerede har etablerte og formelle stedsnavn. Foreningen legger særlig vekt på å arbeide for at internasjonale selskaper skal etablere seg på Blindern, Gaustad, Majorstuen og Ullevål, som foreningen omtaler som Kunnskapsbyen.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2023/10/oslo-science-city-far-norsk-namn.html |tittel =  Oslo Science City har fått eit norsk namn: Kunnskapsbyen i Oslo |besøksdato = 2022-11-08 |verk =Uniforum |dato = }}</ref> Det er en rekke andre områder i Norge, også i [[Oslo (tettsted)|tettstedet Oslo]], som kalles Kunnskapsbyen, herunder Kunnskapsbyen [[Lillestrøm]].<ref>[https://kunnskapsbyen.no/ Kunnskapsbyen Lillestrøm]</ref>

==Referanser==
<references />

==Se også==
*[[Forskningsparken i Oslo]]

==Eksterne lenker==
*[https://digitaltmuseum.no/011013628368/blindern-oslo-30-04-1954-forskningsbyen-byggearbeid Forskningsbyen under oppføring på Blindern, 30. april 1954] – Digitalt Museum
*[https://oslosciencecity.no/ Oslo Science City] – forening for institusjoner i området

{{Autoritetsdata}}
[[kategori:Forskningsparker]]
[[Kategori:Oslo]]
[[Kategori:Etableringer i 1950-årene]]