Redigerer Form følger funksjon

'''Form følger funksjon''' var en parole i arkitektur- og designteori i 1930-årene, og særlig i årene etter den andre verdenskrig, knyttet til [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]. 

==Historie==
[[Fil:LouisSullivan.jpg|thumb|158px|right|Louis Sullivan]]
Parolen ble lansert av den amerikanske arkitekten [[Louis Sullivan]] i [[1896]] i artikkelen «The tall office building artistically considered».<ref>[http://academics.triton.edu/faculty/fheitzman/tallofficebuilding.html «The tall office building artistically considered»]</ref> Artikkelens formulering lyder «form ever follows function». Parolen tilskrives ofte, men feilaktig, til Sullivans landsmann [[Horatio Greenough]], en amerikansk nyklassisistisk billedhugger med interesse i arkitektur, som mer enn 50 år tidligere kom med lignende tanker. I USA var slagordet i hyppig bruk fra 1930-årene, i Europa fra slutten av 1940-årene. Etter alt å dømme var det arkitekten [[Arne Korsmo]], som gjorde parolen kjent her i landet.<ref>Teigen, Karl. “Nye sølvarbeider.” Bonytt 1949: 81-85.</ref>

==Teorien==
Teorien bak parolen gikk ut på at det ikke fantes estetiske problemer i seg selv. Problemene eksisterte ifølge denne tankegangen kun som en del av funksjonelle problemer: designernes oppgave var å finne den angivelig iboende funksjonelle løsningen der det funksjonelle og det estetiske fantes i en slags preetablert harmoni, dvs. der form fulgte funksjon. Man mente at parolen sammenfattet naturens eget designprinsipp siden alle naturformer angivelig var bygd på dette prinsippet.

==Designteorien==
Designteorien, som parolen «form følger funksjon» var en slagkraftig sammenfatning av, førte bl.a. til radikal omveltning innen designpedagogikken, i det den avviste og forkastet den tradisjonelle tanken om pedagogisk verdi av forbilledlige, normative løsninger. Allerede i 1919 innførte den tyske designskolen [[Bauhaus]] denne anti-normative designpedagogikk, dog uten at selve slagordet da var kjent. Fra 1960-årene har parolen i stigende grad blitt kritisert, både som designdoktrine, som tolkning av funksjonalismen og som grunnlag for designpedagogikken. Eksplisitt avvisning av parolen stod sentralt i den ettermodernistiske funksjonalisme-kritikken som rehabiliterte forbildenes rolle i designprosessen.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Egbert, Donald Drew. 1950. «The Idea of Organic Expression and American Architecture». In ''Evolutionary Thought in America'', edited by S. Persons. New Haven: Yale University Press. (Idehistorisk analyse)
* Lambert, Susan. 1993. ''Form Follows Function? Design in the 20th Century''. London: Victoria & Albert Museum. (Designhistorie)
* Michl, Jan. 1995. [http://www.janmichl.com/eng.fff-hai.html «Form follows WHAT?»], 1995. (Historie, tolkning, og kritikk av parolen)
* Petroski, Henry, 1992. [http://www.amazon.com/Evolution-Useful-Things-Artifacts-Zippers-Came/dp/0679740392/ref=pd_bbs_sr_1?ie=UTF8&s=books&qid=1237540550&sr=8-1 ''The Evolution of Useful Things: How Everyday Artifacts-From Forks and Pins to Paper Clips and Zippers-Came to be as They are''.] (amazon.com) Avvisning av form-følger-funksjon-ideen gjennom utallige historier om hvordan hverdagslige ting i virkelighet utviklet seg.
* Price, Bruce Deitrick. 2006. [https://archive.today/20130102025557/www.americanchronicle.com/articles/view/13493 «Form follows function? Actually, no»].  (Kort, vittig polemikk mot parolen)
* Sullivan, Louis. 1896. [http://academics.triton.edu/faculty/fheitzman/tallofficebuilding.html «The tall office building artistically considered»].  (Parolens opprinnelsestekst)

== Eksterne lenker ==

* Westphall, Dennis. 2009 (?) [http://www.songsforteaching.com/tickletunetyphoon/formfollowsfunction.htm «Form Follows Function: Teaching the Interaction of Anatomy & Physiology»]. (Feiring av parolen i form av en kort sang)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Design]]
[[Kategori:Funksjonalisme (arkitektur)]]