Redigerer Foreningen Brukskunst

'''Foreningen Brukskunst''' (1918) ble startet for å bringe kunstnere og industridesign sammen under slagordet «Vakrere hverdagsvarer».<ref>{{SNL}}</ref><ref>{{kilde avhandling|forfatter=Marianne Hylbakk|tittel=Foreningen Brukskunst 1930-46|type=Hovedfagsoppgave for graden cand. philol. i kunsthistorie |skole=IFIKK, Universitetet i Oslo|utgivelsesdato=Våren 2007|url=http://www.duo.uio.no/publ/IFIKK/2007/50189/ForeningenxBrukskunstx1930.pdf}}</ref>

[[Fil:Artists house oslo.jpg|thumb|Fra 1930 holdt foreningen flere årlige utstillinger i [[Kunstnernes Hus]]. Foreningens første høstutstilling for brukskunst ble arrangert her fra 15.8. til 15.9. i 1947, med danske og norske interiører som tema.]]
Mottoet tok man etter den svenske [[Gregor Paulsson]] som i 1919 utga boken «Vakrare vardagsvare». Ellers lot man seg inspirere av [[Svenska Slöjdföreningen]] og [[Deutscher Werkbund]].<ref>{{kilde bok|tittel=God form i Norge: Jacobprisens vinner 1957-1995|forfatter=Leena Mannila|utgivelsesår=1996|forlag=Messel forlag/[[Norsk Form]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120904004}}</ref>
Viktig i starten var  gullsmeden [[Jacob Tostrup Prytz]] (1886–1962), nylig hjemvendt fra utlandet, og også var lærer og rektor på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] 1914-56. Med ham var [[Carl W. Schnitler]] og [[Thor Bendz Kielland]] også sentrale. Foreningen hadde en egen Kirkekomité og brukte [[Kunstindustrimuseet]] til utstillinger. Klubben hadde fra 1930 også utstillinger i [[Kunstnernes Hus]].  I 1932 ble [[Knut Greve]] fra [[Norsk Folkemuseum]] sekretær. Tidsskriftet ''Brukskunst'' ble avviklet i 1934.

Under [[den andre verdenskrig]] jobbet foreningen med bohaver for familier som hadde mistet sine hjem. Tidsskriftet [[Bonytt]] ble først utgitt i 1941 med  [[Arne Remlov]] og  [[Per Tannum]] som redaktører, og mye brukt til publisering blant foreningens medlemmer. Første æresmedlem ble arkitekten [[Harald Aars]], som også var med fra starten.

Nytt navn ved gjenetableringen i 1946 ble  '''Landsforeningen Norsk Brukskunst'''. Distriktskontorer ble åpnet i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Oslo-avdelingen, som nå antok det gamle navnet '''Foreningen Brukskunst''', fikk  [[Arne Remlov]] som formann, de avholdt sin første høstutstilling  i 1947 og hadde salgsutstillinger til jul i [[Kunstnernes Hus]].  Fra 1948-50 var [[Knut Greve]] formann.
I 1952 ble navnet '''Landsforbundet Norsk Brukskunst'''. President 1956-61 var [[Bernt Heiberg]] og fra 1957 delte foreningen ut [[Jacobprisen]].

Foreningen drev [[Galleri Vognremissen]] i [[Basarhallene]] ved [[Oslo domkirke]]. 
== Splittelse og opphør ==
Flere{{hvem}} gikk på 1950- og 60-tallet over til begrepet [[kunsthåndverk]], så faggruppen ''Norske Brukskunstnere'' (NB) endret sitt navn til [[Norske kunsthåndverkere]] i 1974 da [[Kulturmelding]]en kom. Dette var et av resultatene av [[Kunstneraksjonen 1974]]. Gruppen meldte seg ut av landsforeningen i 1978, og like etter fulgte også interiørarkitektene.

De som fremdeles ville tilhøre landsforeningen, kalte seg i 1978 '''Foreningen Brukskunst'''. Dette gjald blant annet designere {{hvem}} fra [[Porsgrund Porselænsfabrikk]] og [[Hadeland Glassverk]], men også [[Grete Prytz Kittelsen]] som var president 1975-78. Disse skiftet navn til [[Norske Brukskunstnere]] i 1997.<ref>{{kilde www|url=http://www.norskebrukskunstnere.no/sider/hist.html|tittel=Norske Brukstkunstnere, historikk}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Landsforeningen endret i 1986 til navn til '''Landsforbundet Norsk Form'''. Dette forbundet ble nedlagt i 1993, da [[Norsk Form]] ble etablert.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kulturorganisasjoner]]
[[Kategori:Brukskunst]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1918]]
[[Kategori:Kunst og kultur i 1918]]
[[Kategori:1918 i Norge]]