Redigerer Forkortelse

:''For andre betydninger av begrepet: se: [[forkorting]]''
{{referanseløs}}
'''Forkortelse''' betegner en kortform av et eller flere [[ord]] som blir representert med en eller flere [[bokstav]]er hentet fra ordet eller ordene for at de skal få en kort (og gjerne også hensiktmessig) form.

== Bruk ==
Forkortelser har vært brukt gjennom alle tider. Det går et skille mellom forkortelse og sammentrekning som er hyppig brukt i gamle [[manuskript]]er og tidlige trykte bøker hvor bokstaver er utelatt eller bokstavsammensetninger er representert med tilsynelatende vilkårlige symboler.

Den vanligste formen for forkortelse er at første bokstav representerer hele ordet. Ofte legges andre bokstaver til. På enkelte språk gjentas bokstavene for å indikere flertallsform eller superlativ. I norsk er dette sjelden, men det forekommer, f.eks.:
* Sidehenvisninger, hvor ''s. 6ff'' betyr side seks og minst to etterfølgende sider, mens ''s. 6f'' eller ''s. 6 flg.'' betyr side seks og følgende side.
* Den kongelige tittelen «Hans (Hennes) kongelige høyhet» forkortes [[HKH]]. Det norske kronprinsparet omtales formelt av [[Det kongelige hoff]] som DDKKHH («Deres kongelige høyheter») og kongeparet som DDMM.

== Måter ==
Det finnes mange måter å forkorte på, og dette kan føre til forvirring. En gyllen regel som gjelder alle språk, er at man bør være konsistent. I [[Norge]] lager [[Språkrådet]] overordnede regler eller standarder for forkortelser. Virksomheter og institusjoner som aviser, [[Medier i Norge#Etermedier|etermedia]] og [[Forsvaret]] har gjerne laget egne regler for hvordan forkortelser skal brukes, hver ut fra sitt spesielle behov.

== Klargjørende og forvirrende ==
For å skape klar og entydig kommunikasjon mellom mennesker har forkortelser både fordeler og ulemper. Ved kommunikasjon internt i en gruppe eller institusjon kan forkortelser virke klargjørende, forenklende og være tidsbesparende. Forkortelsene blir en del av en [[terminologi]] eller [[sjargong]]. Ved kommunikasjon eksternt, kan bruk av forkortelser derimot virke forvirrende, ekskluderende og kompliserende. Forkortelsene kan i slike tilfeller representere en barriere for reell kommunikasjon.

=== Fordeler ===
* En sparer plass. Teksten kan få plass på færre sider, mindre behov for å rulle tekst på dataskjerm, eller en får inn mer tekst på én side eller én skjermfull.
* Enkelte ord er mer kjent som forkortelse enn som fullform: [[IBM]] ({{Språk|en|International Business Machines}}), [[Scandinavian Airlines|SAS]] ({{Språk|en|Scandinavian Airlines}}), [[NATO]] ({{Språk|en|North Atlantic Treaty Organization}}), NB ([[Nota bene]]), [[DNA]] (deoksyribonukleinsyre), [[radar]], [[laser]].
* Noen forkortelser kan gå smidig inn i nye ord og uttrykk, mens fullformen ikke kan det. Dette gjelder særlig akronymer ([[radarpar]], [[laserskriver]] osv.) – men også f.eks. ''KrF''-er (medlem av [[Kristelig Folkeparti]]), DNA-forsker, [[IBM-kompatibel]]).

=== Ulemper ===
* Kan skape forvirring: Forkortelsen kan være ukjent og skape forvirring: Mtp. (med tanke på), SPI ([[støyforurensning|støyplageindeks]]), MB ([[megabyte]]) og mange andre. Den kan også være tvetydig. ''NAF'' kan bety [[Norges Automobil-Forbund]], [[Norges Apotekerforening]] og et titalls andre norske organisasjoner. På [[nynorsk]] kan ''t.d.'' bety ''til dømes'' og ''til dels''.
* Kan redusere lesbarheten hvis den får leseren til å stoppe opp fordi den er uvanlig.

== Akronym og forbokstavsord ==
Både [[akronym]]er og [[forbokstavord]] (også kalt initialord) er forkortelser. Mens ''NATO'' er et akronym, det vil si at forbokstavene danner et ord som kan uttales, er ''[[HTML]]'' en ren forkortelse der hver bokstav uttales for seg. De fleste leksika slutter seg til denne distinksjonen. Enkelte forkortelser kan fungere både som akronymer og forbokstavord – ''SAS'' kan uttales både akronymisk («sass») eller med hver bokstav for seg («ess-a-ess»).

== Tegnsetting med eller uten punktum ==
Språkrådet anbefaler at man som hovedregel skal bruke punktum etter forkortelser.

Rådet har formulert følgende regler: «I forkortelser som består av flere ord, skal det være punktum mellom hvert ledd når forkortelsene ellers ville kunne forveksles med ord eller andre forkortelser. Bare ett punktum ved noen av de vanligste forkortelsene.»

Eksempler:
* aug. (''august'')
* ca. (''cirka'')
* et. (''etasje'')
* ev. (''eventuelt'') 
* fig. (''figur'')
* kl. (''klokka'')
* maks. (''maksimum'')
* md. (''måned'')
* mva. (''merverdiavgift'')
* cand.philol. (''candidatus philologiae'')
* f.eks. (''for eksempel'')
* f.Kr. (''før Kristus'')
* m.a.o. (''med andre ord'')
* m.m. (''med mer, mere'')
* o.a. (''og andre, annet'')
* o.l. (''og lignende'')
* mht. (''med hensyn til'')
* moh. (''meter over havet'')
* ofl. (''og flere'')
* osv. (''og så videre'')
* pga. (''på grunn av'')

Det skal ikke være punktum ved forbokstavord eller ved forkortelser for [[måleenhet|mål]], [[vekt]], [[mynt]], [[grunnstoff]] og bøkene i [[Bibelen]].

Eksempler:
* mm (''millimeter'')
* m (''meter'')
* ts (''teskje'')
* g (''gram'')
* hg (''hektogram'')
* kr/NOK (''kroner/norske kroner'')
* Au (''gull'')
* He (''helium'')
* Luk (''Lukas'')
* Rom (''Romerbrevet'')

=== Eksempler som avviker fra norsk rettskriving ===
På norsk har det vært utbredt å skrive en rekke vanlige forkortelser uten bruk av punktum fordi de har fremstått klart som forkortelser.

Eksempler:
* et (''etasje'')
* bl a (''blant annet'')
* f eks (''for eksempel'')
* iht (''i henhold til'')
* vedr (''vedrørende'')
* md (''måned'')
* nr (''nummer'')

Ifølge Forsvarets standard for oppsett og skriving av dokumenter, brukes ikke punktum.

Eksempler:
* IØI (''Infanteriets øvingsavdeling nummer I''), 
* Brig N (''Brigaden i Nord-Norge''), 
* Llabtt (''lettluftvernartilleribatteri''), 
* oblt (''oberstløytnant''), 
* Bn (''bataljon''), 
* sjt (''sersjant''), 
* okt (''oktober'').

== Forskjellige uttalemåter ==
Eksempler på forkortelser som uttales som ord og som bare består av forbokstaver ([[akronym]]er):
* [[Luftvernmissil|SAM]]: {{Språk|en|Surface-to-Air Missile}} ([bakke-til-luftrakett)
* [[NATO]]: {{Språk|en|North Atlantic Treaty Organization}}
* [[NASA]]: {{Språk|en|National Aeronautics and Space Administration}}
* [[Aids]]: {{Språk|en|Acquired Immune Deficiency Syndrome}}
* [[Laser]]: {{Språk|en|Light amplification by stimulated emission of radiation}}

Eksempler på forkortelser som uttales som et ord, men som ikke bare er basert på forbokstaver:
* [[Kripos]]: Kriminalpolitisentralen
* [[Interpol]]: {{Språk|en|International Criminal Police Organization}}
* [[Gestapo]]: {{Språk|de|Geheime Staatspolizei}} («Det hemmelige statspoliti»)
* [[Radar]]: {{Språk|en|Radio detection and ranging}}
* [[Modem]]: Modulasjon/demodulasjon

Eksempler på forkortelser som uttales som en kombinasjon av bokstaver og et ord:
* [[OPEC]]: («O-pekk») {{Språk|en|Organization of Petroleum Exporting Countries}}
* [[JPEG]]: («Je-/Jodd-pegg») {{Språk|en|Joint Photographic Experts Group}}
* [[UEFA]]: («U-eefa») {{Språk|en|Union of European Football Associations}}

Eksempler på forkortelser som uttales ved hjelp av bokstavenes navn:
* [[NRK]]: Norsk rikskringkasting
* [[BBC]]: {{Språk|en|British Broadcasting Corporation}}
* [[DNA]]: {{Språk|en|Deoxyribonucleic acid}} (deoksyribonukleinsyre)
* [[Domain Name System|DNS]]: {{Språk|en|Domain Name System/Server}}
* [[IBM]]: {{Språk|en|International Business Machines}}
* [[UiO]]: Universitetet i Oslo

== Standardiserte forkortelser ==
Noen organisasjoner har satt forkortelser i system:
* [[IATA]] og [[ICAO]] har satt hver sine standarder for flyplasser og flyselskaper 
** [[IATA-flyplasskode]] – tre-bokstavers kode for hver flyplass i verden, for eksempel OSL for [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn, Gardermoen]] 
** [[IATA-flyselskapskode]] – to-bokstavers kode for flyselskaper, for eksempel BA for [[British Airways]]
** [[ICAO-flyplasskode]] – fire-bokstavers kode for hver flyplass i verden, for eksempel EGLL for [[London Heathrow lufthavn]]
** [[ICAO-flyselskapskode]] – tre-bokstavers kode for flyselskaper, for eksempel SAS for [[Scandinavian Airlines System]]
* [[ISO]] har også standardisert en del forkortelser som f.eks:
** [[ISO 4217]] – tre-bokstavers valutakoder, for eksempel NOK for norske kroner.
** [[ISO 3166-1]] – to- og tre-bokstavers forkortelser for land. [[Norge]] forkortes NO og NOR i henhold til denne standarden.
*** To-bokstavers forkortelser benyttes også for [[toppnivådomene]]navn på [[internett]].

== Se også ==

* [[Trebokstavsforkortelse]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.korrekturavdelingen.no/K4ForkortelserLISTE.htm Omfattende liste over forkortelser på Korrekturavdelingen.no] {{Wayback|url=http://www.korrekturavdelingen.no/K4ForkortelserLISTE.htm |date=20060627114008 }}.
* [https://web.archive.org/web/20110510024335/http://www.sprakrad.no/nb-no/Sprakhjelp/Skriveregler_og_grammatikk/Forkortinger/ Anbefalt skrivemåte for forkortelser fra Språkrådet]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ord og uttrykk]]
[[Kategori:Lingvistikk]]