Redigerer Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig

[[Fil:Vertreibung.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av flyktninger ved jernbanevogner|[[Sudettyskere]] ble fordrevet etter avslutningen av andre verdenskrig. {{byline|Sudetendeutsche Stiftung}}]]
[[Fil:Historical German linguistical area.PNG|miniatyr|alt=Kartskisse over etniske tyskere og tysktalende i Sentral-Europa før 1945|Etniske tyskere og tysktalende i Sentral-Europa før 1945, med landegrenser fra 1. januar 1936.]]
[[Fil:Verbreitungsgebiet der deutschen Sprache 2010.png|miniatyr|alt=Kartskisse over dagens tysktalende områder til sammenligning|Dagens tysktalende områder i Sentral-Europa til sammenligning]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1985-021-09, Flüchtlinge.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av tyske flyktninger på vei fra øst mot vest|Tyske flyktninger på vei fra øst mot vest, ukjent sted. {{byline|Bundesarchiv, Bild 146-1985-021-09}}]]
'''Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig''' fant sted i sluttfasen av, og etter, [[andre verdenskrig]]. Millioner av tyske borgere eller etniske tyskere utenfor dagens tyske og østerrikske grenser ble fordrevet eller tvunget til å flytte til Tyskland og Østerrike. Tyskere ble fordrevet fra de [[De tidligere tyske østområdene|tidligere østre territoriene til Tyskland]]. Disse områdene ble avstått til [[Polen]] og [[Sovjetunionen]] etter krigen. Fordrivelsene skjedde også fra områder som var annektert og okkupert av [[Nazi-Tyskland]]. Det gjaldt daværende Polen, [[Tsjekkoslovakia]], [[Ungarn]], [[Romania]], Nord-[[Jugoslavia]] og andre stater i [[Sentral-Europa|Sentral-]] og [[Øst-Europa]].

Innen 1950 hadde omtrent 12 millioner tyskere flyktet eller blitt fordrevet fra Øst- og Sentral-Europa til [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|etterkrigs-Tyskland]] og [[Den allierte okkupasjonen av Østerrike|-Østerrike]]. Tallene varierer mellom 12 millioner<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Glassheim, Eagle|tittel=National mythologies and ethnic cleansing: the expulsion of Czechoslovak Germans in 1945|publikasjon=Central European History|url=|dato=2000|nummer=33(4)|side=463-486|sitat=}}</ref> og 14 millioner,<ref>{{cite journal |last1= Preece |first1= Jennifer Jackson |last2= |first2= |year= 1998 |title= Ethnic Cleansing as an Instrument of Nation-State Creation: Changing State Practices and Evolving Legal Norms |journal= Human Rights Quarterly |volume=20 |issue= |pages= 817–842 |publisher= |doi= 10.1353/hrq.1998.0039|url=https://archive.org/details/sim_human-rights-quarterly_1998-11_20_4/page/817}}</ref> inkludert [[migrasjon|migranter]] til Tyskland etter 1950 og deres barn. [[Dariusz Stola]] oppgir at det i 1950 bodde 11,73 millioner flyktninger og fordrevne i Øst- og Vest-Tyskland.<ref name="Stola" /> Dette er det største kjente enkelttilfelle av [[Etnisk rensning|etnisk rensing]] eller tvungen migrasjon i historien.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Thum, Gregor|tittel=Ethnic Cleansing in Eastern Europe after 1945|publikasjon=Contemporary European History|url=|dato=|år=2010|nummer=vol 19, no 1|sider=75-81|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Waters, Timothy W.|tittel=Remembering Sudetenland: On the Legal Construction of Ethnic Cleansing|publikasjon=Virginia Journal of International Law|url=|dato=|år=2006|nummer=47(1)|sider=63-146|sitat=}}</ref> Den største andelen (ca. syv millioner) kom fra områder avstått til Polen og Sovjetunionen, og fra Tsjekkoslovakia (ca. tre millioner). De fordrevne øst for [[Oder-Neisse-linjen]] var i hovedsak tyske statsborgere, mens de fordrevne fra Tsjekkoslovakia i utgangspunktet var tsjekkoslovakiske borgere.<ref name="Dypvik" /> Under [[den kalde krigen]] anså [[Vest-Tyskland]] de rundt én million bosetterne som ble sendt til naziokkuperte områder som flyktninger. I perioden 1944–1948 ble rundt 31 millioner mennesker, inkludert etniske tyskere, permanent eller midlertidig flyttet fra Sentral- og Øst-Europa.<ref>Magocsi, Paul Robert. ''Historical Atlas of East Central Europe'', University of Washington Press (1993), s. 164-68; ISBN 0295972483.</ref> Etter [[1950]] utvandret noen til [[Australia]], [[USA]], samt andre land.

Det langsiktige målet til Nazi-Tyskland var å [[Germanisering|germanisere]] eller utrydde Polens, Tsjekkoslovakias og deler av Sovjets innfødte befolkning. det tredje rikets plan ved navn ''[[Generalplan Ost]]'' tok for seg den planlagte utryddelsen av mellom 45 og 70 millioner ''ikke-germaniserbare'' mennesker i Sentral- og Øst-Europa, men krigen var tapt før disse planene ble iverksatt. Fordrivelsene var en del av en [[Geopolitikk|geopolitisk]] og [[etnisitet|etnisk]] omstilling av Etterkrigs-Europa.<ref name="a"/>

Et stort antall døde av sult, sykdom eller vold. Dødstallene i forbindelse med fordrivelsene og flukten er omstridt, med estimater fra minst {{formatnum:473000}} bekreftede dødsfall, til et [[demografi]]sk estimat fra [[1950-årene]] på rundt 2,2 millioner. Estimater fra noen tyske historikere anslår dødsfallene til å være rundt 5–{{formatnum:600000}} registrerte dødsfall, med estimater om 1,9 millioner ubekreftede dødsfall sett på som uverifiserbare.<ref>Herausforderung Bevölkerung: zu Entwicklungen des modernen Denkens über die Bevölkerung vor, im und nach dem Dritten Reich ''Ingo Haar, Bevölkerungsbilanzen“ und „Vertreibungsverluste. Zur Wissenschaftsgeschichte der deutschen Opferangaben aus Flucht und Vertreibung''  Verlag für Sozialwissenschaften 2007 ISBN 978-3-531-15556-2 s. 278</ref><ref>Rüdiger Overmans, "Personelle Verluste der deutschen Bevölkerung durch Flucht und Vertreibung" (en polsk parallelloversettelse var også inkludert, dette var en presentasjon ved en akademisk konferanse i Warszawa i 1994, ''Dzieje Najnowsze Rocznik, XXI'' -1994</ref> [[Deutsches Historisches Museum|Det tyske historiske museum]] anslår dødstallene til rundt {{formatnum:600000}} ofre, og at anslaget på to millioner, som lagt frem av forrige regjering, ikke kan bekreftes.<ref name="dhm.de"/> Uansett så er de offisielle anslagene til [[Tysklands regjering|den tyske regjering]] og [[tysk Røde Kors]] at dødstallene ligger på rundt 2 til 2,5 millioner sivile.<ref>http://www.volksbund.de/fileadmin/redaktion/BereichInfo/BereichPublikationen/Reihe_Allgemeine_Reihe/Erweiterungen/0100_Band_10/0%20Band10%20Narben%20bleiben.pdf]|Willi{{Død lenke}} Kammerer; Anja Kammerer- Narben bleiben die Arbeit der Suchdienste – 60 Jahre nach dem Zweiten Weltkrieg Berlin Dienststelle 2005, s. 12 (Publisert av det tyske Røde Kors' søketjeneste. Bokens forord ble skrevet av den tyske president [[Horst Köhler]] og den tyske innenriksminister [[Otto Schily]]</ref><ref>Christoph Bergner, Det tyske innenriksbyrås statssekretær tegner holdningen til de respektive regjeringsinstitusjonene i [[Deutschlandfunk]] den 29. november 2006, [http://www.dradio.de/dlf/sendungen/kulturheute/569560/]</ref> [[Bundeszentrale für politische Bildung|Det tyske politiske utdanningsforbundet]] anslår også to millioner dødsfall.<ref name="bpb.de"/> 10 til 30 % av dødsfallene anslås å skyldes vold.<ref name="EU" />

Fordrivelsene og forskyvningene skjedde i tre noe overlappende faser: den første var den spontane flukten og evakueringen av tyskere under andre verdenskrig, foran den stormende [[Den røde armé|sovjetiske røde armé]] mellom midten av 1944 og starten av 1945.<ref name="Gibney197198"/> Den andre fasen var den uorganiserte fordrivelsen av etniske tyskere etter [[Wehrmacht]]s tap. Den tredje fasen var den organiserte utvisningen etter de alliertes [[Potsdamavtalen|enighet i Potsdam]]<ref name="Gibney197198" />, som avgrenset Sentral-Europas etterkrigsgrenser, og godtkjente «ordnede og humane» utvisninger av etniske tyskere fra Polen, Tsjekkoslovakia, og Ungarn.<ref>{{Cite web|url=http://www.pbs.org/wgbh/amex/truman/psources/ps_potsdam.html|title=Agreements of the Berlin (Potsdam) Conference, 17 July – 2 August 1945|publisher=[[Public Broadcasting Service|PBS]]|accessdate=29. august 2009|archive-date=2009-08-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20090802235755/http://www.pbs.org/wgbh/amex/truman/psources/ps_potsdam.html|url-status=yes}}</ref> Mange tyske sivile ble sendt til internerings- og arbeidsleirer.<ref>*{{Cite book|title=Germany: 2000 Years: Volume III: From the Nazi Era to German Unification|editor-first=Frederic C|editor-last=Tubach|first1=Gerhart|last1=Hoffmeister|first2=Kurt Frank|last2=Reinhardt|first3=Frederic C|last3=Tubach|edition=2|publisher=Continuum International Publishing Group|year=1992|isbn=0-8264-0601-7|url=http://www.google.de/books?id=glMpTyiRXDoC&pg=PA57|accessdate=28. august 2009|page=57}}
* {{Cite book|title=Fires of Hatred: Ethnic Cleansing in Twentieth-century Europe|first=Norman M|last=Naimark|publisher=Harvard University Press|year=2001|url=http://www.google.de/books?id=L-QLXnX16kAC&pg=PA131|accessdate=28. august 2009|page=131|isbn=0-674-00994-0}}
* {{Cite book|title=Population resettlement in international conflicts: a comparative study|first1=Arie Marcelo|last1=Kacowicz|first2=Paweł|last2=Lutomski|publisher=Lexington Books|year=2007|page=101|isbn=073911607X|url=http://www.google.de/books?id=ovck_g0xwX0C&pg=PA101|accessdate=27. august 2009}}
* {{Cite web|first=Tomasz|last=Kamusella|editor1-last=Prauser|editor2-last=Reeds|title=The Expulsion of the German Communities from Eastern Europe|page=28|publisher=EUI HEC|year=2004|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf|accessdate=27. august 2009|format=pdf|archiveurl=https://web.archive.org/web/20091001022039/http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-30 |arkiv-dato=2009-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091001022039/http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |url-status=yes }}</ref> De største fordrivelsene var fullført i 1950;<ref name="Gibney197198" /> estimater om det totale antallet tyske etterkommere i Sentral- og Øst-Europa i 1950 varierte fra {{formatnum:700000}} til 2,7 millioner.

__TOC__
== Bakgrunn ==
{{Hovedartikkel|Andre verdenskrig}}
Før andre verdenskrig var Øst- og Sentral-Europa stort sett uten klare etniske avgrensninger, og i mange store generelle etniske områder fantes det lommer og områder bosatt av andre etnisiteter. Innen disse fleretniske områdene, blant annet i de største byene i Øst- og Sentral-Europa, var interaksjon mellom forskjellige etnisiteter vanlig forekomst, og hadde funnet sted for mange århundrer – dog ikke alltid fredfullt – i sivile og økonomiske anliggender.<ref name="Tonkin"/>

Med nasjonalismens fremvekst på 1800-tallet ble borgeres etnisitet en sak<ref name="Tonkin" /> brukt i territoriale krav, [[folkesuverenitetsprinsippet]], og [[Menneskerase|raseteori]]. I et forsøk på å sikre territorial integritet innførte [[Det tyske keiserriket]] ideen om etnisk basert bosetning. Keiserriket var også den første moderne staten som foreslo befolkningsutveksling for å løse «nasjonalitetskonflikter», og hadde til hensikt å fjerne polakker og jøder fra [[den polske grensestripe]] etter [[første verdenskrig]], og bosette etniske kristne tyskere der.<ref>Holborn, Hajo. ''A History of Modern Germany: 1840–1945''. Princeton University Press, 1982, p.&nbsp;449<!-- ISBN/ISSN needed --></ref>

[[Versaillestraktaten]] dannet og gjenopprettet mange nasjoner i Sentral- og Øst-Europa. Før første verdenskrig hadde disse vært deler av de [[Østerrike-Ungarn|østerrikske]], [[Det russiske keiserdømme|russiske]], og [[Det tyske keiserriket|tyske keiserrikene]]. Selv om de to sistnevnte keiserrikene var navngitt etter deres etniske majoritet, var ingen av de etnisk homogene. Etter 1919 ble etniske tyskere klassifisert som minoriteter i Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Jugoslavia, og Romania. Etter å ha tapt sin privilegerte status i Østerrike-Ungarn, hvor de hadde ivaretatt språk og religion i tyske mikrosamfunn, emigrerte mange tyskere til Tyskland eller Østerrike. Nasjonalsosialistene oppfordret tyske minoriteter i Øst-Europa til å oppsøke og kreve selvstyre. I 1930-årenes Tyskland hevdet nazipropaganda at tyskere i disse områdene var forfulgt. Nazitilhengere på tvers av Øst-Europa (Tsjekkoslovakia, Polen, Ungarn, Romania, og Jugoslavia) dannet lokale nazipartier støttet av Tyskland.

===Okkupasjonen av Polen===
{{se også|Felttoget i Polen i 1939}}
[[File:Bundesarchiv Bild 137-058148, Wartheland, Ankunft von Umsiedlern.jpg|thumb|Etniske tyskere fra Øst-Polen ankommer «[[Reichsgau Wartheland|Wartheland]]» for å bosette seg, mai 1940. {{byline|Bundesarchiv, Bild 137-058148 / CC-BY-SA 3.0 }}]]
Etter annektering av det vestlige Polen, «[[Reichsgau Wartheland]]», begynte Tyskland en germanisering av området.<ref>Harvey, E. (2012). Management and Manipulation: Nazi Settlement Planners and Ethnic German Settlers in Occupied Poland. In ''Settler Colonialism in the Twentieth Century ''(pp. 109-126). Routledge.</ref> Et av målene med forflytningen var å sette opp en mur av tyske bønder langs den nye grensen. Regimet hadde også planer om å fjerne de minste gårdene og skape mellomstore gårder i de annekterte områdene. Omkring {{formatnum:110000}} småbønder fra Baden og Württemberg skulle etter planen overføres til det okkuperte Polen, hvorav omkring {{formatnum:40000}} i Wartheland og {{formatnum:70000}} i Pomorze. Innen august 1940 hadde 12250 bønder flyttet til Warthland.<ref name="Wachenheim" />

Hitler erklærte i en tale i Riksdagen 6. oktober 1939 at det skulle bli en ny orden i de etnografiske forholdene ved at folkegruppene forflyttes slik at det blir bedre skillelinjer. Dagen etter signerte Hitler et dekret som innebar overføring til riket av alle etniske tyskere som står i fare for å bli «av-tyskifisert».<ref name="Wachenheim" /> Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte områder og ble 9. oktober 1939 utnevnt til ''Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums''.<ref>Castellan, G. (1971). The Germans of Rumania. ''Journal of Contemporary History'', 6(1), 52-75.</ref> Forflytningene var trolig et aspekt ved den [[Stålpakten|tysk-italienske avtalen av 22. mai 1939]]. Mussolini ivret etter å tømme [[Venezia Tridentina]] ([[Bolzano]] og [[Trento]]) for tysketalende innbyggere. Den endelige avtalen med Italia ble inngått 21. desember 1939 og ga tysktalende i provinsene Bolzano, Trento, [[Udine]] og [[Belluno]] muligheten til uten videre å velge tysk statsborgerskap under forutsetning at de da måtte forlate Italia. Av {{formatnum:266985}} som hadde muligheten ønsket {{formatnum:185085}} (hovedsakelig fra Bolzano) å flytte, {{formatnum:66000}} flyttet faktisk hovedsakelig over grensen til [[Tyrol]]-[[Vorarlberg]]. Deres eiendom ble avhendet av staten og beløpet godskrevet konto. Ved den tyske invasjonen i 1939 flyktet omkring 1 million polske borgere (hvorav nesten halvparten jøder) østover, mens den sovjetiske okkupasjonsmakten deporterte titusenvis av polakker (2 millioner ifølge Wachenheim) til Sibir etter okkupasjonen av det østlige Polen.<ref name="Wachenheim" /> 
[[File:Bundesarchiv Bild 137-066679, Karte zur Umsiedlung Baltendeutscher.jpg|thumb|Kartskisse over forflytting av etnisk tyske (''Baltendeutscher'') fra Baltikum til det okkuperte Polen.{{byline|Bundesarchiv, Bild 137-066679 / Bogner / CC-BY-SA 3.0 }}]]
Forflytningene var også del av [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] av 23. august 1939 som la grunnlaget for delingen av Polen. Stalin var fornøyd med å kunne kvitte seg med en mulig illojal befolkning (i tilfelle krig med Tyskland) langs Sovjetunionens nye grense. Hitler ofret de tyske bosetningene i Øst-Polen og i Nord-Italia for å oppnå sovjetisk nøytralitet og italiensk samarbeid. Hitler ventet med å iverksette forflytning til Polen kapitulerte. Forflytningene til det okkuperte Polen begynte 15. oktober 1939 ved en avtale med [[Estland]] om overføring av etnisk tyske (''Volksdeutsche'') estlendinger til det utvidete riket, og de første migrantene forlot [[Tallinn]] med båt 20. oktober. Tilsvarende avtale ble inngått med [[Latvia]] 30. oktober. Avtalene med Latvia og Estland ble inngått før disse landene ble annektert av Sovjetunionen. Migrantene fikk ta med seg personlige eiendeler, en del kontanter, husdyr, løsøre og redskap. I september 1940 forhandlet Tyskland og Sovjetunionen en avtale om overføring av etnisk tyske borgere av Litauen. Tyskland og Sovjetunionen inngikk 3. november 1939 en avtale om å utveksle etnisk tyske innbyggere i sovjetiskokkupert Øst-Polen med etniske russere, hviterussere og ukrainere i tyskokkuperte områder. I sovjetiskokkupert område valgte enn felles kommisjon ut hvem som skulle forflyttes - disse fikk sammen med etnisk tyske fra Romania tysk statsborgerskap etter grundige undersøkelser. Fra sovjetisk område ble det overført et større antall enn det som fremgikk av siste folketelling, dette skyldes trolig at mange med annen etnisk bakgrunn benyttet muligheten til å unnslippe sovjetisk styre. Etter at Sovjetunionen overtok nordlige [[Bukovina]] og [[Bessararbia]] fra Romania 5. september 1940 ble de enige med Tyskland om å overføre etnisk tyske fra disse områdene. Romania gikk 29. oktober 1940 med på å overføre etnisk tyske borgere fra sørlige Bukovina og [[Dubroja]] til Tyskland. Etter dette var det ingen ''Volksdeutsche'' på den andre siden av Karpatene. Innen mars 1941 hadde {{formatnum:490000}} etnisk tyske flyttet til Tyskland eller tysk-okkuperte områder, de fleste slo seg ned i [[Wartheland]] - den annekterte delen av Polen. «Wartheland» hadde 9 millioner egentlig polske borgere, 1,5 eller 2 millioner av disse ble fordrevet østover, likevel var de annekterte området langt fra «germanisert».<ref name="Wachenheim" />

Flere tusen sivile (en stor del kvinner) ble rekruttert fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området blant annet ved arbeid i barnehager, grunnskole og sosialtjenester. Rekrutteringen var bare delvis frivillig og blant annet ble en del lærere ganske enkelt utplassert. Disse hadde blant annet i oppdrag å skape en sosial distanse mellom etnisk tyske og andre folkegrupper. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere (''Volksdeutsche'') til annekterte områder. I nazistenes propaganda skulle bosetterne fungere som en mur mot den «slaviske bølge». Etter angrepet på Sovjetunionen i 1941 ble bosettingene utvidet til [[Generalguvernementet]] og deler av Ukraina. Bosettingen av etniske tyskere var blant annet mulig ved fordrivelse av eksisterende befolkning jøder og etniske polakker. Målet var blant annet å utslette den polske nasjon og kultur. Det var få tyske protester mot den brutalitet mot andre folkegrupper begått av tysk politi. I landsbyer og områder med overveiende etnisk tysk befolkning var målet å nazifisere befolkningen og konsolidere tysk kultur.<ref>Harvey, E. (2001). ‘We Forgot All Jews and Poles’: German Women and the ‘Ethnic Struggle’in Nazi-occupied Poland. ''Contemporary European History'', 10(3), 447-461.</ref> Overføring av etniske tyskere fra områder i øst til tysk-kontrollerte områder begynte høsten 1939. I Estland og Latvia ble overføringen gjennomført etter en avtale inngått med regjeringene der før Sovjetunionen hadde annektert landene. Himmler og hans etat var så effektive at innen mars 1941 var alle etniske tyskere utenfor landets nye grense i nordøst (områdene annektert av Sovjetunionen) og sørøst for [[Karpatene]] overført til riket. Migrantene fikk ideologisk opplæring i nasjonalsosialisme og mange måtte trolig også lære tysk.<ref name="Wachenheim">Wachenheim, H. (1942). Hitler's transfers of population in Eastern Europe. ''Foreign Affairs,'' 20(4), 705-718.</ref>

Germaniseringen av Polen gikk tregt. I mars 1941 utvidet okkupasjonsmaktene grensen for hvem som kunne regne seg som etnisk tyske: Dersom minst en av besteforeldrene ble regnet som tysk, kunne polakker registrerte seg som tyske; en oppriktig vilje til å bli tyske kunne være nok.<ref name="Wachenheim" />

===Okkupasjonen av Böhmen og Mähren===
{{se også|Böhmen-Mähren}}
Tyskland utviste ikke-tyskere fra [[Sudetenland]], og tyskere myrdet både jøder og utdannede polakker i september 1939 og senere. Polakker myrdet også tyske minoritetsaktivister og mennesker anklagd for [[terrorisme]]. Under tysk okkupasjon registrerte mange tyske etterkommere i Polen seg i de nye myndighetenes «tyske folkeliste» (''[[Deutsche Volksliste]]''), og noen klatret til høytstående posisjoner i nazihierarkiet, mens noen deltok aktivt i krigsforbrytelser, noe som førte til en generell forakt mot tysktalende. Dette brukte allierte politikere for å rettferdiggjøre utvisningene av tyskere etter krigen.<ref>Lumans, Valdis O., ''Himmler's Auxiliaries: The Volksdeutsche Mittelstelle and the German National Minorities of Europe, 1939–1945'', Chapel Hill, NC, USA: [[University of North Carolina Press]], 1993, pp.&nbsp;243, 257–260.<!-- ISBN/ISSN needed --></ref> 
Dagens tyske regjering mener at dødsfallene som følge av utvisningene var en urett, selv om tyske forbrytelser hadde ført til utvisningene.<ref>[[Horst Köhler|German President Horst Köhler]], Speech, 2 September 2006 [http://www.warschau.diplo.de/contentblob/1734030/Daten/126383/Koehler_BdV_2906.pdf Köhler Speech]   {{Wayback|url=http://www.warschau.diplo.de/contentblob/1734030/Daten/126383/Koehler_BdV_2906.pdf |date=20121202034858 }}, warschau.diplo.de; accessed 6 December 2014.</ref>

===De allierte ===
Utvisningspolitikken var del av en større geopolitisk og etnisk omstilling av etterkrigs-Europa. Delvis var det en gjengjeldelse for Tysklands angrepskrig og påfølgende forbrytelser og [[etnisk rensing]] i det okkuperte Europa.<ref>{{Cite journal |journal=Foreign Affairs |title=Us and Them – The Enduring Power of Ethnic Nationalism |url=http://www.foreignaffairs.org/20080301faessay87203-p30/jerry-z-muller/us-and-them.html |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080302155203/http://www.foreignaffairs.org/20080301faessay87203-p30/jerry-z-muller/us-and-them.html |archivedate=2008-03-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080302155203/http://www.foreignaffairs.org/20080301faessay87203-p30/jerry-z-muller/us-and-them.html |arkivdato=2008-03-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.foreignaffairs.org/20080301faessay87203-p30/jerry-z-muller/us-and-them.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-30 |arkiv-dato=2008-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080302155203/http://www.foreignaffairs.org/20080301faessay87203-p30/jerry-z-muller/us-and-them.html |url-status=unfit }}</ref><ref name="Kacowicz101"/> Allierte ledere, [[Franklin D. Roosevelt]] (USA), [[Winston Churchill]] (Storbritannia), og [[Josef Stalin]] (Sovjetunionen) hadde før krigens slutt blitt enige om at Polens grenser ville bli flyttet vestover – dog ikke hvor ''langt'' – og de resterende tyskerne i de nye polske områdene ville bli utvist. Medlemmene av eksilregjeringene [[Den polske eksilregjering i London|for Polen]] og Tsjekkoslovakia, som begge var okkupert av Tyskland, ble garantert alliert støtte på dette området.<ref name="Churchill-speech"/><ref name="Zayas"/><ref name="Brandes398ff"/><ref>Rehbein, Klaus. ''Die westdeutsche Oder/Neisse-Debatte: Hintergründe, Prozess und Ende des Bonner Tabus'', Berlin, Hamburg and Münster: LIT Verlag, 2005, pp.&nbsp;19 seq; ISBN 3-8258-9340-5 [http://www.google.de/books?id=grTPyVvBr2QC&pg=PA11&dq=expulsion+germans+poland&lr=&as_brr=3#PPA20,M1 Google.de]; accessed 6 December 2014.</ref>

== Bevegelser i krigens siste faser ==
=== Evakuering og flukt innen Tyskland ===
[[File:Bundesarchiv Bild 101I-464-0383I-26, Nemmersdorf (Ostpreußen), ermordete Deutsche.jpg|thumb|250px|<small>Døde tyske sivile i [[Nemmersdorf]], [[Østpreussen]]</small>.<br />Nyhetene om sovjetiske forbrytelser, spredt og forsterket av nazipropaganda, satte fart i tysk flukt fra Øst-Europa<ref name="Kunz92" />]]

Sent i krigen, mens Den røde armé presset vestover, var mange tyskere urolige for den kommende sovjetiske okkupasjonen.<ref name="Kunz92" /> De fleste tyskere var kjent med sovjetiske represalier mot tyske sivile.<ref name="Gibney198" /> 
Sovjetiske soldater voldtok og begikk andre forbrytelser i stor skala.<ref name="Kunz92" /><ref name="Gibney198"/><ref name="Beck176"/> Nyhetene om forbrytelsene, som [[Nemmersdorfmassakren]],<ref name="Kunz92" /><ref name="Gibney198" /> ble overdrevet og spredt av nazistenes propagandaapparat.

Planer om å evakuere den etnisk tyske befolkningen vestover inn i Tyskland, fra Øst-Europa og de østlige tyske territoriene, ble forberedt av forskjellige nazimyndigheter mot slutten av krigen. I de fleste tilfeller ble planen utsatt helt til sovjetiske og allierte styrker hadde beseiret tyske styrker i området som skulle evakueres. Etterlatelsen av millioner av etniske tyskere til kampsituasjoner i disse sårbare områdene var et resultat av nazistenes holdning mot evakuering, som ble ansett som en «defaitistisk» holdning, og mange nazistlederes fanatiske lydighet mot Hitlers ordre om retrettnekt.<ref name="Kunz92"/><ref name="Beck176" /><ref>''Deutsche Geschichte im Osten Europas – Pommern'', Werner Buchholz (ed.), Berlin: Siedler, 1999, p.&nbsp;516; ISBN 3-88680-272-8; reference confirming this for [[Pomerania]].</ref>

[[File:Bundesarchiv Bild 146-1996-030-01A, Danzig, Flüchtlingstreck.jpg|thumb|left|Flyktningstrøm ved [[Danzig]] i februar 1945.]]
Den første utvandringen av tyske sivile fra østterritoriene bestod av spontan flukt og organisert evakuering, og begynte sommeren 1944, og fortsatte til våren 1945.<ref name="Gibney197198" /> Forholdene ble kaotiske da vinteren ankom, da kilometerlange marsjer av flyktninger dyttet vogner og bar eiendeler gjennom snøen, desperate for å holde seg foran den fremrykkende sovjetiske hæren.<ref name="Gibney198" /><ref name="Kunz93" />

[[File:Bundesarchiv Bild 146-1989-033-33, Pillau, Hafen, Flüchtlinge.jpg|thumb|250px|Evakuering fra [[Pillau]], 26. januar 1945]]
Mellom 6<ref name="Brunnbauer84" /> og 8,35<ref>Kunz, Andreas, ''Wehrmacht und Niederlage: Die bewaffnete Macht in der Endphase der nationalsozialistischen Herrschaft 1944 bis 1945'', 2nd edition, Munich: Oldenbourg Wissenschaftsverlag, 2007, p.&nbsp;93; ISBN 3486583883. 3.5 million refugees in the East on 28 January 1945; 8.35 million refugees in the East on 6 March 1945. Numbers based on contemporary government and Nazi party documents.</ref> millioner tyskere flyktet og ble evakuert fra områder øst for [[Oder-Neisse-linjen]] før sovjethæren tok kontroll over regionen.<ref name="Brunnbauer84"/> Flyktningefølger som kom innen rekkevidde for den sovjetiske hæren opplevde høye tap, da lavtflyvende jagerfly angrep, og noen ble også overkjørt av panservogner.<ref name="Gibney198" /> Mange flyktninger forsøkte å returnere til sine hjem når kamphandlingene stilnet. Det tyske føderale arkivet anslo at mellom 100–{{formatnum:120000}} sivile (1 % av daværende befolkning) ble drept under flukten og evakueringene.<ref name="Spieler, Silke 1948. Pages 23-41"/> Den mobiliserte [[Kraft gjennom glede|KdF]]-rutebåten [[«Wilhelm Gustloff»]] ble senket i januar 1945 av en ubåt tilhørende [[den sovjetiske marine]]n. Senkingen førte til omtrent 9 000 sivile og militærpersonell på flykt fra Østpreussen døde. Før 1. juni 1945 hadde omtrent {{formatnum:400000}} mennesker flyktet tilbake over [[Oder]]- og [[Neisse]]-elven, mot øst, før sovjetiske og polske myndigheter sperret elvekryssingene. Rundt {{formatnum: 800000}} ankom også [[Schlesien]] via Tsjekkoslovakia.<ref>Brunnbauer, Ulf/Michael G. Esch/Holm Sundhaussen, ''Definitionsmacht, Utopie, Vergeltung'', p.&nbsp;85.<!-- publishing info, ISBN needed --></ref>

=== Evakuering og flukt til Danmark ===
{{Utdypende|Flyktningleirer i Danmark 1944–1949}}
Fra [[Østersjøen|Østersjøskysten]] ble mange soldater og sivile evakuert via skip gjennom [[«Wilhelm Gustloff»|«]][[Operasjon Hannibal]][[«Wilhelm Gustloff»|»]].<ref name="Gibney198" /><ref name="Kunz93"/> Mellom [[23. januar]] og [[5. mai]] 1945 ble opp mot {{formatnum:250000}} tyskere, hovedsakelig fra Østpreussen, [[Pommern]], og [[de baltiske statene]] evakuert til naziokkupert [[Danmark]]<ref>{{Cite book|title=Deutsche Flüchtlinge in Dänemark 1945–1949|first=Karl-Georg|last=Mix|publisher=Franz Steiner Verlag|year=2005|isbn=3-515-08690-0|page=16}}</ref><ref name="Ertel"/> etter en ordre fra Hitler den [[4. februar]] 1945.<ref>{{Cite book|title=Deutsche Flüchtlinge in Dänemark 1945–1949|first=Karl-Georg|last=Mix|publisher=Franz Steiner Verlag|year=2005|isbn=3-515-08690-0|page=13}}</ref> Da krigen sluttet, utgjorde den tyske flyktningsbefolkningen i Danmark fem prosent av den totale danske befolkningen. Evakueringen hadde fokus på kvinner, eldre, og barn – hvorav en tredjedel var under 15 år.<ref name="Ertel" />

[[File:Bundesarchiv Bild 183-1990-0927-501, Dänemark, deutsche Flüchtlinge.jpg|thumb|left|Flyktningleir i [[Aabenraa]] (Apenrade), Danmark, februar 1945]]
Etter krigen ble tyskerne internert i flere hundre [[flyktningleir]]er på tvers av Danmark; den største var [[flyktningleiren i Oksbøl]] med {{formatnum:37000}} mennesker. Leirene var voktet av danske militærenheter.<ref name="Ertel" /> Situasjonen ble avspent etter at 60 danske prester talte i flyktningenes forsvar i et åpent brev,<ref>{{Cite book|title=Deutsche Flüchtlinge in Dänemark 1945–1949|first=Karl-Georg|last=Mix|publisher=Franz Steiner Verlag|year=2005|isbn=3-515-08690-0|pages=36;352}}</ref> og [[sosialdemokrat]]en [[Johannes Kjærbøl]] overtok administrasjonen av flyktningene den [[6. september]] 1945.<ref>{{Cite book|title=Deutsche Flüchtlinge in Dänemark 1945–1949|first=Karl-Georg|last=Mix|publisher=Franz Steiner Verlag|year=2005|isbn=3-515-08690-0|page=268}}</ref>

Den [[9. mai]] 1945 okkuperte Den røde armé øya [[Bornholm]] og mellom 9. mai og 1. juni 1945 sendte sovjetiske myndigheter rundt {{formatnum:3000}} flyktninger og {{formatnum:17000}} Wehrmacht-soldater til [[Kolberg]].<ref>{{Cite book|title=Deutsche Flüchtlinge in Dänemark 1945–1949|first=Karl-Georg|last=Mix|publisher=Franz Steiner Verlag|year=2005|isbn=3-515-08690-0|page=34}}</ref> I 1945 døde rundt {{formatnum:13492}} tyske flyktninger, hvorav {{formatnum:7000}} var barn<ref name="Ertel" /> under 5 år.<ref>{{Cite book|title=Re-imagining the nation: debates on immigrants, identities and memories|first=Mette|last=Zølner|publisher=Peter Lang|year=2000|isbn=90-5201-911-8|page=67}}</ref> Ifølge den danske historikeren [[Kirsten Lylloff]] var disse dødsfallene delvis skyldt dansk medisinsk personells vegring for å hjelp tyske flyktninger, etter at den danske legeforeningen og danske Røde Kors nektet behandling av tyske flyktninger etter mars 1945.<ref name="Ertel" /> De siste flyktningene forlot Danmark den [[15. mars]] 1949.<ref>{{Cite book|title=Deutsche Flüchtlinge in Dänemark 1945–1949|first=Karl-Georg|last=Mix|publisher=Franz Steiner Verlag|year=2005|isbn=3-515-08690-0|page=228}}</ref> Gjennom Londontraktaten signert [[26. februar]] [[1953]] ble Vest-Tyskland og Danmark enige om kompensasjon for danskenes flyktningsomsorg. Beløpet var på 160 millioner [[danske kroner]], og ble betalt mellom 1953 og [[1958]].<ref>{{Cite book|title=Deutsche Flüchtlinge in Dänemark 1945–1949|first=Karl-Georg|last=Mix|publisher=Franz Steiner Verlag|year=2005|isbn=3-515-08690-0|pages=214;228}}</ref>

== Utkastelser etter Tysklands nederlag ==
[[File:OderNeisselineatSwinemünde.JPG|thumb|left|Oder-Neisse-linjen, den østtyske grensen siden 1945.]]
Andre verdenskrig i Europa endte med Tysklands kapitulasjon i [[mai]] 1945. Innen den tid var hele Øst-Europa og mye av Sentral-Europa underlagt sovjetisk okkupasjon. Dette inkluderte mesteparten av de historiske tyske bosetningsområdene, samt den [[Sowjetische Besatzungszone|sovjetiske okkupasjonssonen i Øst-Tyskland]].

De allierte ble enige om okkupasjonsområdene, den nye avgrensningen av Tyskland, og fordrivelsen av etniske tyskere fra etterkrigs-Polen, Tsjekkoslovakia, og Ungarn til de allierte okkupasjonssonene gjennom [[Potsdamavtalen]]<ref name="Schuck156" /><ref name="US" /> som ble vedtatt ved [[Potsdamkonferansen]] mellom [[17. juli]] og [[2. august]] 1945. ''Artikkel XII'' omhandlet fordrivelsene og skriver:

{{Sitat|De tre regjeringene, etter å ha vurdert spørsmålet ved alle dets aspekter, anerkjenner at overføringen av tysk befolkning til Tyskland, eller deler derav, fortsatt i Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn, behøves utført. [Regjeringene] er enig at enhver overføring som finner sted skal skje på en ordnet og human måte.<ref>*[http://www.pbs.org/wgbh/amex/truman/psources/ps_potsdam.html Agreements of the Berlin (Potsdam) Conference] {{Wayback|url=http://www.pbs.org/wgbh/amex/truman/psources/ps_potsdam.html |date=20090802235755 }}</ref>
|Potsdam-avtalens artikkel XII}}

Avtalen forsøkte også å sikte etter en jevn fordeling av de utviste tyskerne mellom de fire okkupasjonssonene tilhørende USA, Storbritannia, Frankrike, og Sovjet.<ref name="Bramwell25"/>

[[File:Bundesarchiv Bild 183-29645-0001, Potsdamer Konferenz, Stalin, Truman, Churchill.jpg|thumb|250px|Potsdamkonferansen: Josef Stalin (andre fra venstre), [[Harry Truman]] (i midten), Winston Churchill (til høyre)]]
Fordrivelser som fant sted før de allierte ble enige ved [[Potsdam]] refereres til som «ville» fordrivelser («''Wilde Vertreibungen''»). De ble utført av militære og sivile makter i sovjetiskokkupert Polen og Tsjekkoslovakia våren og sommeren 1945.<ref name="US" /><ref>Kittel, Manfred/Horst Möller/Jiri Peek, ''Deutschsprachige Minderheiten 1945: Ein europäischer Vergleich'', 2007; ISBN 3-486-58002-7, ISBN 978-3-486-58002-0:</ref>

I Jugoslavia var skjebnen til de tilbakevendende tyskerne alt annet enn «human»; [[Donauschwabere|etnisk tyske]] landsbyer ble omgjort til interneringsleirer der {{formatnum:50000}} omkom.<ref name="Bramwell25" /><ref name="Jugoslawien, Sindelfingen 1995"/>

[[Potsdamdeklarasjonen]] etterspurte at disse land midlertidig ville stanse fordrivelsene, grunnet flyktningsproblemene skapt av fordrivelsen før Potsdamkonferansen.<ref name="US"/> Mens fordrivelser fra Tsjekkoslovakia ble midlertidig stagget, var situasjonen en annen i Polen og de tidligere østlige tyske territoriene.<ref name="Bramwell25" /> [[Geoffrey Harrison]], en av forfatterne av Potsdamartiklene, hevdet at «formålet for denne artikkelen var ikke for å legitimere eller oppfordre fordrivelsene, men heller skape en platform for å møte de fordrivende statene og spørre dem om å koordinere overføringene med de okkuperende maktene i Tyskland».<ref>Bramwell, Anna. ''Refugees in the Age of Total War'', Routledge, 1988, p.&nbsp;24; ISBN 0-04-445194-6<!-- ISBN needed --></ref>

[[File:Bundesarchiv Bild 183-1983-0422-315, Umsiedler auf dem Güterbahnhof Berlin-Pankow.jpg|thumb|250px|left|Utkastede tyskere, 1946]]
Etter Potsdam ble en rekke fordrivelser av etniske tyskere gjennomført gjennom alle sovjetiskokkuperte østeuropeiske land.<ref name="Wasserstein" /><ref name="Philipp Ther 1998, p.21"/> Eiendom og eiendeler i de berørte områdene som tidligere hadde tilhørt tyskere eller Tyskland ble konfiskert, og ble enten sendt til Sovjetunionen, nasjonalisert, eller omfordelt blant borgerne. Av de mange folkeforflytningene etter krigen var den største fordrivelsen av tyskere fra Øst- og Sentral-Europa, hovedsakelig fra Tsjekkoslovakia (som det historisk tysktalende Sudetenland i Sudetfjellene lands den tysk-polske-tsjekkoslovakiske grensen), og området som ble etterkrigs-Polen. Polens landegrenser ble flyttet vestover til [[Oder-Neisse-linjen]], dypt inn i tidligere tyske områder, og 80 kilometers avstand fra [[Berlin]].<ref name="US" />

Fordrivelsen og flyttingen av andre etnisiteter fant sted samtidig som fordrivelsen av tyskerne. Under og etter krigen ble {{formatnum:2208000}} polakker fordrevet eller flyktet fra de tidligere østlige territoriene til Polen som hadde blitt annektert av Sovjet gjennom [[Molotov-Ribbentrop-avtalen]]. {{formatnum:1652000}} av disse flyktningene ble bosatt i de tidligere tyske områdene avstått til Polen etter krigen. I tillegg fikk {{formatnum:249000}} tillatelse til å forlate Sovjetunionen mellom 1955 og 1959, noe som førte til at det var {{formatnum:1132000}} personer som erklærte seg polske gjenværende Sovjet i 1959.<ref name="ReferenceA"/>

Polen utviste også rundt {{formatnum:518000}} av de {{formatnum:700000}} etniske [[ukrainere|ukrainerne]] og [[hviterussere|hviterusserne]] i Polen, med de gjenværende {{formatnum:150000}} tvangsflyttet til de tidligere tyske, og nylig ervervede områdene, gjennom [[operasjon Vistula]].<ref name="ReferenceA" /> De fleste [[Italienere|etniske italienerne]] ble utvist fra etterkrigs-[[Jugoslavia]].<ref>Myron Weiner. ''Migration and Refugees: Politics and Policies in the United States and Germany'', Berghahn Books, 1998; ISBN 1-57181-091-9.<!-- page(s)? --></ref> I Tsjekkoslovakia ble ikke bare [[Sudettyskere|sudettyskerne]] utvist, men også den [[Ungarere|ungarske]] minoriteten i [[Slovakia]].<ref name="Philipp Ther 1998, p.21" />

=== Tsjekkoslovakia ===
{{Hovedartikkel|Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia}}
I en folkeopptelling fra 1930 kom det fram at det var {{formatnum:3261688}} tysktalende i Tsjekkoslovakia – 22,3 % av befolkningen.<ref name="EU"/><ref>Schieder, Theodor. ''Die Vertreibung der deutschen Bevölkerung aus der Tschechoslowakei'', Bonn: 1957, s. 7;  {{formatnum:3231688}} tsjekkoslovakiske statsborgere var etnisk tyskere, og ytterligere {{formatnum:86757}} tyskere fra andre stater bodde i Tsjekkoslovakia.</ref> Den polske demografen Eberhardt mener at antallet tysktalende i Tsjekkoslovakia inkluderte {{formatnum:75000}} jøder i 1930.<ref>Eberhardt, Piotr, ''Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-Century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis'', M.E. Sharpe, 2002, p.&nbsp;129; ISBN 0-7656-0665-8.</ref> Den vesttyske [[Statistisches Bundesamt]] anslo den tyske befolkningen i Tsjekkoslovakia til å være {{formatnum:3477000}} i 1939 (disse tallene er videre utdypet i skjemaet nedenfor). Engelske kilder som omhandler fordrivelsene forholder seg til et antall på rundt 3,5 millioner, basert på den vesttyske analysen.<ref>De Zayas, A. ''A terrible Revenge''. New York: Palgrave/Macmillan, 1994; ISBN 1-4039-7308-3, p.&nbsp;152- (3,477,000)</ref><ref>Schoenberg, H.W., ''Germans from the East: A Study of Their Migration, Resettlement and Subsequent Group History, since 1945'', London, UK: Springer, 1970; ISBN 90-247-5044-X, p. 3- (3,453,000)</ref> Ifølge Eberhardt er tallene på etniske tyskere i Sudetenland, basert på folketellingen i mai 1939, omstridt blant «tsjekkiske forfattere». De hevder de tyske tallene inkluderer {{formatnum:300000}} tsjekkere i den sudettyske befolkningen.<ref>Piotr Eberhardt, ''Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-Century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis'', M.E. Sharpe, 2002, ISBN 0-7656-0665-8, p. 128; Eberhardt did not cite the "Czech authors" disputing the German figures</ref><ref>http://www.ushmm.org/online/film/display/detail.php?file_num=4686</ref>

{| class="wikitable"
|+ Tysk befolkning i Tsjekkoslovakia 1939<br />
ifølge vesttyske [[Statistisches Bundesamt]]<ref name="Vertreibungsverluste Pages 322-339"/>
|-
! Beskrivelse!! Totalt !! Etniske tyskere !! Andre
|-
| [[Sudettyskere]]||align="right"| 3 037 361 ||align="right"| 3 037 361 ||align="right"| –
|-
| Jøder||align="right"| 2035 ||align="right"| 2035 ||align="right"| –
|-
| Tsjekkere||align="right"| 193 786 ||align="right"| -|| align="right"|193 786
|-
| Andre etniske grupper ||align="right"| 3 670  ||align="right"| -||align="right"| 3 670
|-
| Utenlandske statsborgere  ||align="right"| 39 747 ||align="right"| 11 754 ||align="right"| 27 993
|-
| Statsløse || align="right"| 3415 ||align="right"| 2454 ||align="right"| 961
|-
| Ubestemt statsborgerskap ||align="right"| 128 435 ||align="right"| 10 811 ||align="right"| 117 624
|-
| Sudettysk folketelling mai 1939 ||align="right"| 3 408 449||align="right"| 3 064 415 ||align="right"|344 034
|-
|
|-
| [[Böhmen-Mähren]] (rasjoneringskort)||align="right"|-||align="right"| {{formatnum:259000}} ||align="right"|-
|-
|
|-
| Tyskere i [[Slovakia]]||align="right"|-||align="right"| {{formatnum:154000}} ||align="right"|-
|-
|
|-
| Total tysk befolkning i Tsjekkoslovakia 1939||align="right"|-||align="right"| {{formatnum:3477000}} ||align="right"|-
|}<ref>Source: ''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958, pp.&nbsp;322–39.</ref>

'''Merknader''':
:A. Tallene for [[Sudetenland]] inkluderer en befolkning på 27 283 sudettyskere som var i militær- eller arbeidstjeneste.
:B. [[Statistisches Bundesamt]] estimerte den totale tsjekkiske befolkningen i Sudetenland til ca. {{formatnum:319000}} personer med å inkludere de med ubestemt eller uerklært statsborgerskap som tsjekkere.
:C. Antallet jøder fra Sudetenland i mai 1939-opptellingen som var utenlandske, statsløse, eller et ubestemt statsborgerskap var ikke gitt i Statistisches Bundesamts rapport. Et separat anslag for jødebefolkningen i Sudetenland ble publisert i ''Statistisches Jahrbuch Für Das Deutsche Reich 1941/42'', hvor antallet anslås til 2363 jøder og 3579 med halvt eller kvart jødisk opphav. Disse tallene tar for seg omtrent 85 % av befolkningen i de annekterte territoriene som utgjorde Sudetenland, og inkluderer ikke Böhmen-Mähren og Slovakia.<ref>The ''Statistisches Jahrbuch für das Deutsche Reich 1941/42'' is available online [http://www.digizeitschriften.de '''here''']</ref>
:D. Den estimerte tyske befolkningen på {{formatnum:259000}} i mai 1939 i Böhmen-Mähren er basert på rasjoneringskort utdelt 1. oktober 1940. Statistisches Bundesamt fastslår at disse {{formatnum:259000}} er bare førkrigsbefolkningen og ikke tyskere som ble bosatt i området under okkupasjonen.
:E. Den tyske befolkningen i Slovakia på {{formatnum:154000}} er basert på den slovakiske folketellingen fra 1940, der antallet blir anslått til 130 192 og {{formatnum:23000}} tyskere i det slovakiske området annektert av Ungarn, som ble anslått av den tyske okkupasjonsmakten i 1941 i Böhmen-Mähren.
:F. Disse tallene inkluderer ikke etniske tyskere i [[Zaolzie|tsjekkisk Schlesien]], som er regnet som en del av Polen av [[Statistisches Bundesamt]].

Den estimerte tyske befolkningen på {{formatnum:3477000}}, basert på folketellingen i mai 1939 og Böhmen-Mährens rasjoneringskort, ble brukt av Statistisches Bundesamt når de beregnet fordrivelsestap på {{formatnum:273000}} sivile i Tsjekkoslovakia.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958, pp.&nbsp;322–25.</ref> De tyske historikerne Hans Henning Hahn og Eva Hahn påpekte at Statistisches Bundesamts tsjekkoslovakiske rapport var utarbeidet av Alfred Bohmann, et tidligere nazipartimedlem og en som tidligere hadde tjenestegjort i [[SS]] under krigen. Bohmann var journalist for den ultranasjonalistiske Sudeten-Deutsch-avisen i etterkrigs-Tyskland.<ref>Hahn, Hans and Eva. ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010, pp.&nbsp;712–715; ISBN 978-3-506-77044-8.</ref> Anslaget fra samme rapport på 273 000 dødsfall som følge av fordrivelsen er ofte sitert i historisk litteratur.<ref name="Alfred M Page 152"/>

I 1995 fant et forent tsjekkisk-tysk historikerutvalg ut at de tidligere demografiske anslagene på {{formatnum:222000}} til {{formatnum:270000}} døde var overdrevet og basert på feilaktig informasjon. De konkluderte med at dødstallene var på minst {{formatnum:15000}}, med et maksimalt anslag på {{formatnum:30000}} hvis man går ut ifra at ikke alle dødsfall ble rapportert.<ref name="ReferenceC"/><ref name="tschechien-portal.info"/><ref name="dt-ds-historikerkommission.de"/><ref name="Wallace"/> Den tyske kirkesøkstjenesten bekreftet 18 889 dødsfall under fordrivelsene fra Tsjekkoslovakia. (Voldelige dødsfall 5556; selvmord 3411; deportert 705; i leirer 615; under krigsflukt 629; etterkrigsflukt 1481; ubestemt årsak 379; andre diverse 73).<ref>Hahn, Hans and Eva. ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010, p.&nbsp;702</ref>

Under den tyske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia, særlig etter represalier for likvideringen av [[Reinhard Heydrich]], krevde mange tsjekkiske motstandsgrupper at det tyske problemet skulle bli løst gjennom fordrivelse eller utveksling. Disse kravene ble tatt opp av den tsjekkiske eksilregjeringen, som søkte støtte fra de allierte allerede fra 1943.<ref>Československo-sovětské vztahy v diplomatických jednáních 1939–1945. Dokumenty. Díl 2 (červenec 1943 – březen 1945). Praha, 1999; ISBN 80-85475-57-X.</ref> Den endelige avtalen ble ikke nådd før [[Potsdamkonferansen]].

[[Fil:Sudetendeutsche gebiete.svg|thumb|200px|left|Tsjekkiske områder hvor tyskere utgjorde over 50 % av befolkningen før 1945<ref>{{Cite book|title=The new Europe|first=Bernard|last=Newman|publisher=Ayer Publishing|year=1972|isbn=0-8369-2963-2|page=382|url=http://www.google.de/books?id=gTA34DxHx4AC&pg=PA382|accessdate=2. oktober 2009}}</ref>]]

Ifølge det vesttyske [[Schieder-utvalget]] var det 4,5 millioner tyske sivilere i Böhmen-Mähren i mai 1945, inkludert {{formatnum:100000}} fra Slovakia og 1,6 millioner flyktninger fra Polen.<ref>{{kilde www |url=http://z-g-v.de/doku/archiv/frameset04_1.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050220231512/http://www.z-g-v.de/doku/archiv/frameset04_1.htm |arkivdato=2005-02-20 }} [http://z-g-v.de/doku/archiv/frameset04_1.htm ''Die Vertreibung der deutschen Bevölkerung aus der Tschechoslowakei Band 1'']   {{Wayback|url=http://z-g-v.de/doku/archiv/frameset04_1.htm |date=20050220231512 }} {{De}} p.&nbsp;18.<!-- ISBN, publishing info needed --></ref>

Det er estimert at mellom {{formatnum:700000}} og {{formatnum:800000}} ble berørt av de «ville» fordrivelsene mellom mai og august 1945.<ref name="EU17"/> Fordrivelsene ble oppfordret av tsjekkoslovakiske politikere og ble som regel utført av lokale myndigheter med hjelp av hovedsakelig væpnede frivillige og hæren.<ref>Biman, S. & R. Cílek. ''Poslední mrtví, první živí''. Ústí nad Labem (1989); ISBN 80-7047-002-X.</ref> Det dreide seg om hendelser som [[dødsmarsjen fra Brno]] og [[Ústí nad Labem-massakren]].

Befolkningsutveksling og forflytting i tråd med Potsdamoverensstemmelsen fortsatte fra januar til oktober 1946. 1,9 millioner etniske tyskere ble fordrevet til den amerikanske sonen – deler av det som ville bli [[Vest-Tyskland]]. Mer enn én million ble flyttet til den sovjetiske sonen – senere [[Øst-Tyskland]].<ref>{{Cite web|url=http://www.radio.cz/en/article/65421|title=Memories of World War II in the Czech Lands: the expulsion of Sudeten Germans|author=Brian Kenety|publisher=Radio Prahs|date=14. april 2005|accessdate=6. september 2007}}</ref> Omtrent {{formatnum:250000}} etniske tyskere ansett som uunnværlig for industri fikk bli i Tsjekkoslovakia.<ref name="Overy" /> Tyske menn med tsjekkiske koner ble fordrevet, ofte med deres kone, mens etnisk tyske kvinner med tsjekkiske ektemenn fikk bli.<ref name="Ther305" /> Etter 1948 ble utdannede sudettyskere tvunget til å bli værende.<ref>{{Cite web|url=http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/marshall/large/documents/index.php?pagenumber=4&documentdate=28_February_1947&documentid=24&collectionid=mp&nav=OK|title=Herbert Hoover's press release of The President's Economic Mission to Germany and Austria, Report No.&nbsp;1: German Agriculture and Food Requirements, 28 February 1947|publisher=Harry S. Truman Library and Museum|accessdate=6. september 2007|url-status=yes}}</ref>

=== Ungarn ===
[[File:Bundesarchiv Bild 146-1989-105-13A, Ungarn, deutscher Rückzug.jpg|thumb|250px|Wehrmachtsoldater i retrett, Ungarn, mars 1945]]
[[File:Elek monument deported Germans.jpg|thumb|250px|Minnesmerke for de utviste ungarske tyskerne i [[Elek]], Ungarn]]
I motsetning til fordrivelsen fra andre land ble fordrivelsen av tyskere fra Ungarn ikke bestemt av ungarske myndigheter.<ref name="EU8"/> Fordrivelsen begynte den [[22. desember]] 1944 da den sovjetiske øverstkommanderende beordret fordrivelsene. Tre prosent av den tyske førkrigsbefolkningen (ca. {{formatnum:20000}}) hadde blitt evakuert av Volksbund før den tid. De dro til Østerrike, men mange vendte hjem ved våren. Omtrent {{formatnum:60000}} etniske tyskere flyktet totalt.<ref name="Wasserstein"/>

Ifølge det vesttyske Schieder-utvalgets rapport fra 1956 ble mellom 30–{{formatnum:35000}} tyske sivile og {{formatnum:30000}} militære krigsfanger arrestert og fraktet fra Ungarn til Sovjetunionen for tvangsarbeid våren 1945. I noen landsbyer ble hele den voksne befolkningen fraktet til tvangsarbeid i [[Donetsbekkenet]]. 6000 døde dere som et resultat av slit og dårlig behandling.<ref>"Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa", ''Das Schicksal der Deutschen in Ungarn: Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', pp.&nbsp;44, 72. The editor for this volume of the Schieder commission report was Fritz Valjavec, a scholar dealing with Balkan affairs since the 1930s when he was Nazi Party member. During the war he was an officer in the SS, and was directly implicated in the mass murder of Jews as a member of Einsatzgruppe D in Czernowitz. After the war, he was rehabilated and was chosen to author the report on the expulsions from Hungary.<!--what is the source for this information on Valjavec? Needs to be cited.--></ref>

Data fra russiske arkiver, som var basert på en faktisk oppregning, anslo antall tyskere i Ungarn registrert av sovjeterne til {{formatnum:50292}} sivile, hvorav {{formatnum:31920}} ble deportert til Sovjetunionen for «reparasjonsarbeid». 9 % er dokumentert å ha omkommet.<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293"/> Balázs Apor anslår antallet tyskere deportert til Sovjetunionen som tvangsarbeidere til å være mellom {{formatnum:100000}} og {{formatnum:170000}}<ref name="EU38"/>

I 1945 viste offisielle ungarske tall at det var {{formatnum:477000}} tysktalende i Ungarn, inkludert tysktalende jøder, hvorav {{formatnum:303000}} hadde erklært tysk statsborgerskap. Av de tyske statsborgerne var 33 % barn yngre enn 12 og voksne eldre enn 60. 51 % var kvinner.<ref name="EU38" />

Den [[29. desember]] 1945 utførte etterkrigsmyndighetene i Ungarn, i samsvar med Potsdamavtalen, utvisning og fordrivelse av alle som ble identifisert som tyske gjennom folketellingen i 1941, og de som hadde vært medlem av Volksbund, SS, eller en annen væpnet tysk organisasjon. Som følge av dette fant massefordrivelser og utkastelser sted.<ref name="Wasserstein" /> Befolkningen på landet ble mer berørt enn den urbane tyske befolkningen, eller de etniske tyskerne som ble ansett som å ha et yrke eller egenskaper som var essensielle for industrien – som gruvearbeidere.<ref name="EU39"/><ref name="EU43" /> Tyskere gift med ungarere ble ikke kastet ut, uansett kjønn.<ref name="Ther305"/> De første 5788 utkastede dro fra [[Budaörs]] (Wudersch) den [[19. januar]] 1946.<ref name="EU39" />

Omtrent {{formatnum:180000}} tysktalende ungarske statsborgere ble fratatt statsborgerskap i Ungarn og alle deres eiendeler, og så utvist til okkupasjonssonene vest i Tyskland.<ref name="EU47"/> Fram til juli 1948 ble videre {{formatnum:35000}} mennesker forvist til den sovjetiske okkupasjonssonen i Øst-Tyskland.<ref name="EU47" /> De fleste av de som ble fordrevet fant ny bopel i den sørvesttyske provinsen [[Baden-Württemberg]],<ref name="Phillips86"/> men mange også i [[Bayern]] og [[Hessen]]. Annen forskning oppgir at mellom 1945 og 1950 ble {{formatnum:150000}} fordrevet til Vest-Tyskland, {{formatnum:103000}} til Østerrike, og ingen til Øst-Tyskland.<ref name="Overy" /> Under fordrivelsene ble mange organiserte protestdemonstrasjoner gjennomført av den ungarske befolkningen.<ref name="EU41"/>

Ervervelsen av land for å videre kunne tildele de til ungarske flyktninger og statsborgere var en av hovedgrunnene til fordrivelsene, som ble lagt frem av myndighetene.<ref name="EU43" /> Den mislykkede organiseringen av omfordeling førte til sosiale konflikter og spenninger.<ref name="EU43"/>

Ved slutten av fordrivelsene var {{formatnum:200000}} tyskere gjenværende i Ungarn<ref name="Wasserstein" /> (Overy hevder {{formatnum:270000}}<ref name="Overy" />), men kun {{formatnum:22445}} identifiserte seg som tyske i folketellingen fra 1949. En ordre den [[15. juni]] 1948 stanset fordrivelsen. Et statlig [[dekret]] den [[25. mars]] [[1950]] erklærte alle fordrivelsesordre ugyldige, og lot de tyskerne som ble fordrevet vende tilbake om de ønsket å gjøre så.<ref name="EU43" /> Etter kommunismens fall tidlig i 1990 ble de tyske ofrene for fordrivelsen, og for sovjetisk tvangsarbeid, rehabilitert.<ref name="Phillips86" /> Postkommunistiske lover lot fordrevne få oppreisning, vende hjem, og kjøpe eiendom.<ref name="Phillips87"/> Det var ingen konflikter mellom Ungarn og Tyskland angående fordrivelsene etter krigen.<ref name="Phillips87" />

I 1958 anslo vesttyske myndigheter, basert på demografiske analyser, at det var {{formatnum:270000}} tyskere igjen i Ungarn i 1950, at {{formatnum:60000}} hadde blitt [[Assimilering|assimilert]], og at det var {{formatnum:57000}} «uløste saker» som trengte avklaring.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958.</ref> Redaktøren for den ungarske delen av rapporten var [[Wilfried Krallert]], en ekspert på [[Balkan]] siden [[1930-årene]] da han var medlem av [[NSDAP]]. Under krigen var han en del av SS, og var direkte delaktig i plyndringen av kulturelle skatter fra Øst-Europa. Etter krigen ble han rehabilitert og valgt som forfatteren av rapportene om fordrivelsen av tyskere fra Ungarn, Romania, og Jugoslavia. Anslaget på {{formatnum:57000}} «uløste saker» i Ungarn er inkludert blant annet i de overdrevne påstandene om to millioner dødsfall som følge av fordrivelsene. Dette tallet er ofte sitert, selv om det er unøyaktig, i offisiell tysk og historisk litteratur.<ref name="Alfred M Page 152" />

=== Nederland ===
Etter andre verdenskrig bestemte de nederlandske myndighetene seg for å utvise de {{formatnum:25000}} tyskerne som levde i [[Nederland]].<ref name="geschiedenes"/> Tyskere, selv med [[Nederlendere|nederlandske]] maker og barn, ble kalt «fiendtlige innbyggere» (''«vijandelijke onderdanen»'').<ref name="geschiedenes" />

Operasjonen begynte den [[10. september]] 1946 i [[Amsterdam]], da tyske utlendinger og deres familier ble arrestert i deres hjem midt på natten, og gitt én time til å pakke maks. 50&nbsp;kg med bagasje. De fikk kun ta med seg 100 [[Nederlandsk gylden|gylden]], og de resterende eiendelene ble konfiskert av staten. De ble videre ført til interneringsleirer nær den tyske grensen, og den største av disse var Mariënbosch, nær [[Nijmegen]]. Alt i alt ble omtrent 3691 tyskere (mindre enn 15 % av de {{formatnum:25000}} tyskerne i Nederland) utvist. De allierte styrkene i Vest-Tyskland motstod denne operasjonen grunnet frykt for at andre land ville følge i Nederlands spor. De vestlige okkupasjonssonene var ikke i en økonomisk tilstand som tilsa at de kunne ta imot et så stort antall flyktninger. Britiske myndigheter svarte med å kaste ut {{formatnum:100000}} nederlendere fra Tyskland. Utkastingsoperasjonen stanset i 1948. Den [[26. juli]] 1951 ble en fredsavtale endelig underskrevet og krigen mellom Tyskland og Nederland endte ''[[de jure]]''. Det ble da ikke nødvendig å utvise tyskere, siden de ikke ble sett på som en samfunnstrussel lenger.

=== Polen – inkludert de tidligere tyske territoriene ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 175-S00-00326, Flüchtlinge aus Ostpreußen auf Pferdewagen.jpg|thumb|250px|Tyske flyktninger fra Østpreussen, 1945]]
Gjennom 1944 og frem til mai 1945, mens Den røde armé marsjerte gjennom Øst-Europa og de østlige tyske provinsene, ble noen tyske sivile drept i kamphandlingene, og noen ble offer for hevnaksjoner rettet mot etniske tyskere, og tyske statsborgere. [[Bundesarchiv]] estimerer at omtrent 1 % ({{formatnum:100000}}) av tyske sivile øst for Oder-Neisse døde før den tyske kapitulasjonen i mai 1945.<ref name="Spieler, Silke 1948. Pages 23-41"/> Selv om mange allerede hadde flyktet i hui og hast før den sovjetiske hæren ankom, skremt av ryktene om sovjetiske krigsforbrytelser og overgrep – som ofte ble forsterket og brukt av nazipropaganda<ref>[[Julius Streicher]] published ''The Horror in the East'' in ''Der Stürmer'' [http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/ds8.htm ''Der Stürmer'', #8/1945] {{Wayback|url=http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/ds8.htm |date=20090415114342 }}, Calvin.edu; accessed 6 December 2014.</ref> – forble mange millioner.<ref name="Urban116"/>
[[File:Bundesarchiv Bild 183-1990-0323-501, Flüchtlingsfamilie in Oberschlesien.jpg|thumb|En familie i [[Øvre Schlesien]] venter i januar 1945 på skyss for å komme seg vestover. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-1990-0323-501 }}]]
Tidlig på 2000-tallet holdt de polske historikerne [[Witold Sienkiewicz]] og [[Grzegorz Hryciuk]] fast ved at mellom {{formatnum:600000}} og 1,2 millioner døde under flukt og evakuering. «Hovedårsakene var kulde, stress, og bombing».<ref>Sienkiewicz, Witold Hryciuk, Grzegorz; ''Wysiedlenia, wypędzenia i ucieczki 1939–1959: atlas ziem Polski: Polacy, Żydzi, Niemcy, Ukraińcy'', Warsaw: Demart, 2008, p.&nbsp;170, ''Określa je wielkosciami między 600tys. a 1.2 mln zmarłych i zabitych. Głowną przyczyną zgonów było zimno, stres i bombardowania''.<!-- ISBN/ISSN needed --></ref> En studie i 2005 utført av [[Polska Akademia Nauk|det polske vitenskapelige akademi]] anslo at 4 til 5 millioner tyske sivile flyktet med de tilbaketrekkende tyske styrkene i de siste månedene av krigen, og at 4,5 til 4,6 millioner tyskere var gjenværende i polskkontrollerte områder.

Innen 1950 hadde {{formatnum:3155000}} blitt transportert til Tyskland, {{formatnum:1043550}} var integrert som polske statsborgere, og {{formatnum:170000}} var gjenværende i Polen.<ref name="Gawryszewski2005"/>{{Rp|455–60,466}}

Ifølge det vesttyske Schieder-utvalget fra 1953 var det {{formatnum:5650000}} tyskere i Polen i midten av 1945, {{formatnum:3500000}} hadde blitt kastet ut, og {{formatnum:910000}} var fortsatt i Polen i 1950.<ref>''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', Theodor Schieder (compiler) in collaboration with A. Diestelkamp [et al.], Bonn, Bundesministerium für Vertriebene (ed.), 1953, pp.&nbsp;78 and 155.</ref> Ifølge samme utvalg var de sivile dødstallene 2 millioner;<ref>''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', vol.&nbsp;1, Theodor Schieder (compilator) in collaboration with A. Diestelkamp [et al.], Bonn, Bundesministerium für Vertriebene (ed.), 1953, p.&nbsp;160</ref> men i 1974 estimerte Bundesarchiv at dødstallene var {{formatnum:400000}}.<ref>Silke Spieler (ed.), ''Vertreibung und Vertreibungsverbrechen 1945–1948. Bericht des Bundesarchivs vom 28. Mai 1974. Archivalien und ausgewählte Erlebnisberichte'', Bonn: Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen 1989; ISBN 3-88557-067-X.</ref> (De kontroversielle anslagene er dekket lengre ned i avsnittet om dødsfall).

Den polske kureren [[Jan Karski]] advarte [[USA]]s president [[Franklin D. Roosevelt]] om faren for polske represalier, og beskrev dem videre som uunngåelige, og en oppfordring for alle tyskere i Polen til å «dra mot vest, til Tyskland, der de hører hjemme».<ref>(Karski's 1943 reference to "Poland" meant the pre-war a.k.a. 1937 bordered area of Poland.){{Cite book|title=Death by Government|author=Rummel, R.J. & Irving Louis Horowitz|publisher=[[Transaction Publishers]]|year=1997|url=http://books.google.com/?id=N1j1QdPMockC&pg=PA302&dq=karski+roosevelt+revenge|page=302|quote=I would rather be frank with you, Mr. President. Nothing on earth will stop the Poles from taking some kind of revenge on the Germans after the Nazi collapse. There will be some terrorism, probably short-lived, but it will be unavoidable. And I think this will be a sort of encouragement for all the Germans in Poland to go west, to Germany proper, where they belong.|isbn=978-1-56000-927-6}}</ref> Under militærfeltoget i 1945 ble de fleste mannlige tyskere øst for Oder-Neisse ansett som mulige soldater, og ble holdt i fangeleirer i påvente av deres undersøkelse av [[NKVD]]. Medlemmer av naziorganisasjoner og andre myndighetspersonell ble adskilt fra resten og sendt til Sovjet som tvangsarbeidere.<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293" /><ref name="Cornelius126"/>

[[File:POLSKA 14-03-1945.png|thumb|200px|left|Tenkt [[Ziemie Odzyskane|polsk administrasjon]] (gul: «Okręg I-IV») av de tidligere østlige territoriene til Tyskland i mars 1945.]]
I midten av 1945 ble de østlige territoriene til førkrigs-Tyskland overrakt til de sovjetiskstyrte polske militærstyrkene. Tidlige fordrivelser ble gjennomført av de polske kommunistmilitærstyrkene<ref>Philipp Ther, ''Deutsche und polnische Vertriebene: Gesellschaft und Vertriebenenpolitik in SBZ/DDR und in Polen 1945–1956'', 1998, p.&nbsp;56; ISBN 3-525-35790-7, ISBN 978-3-525-35790-3; From June until mid-July, Polish military and militia expelled (the "wild expulsions") nearly all of the residents of the districts immediately east of the rivers [Oder-Neisse line]</ref> selv før Potsdamkonferansen plasserte dem under midlertidig polsk administrasjon før den endelige fredsavtalen,<ref name="EU27"/> i et forsøk på å sikre områdenes integrasjon inn i et etnisk homogent Polen.<ref name="Gibney197"/> De polske kommunistene skrev: «Vi må fordrive alle tyskerne fordi land er bygget på kulturelle linjer, ikke på multikulturelle linjer».<ref>Naimark, Russian in Germany. p.&nbsp;75 reference 31: "a citation from the Plenum of the Central Committee of the Polish Workers Party, 20–21 May 1945."</ref><ref>[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;26: confirms motivation to create an ethnically homogeneous Poland</ref> Den polske regjeringen definerte tyskere som enten ''Reichsdeutsche'' – folk som var påskrevet i den første eller andre ''Volksliste'' – og de som hadde tysk statsborgerskap. Omtrent 1,1 millioner<ref>Ther, Philipp, ''Deutsche und polnische Vertriebene: Gesellschaft und Vertriebenenpolitik in SBZ/DDR und in Polen 1945–1956'', Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1998, p.&nbsp;306; ISBN 3-525-35790-7</ref> tyske statsborgere av slavisk opphav ble «godtkjent» som stedegne polakker.<ref name="EU28"/> Av disse ble få deportert; {{formatnum:894000}} valgte å emigrere til Tyskland mellom 1951 og 1982<ref name="Gerhard Reichling 1995, Page 53"/>, blant annet brorparten av [[masurere]] fra Østpreussen.<ref name="EU30"/>

[[File:Marking Polish-German Border in 1945.jpg|thumb|left|200px|Polsk grensemarkør ved Oder-Neisse-linjen i 1945.]]
Ved Potsdamkonferansen (17. juli – 2. august 1945) ble områder øst for Oder-Neisse tildelt Polens og Sovjetunionens administrasjon fram til den endelige fredsavtalen. Alle tyskere fikk deres eiendeler konfiskert og ble underlagt begrensende jurisdiksjon.<ref name="EU28" /><ref name="EU29" /> Den [[schlesiske voivodskap|schlesiske voivoden]] [[Aleksander Zawadzki]] hadde allerede delvis ekspropriert tysk-schlesiske eiendeler den 26. januar 1945. Et nytt dekret den 2. mars eksproprierte alle tyske eiendeler øst for Oder og Neisse-elven, før et dekret den [[6. mai]] erklærte all «forlatt» eiendom den polske stats.<ref name="Urban114115"/> I tillegg fikk ikke tyskere eie polsk valuta – den eneste gyldige valutaen siden juli – bortsett fra inntekter fra arbeid de ble tildelt.<ref name="Urban115"/> De gjenværende tyskerne måtte også takle ran og plyndring, og til og med voldtekt og mord, av den polskkommunistiske [[Milicja Obywatelska]], i tillegg til lignende handlinger begått av kriminelle gjenger som ikke ble stanset eller straffet av polsk milits eller rettsvesen.<ref name="Urban114"/>

I midten av 1945 var det 4,5–4,6 millioner tyskere i områder øst for Oder-Neisse. Innen starten av 1946 hadde {{formatnum:550000}} tyskere allerere blitt deportert, og {{formatnum:932000}} hadde blitt godkjent som polakker. I februar 1946 viser en folketelling at {{formatnum:2288000}} personer ble klassifisert som tyske, og kandidater for utkastelse, og {{formatnum:417400}} måtte gjennomgås for å bestemme nasjonalitet.<ref name="Gawryszewski2005" />{{Rp|312,452–66}} De som ble verifisert som ikke-polske ble omplassering.<ref name="ReferenceA" />

Polen avsto det østlige området [[Kresy]] til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «[[De gjenvunnede områder]]», avstått fra Tyskland øst for [[Oder-Neisse-linjen]]. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt for tyskere som ble fordrevet vestover i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker fra Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. Polens nye østgrense fulgte i grove trekk [[Curzonlinjen]] skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker.<ref>Becker, S. O., Grosfeld, I., Grosjean, P., Voigtländer, N., & Zhuravskaya, E. (2018). ''Forced Migration and Human Capital: Evidence from Post-WWII Population Transfers'' (No. w24704). National Bureau of Economic Research.</ref>

Personer som samarbeidet med nazistene ble ansett som landsforrædere, og ble dømt til tvangsarbeid før de skulle bli deportert.<ref name="Spieler, Silke 1948. Pages 23-41" /> Innen 1950 hadde {{formatnum:3155000}} tyske sivile blitt kastet ut, og {{formatnum:1043550}} var blitt naturaliserte polske statsborgere. {{formatnum:170000}}<ref name="ReferenceA" /> tyskere sett på som uunnværlige for den polske økonomien ble igjen fram til de tidlige 1950-årene<ref name="EU29" />, selv om så godt som alle hadde forlatt Polen innen 1960.<ref name="EU30" /> {{formatnum:200000}} tyskere i Polen ble satt i tvangsarbeid i kommuniststyrte leirer før de ble deportert.<ref name="Gawryszewski2005" />{{Rp|312}} 
Noen av de mest kjente arbeidsleirene var Jaworzno, Potulice, Łambinowice, og Zgoda. Bortsett fra disse store leirene ble mange andre tvangsarbeids-, internerings- og straffeleirer, samt urbane gettoer, og fangesentre som ofte bare bestod av små celler, ble satt opp.<ref name="EU29"/>

Det tyske føderale arkivet estimerte i 1974 at mer enn {{formatnum:200000}} tyske sivile var internert i polske leirer. De anslår dødsraten til å være rundt 20–50 %, og estimerte videre at det døde mest sannsynlig over {{formatnum:60000}} mennesker.<ref>Silke Spieler (ed.), ''Vertreibung und Vertreibungsverbrechen 1945–1948. Bericht des Bundesarchivs vom 28. Mai 1974. Archivalien und ausgewählte Erlebnisberichte'', Bonn: Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen, 1989, p.&nbsp;40; ISBN 3-88557-067-X.</ref> De polske historikerne [[Witold Sienkiewicz]] og [[Grzegorz Hryciuk]] mener at interneringen {{sitat|resulterte i mange dødsfall som ikke kan fastslås nøyaktig grunnet mangel på nedskriving og forfalskninger. Tidvis kunne det være 10 % av de ansatte. Omtrent 200–{{formatnum:250000}} estimeres å ha vært internert, og dødstallene fra {{formatnum:15000}} til {{formatnum:60000}}.}}<ref>Sienkiewicz, Witold & Grzegorz Hryciuk. ''Wysiedlenia, wypędzenia i ucieczki 1939–1959 : atlas ziem Polski : Polacy, Żydzi, Niemcy, Ukraińcy'', Warsaw: Demart, 2008, p.&nbsp;187, ''Efektem były liczne zgony, których nie można dokładnie określic z powodu brak statystyk lub ich fałszowania. Okresowo mogly one sięgać kilkudziesięciu procent osadzonych. Szacunki mówią o 200–250 tys internowanych Niemców i ludności rodzimej, a czego zginąć moglo od 15 do aż 60tys. osób''.</ref>

Siden kommuniststyret i Polen kollapset ved slutten av 1900-tallet har de tidligere leirlederne  [[Salomon Morel]] (død 2007) og [[Czesław Gęborski]] (død 2006) blitt anklaget av polske myndigheter for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Det tyske føderalarkivet estimerte at ved midten av 1945 var {{formatnum:250000}} tyskere gjenværende i den nordlige delen av Østpreussen – den framtidige [[Kaliningrad oblast]]. De estimerte også at mer enn {{formatnum:100000}} personer som overlevde sovjetokkupasjonen ble evakuert til Tyskland fra 1947 av.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958, p.&nbsp;78.<!-- ISBN/ISSN needed --></ref>

Tyske sivile ble holdt for «reparasjonsarbeid» av Sovjetunionen. Russiske arkiver som ble offentliggjort i 2001, og er basert på faktisk opptelling, anslår antallet tyske sivile deportert fra Polen til Sovjet i starten av 1945 til å være {{formatnum:155262}} – hvorav 37 % ({{formatnum:57586}}) døde i Sovjet.<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293" /> Men det vesttyske Røde Kors estimerte i 1964 at {{formatnum:233000}} tyske sivile hadde blitt deportert til Sovjet fra Polen for tvangsarbeid, og at 45 % ({{formatnum:105000}}) døde eller forsvant.<ref name="Kurt W Page 274"/> De anslo også at {{formatnum:110000}} tyske sivile ble holdt som slavearbeidere i Kaliningrad oblast, og at {{formatnum:50000}} døde eller forsvant.<ref name="Kurt W Page 274" /> 
Sovjetmyndighetene deporterte også {{formatnum:7448}} polakker fra [[Armia Krajowa]] fra Polen, og arkiver viser at 506 polakker døde i fangenskap.<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293" /> [[Tomasz Kamusella]] fastslår at i starten av 1945 ble {{formatnum:165000}} tyskere deportert til Sovjetunionen.<ref>[http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf;jsessionid=5307FD51D55686867F88759004878F4F?sequence=1 ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War'', Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;22.]</ref> Ifølge Gerhardt Reichling, et tysk finansråd, ble {{formatnum:520000}} sivile fra Oder-Neisse-regionen tildelt tvangsabried av både Sovjet og Polen. Han mener også at av disse døde {{formatnum:206000}}.<ref>Reichling, Gerhard. ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1986 (revised edition 1995), p.&nbsp;33.<!-- ISBN needed --></ref>

De polske sivile som overlevde krigen hadde delte meninger. Naziforbrytelsene mot polakker under okkupasjonen var kun overgått tysk behandling av jøder. Tyskerne hadde også nylig fordrevet mer enn én million polakker fra annekterte områder.<ref name="Gibney198" /> Noen polakker tok del i plyndring, forbrytelser, voldtekt, voldshandlinger, og drap på tyskere. Andre polakker, til og med de som hadde vært slavearbeidere under krigen, beskyttet tyskere med for eksempel å forkle dem som polakker.<ref name="Gibney198" /> I [[Opole]]regionen (Oppeln) i [[Øvre Schlesien]] fikk personer som hevdet polsk etnisitet lov til å bli, selv om noen hadde usikker etnisitet, eller identifiserte seg selv som tyske personlig. Deres status som en minoritet ble godtatt i 1955, sammen med statssubsidier for økonomisk assistanse og utdanning.<ref name="Rocznik"/>

Sovjetsoldaters holdning var tvetydig. Mange begikk grove forbrytelser og overgrep, hovedsakelig voldtekt og drap,<ref name="Beck176" /> og skilte ikke alltid mellom polakker og tyskere, noe som førte til at mange polakker ble misbrukt like mye.<ref>Jankowiak, p.&nbsp;35</ref> Andre sovjetere derimot så behandlingen av tyske sivile som forkastelig, og forsøkte å beskytte dem.<ref name="Gibney199_2"/>

[[Richard Overy]] anslår at totalt 7,5 millioner tyskere ble evakuert, migrerte eller ble fordrevet fra Polen mellom 1944 og 1950.<ref>Overy, ibid. as: fra Øst-Preussen – 1,4 millioner til Vest-Tyskland, {{formatnum:609000}} til Øst-Tyskland; fra Vest-Preussen – {{formatnum:230000}} til Vest-Tyskland, {{formatnum:61000}} til Øst-Tyskland; fra tidligere tyske territorier øst for Oder-Neisse, som innbefattet mesteparten av Schlesien, Pommern og Øst-Brandenburg – 3,2 millioner til Vest-Tyskland, to millioner til Øst-Tyskland.</ref> [[Tomasz Kamusella]] anslår tallet til å være 7 millioner fordrevet under både de ville og de lovlige fordrivelsene og utkastelsene fra de gjenvunnete områdene fra 1945 og 1948, pluss omtrent {{formatnum:700000}} fra områder fra førkrigs-Polen.<ref name="EU29" />

=== Romania ===
Den etnisk tyske befolkningen i [[Romania]] i 1939 er estimert til {{formatnum:786000}}.<ref>Reichling, Gerhard. ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1995, p.&nbsp;17</ref><ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958, p.&nbsp;46.</ref> I 1940 ble [[Bessarabia]] og [[Bukovina]] okkupert av Sovjetunionen og den etnisk tyske befolkningen på {{formatnum:200000}} ble deportert til tyskkontrollerte territorier gjennom [[de tysk-sovjetiske befolkningsutvekslingene]]. Blant disse ble {{formatnum:140000}} bosatt i tyskokkupert Polen, og disse ble innen 1945 fanget i flukten og fordrivelsen fra Polen.<ref>Reichling, Gerhard.''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1995, p.&nbsp;23.<!-- publishing info, ISBN needed --></ref> Mesteparten av de etiske tyskerne i Romania befant seg i [[Transilvania]], hvis nordlige del ble annektert av Ungarn i løpet av andre verdenskrig. Den pro-tyske ungarske regjeringen, sammen med den pro-tyske rumenske regjeringen til [[Ion Antonescu]], lot Tyskland rekruttere tyskere gjennom nazisponsede organisasjoner. Under krigen ble {{formatnum:54000}} menn innkalt av Nazi-Tyskland, hvorav mange ble en del av [[Waffen-SS]].<ref>''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', 'Das Schicksal der Deutschen in Rumänien', p.&nbsp;57.<!-- publishing info, ISBN needed --></ref> I løpet av sommeren 1944 flyktet omtrent {{formatnum:100000}} tyskere fra Romania med de tyske styrkene som var i retrett.<ref>''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', 'Das Schicksal der Deutschen in Rumänien', p.&nbsp;75.</ref> Ifølge det vesttyske Schieder-utvalgets rapport fra 1957 ble {{formatnum:75000}} tyske sivile deportert til Sovjetunionen for tvangsarbeid, og 15 % (omtrent {{formatnum:10000}}) vendte aldri tilbake.<ref>''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', vol.&nbsp;III, 'Das Schicksal der Deutschen in Rumänien', pp.&nbsp;79–80.<!-- ISBN needed --></ref> I russiske arkiver forekommer det gjennom faktisk opptelling at antallet etniske tyskere i Romania ble anslått til å være {{formatnum:421846}}, hvorav {{formatnum:67332}} ble deportert til Sovjet for reparasjonsarbeid, og 9 % ({{formatnum:6260}}) døde.<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293" />

De {{formatnum:400000}} etniske tyskerne som fortsatt var gjenværende i Romania ble behandlet som kollaboratører, og mistet sine borgerrettigheter og eiendommer. I januar 1945 begynte den rumenske regjeringen, under tvang av sovjetiske myndigheter, deporteringen av de omtrent 70 000 som ble sendt som tvangsarbeidere til Sovjetunionen.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Die Deportation der Deutschen aus Rumänien in die Sowjetunion|avis=Issuu|url=https://issuu.com/graphig/docs/russlanddeportation_62|besøksdato=2018-05-18|språk=en}}</ref> De siste overlevende returnerte til Romania i desember 1955.<ref name=":0" /> I 1948 begynte Romania å gradvis rehabilitere etniske tyskere, kommunistregimet fordrev dem ikke lenger, og de fikk i Romania status som nasjonal minoritet, som eneste land i [[østblokken]].<ref>Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa, ''Das Schicksal der Deutschen in Rumänien'', pp.&nbsp;81–116.<!-- publishing info, ISBN needed --></ref>

I 1958 anslo Vest-Tyskland, gjennom demografisk analyse, at det innen 1950 var {{formatnum:250000}} regnet som fordrevet til Tyskland eller andre vestlige land, {{formatnum:400000}} var fortsatt i Romania, {{formatnum:32000}} hadde blitt assimilert i den rumenske befolkningen, og at {{formatnum:101000}} saker trengte oppklaring.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958; The editor for the section of the 1958 report for Romania was [[Wilfried Krallert]], a scholar dealing with Balkan affairs since the 1930s when he was Nazi party member, during the war he was an officer in the SS who was directly implicated in the plundering of cultural artifacts in eastern Europe {{Where|date=February 2014}}. After the war he was rehabilated {{Clarify|date=December 2014}} and chosen to author the sections of the demographic report on the expulsions from Hungary, Romania and Yugoslavia</ref> Anslaget på {{formatnum:101000}} uløste saker i Romania er inkludert i anslaget om totalt to millioner dødsfall grunnet fordrivelsene i hele Europa, et anslag som ofte blir sitert i historisk litteratur.<ref name="Alfred M Page 152" /> I Romania var det fortsatt {{formatnum:355000}} tyskere i 1977. Mellom 1950 og 1989 utvandret 242 310 etniske tyskere fra Romania til Vest-Tyskland.<ref name=":1" /> Av disse ble {{formatnum:226524}} frikjøpt av den vesttyske regjeringen mellom 1967 og 1989.<ref name=":1" /> I det første året etter [[den rumenske revolusjonen i 1989]], da restriksjonene fra den rumenske regjeringens side forsvant, forlot {{formatnum:111150}} tyskere Romania.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=MZXoBQAAQBAJ&pg=PA342&lpg=PA342&dq=wie+viele+rum%C3%A4niendeutsche+verliessen+Rum%C3%A4nien+1989&source=bl&ots=ESl5BuWjHH&sig=7Ak6GzsgcoG6ooagfi-K9RJd8ks&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiYkMeh74zbAhUL5LwKHRXvBx44ChDoAQgmMAA#v=onepage&q=wie%20viele%20rum%C3%A4niendeutsche%20verliessen%20Rum%C3%A4nien%201989&f=false|tittel=Die Stellung der deutschen Sprache in der Welt|etternavn=Ammon|fornavn=Ulrich|dato=2014-12-12|utgiver=Walter de Gruyter GmbH & Co KG|isbn=9783110241075|språk=de}}</ref> Innen 2002 var antallet etniske tyskere i Romania {{formatnum:60000}}, og i 2011 var antallet sunket til cirka {{formatnum:37000}}, dvs. 0,19% av befolkningen.<ref name="Wasserstein" /><ref name="Overy" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Recensamant 2011: Structura etnica a populatiei|avis=9AM|url=http://www.9am.ro/stiri-revista-presei/Social/222932/recensamant-2011-structura-etnica-a-populatiei.html|besøksdato=2018-05-18|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Recensamant 2011: Rromii - singura etnie din Romania a carei populatie a sporit|avis=Ziare.com|url=http://www.ziare.com/social/recensamant/recensamant-2011-rromii-singura-etnie-din-romania-a-carei-populatie-a-sporit-1151742|besøksdato=2018-05-18|språk=ro}}</ref>

=== Sovjetunionen, samt annekterte områder ===
{{Utdypende|Volgatyskere|baltiske tyskere|bessarabiske tyskere}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1985-0531-500, Kurland, Evakuierung aus Windau.jpg|thumb|200px|Evakuering av tyske sivile og tropper i [[Ventspils]], oktober 1944]]
[[File:Bundesarchiv Bild 146-1990-001-30, Flüchtlingstreck.jpg|thumb|Østprøyssiske bønder på vei over [[Den kuriske bukten]] for å komme til tyskkontrollert område. I forgrunnen et hestekadaver på isen. {{byline|Bundesarchiv, Bild 146-1990-001-30}}]]
De [[baltiske tyskere|baltiske]], [[bessarabiske tyskere|bessarabiske]], og etniske tyskerne i områdene som falt under sovjetisk «kontroll» under inndelingen av tyske og sovjetiske innflytelsessfærer gjennom den [[Molotov-Ribbentrop-pakten|tysksovjetiske Molotov-Ribbentrop-pakten i 1939]], ble flyttet til [[det tredje riket]] – blant annet til annekterte områder som [[Reichsgau Wartheland]] – under de tysk-sovjetiske befolkningsutvekslingene. Bare et par hundre vendte tilbake til sine tidligere hjem da Tyskland invaderte Sovjetunionen i 1940, og midlertidig underla seg områdene de hadde flyttet fra. Disse tilbakeflytterne ble brukt av okkupasjonsstyrkene til å skape kontakt mellom den tyske administrasjonen og lokalbefolkningen. De som ble bosatt andre steder led samme skjebne som andre tyskere i deres bosetningsområde.<ref name="E"/>

[[Russiske tyskere|Den tyske minoriteten i Sovjetunionen]] ble sett på som en sikkerhetsrisiko av de sovjetiske myndighetene, og mange ble deportert i løpet av krigens gang for å hindre deres samarbeid med de tyske invasjonsstyrkene. I august 1941 ble tyskere i Sovjet beordret deportert til den andre siden av [[Uralfjellene]], og dermed ut av den [[Europeisk Russland|europeiske delen av Sovjet]]. Innen slutten av [[1942]] hadde {{formatnum:1209000}} tyskere blitt tvangsflyttet til [[Sentral-Asia]] og [[Sibir]].<ref>J. Otto Pohl, ''The Stalinist Penal System: A Statistical History of Soviet Repression and Terror, 1930–1953'', McFarland, 1997, p.&nbsp;78; ISBN 0-7864-0336-5.</ref>

Livet i bosetningene var hardt, og mat ble begrenset. Innbyggerne var også underlagt strenge lover og reguleringer. Matmangel herjet Sovjetunionen, og disse bosetningene ble ekstra hardt rammet. Ifølge sovjetiske arkiver fra oktober 1945 var {{formatnum:687300}} tyskere fortsatt i livet i de særegne bosetningene.<ref>J. Otto Pohl, ''The Stalinist Penal System: A Statistical History of Soviet Repression and Terror, 1930–1953'', McFarland, 1997, p.&nbsp;71; ISBN 0-7864-0336-5.</ref> I tillegg var {{formatnum:316600}} sovjetiske tyskere tvangsarbeidere under andre verdenskrig. Sovjettyskere var ikke godtatt i hæren, eller i væpnede styrker, og ble i stedet brukt som arbeidere i såkalte «arbeidshærer». Arbeiderhærmedlemmene var inndelt i arbeiderbataljoner som levde under leirlignende reguleringer, og mottok rasjoner lik de en fikk i [[GULag]]leirer.<ref>Polian, Pavel. ''Against Their Will: The History and Geography of Forced Migrations in the USSR'', Central European University Press, 2003, p.&nbsp;137; ISBN 963-9241-68-7.</ref> I løpet av 1945 deporterte sovjeterne {{formatnum:203796}} etniske tyskere som hadde blitt bosatt i [[Polen]] av [[Nazi-Tyskland]] til de spesialopprettede bosetningene i Russland.<ref>Pohl, J. Otto. ''Ethnic Cleansing in the USSR, 1937–1949'', Greenwood Press, 1999, p.&nbsp;42. ISBN 0-313-30921-3.</ref> Disse etterkrigsdeporteringene økte befolkningen i disse bosetningene til {{formatnum:1035701}} i 1949.<ref>Pohl, J. Otto. ''The Stalinist Penal System: A Statistical History of Soviet Repression and Terror, 1930–1953'', McFarland, 1997, p.&nbsp;80; ISBN 0-7864-0336-5.</ref> Ifølge J. Otto Pohl døde {{formatnum:65599}} tyskere i disse bosetningene. Han mener også at {{formatnum:176352}} personer med uviss skjebne «sannsynligvis døde i arbeidshæren».<ref>Pohl, J. Otto. ''Ethnic Cleansing in the Ussr, 1937–1949'', Greenwood Press, 1999, p.&nbsp;54; ISBN 0-313-30921-3.</ref> I [[Stalin]]tiden fortsatte sovjetiske myndigheter å holde sovjetiske tyskere i egne bosetninger under strengt oppsyn. I 1955 ble de rehabilitert, men fikk fortsatt ikke vende tilbake til den europeiske sovjetrepublikken.<ref>Polian, Pavel. ''Against Their Will: The History and Geography of Forced Migrations in the USSR'', Central European University Press, 2003, pp.&nbsp;201–210; ISBN 963-9241-68-7.</ref> Den sovjettyske befolkningen vokste på tross av deportasjoner og tvangsarbeid under krigen, og i 1939 viste en folketelling at det var {{formatnum:1427000}} tyskere i unionen. Innen [[1959]] hadde tallet vokst til {{formatnum:1619000}}.<ref>Polian, Pavel. ''Against Their Will: The History and Geography of Forced Migrations in the USSR'', Central European University Press, 2003, p.&nbsp;194; ISBN 963-9241-68-7.</ref>

Den vesttyske forskeren [[Gerhard Reischling]]s beregninger sier at totalt {{formatnum:980000}} sovjettyskere ble deportert i løpet av krigen, hvorav {{formatnum:310000}} døde i tvangsarbeid.<ref name="Gerhard Reichling pp. 21-36"/> I løpet av de første månedene av invasjonen okkuperte Tyskland flere områder med tyskere bosatt i områder tilhørende Sovjet. {{formatnum:370000}} etniske sovjettyskere ble tvangsflyttet til Polen av Tyskland i løpet av krigen. I 1945 fant Sovjet {{formatnum:280000}} av disse i nå sovjetiskkontrollerte områder, og tvangsflyttet dem tilbake til Sovjet. {{formatnum:90000}} ble flyktninger i Tyskland etter krigen.<ref name="Gerhard Reichling pp. 21-36" />

De etniske tyskerne som forble i sovjetkontrollerte områder, til tross for befolkningsutvekslingene, og hvis bosetningsområder hadde blitt okkupert av Tyskland før sovjetiske myndigheter kunne deportere dem østover, forble hvor de var fram til 1943 da [[Den røde armé]] befridde området og Wehrmacht flyktet vestover.<ref>Conseil de l'Europe Assemblée parlementaire Session Strasbourg, Council of the European Union in Straßburg, Documents, Document 7172: Report on the situation of the German ethnic minority in the former Soviet Union, Council of Europe, 1995, p.&nbsp;7,</ref> Fra januar 1943 dro mesteparten av disse tyskerne til samlet Warthegau eller Schlesien, hvor de slo seg ned.<ref name="ceu8"/> Mellom {{formatnum:250000}} og {{formatnum:320000}} hadde ankommet Nazi-Tyskland innen slutten av 1944.<ref>Heinemann, Isabel. ''"Rasse, Siedlung, deutsches Blut": das Rasse- und Siedlungshauptamt der SS und die rassenpolitische Neuordnung Europas'', 2nd edition, Göttingen: Wallstein, 2003, p.&nbsp;469; ISBN 3-89244-623-7; Heinemann says 250,000 is the number given by primary sources, but also cites and dismisses as too high the 320,000 estimate given by Ingeborg Fleischmann, ''Die Deutschen'', pp.&nbsp;284–286.</ref> Ved deres ankomst ble de plassert i leirer og gjennomgikk raseevaluering av myndighetene. De som bestod evalueringen, og ble ansett som viktige for rasen, ble sendt til gårdsarbeid i de annekterte provinsene av Polen. De som ble vurdert som av en tvilsom «raseverdi» ble sendt til arbeid i Tyskland.<ref>Heinemann, Isabel. ''"Rasse, Siedlung, deutsches Blut": das Rasse- und Siedlungshauptamt der SS und die rassenpolitische Neuordnung Europas'', 2nd ed., Göttingen: Wallstein, 2003, pp.&nbsp;469seq; ISBN 3-89244-623-7.</ref> Den røde armé underla seg disse områdene tidlig i 1945, og 200000 sovjettyskere hadde enda ikke blitt evakuert<ref name="ceu8" />, siden de ikke hadde undergått rasevurdering.<ref>Heinemann, Isabel. ''"Rasse, Siedlung, deutsches Blut": das Rasse- und Siedlungshauptamt der SS und die rassenpolitische Neuordnung Europas'', 2nd edition, Göttingen: Wallstein, 2003, p.&nbsp;470; ISBN 3-89244-623-7.</ref> Av Sovjet ble disse ansett som sovjetiske statsborgere, og de ble sendt til leirer og spesialbosetninger i Sovjetunionen.<ref name="ceu8" /> 70–80000 som fortsatt befant seg i den sovjetiske okkupasjonssonen etter krigen ble også sendt til Sovjet, etter en avtale med de vestlige allierte. Dødstallene under deres arrest og transport anslås til å være mellom 15 % og 30 %, og mange familier ble splittet.<ref name="ceu8" /> De egne tyske bosetningene i Etterkrigs-Sovjet ble administrert av innenrikskommisjonæren, og de i bosetningene måtte jobbe med tvangsarbeid fram til slutten av 1955. Innen den tid hadde alle de 1,5 millioner etniske tyskerne i Sovjet blitt deportert til egne bosetninger i Sentral-Asia og Sibir. De ble sluppet fri etter Stalins bortgang gjennom et amnestidekret den 13. september 1955,<ref name="ceu8" /> og de som var anklagd for å ha samarbeidet med Nazi-Tyskland fikk anklagen droppet gjennom et dekret den 23. august 1964.<ref name="ceu10"/> De fikk ikke lov til å vende hjem til sine tidligere hjem, og forble i den østlige delen av Sovjet, og ingen tidligere eiendom ble gitt tilbake.<ref name="ceu8" /><ref name="ceu10" /> Siden 1980-årene har sovjetisk og russiske myndigheter godkjent etniske tyskeres emigrasjon til Tyskland.

[[File:Bundesarchiv Bild 146-1979-084-05, Ostpreußen, Flüchtlingstreck.jpg|thumb|left|250px|Flyktningsspor, [[Den kuriske bukten]], Nord-Østpreussen, mars 1945]]
Forskjellige situasjoner angående [[Königsberg]] (omdøpt [[Kaliningrad]]), og [[Memelland]] rundt Memel (dagens [[Klaipèda]]) oppsto i Nord-Østpreussen. Königsbergområdet ble annektert av Sovjetunionen, og ble en [[Enklave og eksklave|eksklave]] tilhørende [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk]]en. Memelland ble integrert i [[Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk]]en. Mange etniske tyskere fra Østpreussen og Memelland ble evakuert gjennom [[operasjon Hannibal]], og mange flyktet i panikk før Den røde armé ankom. Innen krigens slutt ville de fleste tyskere igjen i Østpreussen ble kastet ut.<ref name="Wasserstein" /> Etniske russere og militærstab med familie ble bosatt i området. I juni 1946 var {{formatnum:114070}} tyskere, og {{formatnum:41029}} sovjetere, registrert som bosatt i [[Kaliningrad oblast]], med et ukjent antall tyskere som kan ha blitt sett bort fra. Mellom juni 1945 og 1947 ble omtrent en halv million tyskere kastet ut.<ref>Eberhardt, Piotr & Jan Owsinski, ''Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis'', M.E. Sharpe, 2003, p.&nbsp;456; ISBN 0-7656-0665-8.</ref> Mellom [[24. august]] og [[26. oktober]] 1948 dro omtrent 21 transporter med totalt {{formatnum:42094}} tyskere fra Kaliningrad til [[den sovjetiske okkupasjonssonen]] i Tyskland. De siste gjenværende tyskerne ble kastet ut mellom november 1949 ({{formatnum:1401}} personer)<ref name="Wasserstein" /> og januar 1950 (syv personer).<ref>Andreas Kossert, ''Damals in Ostpreussen'', Munich: 2008, pp.&nbsp;179–183; ISBN 978-3-421-04366-5.<!-- publishing info needed --></ref>
Tusenvis av tyske barn, kalt «[[Ulvebarna|ulvebarn]]», hadde blitt foreldreløse, forlatt, eller døde med deres foreldre under den harde vinteren uten mat. Mellom 1945 og 1947 bosatte omtrent {{formatnum:600000}} sovjetere seg i oblasten.<ref>Piotr Eberhardt, Jan Owsinski, Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis, M.E. Sharpe, 2003, p.&nbsp;457; ISBN 0-7656-0665-8.</ref>

=== Jugoslavia ===
{{Utdypende|Donauschwabere}}
Før andre verdenskrig var omtrent {{formatnum:500000}} tyskere (hovedsakelig [[Donautyskere]]) bosatt i [[Jugoslavia]].<ref name="Wasserstein" /><ref name="ReferenceB">Bundesministerium für Vertriebene (ed.), "Das Schicksal der Deutschen in Jugoslawien", in: ''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa''; vol.&nbsp;5, 1961</ref> De fleste flyktet under krigen, eller emigrerte etter 1950. Takket være den amerikanske flyktningsloven fra 1948 klarte noen å emigrere til [[USA]]. I de siste månedene av andre verdenskrig flyktet brorparten av de etniske tyskerne i Jugoslavia sammen med de tilbaketrekkende Wehrmachtstyrkene.<ref name="ReferenceB"/> Etter befrielsen av Jugoslavia utførte jugoslaviske partisaner hevnaksjoner mot de etniske tyskerne grunnet de forskjellige krigsforbrytelsene utført av Nazi-Tyskland, som mange jugoslaviske tyskere hadde deltatt i, særlig i [[Banat]]området i [[Serbia]]. De omtrent {{formatnum:200000}} etniske tyskerne som var igjen i Jugoslavia var offer for forfølgelse, og person- samt økonomiske tap.<ref name="Wasserstein" /> Omtrent {{formatnum:7000}} ble drept da lokalbefolkningen og partisaner tok hevn for tyske krigsforbrytelser<ref name="Wasserstein" /><ref name="EU5354" />, og fra 1945 til 1948 ble tyskere holdt i arbeidsleirer hvor omtrent {{formatnum:50000}} døde.<ref name="EU5354"/> De som overlevde disse prøvelsene fikk lov til å innvandre til Tyskland etter 1948.<ref name="EU5354" /> Ifølge vesttyske tall, transporterte sovjetiske myndigheter mellom {{formatnum:27000}} og {{formatnum:30000}} etniske tyskere, hvorav de fleste var kvinner i alderen mellom 18 og 35 år, til [[Ukraina]] og [[Donbass]] for tvangsarbeid. Omtrent 20 %, ({{formatnum:5683}}), ble rapportert døde eller forsvunnet.<ref name="Wasserstein" /><ref name="EU5354" /><ref>Bundesministerium für Vertriebene (ed.), "Das Schicksal der Deutschen in Jugoslawien",i: ''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa''; vol.&nbsp;5, 1961</ref> Tall fra russiske arkiver offentliggjort i [[2001]], viser, basert på faktisk opptelling, at det var {{formatnum:12579}} som ble sendt fra Jugoslavia til Sovjet for reparasjonsarbeid, hvorav 16 %, ({{formatnum:1994}}), døde.<ref>Polian, Pavel. ''Against Their Will: The History and Geography of Forced Migrations in the USSR'', Central European University Press, 2003, pp.&nbsp;268–294; ISBN 963-9241-68-7.</ref> Etter mars 1945 begynte en ny fase hvor etniske tyskere ble samlet i landsbyer omgjort til arbeidsleirer, som [[Gakowa]] og [[Kruševlje]]. All møblement ble fjernet, og strå ble lagt på gulvet. De som ble holdt i tvangsarbeid ble behandlet som dyr, og fikk lite mat, lite sykdomsbehandling for de tøylesløse sykdommene som bredte seg, og de ble voktet av militærvakter. Familier ble delt mellom de uegnede kvinnene, de gamle og barn, og de som var egnet for slavearbeid. Totalt {{formatnum:166970}} etniske tyskere ble internert, og 29 %, ({{formatnum:48447}}), døde.<ref name="Jugoslawien, Sindelfingen 1995" /> Leirsystemet ble lagt ned i mars 1948.<ref name="cadmus.iue.it"/>

I [[Slovenia]] var den etnisk tyske befolkningen ved slutten av andre verdenskrig konsentrert i [[Nedre Steiermark]], nærmere bestemt [[Maribor]], [[Celje]], og andre småbyer som [[Ptuj]] og [[Dravograd]], samt landlige områder rundt [[Apače]] ved den [[Østerrike|østerrikske]] grensen. Det nest største tyske samfunnet i Slovenia var det stort sett landlige [[Gottschee]] rundt [[Kočevje]] i [[Dolenjska]] – sør for [[Ljubljana]]. Mindre grupper tyskere levde også i Ljubljana og i noen landsbyer i [[Prekmurje]]. I 1931 var antallet etniske tyskere i Slovenia rundt {{formatnum:28000}}, hvorav halvparten levde i Nedre Steiermark og i Prekmurje, og den andre halvparten levde i Gottschee og i Ljubljana. I april 1941 ble Sør-Slovenia okkupert av italienske styrker. Innen våren 1942 ble de etniske tyskerne i Gottschee/Kočevje flyttet med tvang til tyskokkuperte [[Štajerska]] av tyske myndigheter. De fleste bosatte seg i [[Posavje]]-regionen (et område langs [[Sava|elven Sava]], mellom landsbyene [[Brežice]] og [[Litija]]), hvorfra omtrent {{formatnum:50000}} slovenere hadde blitt forvist. Gottscheetyskere var stort sett misfornøyde med deres tvangsflytting fra deres historiske hjemtrakter. En grunn var blant annet at jordsmonnet og gårdsverdien i det nye området ble ansett som mye dårligere enn i Gottschee. Da tyske styrker trakk seg tilbake, flyktet også de fleste etniske tyskere i frykt for represalier. Innen mai 1945 var kun et fåtall tyskere gjenværende, hovedsakelig i de styriske byene Maribor og Celje. Den slovenske folkefronten kastet ut de fleste etter kontroll over regionen hadde blitt oppnådd i mai 1945.<ref name="cadmus.iue.it" />

Mange ble fengslet i konsentrasjonsleirene [[Strnišče, Kidričevo|Sterntal]] og [[Teharjeleiren|Teharje]]. Myndighetene nasjonaliserte også deres eiendeler gjennom valget om å «omgjøre fiendens eiendeler til statseierskap, sikre statsadministrasjon av forsvunne personers eiendeler, og deponering av eiendom tatt av okkupasjonsmyndighetene», lagt frem den 21. november 1944 av Det [[antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia]].<ref name="cadmus.iue.it" /><ref>{{Cite book|url=http://www.hic.hr/books/seeurope/016e-geiger.htm|title=An International Symposium – SOUTHEASTERN EUROPE 1918–1995|publisher=Croatian Heritage Foundation & Croatian Information Centre|author=Aleksander Ravlic (ed.)|isbn=953-6525-05-4|year=1996|access-date=2015-04-01|archive-date=2009-08-30|archive-url=https://web.archive.org/web/20090830181956/http://www.hic.hr/books/seeurope/016e-geiger.htm}}</ref>

Etter mars 1945 ble etniske tyskere plassert i såkalte «landsbyleirer».<ref name="EU55"/> Separate leirer fantes for de som kunne arbeide, og de som ikke kunne.<ref name="cadmus.iue.it" /> I den sistnevnte typen, med hovedsakelig barn og eldre, var dødsraten omtrent 50 %. De fleste barn under 14 ble deretter plassert i statsstyrte hjem, hvor forholdene var bedre, men tysk språk forbudt. Disse barna ble gitt til jugoslaviske familier, og ikke alle tyske foreldre som ville ha tilbake sine barn i 1950-årene fikk til det.<ref name="cadmus.iue.it" />

Vest-Tyskland anslo i 1958 at {{formatnum:135000}} sivile døde.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958, s. 46</ref> En nyere studie publisert av etniske tyskere i Jugoslavia, basert på faktisk opptelling, reviderte tallet til omtrent {{formatnum:50000}}. Totalt {{formatnum:48447}} døde i leirer, {{formatnum:7199}} ble skutt av partisaner, og {{formatnum:1994}} døde i sovjetiske arbeidsleirer.<ref name="EU57"/> De tyskerne som fortsatt ble ansett som jugoslaviske statsborgere ble benyttet i industri og det militære, men kunne kjøpe seg frihet fra jugoslavisk statsborgerskap for en sum tilsvarende tre månedslønner. Innen 1950 hadde {{formatnum:150000}} av disse funnet sin vei til etterkrigs-Tyskland, {{formatnum:150000}} til Østerrike, {{formatnum:10000}} til USA, og {{formatnum:3000}} til Frankrike.<ref name="cadmus.iue.it" />

Ifølge vesttyske tall var {{formatnum:82000}} tyskere igjen i Jugoslavia i 1950.<ref name="Overy" /> Etter 1950 flyttet de fleste til Vest-Tyskland, eller ble assimilert inn i lokalbefolkningen.

=== Kehl, Tyskland ===
De {{formatnum:12000}} innbyggerne i den sørvesttyske byen [[Kehl]], på den høyre elvebredden av [[Rhinen]], på motsatt side av [[Strasbourg]], flyktet eller ble evakuert under [[befrielsen av Frankrike|slaget om Frankrike]] den [[23. november]] 1944.<ref name="BO" /> Franske styrker okkuperte byen i mars 1945 og hindret innbyggerne i å vende hjem helt til 1953.<ref name="BO"/><ref>{{kilde www|url=http://mygoddess.de/files/Veroeffentlichungen/SonderfallKehl.pdf |tittel=Sonderfall Kehl |besøksdato=2013-04-30 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050302094145/http://mygoddess.de/files/Veroeffentlichungen/SonderfallKehl.pdf |arkivdato=2005-03-02 }}</ref>

=== Latin-Amerika ===
4 058 tyskere ble forvist fra flere latinamerikanske land til amerikanske interneringsleirer.<ref name="Adam182"/>

=== Palestina ===
Ved starten av andre verdenskrig ble kolonister med tysk statsborgerskap samlet av britiske styrker og satt i interneringsleirer i [[Waldheim]] og [[Betlehem i Galilea]] sammen med ungarske og italienske utlendinger. 611 [[tempelgesellschaft]]-tilhengere ble deportert til [[Australia]] via [[Egypt]] den 31. juli 1941, og 345 forble i [[Palestina]]. Internering fortsatte i [[Tatura]], [[Victoria, Australia]], fram til 1946–7. I 1962 betalte [[Israel|den israelske staten]] 54 millioner [[tyske mark]] som kompensasjon til de som fikk sine eiendommer nasjonalisert.

== Demografi ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-W0911-501, Nordwestdeutschland, vertriebene Familie.jpg|thumb|200px|Fordrevne tyskere i Nord-Tyskland i 1948]]
=== Fordrivelsesområde ===
[[Bundesvertriebenengesetz]]-loven (BFVG<ref name="gesetze-im-internet.de"/>) definerer fordrivelsesområdet («''einheitliches Vertreibungsgebiet''») som [[De tidligere tyske østområdene|de tidligere østlige territoriene til Tyskland]] (tapt etter [[Første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]]), det tidligere [[Østerrike-Ungarn]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], og [[Polen]].<ref>Cf. Federal Expellee Law, §&nbsp;2 (1).</ref>

Ifølge en rapport fra 1967 utarbeidet av det vesttyske føderalministeriet for fordrevne var {{formatnum:14447000}} personer berørt av fordrivelsene i 1950. Det var {{formatnum:11730000}} som hadde flyktet eller som var fordrevet, og {{formatnum:2717000}} som fortsatt var i deres hjemland. Innen 1966 hadde summen av alle tyske fordrevne og deres etterkommere økt til {{formatnum:14600000}}.<ref>Federal Ministry for Expellees, Refugees and War Victims ''Facts concerning the problem of the German expellees and refugees'', Bonn: 1967.</ref> Det høyere anslaget på 14 millioner er ofte sitert av historikere.<ref>Forsythe, David P. ''Encyclopedia of Human Rights, Volume 1'', Oxford University Press, Oxford, 2009, p. 164<!-- ISBN needed --></ref><ref>Bloxham, Donald and A. Dirk Moses, ''The Oxford Handbook of Genocide Studies'', Oxford University Press, Oxford (2010).<!-- ISBN needed --></ref><ref>Douglas, R.M., ''Orderly and Humane: The Expulsion of the Germans after the Second World War'', Yale University Press, Yale, 2012, page 1<!-- ISBN needed --></ref><ref>Ulrich Merten, ''Forgotten Voices: The Expulsion of the Germans from Eastern Europe after World War II'', Transaction 2012 preface, p. xii<!-- ISBN needed --></ref><ref>Alfred de Zayas, ''A terrible Revenge'', St Martins (1994), p. 1<!--ISBN needed--></ref>

[[File:2014-06 BLM Braunschweig WMDE (98).jpg|thumb|[[Prærievogn]], [[Braunschweig]] nasjonalmuseum]]
I perioden 1944-45 til 1950 var det 12 millioner etniske tyskere som hadde flyktet eller hadde blitt fordrevet i Sentraløst-Europa. Fra 1951 til 1982 flyttet i tillegg 1,1 millioner personer av tysk opphav fra Sentraløst-Europa til Tyskland.<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1995, pp.&nbsp;44–59</ref> Ifølge tysk lov var det 16 millioner utkastede/fordrevne i 1982 (se skjemaet nedenfor) hvis en også tar med tyskere som ble omplassert til Polen av naziregimet under krigen, barn født av de fordrevne, og folk som innvandret som «''[[Aussiedler]]''» til Tyskland fra Øst-Europa etter 1950.<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1995, p.&nbsp;53.</ref><ref name="Manfred Görtemaker 1999, p.169"/><ref name="Levitin"/>

Tyskere flyktet, ble evakuert, eller ble fordrevet grunnet handlinger av Nazi-Tyskland, [[Den røde armé]], sivile [[milits]]er, og/eller myndighetene i de nylig gjenopprettede statene i Øst-Europa. Mellom 1944 og 1950 hadde minst 12 millioner flyktet eller blitt fordrevet til Etterkrigs-Tyskland, og nesten alle av disse (11,5 millioner) kom fra Etterkrigs-Polen og Tsjekkoslovakia.<ref>The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;4</ref> Omtrent tre millioner personer av tysk opphav forble i fordrivelsesområder, men gradvis emigrerte mange vestover under [[den kalde krigen]], og de fleste andre ble assimilert inn i lokalbefolkningen.<ref name="Ahonen20"/> Områdene som tyskere ble fordrevet fra ble videre befolket av folk fra staten som området nå tilhørte, hvorav mange var polakker fra de tidligere polske områdene som ble annektert av Sovjet. {{formatnum:148000}} polske statsborgere erklærte tysk statsborgerskap i 2011.<ref>[http://www.nto.pl/apps/pbcs.dll/article?AID=/20130129/KRAJSWIAT/130129435 Raport GUS. W Polsce jest 148 tysięcy Niemców], nto.pl; accessed 6 December 2014.</ref>

'''''Bundesvertriebenengesetz''''' (BVFG) klassifiserer de følgende som fordrevne («''Vertriebene»''):

* 1) De tyske borgerne eller etniske tyskere som oppholdt seg i fordrivelsesområdene før 31. desember 1937, og flyktet eller ble fordrevet (begrep: «''[[Heimatvertriebene]]''»<ref>This legal definition, although the term is colloquially often used as a [[synecdoche]] [[pars pro toto]] for all refugees and expellees, is used to differentiate Heimatvertriebene from others defined as expellees, such as those subsumed under No.&nbsp;2, who were not denied to return to their homeland, at least if it was west of the Oder and Neisse, or Umsiedler (see No.&nbsp;3 below) who had left their original homeland already during the Nazi population transfers, or expelled German expatriates (No.&nbsp;4) who – at least in theory – were considered not to regard their former places of residence as their homeland, or Aussiedler (see No.&nbsp;5 below) who usually left without the opportunity to return – like expellees – but chose a new place within Germany to be their homeland.</ref> BVFG §&nbsp;1 (1)).
* 2) Tyske statsborgere eller utlendinger av tysk etnisitet som flyktet fra Nazi-Tyskland, eller hvilket som helst område de okkuperte eller annekterte, grunnet frykt for en etterfølgelse av politisk, rasistisk, eller religiøs art.(BVFG §&nbsp;1 (1) No.&nbsp;1).
* 3) Etniske tyskere som opprinnelig hadde utenlandsk statsborgerskap, men ble bosatt av nazistregimet i Øst eller Vest-Europa, og videre flyktet eller ble fordrevet er definert som fordrevne i undergruppen ''Umsiedler'' av ''Bundesvertriebenengesetz''<ref>Merk at i østtysk terminologi er ''Umsiedler'' begrepet brukt for alle flyktninger og fordrevne for å hindre at disse begrepene indikerer ufrivillige forhold.</ref> BVFG §&nbsp;1 (1) No.&nbsp;2);
* 4) Tyske statsborgere fra førkrigs-Vest-Europa og fra utlandet som bosatte seg i Etterkrigs-Tyskland grunnet den andre verdenskrig. (BVFG §&nbsp;1 (1)). Vesteuropeiske demokratier fjernet ikke innbyggere av tyske etnisitets statsborgerskap, og dermed ble de ikke systematisk fordrevet. Allikevel måtte ofte tyske utlendinger slutte som «fiendtlige utlendinger».
* 5) Flyktninger eller emigranter enten av opprinnelig utenlandsk statsborger skap, men tysk etnisitet, eller de som enten selv eller hvis forfedre hadde ufrivillig mistet tysk statsborgerskap, og som kom fra et av de tidligere nevnte fordrivelsesområdene, eller fra [[Albania]], [[Bulgaria]], [[Kina]], [[Romania]], [[Sovjetunionen]], eller [[Jugoslavia]], og kommer kun etter slutten av den generelle fordrivelsen (vanligvis etter 1950) men ikke senere enn 31. desember 1992 er også ansett som fordrevne av tysk lov (begrep: «''[[Aussiedler]]''», BVFG §&nbsp;1 (2) No.&nbsp;3).
* 6) Fordrevnes ektemaker av hvilken som helst etnisitet eller statsborgerskap, og barn født av fordrevne bosatt i Etterkrigs-Tyskland og utenlands er også klassifisert som fordrevne..<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', Teil 1, Bonn: 1995, pp.&nbsp;44–59.</ref>

De etniske tyskerne som emigrerte fra Øst-Europa etter 1. januar 1993 ble ikke lenger klassifisert som fordrevne i tysk lov, men kunne søke om innvandring og naturalisering under egne vilkår som «''Spätaussiedler''».<ref name="gesetze-im-internet.de" /> Nazityske okkupasjonsfunksjonærer og andre tyske utlendinger som hadde flyttet til tyskannekterte eller -okkuperte områder under krigen er ikke ansett som fordrevne i tysk lov. Unntak gjelder for de som viser omstendigheter (som å ha giftet seg med en fra lokalbefolkningen) som kan vise deres intensjon om å permanent bo i området selv etter krigen (BVFG §&nbsp;1 (4)). Fordrevne og flyktninger som verken hadde tysk statsborgerskap eller etnisitet, men hadde flyktet grunnet krigen, og befant seg i Vest-Tyskland eller [[Vest-Berlin]] før 1951, ble behandlet separat. I 1951 var antallet {{formatnum:130000}}, og kun {{formatnum:3000}} i 2011. De ble klassifisert som fordrevne personer av internasjonale flyktningorganisasjoner fram til 1950 når de vesttyske styremaktene ga dem en spesiell status med navn «''[[heimatloser Ausländer]]''» («statsløs utlending»). De var ble tilbudt fortrinnsmessig naturalisering, noe som var separat fra andre utlendinger og statsløse personer.<ref>Cf. the [http://www.gesetze-im-internet.de/hauslg/index.html ''Gesetz über die Rechtsstellung heimatloser Ausländer im Bundesgebiet''] (shorthand: HAuslG; literally: law on the legal status of homeless foreigners in the federal territory).</ref>

'''Flukt, utkastelse og regnskap for fordrevne fram til 1950'''

{| class="wikitable"
|-
! Beskrivelse !! Befolkning
|-
| Sivile flyktninger & hjemvendte krigsfanger i 1945 || {{formatnum:4500000}}
|-
| Offisielle deportasjoner 1946–50 || {{formatnum:4500000}}
|-
| Hjemvendte krigsfanger 1946–1950 || {{formatnum:2600000}}
|-
| Totalt || {{formatnum:11600000}}
|}<ref>Source:Hans Henning Hahn and Eva Hahn, ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010, p. 659<!-- ISBN/ISSN  needed --></ref>

'''Fordrevne etter tysk lov'''
{| class="wikitable"
|-
! Fordrivingskategori (førkrigsopphav) !! 1950!! 1982
|-
|1 – Øst-Europa og [[Oder-Neisse]]regionen || {{formatnum:11890000}} || {{formatnum:15150000}}
|-
|2 – Sovjetunionen|| {{formatnum:100000}} || {{formatnum:250000}}
|-
|3 – Tyskere vest for Oder-Neisse omplassert under krigen|| {{formatnum:460000}} ||{{formatnum:500000}}
|-
|4 – Vest-Europa og utenlands || {{formatnum:235000}} || {{formatnum:240000}}
|-
|5 – Omplassert til Vest-Europa under krigen || {{formatnum:65000}} || {{formatnum:80000}}
|-
| Totalt || {{formatnum:12750000}} || {{formatnum:16220000}}
|}

'''Kilde:''' Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', del 1, Bonn: 1995, s.&nbsp;44–59

1- Førkrigs østeuropeiske tyskere som bodde i Øst-Europa før krigen.

1950–[[Oder-Neisse]]regionen (førkrigs-Tyskland):({{formatnum:6980000}}); Polen: ({{formatnum:690000}}); [[Danzig]] ({{formatnum:290000}}); Tsjekkoslovakia: ({{formatnum:3000000}}); Ungarn: ({{formatnum:210000}}); Romania: ({{formatnum:250000}}); Jugoslavia ({{formatnum:300000}}) og [[Baltikum]] ({{formatnum:170000}}).

1982–[[Oder-Neisse]]regionen (førkrigs-Tyskland):({{formatnum:8850000}}); Polen: ({{formatnum:1000000}}); Danzig ({{formatnum:357000}}); Tsjekkoslovakia: ({{formatnum:3521000}}); Ungarn: ({{formatnum:279000}}); Romania: ({{formatnum:498000}}); Jugoslavia ({{formatnum:445000}}) og Baltikum ({{formatnum:200000}}).

2- Førkrigs-Sovjet – etniske tyskere fra Sovjet som ble omplassert til tyskannekterte eller -okkuperte områder under krigen. 1950–({{formatnum:100000}}); 1982 ({{formatnum:250000}}). Under krigen omplasserte nazimyndighetene {{formatnum:370000}} etniske tyskere fra Sovjet i Polen, og sovjeterne sendte {{formatnum:280000}} av disse tilbake til Sovjet etter krigen.

3- Tyskere vest for Oder-Neisse omplassert under krigen Denne kategorien inkluderer tyskere bosatt vest for [[Oder-Neisse]] i 1939, og som ble omplassert til okkupert Øst-Europa av Nazi-Tyskland. Totalt ble {{formatnum:560000}} omplassert i Øst-Europa ({{formatnum:530000}} fra polske førkrigsterritorier og {{formatnum:30000}} i Tsjekkoslovakia). De er ansett som fordrevne i tysk lovgivning. I 1950 ble {{formatnum:460000}} regnet som fordrevne, og innen 1982 hadde tallet økt til {{formatnum:500000}}. Ifølge tysk lov som definerer fordrevne (BVFG §&nbsp;1 (4) Nazityske okkupasjonsfunksjonærer og andre tyske utlendinger som hadde flyttet til tyskannekterte eller -okkuperte områder under krigen er ikke ansett som fordrevne av tysk lov. Unntak gjelder for de som viser omstendigheter (som å ha giftet seg med en av lokalbefolkningen) som kan vise deres intensjon om å permanent bo i området selv etter krigen.<ref>[http://www.gesetze-im-internet.de/bvfg/BJNR002010953.html Wer infolge von Kriegseinwirkungen Aufenthalt in den in Absatz 1 genannten Gebieten genommen hat, ist jedoch nur dann Vertriebener, wenn es aus den Umständen hervorgeht, dass er sich auch nach dem Kriege in diesen Gebieten ständig niederlassen wollte oder wenn er diese Gebiete nach dem 31. Dezember 1989 verlassen hat.]</ref> Delen (BVFG §&nbsp;1 (5) av den tyske loven inkluderer ikke fordrevne personer som var delaktig i krigsforbrytelser, og brudd på menneskerettighetene.<ref>[http://www.gesetze-im-internet.de/bvfg/BJNR002010953.html Gesetz über die Angelegenheiten der Vertriebenen und Flüchtlinge (Bundesvertriebenengesetz – BVFG)]</ref>

I tillegg ble {{formatnum:1320000}} tyskere fra Øst-Europa bosatt i Polen og Tsjekkoslovakia under krigen, blant andre {{formatnum:410000}} tyskere som levde i [[Oder-Neisse]]regionen (som hadde vært tysk før krigen), {{formatnum:540000}} fra andre østeuropeiske land, og {{formatnum:370000}} etniske tyskere fra sovjetunionen. De er inkludert ovenfor med de to første fordrivelseskategoriene, nemlig: 1: Øst-Europa og Oder-Neisse; og 2: Sovjet.

4- Vest-Europa og utlandet - etniske tyskere fra Førkrigs-Vest-Europa som var bosatt i Tyskland etter krigen.

5- Omplassert i Vest-Europa under krigen- Under krigen bosatte nazimyndighetene mange tyskere i Vest-Europa. Etter krigen ble de som vendte hjem ansett som fordrevne.

'''De fordrevnes nye bosted:'''
{| class="wikitable"
|-
! Boplass !! 1950 !! 1982
|-
| Vest-Tyskland|| {{formatnum:8100000}} || {{formatnum:11000000}}
|-
| Øst-Tyskland|| {{formatnum:4100000}} || {{formatnum:4070000}}
|-
| Østerrike || {{formatnum:430000}} || {{formatnum:400000}}
|-
| Andre land || {{formatnum:120000}} || {{formatnum:750000}}
|-
| Totalt|| {{formatnum:12750000}} || {{formatnum:16220000}}
|}<ref>Kilde: Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', del 1, Bonn: 1995, s.&nbsp;44–59.<!-- ISBN needed --></ref>

=== Etterkrigs-Tyskland og Østerrike ===
[[File:Bundesarchiv Bild 146-2004-0100, Bayern, Hof Moschendorf, Flüchtlingslager.jpg|thumb|250px|Flyktningleir i Bayern, 31. desember 1944]]
Den 29. oktober 1946 hadde [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|de allierte okkupasjonssonene i Tyskland]] allerede 9,5 millioner flyktninger og fordrevne: 3,6 millioner i den britiske sonen, 3,1 millioner i den amerikanske, 2,7 millioner i den sovjetiske, {{formatnum:100000}} i Berlin, og {{formatnum:60000}} i den franske sonen.<ref name="Schildt159"/>

Disse tallene vokste deretter betraktelig, og to millioner flere ble talt opp i Vest-Tyskland i 1950 – totalt 7,9 millioner<ref name="dlugoborski119120"/> (16,3 % av befolkningen).<ref name="Schildt159" /><ref name="Ahonen21A"/> Den vesttyske flyktningbestandelen bestod av omtrent 5,5 millioner fra Etterkrigs-Polen – hovedsakelig fra de tidligere tyske provinsene – samt to millioner fra [[Sudetenland]], og resten fra Sørøst-Europa, Baltikum og Russland.<ref name="Ahonen21"/>

[[File:Bundesarchiv Bild 146-1988-013-34A, Flüchtlingskinder.jpg|thumb|200px|right|Tyske barn i flyktningleir, Vest-Tyskland, 31. desember 1944]]
Vesttyske estimater anslår at tallet vokste til 4,2 millioner i [[Sowjetische Besatzungszone|den sovjetiske sonen]] innen 1948 (24,2 % av befolkningen, og 4,4 millioner<ref name="dlugoborski119120" /> innen 1950,<ref name="Ahonen21A" /><ref>Philipp Ther in Dierk Hoffmann, Michael Schwartz, ''Geglückte Integration?: Spezifika und Vergleichbarkeiten der Vertriebenen-Eingliederung in der SBZ/DDR'', Munich: Oldenbourg Wissenschaftsverlag, 1999, pp.&nbsp;140seq; ISBN 348664503X [http://www.google.de/books?id=Js8XWnqR6HMC&pg=PA141&dq=evakuierung+pommern+ostpreu%C3%9Fen&lr=&as_brr=3#PPA141,M1 Google.de] {{Wayback|url=http://www.google.de/books?id=Js8XWnqR6HMC&pg=PA141&dq=evakuierung+pommern+ostpreu%C3%9Fen&lr=&as_brr=3|date=20141216203824}}</ref> når den sovjetiske sonen hadde blitt [[Øst-Tyskland]].

Dermed utgjorde 12,3 millioner ''«[[Heimatvertriebene]]»'' 18 % av befolkningen til de to tyske statene etablert etter alliert okkupasjon ([[Vest-Tyskland|Forbundsrepublikken Tyskland]], og [[Øst-Tyskland|Den tyske demokratiske republikk]]) i 1950. Samtidig hadde {{formatnum:500000}} fordrevne ankommet Østerrike og andre land.<ref name="Ahonen21A" /> På grunn av innvandrernes ankomst hadde befolkningen i Tyskland etter krigen økt med 9,3 millioner (16 %) fra 1939 til 1950, på tross av store tap under krigen.<ref name="dlugoborski119120" />

Etter krigen var området vest for den nye østgrensen til Tyskland tett befolket av fordrevne, hvorav noen levde i leirer, noen lette etter slektninger, og noen var rett og slett strandet. Mellom 16,5 %<ref name="ther13" /> og 19,3 %<ref name="Manfred Görtemaker 1999, p.169" /> av befolkningen var fordrevne i de vestre okkupasjonssonen, og 24,2 % i den sovjetiske okkupasjonssonen.<ref name="ther13"/> Fordrevne utgjorde 45 % av befolkningen i [[Schleswig-Holstein]], 40 % i [[Mecklenburg-Vorpommern]], og lignende prosentandeler fantes langs den østre grensen helt til Bayern. I de vestligste tyske regionen var antallet mye lavere, særlig i den franske okkupasjonssonen. Av de fordrevne som opprinnelig befant seg i Øst-Tyskland flyktet mange videre vest til Vest-Tyskland, og utgjorde en uproporsjonal stor andel av [[republikkflukt|''republikkflukten'']] (omtrent én million av totalt tre millioner mellom 1949, når Vest- og Øst-Tyskland ble dannet, og 1961, når [[Berlinmuren|den indre tyske grensen]] ble fullført og stengt.<ref>{{Cite book|title=After the expulsion: West Germany and Eastern Europe, 1945–1990|first=Pertti|last=Ahonen|publisher=Oxford University Press|year=2003|isbn=0-19-925989-5|page=274}}</ref>)

==== Tysk naturalisering av tyske fordrevne og innvandrere ====
Etniske tyske flyktninger og fordrevne av utenlandsk statsborgerskap, eller som manglet statsborgerskap, og som befant seg innen de tyske grensene fra 1937, fikk godkjent tysk statsborgerskap av den vesttyske grunnloven ([[Grundgesetz]], Art.&nbsp;116 (1) etter denne ble innført i 1949. Fordrevne som senere ankom Vest-Tyskland fikk også nesten alltid statsborgerskap, men deres behandling varierte ut ifra deres – eller deres forfedres – opphav og statsborgerskap. «''[[Aussiedler]]''» (se [[#Fordrivelsesområde|ovenfor]]) som selv, eller hvis forfedre, hadde vært tyske statsborgere før 1945 ble som regel ansett som tyske statsborgere gjennom tysk lov, uansett hva slags statsborgerskap de hadde før.<ref><!--Ifølge den tyske nasjonalitetsloven (Reichs- und Staatsangehörigkeitsgesetz; RuStAG) fra 1913, som var gyldig til 1999, tapte en kun statsborgerskap om en søkte om det, og man fikk utdelt «avnaturaliseringshandling»-->According to the [[German nationality law|Nationality Law of the German Empire and States (Reichs- und Staatsangehörigkeitsgesetz; RuStAG)]] of 1913, valid until 1999, loss of German citizenship was only valid if one applied for it (RuStAG §&nbsp;21 (1)), and the competent German authority issued a denaturalisation deed (Entlassungsurkunde, RuStAG §&nbsp;23 (1)), and the person to be denaturalised emigrated from German territory within a year after starting the procedure (RuStAG §&nbsp;24 (1)). West German jurisdiction maintained that until a treaty with all of Germany on the seizures of territories (concluded finally as the [[German-Polish Border Treaty (1990)]]) should legalise their ''de facto'' status, the eastern territories of Germany annexed to other nations in 1945 and the Saar protectorate were legally German territory for this purpose. Alternatively for German citizens living abroad – in West German definition outside of the German borders of 1937 – the unilateral voluntary adoption of a foreign citizenship would entail one's denaturalisation as a German (RuStAG §&nbsp;25 (1)). However, the conditions of voluntarity, issuance of the deed, and leaving German territory (if applicable), were usually not fulfilled for German citizens authoritatively naturalised by the Eastern European states they happened to live in after 1945. Their children gained German citizenship by [[ius sanguinis]] (RuStAG §&nbsp;4).
</ref> De «''Aussiedler''» av utenlandsk statsborgerskap, men med forfedre som holdt statsborgerskap før 1918 (uansett etnisitet) ble gitt tysk statsborgerskap gjennom ''[[Bundesvertriebenengesetz]]'' (BVFG §&nbsp;6 (2)), de «''Aussiedler''» uten slik tysk avstamning, men av tysk etnisitet (gjennom tysk kultur, språk, tradisjoner, etc.) fikk også statsborgerskap (se BVFG §&nbsp;1 (1) No.&nbsp;1).

=== Østtyskernes religion ===
Den vesttyske forskeren [[Gerhard Reichling]] publiserte en studie som estimerte at den tyske førkrigsbefolkningen i Øst-Europa var {{formatnum:18267000}} ([[Sovjetunionen]] inkludert), hvorav {{formatnum:2020000}} døde i fordrivelse og tvangsarbeid i Sovjetunionen. I tillegg estimerte Reichling militære- og sivile dødstall i området til rudt {{formatnum:1250000}}, men utdypet ikke disse tallene videre. Reichling la frem et gjennombrudd, med tall på de etniske tyskernes religion, blant annet de tysktalende jøder med annen tro og religion. Reichling ga ikke en separat totalsum for tyske jøder i hans tall om «andre», og han estimerte ikke antall jødiske døde i hans estimater om krigs- og etterkrigstap. Lurt Horstmann fra Det føderale statistikkontoret i Tyskland skrev forordet til studien, og støttet Reichlings arbeid. Reichling var en ansatt av statistikkbyrået, som siden 1953 var involvert i studien om tyske fordrivelsestall.

'''Østtyskernes religion ifølge Gerhard Reichling'''<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', del 1, Bonn: 1995, s.&nbsp;19–20.</ref>

{| class="wikitable"
|-
!Beskrivelse!! Tysk førkrigsbefolkning !! Protestant !!Romersk-katolsk !!Andre
|-
| [[De tidligere tyske østområdene]] || {{formatnum:9575000}} ||{{formatnum:6411000}}||{{formatnum:2862000}}|| {{formatnum:302000}}
|-
| [[Fristaden Danzig]] || {{formatnum:380000}} ||{{formatnum:215000}}||{{formatnum:147000}}|| {{formatnum:18000}}
|-
| [[Den andre polske republikk|Polen]] || {{formatnum:1200000}} ||{{formatnum:736000}}||{{formatnum:457000}}|| {{formatnum:7000}}
|-
| [[Tsjekkoslovakia]] || {{formatnum:3544000}} ||{{formatnum:166000}}||{{formatnum:3231000}}|| {{formatnum:147000}} 
|-
| [[Baltikum]] || {{formatnum:250000}} ||{{formatnum:239000}}||{{formatnum:8000}}|| {{formatnum:3000}} 
|-
| [[Sovjet]] || {{formatnum:1400000}} ||{{formatnum:1119000}}||{{formatnum:254000}}|| {{formatnum:27000}} 
|-
| [[Ungarn]] || {{formatnum:600000}} ||{{formatnum:94000}}||{{formatnum:492000}}|| {{formatnum:14000}}
|-
| [[Romania]] || {{formatnum:782000}} ||{{formatnum:437000}}||{{formatnum:330000}}|| {{formatnum:15000}} 
|-
| [[Jugoslavia]] || {{formatnum:536000}} ||{{formatnum:108000}}||{{formatnum:415000}}|| {{formatnum:13000}}
|-
| '''Totalt''' || {{formatnum:18267000}} ||{{formatnum:9525000}}||{{formatnum:8196000}}|| {{formatnum:546000}} 
|-
|}

Reichling definerer «andre» slik: ''«Begrepet «andre» inkluderer andre trosbekjennelser (jødiske samfunn og grupper, verdensreligioner, fritenkere, og opplysningsorganisasjoner), og de uten en trosbekjennelse»''.<ref>Der Sammelbegriff "sonstige" umfasst andre Bekenntnisse (mosaische Gemeinden und Landesverbände, andre Volks- und Weltreligionen, freireligiöse und Weltanschauungsgemeinschaften) und Bekenntnisslose sowie Personen ohne Angabe eines Religionsbekenntnisses.</ref>

<br />'''Tysktalende jøder i Øst-Europa før krigen'''

A. [[De tidligere tyske østområdene]]: Basert på folketelling fra mai 1939 i de tyske østområdene var det ifølge naziterminologi: {{formatnum:27526}} heljøder, {{formatnum:6731}} halvjøder, og {{formatnum:4464}} kvartjøder.<ref name="digizeitschriften.de"/><ref>In the ''Statisches Jahrbuch für das Deutsche Reich 1941/42''. On page 27 the total (27,526) of full Jews by province was: East Prussia 3,169; Pomerania 3,417; Brandenburg 4,019; and Silesia 16,921)</ref><ref>A source published in Poland in the communist era puts the actual number of full Jews east of the Oder-Neisse line at about 23,000 because a section of the provinces Pomerania and Brandenburg were west of the Oder-Neisse line. See Stanisaw Schimitzek, ''Truth or conjecture?: German civilian war losses in the East'', Warsaw: 1966, p.&nbsp;72.</ref>
[[Ingo Haar]] holder ved at de {{formatnum:27533}} jødene i de tidligere tyske østområdene, hvorav mesteparten omkom i [[Holocaust]], ble inkludert i de vesttyske tallene.<ref name="Ingo Haar 2006"/>

B. [[Tsjekkoslovakia]]: Den polske demografen Piotr Eberhardt estimerer at det var {{formatnum:75000}} tysktalende jøder i Tsjekkia i 1930 (han ga ingen tall for Slovakia).<ref>Eberhardt, Piotr. ''Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-Century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis'' M.E. Sharpe, 2002; ISBN 0-7656-0665-8, p. 129;  Eberhardt did not give a figure.</ref> Basert på folketellingen fra mai 1939 var det ifølge Naziterminologi: {{formatnum:2363}} heljøder, {{formatnum:2183}} halvjøder, og {{formatnum:1396}} kvartjøder.<ref name="digizeitschriften.de" /> De tyske tallene inkluderer {{formatnum:2035}} jøder i Sudentenland.<ref name="Vertreibungsverluste Pages 322-339" />

C. Ungarn: Den polske demografen Piotr Eberhardt estimerer at det var {{formatnum:10000}} tysktalende jøder i Ungarn i 1930.<ref>Piotr Eberhardt, ''Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-Century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis'' M.E. Sharpe, 2002, p.&nbsp;293. ISBN 0-7656-0665-8.</ref>

D. Polen: Ifølge folketelling fra desember 1931 var det {{formatnum:7000}} tysktalende jøder i Polen.<ref>U.S. Bureau of the Census The Population of Poland Ed. W. Parker Mauldin, Washington- 1954</ref>

C. Jugoslavia: Schieder-utvalgets rapport om Jugoslavia anslår antallet tysktalende jøder til å være {{formatnum:10026}} i 1931.<ref>''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'' complete ed., "Das Schicksal der Deutschen in Jugoslawien", p.&nbsp;19.</ref>

De tyske historikerne Hans Henning og Eva Hahn har økt oppmerksomheten rundt den tidligere tyske minoriteten i Øst-Europa og Holocaust. De har sagt at tyske historikere som dekker fordrivelsene sjeldent har dekket skjebnen til de tysktalende jødene i Holocaust. Det var mange jøder i Øst-Europa som hadde tysk som morsmål, og som identifiserte seg selv som tyske før krigen, samt mange som snakker tysk som et andrespråk. 
I Tsjekkoslovakia var det {{formatnum:46000}} jøder som infentifiserte seg som tyske statsborgere i 1930. Mange jøder flyktet Tsjekkoslovakia i 1939 før krigens utbrudd, og de fleste av disse omkom i Holocaust. Ekteparet Hahn påpeker at mange av de jødiske ofrene i Tsjekkoslovakia har tyskklingende navn. Ifølge ekteparet sier et krigsestimat fra en naziforsker at antallet jøder utenfor Tsjekkia var 6,8 millioner hvorav 4 % snakket tysk.<ref>Hans Henning Hahn and Eva Hahn, ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte.'' Paderborn: Schöningh, 2010, pp.&nbsp;679–681. ISBN 978-3-506-77044-8</ref>

=== Gjenværende tyskere i Øst-Europa i 1950 ===
{| class="wikitable"
|-
! Land !! Ifølge Vest-Tyskland  !! Ifølge Reichling  !! Ifølge Eberhardt
|-
| Polen || {{formatnum:1536000}} || {{formatnum:1700000}} || {{formatnum:170000}}
|-
| Tsjekkoslovakia || {{formatnum:250000}} || {{formatnum:300000}} ||{{formatnum:165000}}
|-
| Ungarn || {{formatnum:270000}} || {{formatnum:270000}} || {{formatnum:22500}}
|-
| Romania|| {{formatnum:400000}} || {{formatnum:400000}} || {{formatnum:343900}}
|-
| Baltikum (Memel/[[Klaipėda]] ) || {{formatnum:15000}} || {{formatnum:18000}} || 0
|-
| Jugoslavia || {{formatnum:82000}}|| {{formatnum:82000}} || 0
|-
| Totalt || {{formatnum:2553000}}|| {{formatnum:2770000}} || {{formatnum:701400}}
|}

Tabellen oppsummerer forskjellige estimat gjort rundt antall tyskere gjenværende i Øst-Europa i 1950. [[Tysklands regjering|Den vesttyske regjeringen]] gjorde  i 1958 et anslag som ofte blir sitert i historiske verker.<ref>Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50, Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958.</ref> I 1958 la Gerhard Reichlind, en forsker ansatt av [[Vest-Tyskland]]s ''Bundesministerium'', frem sitt eget estimat om tyskere i Øst-Europa, samt i Sovjetunionen i tillegg. Reichling detaljerte {{formatnum:1410000}} personer som emigrerte fra 1951 til 1982 som også ble ansett som fordrevne jamfør vesttysk lovgivning: Polen: {{formatnum:894000}}; Tsjekkoslovakia: {{formatnum:160000}}; Ungarn: {{formatnum:30000}}; Romania; {{formatnum:144000}}; Jugoslavia: {{formatnum:80000}}; Sovjet: {{formatnum:102000}}.<ref name="Gerhard Reichling 1995, Page 53" /> I 2003 gjorde Eberhardt sitt estimat, som er merkbart lavere enn de gjort i Tyskland.<ref>Eberhardt, Piotr. ''Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-Century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis'', M.E. Sharpe (2002); ISBN 0-7656-0665-8.</ref>

=== Omkomne ===
Estimater rundt det totale antallet tyske sivile døde har variert fra {{formatnum:500000}} til maksimum 3 millioner personer.<ref name="Rüdiger Overmans 1994"/> Dødstallene inkluderer tyskere som døde i tvangsarbeid i Sovjetunionen. Selv om den tyske regjeringens offisielle estimat på 2,2 millioner døde grunnet flukt og fordrivelse har stått uendret i flere tiår, har nyere forskning ført til at noen historikere nå anser tallet som mye lavere – omtrent mellom {{formatnum:500000}} og {{formatnum:600000}}. Det høyere anslaget på 3 millioner var et foreløpig anslag fra 1950. Estimater gjort i Vest-Tyskland under den kalde krigen ble beregnet med å sammenligne før- og etterkrigsbefolkning, eller på forskningsrapporter som forsøkte å kartlegge antall bekreftede dødsfall. Det er uenighet i akademiske miljøer rundt validiteten til visse metoder brukt, og deres resultater.<ref name="Rüdiger Overmans 1994" /><ref>Hans Henning Hahn and Eva Hahn, ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010; ISBN 978-3-506-77044-8.</ref><ref>Ursprünge, Arten und Folgen des Konstrukts "Bevölkerung" vor, im und nach dem "Dritten Reich" Zur Geschichte der deutschen Bevölkerungswissensch: ''Ingo Haar Die deutschen ›Vertreibungsverluste‹ – Forschungsstand, Kontexte und Probleme, in Ursprünge, Arten und Folgen des Konstrukts "Bevölkerung" vor, im und nach dem "Dritten Reich"'', Berlin: Springer, 2009; ISBN 978-3-531-16152-5.</ref><ref>Herausforderung Bevölkerung : zu Entwicklungen des modernen Denkens über die Bevölkerung vor, im und nach dem Dritten Reich ''Ingo Haar, Bevölkerungsbilanzen" und "Vertreibungsverluste. Zur Wissenschaftsgeschichte der deutschen Opferangaben aus Flucht und Vertreibung'', Verlag für Sozialwissenschaften (2007); ISBN 978-3-531-15556-2</ref><ref name="Ingo Haar 2007"/><ref name="Rzeczpospolita 2009"/> Engelskspråklige kilder har anslått antallet til å være mellom to og tre millioner, og er basert på den vesttyske regjeringens statiske analyser i 1950-årene.<ref name="hawaii.edu"/><ref name="Alfred M 1994. page 152"/><ref name="Charles S Maier page 75"/><ref name="Douglas Botting 1983, Pages 21"/><ref name="H.W. Schoenberg 1945, page 33"/><ref>Kinder, Hermann & Hilgemann, Werner & Menze, Ernest A. ''Anchor Atlas of World History, Vol. 2'': 1978– (3,000,000)</ref><ref>Encyclopædia Britannica- 1992– (2,384,000)</ref><ref>Glaser, Kurt & Stephan Possony, ''Victims of Politics'' (1979)<!-- ISBN needed --> – (2,111,000)</ref><ref>[[John Keegan|Keegan, John]], ''The Second World War'', 1989 - (3.1 million including 1.0 million during wartime flight)</ref><ref name="German p. 4"/>

Den tyske regjerings anslag over dødstall grunnet flukt og fordrivelse er ikke direkte sammenlignbare. Schieder-utvalget (1953–1961), som benyttet hovedsakelig forskere med bakgrunn i nazipartiet, anslår dødstallet til omtrent 2,3 millioner basert på foreløpig data.<ref>[[Schiederkommisjonen]] Bundesministerium für Vertriebene, ''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', Bonn: 1954–61. (Vol.&nbsp;1, pg. 160 notes that resettlers are not included in estimated total losses of 2.0 million in Oder-Neisse region, Poland and Danzig.)</ref>

En demografisk studie fra 1958 gjort av ''[[Statistisches Bundesamt]]'' estimerer dødstallet til {{formatnum:2225000}}.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958. The tables on pages 38, 45 and 46 include only the estimated 1939 population 16.999 million and an estimated natural increase in the population from 1939-1950of 936 million. Administrative officials and Germans resettled in Poland are not in the balance of 11.9 million expelled and 2.225 million dead.</ref>

Den tyske kirkesøkstjenesten i det tyske Røde Kors forsøkte å spore de individuelle skjebnene til tyskere i etterkrigsfordrivelsene. Innen 1964 hadde de bekreftet {{formatnum:473013}} dødsfall, og hadde {{formatnum:1905991}} uløste saker i hele Øst-Europa.<ref>Rüdiger Overmans (1994), "Personelle Verluste der deutschen Bevölkerung durch Flucht und Vertreibung". (A parallel Polish summary was also included; this paper was a presentation at an academic conference in Warsaw in 1994.). in: ''Dzieje Najnowsze Rocznik'', XXI-1994- Reich Germans resettled in Poland during the war were not included in the Search Service figures.</ref> En rapport fra 1974 fra det tyske Bundesarchiv estimerer {{formatnum:600000}} dødsfall knyttet til det forfatterne kaller «[[forbrytelser mot menneskeheten]]», og utelukker etterkrigstall grunnet feilernæring og sykdom.<ref>Silke Spieler (ed.), ''Vertreibung und Vertreibungsverbrechen 1945–1948''. Bericht des Bundesarchivs vom (28 May 1974). Archivalien und ausgewählte Erlebnisberichte'', Bonn: Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen, 1989; ISBN 3-88557-067-X.''</ref>

I 1982 anslo det tyske innenriksministeriet antallet til å være 2–2,5 millioner sivile døde.<ref>Bundesministerium des Innern- Eingliederung der Vertriebenen, Flüchtlinge und Kriegsgeschädigten in der Bundesrepublik Deutschland Bonn 1982 Page 18</ref> Per 2005 har det tyske Røde Kors holdt fast med sine tall på {{formatnum:2251500}} døde.<ref>Kammerer, Willi and Anja. ''Narben bleiben die Arbeit der Suchdienste – 60 Jahre nach dem Zweiten Weltkrieg'', Berlin: Dienststelle 2005 (published by the Search Service of the German Red Cross; the forward to the book was written by German President [[Horst Köhler]] and German Minister of the Interior [[Otto Schily]]).</ref>''[[Bundeszentrale für politische Bildung|Det tyske føderale byrået for sivilutdanning]]'' anslår tallet til å være to millioner.<ref name="bpb.de" />

Siden slutten av den kalde krigen har arkivmateriale fra tyske arkiver blitt gjort tilgjengelig for offentligheten. Basert på denne nylig frigjorte informasjonen har Ingo Haar, Rüdiger Overmans, og Hans og Eva Hahn, tyske historikere, lagt frem at de mener at tallene og metodene brukt i den vesttyske regjeringens studier fra 1950-årene er unøyaktige (se lenger ned for informasjon om uenighetene). ''[[Deutsches Historisches Museum]]'' anslår tallet til å være {{formatnum:600000}}, og støtter oppunder anklagene mot det høye anslaget på to millioner med å si at det ikke kan støttes.<ref name="dhm.de" />

[[Ingo Haar]]<ref name="Ingo Haar 2006" />, og Hans og Eva Hahn<ref>Hahn, Hans and Eva. ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010, pp.&nbsp;679-81, p. 839: ill., maps; 24 cm. D820.P72 G475 2010; ISBN 978-3-506-77044-8.</ref> holder fast ved at tysktalende jøder er inkludert i tallene for å regne ut det totale antallet døde.{{uklart|Trenger mer kontekst for å forstå poenget}}

Under krigen var Lambinowice (Lambsdorf) øst for Oder-Neisse en tyske leir for sovjetiske krigsfanger. Etter at leiren var frigjort av den røde arme ble den omgjort til interneringsleir for tyske sivile som skulle deporteres. Omkring en av ni internerte døde av mishandling, matmangel og dårlig hygiene.<ref name="Dypvik" />

== De fordrevnes tilstand ved ankomst til Etterkrigs-Tyskland ==
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-P003214, Eckernförde, Flüchtlingsbaracken.jpg|thumb|250px|En leir for fordrevne i [[Eckernförde]]. Bildet tatt i 1951]]
De som ankom Tyskland etter krigen var i dårlig forfatning – særlig den harde vinteren i 1945-46, da tog som ankom landet inneholdt «de døde og døende i hver vogn (andre døde hadde blitt kastet av toget langs veien)».<ref name="Gibney199"/> 
Etter å ha opplevd forbrytelser begått av [[Den røde armé]] var tyskere i fordrivelsesområder offer for harde straffetiltak utført av [[Partisaner (Jugoslavia)|jugoslaviske partisaner]], samt i Etterkrigs-Polen og Tsjekkoslovakia.<ref name="Ahonen21" /> Mishandling, [[krigsvoldtekt|voldtekt]], og drap var alle del av fordrivelsene.<ref name="Ahonen21" /><ref name="Gibney199" /> Noen hadde opplevd massakrer, som [[Ústí-massakren|Aussig-massakren]], hvor 80-100 etniske tyskere ble drept, eller i forhold lik de i Lamsdorf-leiren i [[Schlesien|Øvre-Schlesien]], hvor internerte tyskere ble utsatt for sadistiske handlinger med minst 1000 påfølgende dødsfall.<ref name="Ahonen21" /> I tillegg til forbrytelsene opplevde også de fordrevne sult, tørste, sykdom, familiesplittelse, tap av borgerrettigheter og kjent miljø, og noen internering og tvangsarbeid. Noen fordrevne var traumatisert, og bar på en psykologisk byrde i flere år, noe særlig unge og eldre slet med å takle.<ref name="Ahonen21" />

Ved ankomst befant de seg i et land rasert av krig. Boligmangel var et problem helt fram til 1960-årene, noe som sammen med andre mangler førte til konflikt med lokalbefolkningen.<ref name="beck169"/><ref>Gibney, Matthew J. & Randall Hansen, ''Immigration and Asylum: From 1900 to the Present'', 2005, p.&nbsp;200; ISBN 1-57607-796-9, ISBN 978-1-57607-796-2 [http://books.google.de/books?id=2c6ifbjx2wMC&pg=PA199&dq=expulsions+Germans+1945&lr=&client=firefox-a&sig=ACfU3U1uzGlN41G_PRUOw-Lpl30BpmBcXA#PPA199,M1 Google Books] {{Wayback|url=http://books.google.de/books?id=2c6ifbjx2wMC&pg=PA199&dq=expulsions+Germans+1945&lr=&client=firefox-a&sig=ACfU3U1uzGlN41G_PRUOw-Lpl30BpmBcXA|date=20131216031818}}</ref> Situasjonen ble bedret først etter [[Wirtschaftswunder|''Wirtschaftswunderet'']] i 1950-årene, en kraftig økonomisk oppgang som reduserte arbeidsløshetsprosenten til nær null.<ref name="beck170"/>

[[Frankrike]] deltok ikke i [[Potsdam-konferansen]], og tillot seg dermed å velge hvilke overensstemmelser de ville følge, og hvilke de ville forkaste. Frankrike holdt fast ved at de ikke hadde godkjent noen fordrivelser, og dermed ikke kunne holdes ansvarlig for å sikre husly og mat til de nødlidende fordrevne i sin tyske okkupasjonssone. Selv om den franske militærregjeringen tok seg av de få flyktningene som ankom det som senere ville bli den franske okkupasjonssonen før juli 1945, lyktes franskmennene å sperre grensene for tyske flyktninger som ankom senere fra øst.<ref name="Vor 50 Jahren"/>

Både [[Storbritannia]] og [[USA]] reagerte på Frankrikes oppførsel, og protesterte deres handlinger. Men hverken Storbritannia eller USA hadde noen måter å tvinge Frankrike til å godta fordrivelsespolitikken avtalt mellom amerikanske, britiske og sovjetiske ledere i [[Potsdam]]. Frankrike førte fram med sitt argument angående det å skille tydelig mellom krigsrelaterte flyktninger, og etterkrigsflyktninger. I desember 1946 tok de til seg tyske flyktninger fra [[Danmark]] i sin sone,<ref name="Vor 50 Jahren" /> hvor {{formatnum:250000}} tyskere hadde reist sjøveien mellom februar og mai 1945, flyktende fra sovjeternes fremmarsj. Disse var flyktninger fra de østligste delene av Tyskland, ikke fordrevne. Dansker av tysk opphav forble urørte, og Danmark gikk aldri veien for å få dem ut av landet. Gjennom denne humanitære handlingen reddet franskmennene mange liv, ettersom dødsraten for tyske flyktninger i Danmark var høy<ref>"Children were starved in war aftermath", ''[[Copenhagen Post]], 15 April 2005''</ref><ref>Ertel, Manfred. [http://www.spiegel.de/international/0,1518,355772,00.html "Denmark's Myths Shattered: A Legacy of Dead German Children"], in: ''[[Der Spiegel|Spiegel Online]]'', 16 May 2005.</ref><ref>Osborn, Andrew. [http://observer.guardian.co.uk/international/story/0,6903,891930,00.html "Documentary forces Danes to confront past"], in: ''[[The Observer]]'', 9 February 2003.</ref> – til dels grunnet Det danske røde kors' motvilje mot å behandle tyske flyktninger.

Frem til sommeren 1945 hadde de allierte ikke nådd enighet om hvordan en skulle takle de store flyktningsmassene i Tyskland. Frankrike foreslo immigrasjon til [[Sør-Amerika]] og [[Australia]], samt bosetning av «de produktive elementer» i Frankrike. Sovjeternes [[SMAD]]-tjeneste foreslo derimot at millioner av flyktninger skulle bosettes i [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref name="Philipp Ther p.137"/>

Sovjeterne, som oppfordret og deltok i fordrivelsene, tilbød lite humanitær hjelp. Dette førte til at amerikanerne og britene måtte ta imot disse flyktningene i sine okkupasjonssoner. Stikk i strid med overensstemmelsene ved Potsdam forsømte sovjeterne sine forpliktelser angående sikring av forsyninger til de fordrevne. I Potsdam ble det enighet<ref>Cf. section III. Reparations from Germany, paragraph 4 [http://www.pbs.org/wgbh/amex/truman/psources/ps_potsdam.html Agreements of the Berlin (Potsdam) Conference] {{Wayback|url=http://www.pbs.org/wgbh/amex/truman/psources/ps_potsdam.html |date=20090802235755 }}, pbs.org; accessed 6 December 2014.</ref> om at 15 % av alt utstyr avviklet og demontert i de vestlige okkupasjonssonene – særlig fra de [[Metallurgisk industri|metallurgiske]]-, [[Kjemisk industri|kjemiske]]-, og [[produksjon|maskinelle produksjonsindustrier]] – skulle sendes til Sovjet i bytte mot mat, [[kull]], [[pottaske]] (brukt i [[gjødsel]]), [[tømmer]], leireprodukter, [[petroleumsprodukter]], etc. De vestlige leveransene startet i 1946, men det ble fort oppdaget at det var en ensidig byttehandel. De sovjetiske leveransene – livsviktig for å sikre mat, varme og grunnbehov til fordrevne, samt øke jordbruksproduksjon i gjenværende gårdsområder – ankom aldri. Som en konsekvens av dette stanset USA alle leveranser den 3. mai 1946<ref>Lehmann, Hans Georg. ''Chronik der Bundesrepublik Deutschland 1945/49 bis 1981'', Munich: Beck, 1981 (=Beck'sche Schwarze Reihe; vol.&nbsp;235); ISBN 3-406-06035-8, pp.&nbsp;32seq.</ref>, mens fordrevne fra sovjetkontrollerte områder ble deportert til Vesten fram til slutten av 1947.

[[File:Bundesarchiv Bild 146-2006-0095, Siedlung für Flüchtlinge.jpg|thumb|left|200px|Flyktningleir i [[Espelkamp]], rundt 1945 til 1949.]]
[[File:Bundesarchiv B 145 Bild-F000102-0008, Bleidenstadt-Taunus, Siedlung für Flüchtlinge.jpg|thumb|left|200px|Flyktningsområde i [[Taunusstein|Bleidenstadt]], 1952.]]
I den britiske og amerikanske sonen ble forsyningssituasjonen stadig verre, særlig i den britiskkontrollerte sonen. Grunnet dens beliggenhet ved [[Østersjøen]] mottok britene store antall flyktninger som hadde tatt sjøveien, og de allerede skarve rasjonene måtte videre minskes med en tredjedel innen mars 1946. I Hamburg for eksempel ble det gjennomsnittlige boarealet per innbygger, allerede redusert fram 13,6 kvadratmeter i 1939 til 8,3 i 1945 grunnet bombeangrep, videre redusert til 5,4 kvadratmeter i 1949 takket være stor flyktningsstrøm.<ref>Bake, Rita. ''»Hier spricht Hamburg«. Hamburg in der Nachkriegszeit: Rundfunkreportagen, Nachrichtensendungen, Hörspiele und Meldungen des Nordwestdeutschen Rundfunks (NWDR) 1945–1949'', Hamburg: Behörde für Bildung und Sport/Amt für Bildung/Landeszentrale für politische Bildung, 2007; ISBN 978-3-929728-46-0, p.&nbsp;57.</ref> I mai 1947 organiserte Hamburgs handelsforeninger en streik mot de små rasjonene, og mange protestanter ytret misnøye rundt det store opptaket av fordrevne.<ref>Bake, Rita, ''»Hier spricht Hamburg«. Hamburg in der Nachkriegszeit: Rundfunkreportagen, Nachrichtensendungen, Hörspiele und Meldungen des Nordwestdeutschen Rundfunks (NWDR) 1945–1949'', Hamburg: Behörde für Bildung und Sport/Amt für Bildung/Landeszentrale für politische Bildung, 2007, p.&nbsp;7; ISBN 978-3-929728-46-0.</ref>

Både Storbritannia og USA importerte mat til deres soner, selv om Storbritannia var finansielt utslitt og avhengig av matimport etter å ha sloss mot [[Nazi-Tyskland]] gjennom hele krigens gang, særlig da de sto alene mot den tyske overmakten (etter Polen og Frankrike hadde blitt okkupert, mens Sovjetunionen ga støtte til Tyskland, og før De forente stater ble med i krigen). Som en konsekvens av dette måtte Storbritannia pådra seg mer gjeld til USA, og USA måtte bruke mer penger på sin egen okkupasjonssone. Sovjetunionen derimot fikk støtte av deler av østeuropeisk befolkning – hvorav mange ble utarmet under krigen og under tysk okkupasjon – som plyndret de fordrevnes eiendeler, ofte før de faktisk ble fordrevet. Siden Sovjetunionen var den eneste makten blant de allierte som tillot og/eller oppmuntret til plyndring i sitt okkupasjonsområde, opparbeidet noen en avhengighet av et vedvardende sovjetisk styre, for å unngå strafferettslig forførgelse, eller å bli frarøvet tyvegods.{{Citation needed}}

Med et økende antall flyktninger strømmende inn til Etterkrigs-Tyskland begynte de allierte å fremme assimilering av de ankommende, noe som ble ansett som den beste måten å stabilisere Tyskland, og å sikre fred i Europa ved å hindre en marginalisert befolkning.<ref name="Philipp Ther p.137" /> Dette førte til at statsborgerskap ble tildelt etniske tyske flyktninger som hadde hatt statsborgerskap i Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Jugoslavia, Romania, etc. før krigen.

[[File:Bundesarchiv B 145 Bild-F000016-0641, Bonn, Demonstration von Vertriebenenverbänden.jpg|thumb|250px|Organisasjoner for fordrevne demonstrerer i [[Bonn]], [[Vest-Tyskland]]s hovedstad, 1951.]]
Da [[Den tyske forbundsrepublikken]] ble grunnlagt ble en lov nedskrevet den [[24. august]] 1952, med mål om å forbedre den finansielle situasjonen til de fordrevne. ''Lastenausgleichsgesetz'', som loven het, ga delvis kompensasjon til de fordrevne; deres tap av sivile eiendeler var anslått til 299,6 milliarder [[Deutsche Mark]] (ut av et totalt tap av tyske eiendeler grunnet grenseendring og fordrivelse anslått til 355,3 milliarder Deutsche Mark).<ref name="beck171"/> Administrative organisasjoner ble opprettet for å integrere fordrevne inn i tysk etterkrigssamfunn. Selv om stalinistregimet i den sovjetiske okkupasjonssonen ikke tillot fordrevne å organisere seg, ble det i de vestlige sonene etablert et utvalg organisasjoner. En av disse var ''[[Gesamtdeutscher Block/Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten]]''.<ref>Hoffmann, Dierk & Michael Schwartz, ''Geglückte Integration?: Spezifika und Vergleichbarkeiten der Vertriebenen-eingliederung in der SBZ/ddr'' (1999), p.&nbsp;156; ISBN 3-486-64503-X, 9783486645033</ref> Den mest prominenet av disse som fortsatt eksisterer er ''[[Bund der Vertriebenen]]''.

== Krigsbarn av tysk opphav i Vest- og Nord-Europa ==
{{Main|Krigsbarn|Tyskertøs}}
I land som ble okkupert av Nazi-Tyskland hvis befolkning ikke ble ansett som «undermennesker» ([[tysk]]: «''Untermensch''») av nazistene, ga ofte samkvem mellom Wehrmachtsoldater og den lokale befolkningen barn. Etter Wehrmachts tilbaketrekning ble disse kvinnene og deres barn av tysk opphav ofte dårlig behandlet.<ref name="Tyskerunger"/><ref>[http://www.willy-brandt-stiftung.de/krigsbarn.htm Krigsbarn. Vandreutstilling med fotografier av Einar Bangsund. Barn av norske kvinner og tyske soldater 1940–45], willy-brandt-stiftung.de; besøkt 26. mai 2015.</ref>

I Norge ble planer lagt for å utvise disse barna med deres mødre til [[Australia]], men disse planene ble aldri gjennomført. For mange krigsbarn ble situasjonen bedre først etter flere tiår etter krigen.<ref>[http://www.bt.no/kultur/article114048.ece Ville sende alle "tyskerunger" ut av landet]   {{Wayback|url=http://www.bt.no/kultur/article114048.ece |date=20070930014729 }}, bt.no; besøkt 6. desember 2014.</ref><ref>[http://www.dailymail.co.uk/tvshowbiz/article-126647/Abba-girls-Nazi-secret.html "Abba girl's Nazi secret"], dailymail.co.uk; accessed 6 December 2014.</ref><ref>[http://www.redicecreations.com/article.php?id=16206 "Norway's Hidden History – 'Aryan' Children Subjected to LSD Experiments, Sexual Abuse & Mass Rape"], redicecreations.com; besøkt 6. desember 2014.</ref>

== Årsaker og begrunnelser for fordrivelsene ==
Gitt den komplekse historien til de berørte områder, og de allierte maktenes divergerende interesser, er det vanskelig å tilskrive et definitivt sett motiver for fordrivelsene. Den respektive paragrafen av Potsdam-avtalen berører temaet kun vagt: «De tre regjeringene, etter å ha vurdert spørsmålet ved alle dets aspekter, anerkjenner at overføringen av tysk befolkning til Tyskland, eller deler derav, fortsatt i Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn, behøves utført. [Regjeringene] er enig at enhver overføring som finner sted skal skje på en ordnet og human måte.» De fremste motivasjonene avslørt var:

* ''Et ønske om å skape en etnisk homogen nasjon'': Dette legges frem av flere forfattere som en hovedsak som motiverte fordrivelsene.<ref name="Iw9AAAAIAAJ page 2"/><ref name="Renata Fritsch-Bournazel 1992, p.77"/><ref name="Ulf Brunnbauer p.91"/><ref name="Philipp Ther p.155"/><ref name="Kacowicz102"/><ref name="EU6"/>
* ''Synet at den tyske minoritet kunne potensielt være brysom'': Fra sovjetperspektivet, delt av de kommunistiske administrasjoner installert i [[Østblokken|sovjetiskokkupert Europa]], var den gjenværende store tyske befolkningen utenfor Etterkrigs-Tyskland ansett som en potensielt brysom «[[femtekolonnist|femtekolonne]]» som ville, på grunn av sin sosiale struktur, innblande seg i den tiltenkte ''[[sovjetiseringen]]'' av de respektive stater.<ref>Valdis O. Lumans, ''Himmler's Auxiliaries: The Volksdeutsche Mittelstelle and the German National Minorities of Europe, 1933–1945'', 1993, p.&nbsp;259; ISBN 0-8078-2066-0, ISBN 978-0-8078-2066-7, [https://books.google.com/books?id=TIZSO31iSO4C&pg=PA257&dq=expulsion+volksdeutsche&lr=&sig=ACfU3U0Fl7VkDLlNx7Vfb5WrftpCYnASFQ#PPA259,M1 Google Books]</ref> De vestre allierte så også trusselen av den potensielle tyske femtekolonnen, særlig i Polen etter de ble enig om kompensasjon med tidligere tysk territorium.<ref name="Iw9AAAAIAAJ page 2" /> Generelt håpet de vestre allierte å sikre en mer varig fred ved å eliminere tyske minoriteter, som de mente kunne gjøres på en human måte.<ref name="Iw9AAAAIAAJ page 2" /><ref name="EU5"/>
* En annen motivasjon var å straffe tyskerne;<ref name="Iw9AAAAIAAJ page 2" /><ref name="Ulf Brunnbauer p.91" /><ref name="EU6" /><ref name="Zybura202"/> de allierte erklærte de [[Avnazifisering|kollektivt skyldig]] for de tyske krigsforbrytelsene.<ref name="EU5" /><ref name="Ulf Brunnbauer p.92"/><ref>Karl Cordell & Andrzej Antoszewski, ''Poland and the European Union'' (section: "Situation in Poland)"), 2000, p. 166; ISBN 0-415-23885-4, ISBN 978-0-415-23885-4; (Situation in Poland: "Almost all Germans were held personally responsible for the policies of the Nazi party.")</ref><ref name="Kacowicz101102" />
* ''Sovjetiske politiske betraktninger''. Stalin så fordrivelsene som en måte å skape antagonisme mellom de sovjetiske satellittstater og deres naboer. Satellittstatene ville deretter trenge Sovjetunionens beskyttelse.<ref name="dias"/> Fordrivelsene tjente også praktiske formål.

=== Etnisk homogene nasjonstater ===
[[File:Nationalities in Second Polish Republic ca. 1931.png|thumb|150px|Majoritetsnasjonaliteter i Polen rundt 1931, ifølge den polske historiker [[Henryk Zieliński]]]]
[[File:Curzon line en.svg|thumb|left|[[Curzon-linjen]]]]
Opprettelsen av etnisk homogene nasjonstater i Sentral- og Øst-Europa<ref name="Renata Fritsch-Bournazel 1992, p.77" /> var lagt frem som hovedårsaken for de offisielle bestemmelser ved Potsdam, og tidligere allierte konferanser samt de påfølgende fordrivelsene.<ref name="Ulf Brunnbauer p.91" /> Prinsippet av hver nasjon skulle ha sin nasjonstat gav opphav til en rekke fordrivelser og flyttinger av tyskere, polakker, ukrainere og andre, som etter krigen befant seg utenfor deres tiltenkte hjemstater.<ref name="Philipp Ther p.155" /> [[Befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia|Befolkningsutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923]] gav konseptet legitimitet. Churchill hevdet operasjonen var en suksess i en tale som tok for seg de tyske fordrivelsene.<ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=NOCOVmwJFMMC&pg=PA97&dq=german+expulsions++greeks+turks| title=Prague in Black| author=Chad Carl Bryant| publisher=[[Harvard University Press]]| year=2007| page=97| isbn=978-0-674-02451-9}}</ref><ref>{{Cite book| title=Nemesis at Potsdam| author=Alfred M. de Zayas| url=https://books.google.com/?id=5Iw9AAAAIAAJ&pg=PA11&dq=german+expulsions++greeks+turks+churchill| publisher=[[Taylor & Francis]]| year=1979| page=11| isbn=978-0-7100-0410-9}}</ref>

I synet på ønsket om etnisk homogene nasjonstater gav det ikke mening å trekke grenser gjennom områder som allerede var befolket homogent av tyskere uten minoriteter. Så tidlig som 9. september 1944 signerte sovjetlederen Nikita Khrustsjov og den polske kommunist [[Edward Osóbka-Morawski]] av [[Den polske komiteen for nasjonal befrielse]] en avtale i [[Lublin]] angående befolkningsutvekslingen av polakker og ukrainere som bodde på «feil» side av [[Curzon-linjen]].<ref name="Philipp Ther p.155" /> Mange av de 2,1 millioner polakker fordrevet fra det sovjetisk-annekterte [[Kresy]], så kalte ''repatriater'' («hjemsendinger»), ble bosatt i tidligere tyske territorier, og deretter omdøpt «[[de gjenvunnede territorier]]».<ref name="Kacowicz101102" /> Tsjekkiske [[Edvard Beneš]], i hans dekret den 19. mai 1945, kalte [[Madjarer|etniske ungarere]] og tyskere «upålitelige for staten», noe som ryddet veien for konfiskasjoner og fordrivelser.<ref>Ulf Brunnbauer, Michael G. Esch & Holm Sundhaussen, ''Definitionsmacht, Utopie, Vergeltung'', s. 787.<!-- ISBN needed --></ref>

=== Synet på de tyske minoriteter som en mulig [[femtekolonne]] ===
==== Mistro og fiendtlighet ====
[[File:NSDAP Wahl 1933.png|thumb|150px|Stemmer for [[NSDAP]] i [[Valget i Tyskland 1933|valget mars 1933.]]]]
En av grunnene Stalin gav for befolkningsoverføringen var påstanden om at de tidligere tyske østterritoriene var en høyborg for nazibevegelsen.<ref>Bogdan Musiał, "Niechaj Niemcy się przesuną". ''Stalin, Niemcy i przesunięcie granic Polski na Zachód'', Arcana nr 79 (1/2008)<!--ISSN/ISBN needed, if any--></ref> På tross av dette krevde hverken Stalin eller andre innflytelsesrike forkjempere for dette argumentet at de fordrevne skulle sjekkes for sine politiske holdninger eller aktiviteter. Selv i de få tilfellene da dette skjedde, og de fordrevne ble bevist å være tilskuere, motstandere, eller til og med ofre for naziregimet, ble disse sjeldent spart for fordrivelser.<ref>Tragic was the fate of Czechoslovaks of German ethnicity and Jewish religion. They were clearly victims of the Nazi occupation but nevertheless qualified to be denaturalised, if they had declared their native language to be German in the census of 1930. In 1945 Czechoslovakian nationalists and communists regarded this entry in the forms as an act of disloyalty against the republic. Cf. Reuven Assor, ""Deutsche Juden" in der Tschechoslowakei 1945–1948", ''Odsun: Die Vertreibung der Sudetendeutschen; Dokumentation zu Ursachen, Planung und Realisierung einer 'ethnischen Säuberung' in der Mitte Europas, 1848/49 – 1945/46'', Alois Harasko & Roland Hoffmann (eds.), Munich: Sudetendeutsches Archiv, 2000, pp. 299seqq.</ref> Polsk kommunistpropaganda brukte og manipulerte hatet mot nazistene for å intensivere fordrivelsene.<ref name="Kacowicz102" />

Med tyske samfunn innen Polens førkrigsgrenser var det en uttrykt frykt for tysk illojalitet i [[Det schlesiske voivodeskap (1920-39)|Østre Øvre-Schlesien]] og [[Pomerelia]], basert på nazistenes krigshandlinger.<ref>Wojciech Roszkowski, ''Historia Polski 1914–1997'', Warsaw: 1998 PWNW, p. 171.<!--ISSN/ISBN needed--></ref> Opprettet på Reichsführer-SS [[Heinrich Himmler]]s ordre ble en nazistisk etnisk tysk organisasjon kalt [[Volksdeuscher Selbstschutz]] opprettet for å utføre henrettelser under ''[[Intelligenzaktion]]'' sammen med operasjonelle grupper av tysk militære og politi, i tillegg til andre formål som å identifisere polakker for henrettelse og ulovlig anholde de.<ref name="Wardzyńska" />

For polakker ble fordrivelsen av tyskere sett på som en innsats for å hindre slike hendelser i fremtiden. Som resultat av dette foreslo polske eksilledere en tysk befolkningsutveksling så tidlig som 1941.<ref name="Wardzyńska"/> [[Den tsjekkoslovakiske eksilregjering]] arbeidet med [[Den polske eksilregjering]] for dette under krigen.<ref name="jud"/>

==== Forhindring av etnisk vold ====
Deltakerne ved Potsdam-konferansen hevdet at fordrivelsene var den eneste måte å forhindre etnisk vold. Slik Winston Churchill forklarte i [[Det britiske underhuset]] i 1944: «Utkastelse er den metoden som, så langt vi har klart å se, vil være den mest tilfredsstillelse og varende. Det vil være ingen blanding av befolkning for å skape endeløse problemer... En ren feiing vil gjøres. Jeg er ikke alarmert av utsiktene til løsrivelsen av befolkninger, ikke engang av disse store overføringer, som er mer mulig i dagens forhold enn de har noensinne vært før».<ref>{{Cite journal| title=Text of Churchill Speech in Commons on Soviet–Polish Frontier| publisher=The United Press| date=15. desember 1944}}</ref><ref>Originaltekst: «Expulsion is the method which, insofar as we have been able to see, will be the most satisfactory and lasting. There will be no mixture of populations to cause endless trouble... A clean sweep will be made. I am not alarmed by the prospect of disentanglement of populations, not even of these large transferences, which are more possible in modern conditions than they have ever been before»</ref>

=== Avstraffelse for naziforbrytelser ===
Fordrivelsene var også drevet av et ønske om gjengjeldelse, gitt den brutale måten den tyske okkupasjonsmakten behandlet ikketyske sivile i de tyskokkuperte områdene under krigen. Dermed var fordrivelsene hvert fall delvis motivert av fiendtligheten skapt av krigsforbrytelser og grusomheter utført av tyske stridende og deres fullmektige og støttespillere.<ref name="Ulf Brunnbauer p.91" /><ref name="Zybura202" /> Den tsjekkoslovakiske president [[Edvard Beneš]] berettiget, i nasjonalkongressen, fordrivelsene den 28. oktober 1945, ved å hevde at majoriteten av tyskere hadde støttet Hitler fullt ut; ved en minneseremoni for [[Lidice|Lidice-massakren]] skyldte han på alle tyskere som ansvarlige for den tyske stats handlinger.<ref name="Ulf Brunnbauer p.92" /> I polske og tsjekkoslovakiske aviser,<ref name="Brunnbauer93" /> flygeblader og politikere på tvers av det politiske spektrum,<ref name="Brunnbauer93" /><ref name="Snyder" /> som ble begrenset under [[Østblokken|kommunistenes overtagelse av makten etter krigen]],<ref name="Snyder" /> etterspurte gjengjeldelse for tyske krigshandlinger.<ref name="Brunnbauer93" /><ref name="Snyder"/> Den tyske befolknings ansvar for forbrytelsene begått i deres navn ble også hevdet av kommandanter i det polske militære i krigens sluttfase, samt etter krigen.<ref name="Brunnbauer93" />

[[Karol Świerczewski]], kommandant i [[Den andre polske armé]], oppfordret sine soldater til å « utøve på tyskerne hva de utøvet på oss, slik at de vil flykte på egen hånd, og takke Gud for at de reddet sine liv.»<ref name="Brunnbauer93"/>

I Polen, som hadde mistet seks millioner statsborgere, [[Operasjon Tannenberg|inkludert sin elite]] og nesten hele sin [[Jøder i Polens historie|jødiske befolkning]] grunnet [[Lebensraum]] og [[Holocaust]], ble de fleste tyskere ble sett på som nazigjerningsmenn som endelig kunne bli kollektivt avstraffet for deres tidligere gjerninger.<ref name="Kacowicz101102"/>

=== Sovjetiske politiske betraktninger ===
Stalin, som tidligere hadde beordret en rekke befolkningsoverførelser i Sovjetunionen, støttet sterkt fordrivelsene, som var til Sovjets fordel på mange måter. Satellittstatene måtte nå beskyttes fra det tyske raseriet over fordrivelsene av sovjeterne.<ref name="dias" /> Eiendelene lagt igjen av de utkastede i Polen og Tsjekkoslovakia ble vellykket brukt til å støtte samarbeid med de nye regjeringene, og støtte til kommunistene var særlig stor i områdene som var vitne til betydelige fordrivelser. Bosettere i disse territoriene ønsket velkommen mulighetene gitt av den fruktbare jorden og de forlatte hus og foretak, noe som styrket deres lojalitet.<ref>{{Cite book| title=Immigration and asylum: from 1900 to the present| author=Matthew J. Gibney & Randall Hansen| url=https://books.google.com/?id=2c6ifbjx2wMC&pg=PA182&dq=german+expulsions+property+rewards| publisher=ABC-CLIO| year=2005| isbn=978-1-57607-796-2| page=182}}</ref>

== Etterspill ==
===Tallfesting===
Med minst<ref name="EU4"/> tolv millioner<ref name="Schuck156"/><ref name="Weber2"/><ref name="Kacowicz100" /> tyskere direkte involvert, muligens 14 millioner<ref name="Levitin" /><ref name="beck169" /> eller fler,<ref name="Rummel305" /> var det den største bevegelsen eller flyttingen av én enkelt etnisk befolkning i europeisk historie<ref name="Kacowicz100"/><ref>Wasserstein, Bernard. ''Barbarism and civilization: a history of Europe in our time'', [[Oxford University Press]], 2007, p. 419: "largest population movement between European countries in the twentieth century and one of the largest of all time"; ISBN 0-19-873074-8</ref><ref>*{{Cite book| title=Immigration and Asylum: From 1900 to the Present| url=https://archive.org/details/immigrationasylu00matt| author=Matthew J. Gibney & Randall Hansen| year=2005| pages=196–197| isbn=1-57607-796-9| publisher=ABC-CLIO| location=Santa Barbara, Calif.}} "the largest single case of ethnic cleansing in human history"
* {{Cite book| title=Death by government| authorlink=Rudolph Joseph Rummel| first=Rudolph Joseph| last=Rummel| edition=6| publisher=Transaction Publishers| year=1997| isbn=1-56000-927-6| url=http://www.google.de/books?id=N1j1QdPMockC&pg=PA305| accessdate=27. august 2009| page=305}}
* {{Cite book| title=Ethnic cleansing in twentieth-century Europe| url=https://archive.org/details/ethniccleansingi00unse| author=Steven Béla Várdy, T. Hunt Tooley & Ágnes Huszár Várdy| publisher=Social Science Monographs| year=2003| isbn=0-88033-995-0|page=[https://archive.org/details/ethniccleansingi00unse/page/239 239]}} "the expulsion of the Germans constitutes the largest mass transfer of a population in history"</ref> og størst blant etterkrigsfordrivelsene i Sentral- og Øst-Europa (som fortrengte mer enn 20 millioner mennesker totalt).<ref name="Weber2" />

Det eksakte tallet tyskere fordrevet etter krigen er fortsatt ukjent fordi de fleste nylige studier gir et kombinert estimat som inkluderer de som ble evakuert av tyske myndigheter, flyktet, eller ble drept i krigen. Derimot er det estimert av mellom tolv og 14 millioner tyske borgere og utenlandske etniske tyske og deres etterkommere ble fortrengt fra deres hjem. Det eksakte antallet omkomne er fortsatt ukjent og er vanskelig å etablere grunnet de siste måneder av krigens kaotiske natur. Folkeopptellingstall oppgir antallet etniske tyskere som fortsatt levde i Øst-Europa i 1950, etter de store utkastelsene var utført, til å være omtrent 2,6 millioner – omtrent tolv prosent av førkrigsantallet.<ref name="Overy"/> I 1950 var det registrert 11,2 millioner flyktninger i de to tyske statene. Det høyeste anslaget omkomne er 2 millioner, dette tallet inkluderer personer som døde i sovjetiske arbeidsleire. De eksakte tallet omkomne er ukjent, men historikerne er enige om at dødsratene var høye og at fordrivelsen var brutal i en del områder særlig Tsjekkoslovakia. Anslagene over fordrevne og omkomne er politisert. De fordrevnes forening, ''Bund der Vertriebenen'', oppgir de høyeste tallene.<ref name="Dypvik">Dypvik, Astrid Sverresdotter (2012). A Voice of the Extreme Right? The Role of the Bund der Vertriebenen and its Leader Erika Steinbach in the Postwar German Public Discourse. ''Movements and Ideas of the Extreme Right,'' redigert av Kjøstvedt, Anders Granås Karcher, Nicola Kristin. Bern: Peter Lang Publishing Group.</ref>

===Folkemord eller etnisk rensing===
Hendelsene har vanligvis blitt klassifisert som befolkningsoverføring<ref>Frank, Matthew. ''Expelling the Germans: British Opinion and Post-1945 Population Transfer in Context'', [[Oxford University Press]], 2008<!-- ISBN needed --></ref><ref>Renata Fritsch-Bournazel, ''Europe and German unification'', p. 77, [[Berg Publishers]] 1992</ref> eller som etnisk rensning.<ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=M734r1ZXW2cC&pg=PA657&dq=expulsion+cleansing+germans&q=expulsion%20cleansing%20germans| title=Encyclopedia of the United Nations and international agreements| first1=Edmund Jan| last1=Osmańczyk| publisher=Routledge| year=2003| isbn=0-415-93924-0| page=656| url-status=dead| archiveurl=http://archive.wikiwix.com/cache/20151122160615/https://books.google.com/?id=M734r1ZXW2cC&pg=PA657&dq=expulsion+cleansing+germans&q=expulsion%20cleansing%20germans| archivedate=2015-11-22}}</ref><ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=L-QLXnX16kAC&pg=PA108&dq=expulsion+cleansing+germans&q=expulsion%20cleansing%20germans| title=Fires of hatred: ethnic cleansing in twentieth-century Europe| first1=Norman M.| last1=Naimark| publisher=Harvard University Press| year=2001| isbn=0-674-00994-0| pages=15, 112, 121, 136}}</ref><ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=ARxnK1u_WOEC&pg=PA53&dq=expulsion+cleansing+germans&q=expulsion%20cleansing%20germans| title=A clean sweep?: the politics of ethnic cleansing in western Poland, 1945–1960| author=T. David Curp| publisher=University of Rochester Press| year=2006| isbn=1-58046-238-3|page=200}}</ref><ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=JFvq55U3wy8C&pg=PA175&dq=expulsion+cleansing+germans&q=expulsion%20cleansing%20germans| title=Ethnicity and democratisation in the new Europe| first1=Karl| last1=Cordell| publisher=Routledge| year=1999| isbn=0-415-17312-4|page=175}}</ref><ref>{{Cite book| title=Jüdische Geschichte als allgemeine Geschichte| author=Dan Diner, Raphael Gross & Yfaat Weiss| publisher=Vandenhoeck & Ruprecht| year=2006| isbn=3-525-36288-9|page=163}}</ref><ref>{{Cite book| title=Immigration and Asylum: from 1900 to the Present, Volume 3| author=Matthew J. Gibney| url=http://www.rsc.ox.ac.uk/index.html?gibney| publisher=ABC-CLIO| year=2005| isbn=1-57607-796-9| page=196| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20070922202147/http://www.rsc.ox.ac.uk/index.html?gibney| archivedate=2007-09-22| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2009-08-29| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070922202147/http://www.rsc.ox.ac.uk/index.html?gibney| arkivdato=2007-09-22| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.rsc.ox.ac.uk/index.html?gibney |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-20 |arkiv-dato=2007-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070922202147/http://www.rsc.ox.ac.uk/index.html?gibney |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite book| title=Redrawing nations: ethnic cleansing in East-Central Europe, 1944–1948. Harvard Cold War studies book series| editor=Philipp Ther, Ana Siljak & Eagle Glassheim| publisher=[[Rowman & Littlefield]]| year=2001| isbn=0-7425-1094-8| page=197}}</ref><ref>{{Cite book| title=What is genocide?| url=https://archive.org/details/whatisgenocide0000shaw| first=Martin| last=Shaw| authorlink=Martin Shaw (sociologist)| publisher=Polity| year=2007| isbn=0-7456-3182-7| page=[https://archive.org/details/whatisgenocide0000shaw/page/56 56]}}</ref><ref>{{Cite book| title=Dictionary of genocide, Volume 2| author=Paul Totten & Steven L. Jacobs| publisher=[[Greenwood Publishing Group]]| year=2008| isbn=0-313-34644-5| page=335}}</ref><ref>{{Cite book| title=Expelling the Germans: British opinion and post-1945 population transfer in context. Oxford historical monographs| url=https://archive.org/details/expellinggermans00fran| author=Matthew James Frank| publisher=[[Oxford University]] Press| year=2008| isbn=0-19-923364-0| page=[https://archive.org/details/expellinggermans00fran/page/5 5]}}</ref>

[[R.J. Rummel]] har klassifisert disse hendelsene som ''[[democid]]'',<ref name="Rummel305"/> og noen går så langt som å kalle det [[folkemord]] (''genocid'').<ref>*{{Cite book| title=What is genocide?| url=https://archive.org/details/whatisgenocide0000shaw| first=Martin| last=Shaw| authorlink=Martin Shaw (sociologist)| publisher=Polity| year=2007| isbn=0-7456-3182-7| pages=[https://archive.org/details/whatisgenocide0000shaw/page/56 56], 60}}</ref><ref>*{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=nMMAk4VwLLwC&printsec=frontcover&q=konigsberg| title=Genocide, a history| author=W.D. Rubinstein| year=2004| publisher=Pearson Education Ltd.| isbn=0-582-50601-8| page=260}}</ref><ref>*{{Cite web |url=http://www.ermacora-institut.at/wDeutsch/dokumente/pdf/gutachten_ermacora_1991.pdf |title=Gutachten Ermacora 1991 |author=Felix Ermacora |format=pdf |year=1991 |language=de |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110516024318/http://www.ermacora-institut.at/wDeutsch/dokumente/pdf/gutachten_ermacora_1991.pdf |archivedate=2011-05-16 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110516024318/http://www.ermacora-institut.at/wDeutsch/dokumente/pdf/gutachten_ermacora_1991.pdf |arkivdato=2011-05-16 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ermacora-institut.at/wDeutsch/dokumente/pdf/gutachten_ermacora_1991.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-20 |arkiv-dato=2011-05-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110516024318/http://www.ermacora-institut.at/wDeutsch/dokumente/pdf/gutachten_ermacora_1991.pdf |url-status=unfit }}</ref> Den polske sosiologen og filosofen Lech Nijakowski, blant andre,{{Hvem}} innvender mot bruken av begrepet «folkemord», og anser det som unøyaktig ''[[agitprop]]'' («agitasjonspropaganda»).<ref>[http://scholar.com.pl/sklep.php?md=products&id_c=1&id_p=2332& Nijakowski, Rozkosz zemsty, Socjologia historyczna mobilizacji ludobójczej] {{Wayback|url=http://scholar.com.pl/sklep.php?md=products&id_c=1&id_p=2332& |date=20160303223753 }}, scholar.com.pl; accessed 6 December 2014.</ref>

===Konsekvenser i Tyskland===
Fordrivelsene skapte store sosiale forstyrrelser i områdene som mottok flyktningene, som plutselig fikk i oppdrag å tilby ly og arbeid for millioner av flyktninger. Integrasjonsproblemene ble forsterket gjennom Tysklands tap av territorium og ødelagte boliger. Ved krigens slutt var ca. fire millioner boliger ødelagt. Det utgjorde mer en en femdel av boligmassen før krigens start. Til dette kom problemene med forsyning av næringsmidler og andre varer. Den interne migrasjonen mellom DDR og forbundsrepublikken i vest, dreide seg om 2,7 millioner mellom 1949 og 1961, da grensen ble stengt, blant annet ved byggingen av [[Berlinmuren]]. Det såkalte [[Wirtschaftswunder]] bedret situasjonen, ved en økning av antallet arbeidsplasser.  Fordrevne og flyktninger fikk ofte de dårligst betalte jobbene, og ofte med vesentlig lavere status enn hva deres kvalifikasjoner tilsa. Dette endret seg noe utover i 1960-årene, da konjunkturene bedret seg og nye migranter fra andre deler av verden overtok de minst attraktive arbeidsplassene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/gesellschaft/migration/dossier-migration-ALT/56359/nach-dem-2-weltkrieg|tittel=Zwangswanderungen nach dem Zweiten Weltkrieg {{!}} bpb|besøksdato=2021-01-05|fornavn=Prof Dr Jochen|etternavn=Oltmer|språk=de|verk=bpb.de}}</ref>

Vest-Tyskland etablerte et departement som tok for seg problemet, [[Tysklands departement for fordrevne, flyktninger og krigsofre|departementet for fordrevne, flyktninger og krigsofre]], og flere lover skapte en rettslig ramme. De fordrevne etablerte flere organisasjoner, og noen krevde kompensasjon. Deres klager, dog kontroversielle, ble integrert i den offentlige debatt.<ref name="abc" /> I 1945 luftet den britiske presse bekymringer angående flyktningenes situasjon;<ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=5J9OtZ-CxtYC&pg=PA130&dq=berlin+british+press+1945| author=Matthew James Frank| title=Expelling the Germans: British Opinion and Post-1945 Population Transfer in Context| year=2008| publisher=[[Oxford University Press]]| isbn=978-0-19-923364-9| pages=130–133}}</ref> dette ble fulgt av en begrenset diskusjon under den kalde krigen utenfor Vest-Tyskland.<ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=Z_Zi4EZvYPsC&pg=PA9-IA1&dq=cold+war+german+expulsions+newsweek| author=Margot Norris| year=2000| title=Writing war in the twentieth century| publisher=[[University of Virginia Press]]| page=9| quote=Except for the bombing of German cities, which is widely known and addressed in such fictions as [[Kurt Vonnegut Jr.]]'s ''[[Slaughterhouse Five]]'', ''[[Newsweek]]''<nowiki>'</nowiki>s indication that in World War II, "3 million German civilians died, perhaps two-thirds of them in forced expulsions from Eastern Europe" (22 May 1995, p. 30) must seem surprising to many readers.| isbn=978-0-8139-1992-8}}</ref> Øst-Tyskland ønsket å unngå å fremmedgjøre Sovjetunionen og nabolandene; de polske og tsjekkoslovakiske regjeringene karakteriserte fordrivelsene kun som «straff for naziforbrytelsene.»<ref name="abc" /> Vestlige analytikere var tilbøyelige til å se Sovjet og deres satellitter som én enhet, uten hensyn til nasjonale konflikter som hadde vært før den kalde krigen.<ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=hULTnG7vECcC&pg=PA2&dq=cold+war+german+expulsions| title=A Cold War in the Soviet Bloc| year=2001| author=Sheldon R. Anderson| publisher=[[Westview Press]] |page=2| isbn=978-0-8133-3783-8}}</ref> [[Sovjetunionens fall]] og [[Tysklands gjenforening]] åpnet døren for nye undersøkelser og forskning på fordrivelsene, både i akademiske og politiske kretser.<ref>{{Cite web| url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf| publisher=[[European University Institute]]| title=The Expulsion of the 'German' communities from Eastern Europe at the End of the Second World War| accessdate=12. juli 2009| quote=A reappraisal of the German expulsions from Eastern Europe became possible after 1989 and the collapse of communism. This contributed to a willingness on the part of Eastern European societies to remember the events of 1944 to 1948. An increasing and fruitful collaboration between Germany and the "affected" countries in the east was reflected in growing political contacts and in scholarly exchanges.| archiveurl=https://web.archive.org/web/20091001022039/http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf| url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-30 |arkiv-dato=2009-10-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091001022039/http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |url-status=yes }}</ref> En faktor til konfliktens fortsettende natur kan være den relativt store andelen tyske borgere som var blant de fordrevne og/eller deres etterkommere, som ble estimert til omtrent 20 % i år 2000.<ref>{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=30uZXxGJaQ4C&pg=PA80&dq=german+expulsions+properties++communist| publisher=Rowman & Littlefield| year=2000| page=80| author=Ann L. Phillips| title=Power and influence after the Cold War: Germany in East-Central Europe| isbn=978-0-8476-9523-2}}</ref>

I 1949 ble Vest-Tyskland etablert som en egen stat, [[Forbundsrepublikken Tyskland]], riktignok under styring av de allierte, gjennom [[okkupasjonsstatuttet]]. Det skjedde parallelt med at Øst-Tyskland ble stiftet som [[DDR]]. [[Avnazifisering]] var betegnelsen på en prosess som de allierte okkupasjonsmyndighetene gjennomførte i det tyske samfunnet etter andre verdenskrig. Kultur, skole og medier ble omdannet, og nazister ble fjernet fra ledende stillinger i alle samfunnssektorer. Dette var bestemt under [[Potsdamkonferansen]] mellom de fire seiersmaktene, og vedtatt som lov av den militærregjering som styrte det okkuperte Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/bw/wuertt-b-befreiungsgesetz46.htm|tittel=Gesetz Nr. 104 zur Befreiung von Nationalsozialismus und Militarismus (1946)|besøksdato=2017-06-04|etternavn=webmaster@verfassungen.de|verk=www.verfassungen.de|arkiv-dato=2017-06-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170621074816/http://www.verfassungen.de/de/bw/wuertt-b-befreiungsgesetz46.htm|url-status=død}}</ref> Som følge av samfunnets behov for fagkunnskap, ble imidlertid mange av dem likevel rehabilitert etter kort tid.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39605/entnazifizierung-und-erziehung?p=all|tittel=Demokratisierung durch Entnazifizierung und Erziehung|besøksdato=4. juni 2017|forfattere=|dato=11. april 2004|forfatter=Prof. Dr. Wolfgang Benz|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung.|sitat=Gezielt bauten die Alliierten Bildung, Kultur und Medien um. NSDAP-Mitglieder wurden aus allen Institutionen der Gesellschaft entfernt. Wegen mangelnder Fachkräfte wurden viele von ihnen allerdings rasch wieder rehabilitiert. (De allierte ombygget målrettet utdannelse, kultur og medier. Medlemmer av NSDAP ble fjernet fra alle institusjoner i samfunnet. Som følge av manglende fagkunnskap ble mange av dem likevel rehabilitert kort tid etter at de var blitt fjernet.)}}</ref> [[Konrad Adenauer]] ble forbundsrepublikkens første kansler og fortsatte denne politikken. Det førte til at krigsforbrytere ble løslatt ved amnesti og tjenestemenn fra nazi-tiden fikk gjenoppta sitt virke. Integrering av flyktningene og «la fortid være fortid» var holdningen under Adenauer.

Medfølelse med holocaustofrene var et tema, blant annet gjennom [[Anne Franks dagbok]] som ble lest av mange, men skjebnen til fordrevne og andre sivile tyskere var høyere på den politiske dagsorden. Fordrivelsene ble også gjenstand for omfattende dokumentasjon og forskning fra landets ledende historikere. Fra omkring 1960 ble diskursen i Vest-Tyskland mer preget av ''Vergangenheitsbewältigung'' («håndtering av fortiden») som var en reaksjon på tendensen til å glatte over. Nazistene forbrytelser fikk med dette mest oppmerksomhet blant annet i forbindelse med saken mot [[Adolf Eichmann]] i Jerusalem og den andre Auschwitzprosessen i Frankfurt (1963-1965). Forfattere som [[Martin Walser]], [[Günther Grass]], [[Siegfried Lenz]] og [[Heinrich Böll]] var sentrale i den offentlige debatten. Unge, radikale studenter født etter 1945 kritiserte foreldregenerasjon for hykleri og medvirket til studentopprøret på slutten av 1960-tallet. [[Willy Brandt]]s [[Ostpolitik]] var et uttrykk for den nye stemningen i Forbundsrepublikken. Traktatene signert i [[Warszawa-traktaten (1970)|Warszawa]] og Moskva (1970) innebar en aksept for Oder-Neisse-linjen og dermed av fordrivelsene som et faktum, selv om traktatene slo fast at dette først kunne avgjøres av et forent Tyskland. Den harde debatten fra 1960 til 1970-årene ble i vest etter hvert fortrengt til fordel for mindre [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisering]] og mer vekt på å bevare minnet, kalt ''Vergangenheitsbewahrung'' («bevaring av fortiden»). I [[DDR]] var situasjonen for de fordrevne annerledes, blant annet utgjorde de en større andel av befolkningen og fordrivelsen ble av regimet akseptert som et faktum etter press fra Moskva. Regimets strategi var å legge lokk på saken og integrere flyktningene så raskt som mulig. I DDR var det forbudt for de fordrevne å organisere seg, og fordrivelsene ble et tema først etter [[Berlinmuren|murens fall]].<ref name="Dypvik" />

De fordrevnes forbund ([[Bund der Vertriebenen]], BdV) ble etablert i 1957 som en paraplyorganisasjon for en rekke foreninger for de fordrevne. Disse foreningene hadde mange forskjellig formål for eksempel å arbeide for de fordrevnes interesser i Vest-Tyskland eller å bevare tyske kulturminner. Sentralt i BdV var de såkalte ''Landsmannschaften'' som var organisert etter de fordrevnes geografiske opphav, for eksempel en for fordrevne fra [[Sudetenland]] og en for [[Schlesien]]. På 1950-tallet krevde BdV at Oder-Neisse-linjen ikke skulle aksepteres av Forbundsrepublikken. Videre ble det krevd at de fordrevne skulle få erstatning for tapt eiendom og at de fordrevne skulle ha rett til å vende tilbake. Endelig ble det krevd straffeforfølgelse for handlinger begått mot tyske sivile. Disse målene var ikke spesielt omstridt på den tiden, og ble støttet av [[CDU]]/[[CSU]] og delvis av [[SPD]]. BdV holdt fast på denne linjen også med den endrete stemningen etter 1960 og BdV ble politisk marginal gruppe til dels dominert av gamle nazister. Av 200 ledende personer i BdV hadde en tredjedel vært medlemmer av [[NSDAP]] og andelen tidligere SS-medlemmer var tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. I 1965 var bare 1 % av de fordrevne medlemmer av BdVs foreninger. Den vellykkede økonomiske integreringen av de fordrevne gjord BdV mindre relevant. Fordrivelsene og BdV ble i Forbundsrepublikken lenge assosiert med høyreorientert politikk, og BdV deler retorikk og enkelte standpunkter med de mest høyreradikale i Tyskland. Fra omkring 2000 ble de ny oppmerksomhet om fordrivelsene og dette ble i mindre grad et tema bare for BdV og høyreradikale grupper særlig med Günther Grass' bok ''[[I krabbegang|Im Krebsgang]]'' som ble fulgt av et stort antall et stort antall bøker og vitenskapelig artikler om fordrivelsene. Fordrivelsene var også tema for bøker og fjernsynsprogrammer av blant annet [[Guido Knopp]].<ref name="Dypvik" />

== Se også ==
* [[Baker-Schut-planen]]
* [[Fordrivelsen av polakker fra Tyskland]]
* [[Tyske krigserstatninger etter andre verdenskrig]]
* [[Den italienske flukten fra Istria]]
* [[Operasjon Paperclip]]
* [[Befolkningsoverføring i Sovjetunionen]]
* [[Traktaten i Zgorzelec]]
* [[Victor Gollancz]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="a">{{Cite book| url=https://books.google.ca/books?id=wOsSG0K8hCYC&q=%22mass+expulsions+from+Eastern+Europe%22#v=snippet&q=%22mass%20expulsions%20from%20Eastern%20Europe%22&f=false | title=Nationhood in German legislation | publisher=Cambridge University Press | work=Memory and Power in Post-War Europe: Studies in the Presence of the Past | date=2002 | accessdate=30. januar 2015 | author=Jan-Werner Müller | pages=254–256 | ISBN=052100070X}}</ref>
<ref name="abc">{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=2c6ifbjx2wMC&pg=PA200&dq=german+expulsions+world+war+ii+cold+war| title=Immigration and asylum: From 1900 to the Present| author=Matthew J. Gibney & Randall Hansen| year=2005| publisher=[[ABC-CLIO]] |isbn=978-1-57607-796-2}}</ref>
<ref name="Adam182">{{Cite book|title=Transatlantic relations series. Germany and the Americas: Culture, Politics, and History : a Multidisciplinary Encyclopedia. Volume II|editor-first=Thomas|editor-last=Adam|isbn=1-85109-628-0|publisher=ABC-CLIO|year=2005|pages=181–182}}</ref>
<ref name="Ahonen20">{{Cite book|title=After the expulsion: West Germany and Eastern Europe, 1945–1990|first=Pertti|last=Ahonen|publisher=Oxford University Press|year=2003|isbn=0-19-925989-5|page=20}}</ref>
<ref name="Ahonen21">{{Cite book|title=After the expulsion: West Germany and Eastern Europe, 1945–1990|first=Pertti|last=Ahonen|publisher=Oxford University Press|year=2003|isbn=0-19-925989-5|page=21}}</ref>
<ref name="Ahonen21A">{{Cite book|title=After the expulsion: West Germany and Eastern Europe, 1945–1990|first=Pertti|last=Ahonen|publisher=Oxford University Press|year=2003|isbn=0-19-925989-5|page=21}}: "roughly 8 million" West GE, "some four million" East GE, 500,000 Austria and other countries. Total 12.5 million (1950).</ref>
<ref name="Alfred M 1994. page 152">[[Alfred de Zayas|De Zayas, Alfred]]: ''A terrible Revenge''. Palgrave/Macmillan, New York (1994); ISBN 1-4039-7308-3, p. 152- (2,111,000)</ref>
<ref name="Alfred M Page 152">De Zayas, A., ''A terrible Revenge'', p.&nbsp;152.</ref>
<ref name="beck169">Görtemaker, Manfred. ''Geschichte der Bundesrepublik Deutschland: Von der Gründung bis zur Gegenwart'', Munich: C.H. Beck, 1999, p.&nbsp;169; ISBN 3-406-44554-3 [http://books.google.de/books?id=fs7mgaHRAwUC&pg=PA168&lpg=PA168&dq=Ver%C2%ADtriebener+ist,+wer+als+deutscher+Staats%C2%ADangeh%C3%B6riger+oder+deutscher+Volkszugeh%C3%B6riger&source=bl&ots=eaqPQZFGrM&sig=1eQFQ8qEADRNA93r2x2qaI_ZsJM&hl=de&ei=7xexSeuHEuLBjAfojeX4BQ&sa=X&oi=book_result&resnum=9&ct=result#PPA169,M1 Google Books]</ref>
<ref name="beck170">Görtemaker, Manfred. ''Geschichte der Bundesrepublik Deutschland: Von der Gründung bis zur Gegenwart'', Munich: C.H. Beck, 1999, p.&nbsp;170; ISBN 3-406-44554-3 [http://books.google.de/books?id=fs7mgaHRAwUC&pg=PA168&lpg=PA168&dq=Ver%C2%ADtriebener+ist,+wer+als+deutscher+Staats%C2%ADangeh%C3%B6riger+oder+deutscher+Volkszugeh%C3%B6riger&source=bl&ots=eaqPQZFGrM&sig=1eQFQ8qEADRNA93r2x2qaI_ZsJM&hl=de&ei=7xexSeuHEuLBjAfojeX4BQ&sa=X&oi=book_result&resnum=9&ct=result#PPA169,M1 Google Books]; accessed 6 December 2014.</ref>
<ref name="beck171">Görtemaker, Manfred. ''Geschichte der Bundesrepublik Deutschland: Von der Gründung bis zur Gegenwart'', Munich: C.H. Beck (1999), p.&nbsp;171, ISBN 3-406-44554-3 [http://books.google.de/books?id=fs7mgaHRAwUC&pg=PA168&lpg=PA168&dq=Ver%C2%ADtriebener+ist,+wer+als+deutscher+Staats%C2%ADangeh%C3%B6riger+oder+deutscher+Volkszugeh%C3%B6riger&source=bl&ots=eaqPQZFGrM&sig=1eQFQ8qEADRNA93r2x2qaI_ZsJM&hl=de&ei=7xexSeuHEuLBjAfojeX4BQ&sa=X&oi=book_result&resnum=9&ct=result#PPA169,M1 Google Books], books.google.de; accessed 6 December 2014.</ref>
<ref name="Beck176">Beck, Earl R. ''Under the Bombs: The German Home Front, 1942–1945'', University Press of Kentucky, 1999, p.&nbsp;176; ISBN 0-8131-0977-9</ref>
<ref name="BO">{{Cite web|title=Flucht im Granatenhagel|publisher=Mittelbadische Presse|date=23. november 2004|url=http://archiv.baden-online.de/news/images/news_lokales/artikel_serien/pdf/61.pdf|accessdate=30. april 2013|format=pdf|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130530041239/http://archiv.baden-online.de/news/images/news_lokales/artikel_serien/pdf/61.pdf|archivedate=2013-05-30|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2013-04-30|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130530041239/http://archiv.baden-online.de/news/images/news_lokales/artikel_serien/pdf/61.pdf|arkivdato=2013-05-30|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://archiv.baden-online.de/news/images/news_lokales/artikel_serien/pdf/61.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-01 |arkiv-dato=2013-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130530041239/http://archiv.baden-online.de/news/images/news_lokales/artikel_serien/pdf/61.pdf |url-status=yes }}</ref>
<ref name="bpb.de">[http://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39587/die-vertreibung-der-deutschen "Bundeszentrale für politische Bildung, Die Vertreibung der Deutschen aus den Gebieten jenseits von Oder und Neiße"], bpb.de; besøkt 6. desember 2014.</ref>
<ref name="Bramwell25">Bramwell, Anna. ''Refugees in the Age of Total War'', Routledge, 1988, p.&nbsp;25; ISBN 0-04-445194-6.</ref>
<ref name="Brandes398ff">Brandes, Detlef. ''Der Weg zur Vertreibung 1938–1945: Pläne und Entscheidungen zum "Transfer" der Deutschen aus der Tschechoslowakei und aus Polen'', Munich: Oldenbourg Wissenschaftsverlag, 2005, pp.&nbsp;398seqq; ISBN 3-486-56731-4 [http://www.google.de/books?id=S8nsdMcJq4cC&pg=PA398&dq=expulsion+germans+poland&as_brr=3#PPA398,M1 Google.de]</ref>
<ref name="Brunnbauer84">Brunnbauer, Ulf/Michael G. Esch/Holm Sundhaussen, ''Definitionsmacht, Utopie, Vergeltung'', p.&nbsp;84<!-- ISBN, publishing info needed --></ref>
<ref name="Brunnbauer93">Detlef Brandes, in Brunnbauer/Esch/Sundhaussen's ''Definitionsmacht, Utopie, Vergeltung: "ethnische Säuberungen" im östlichen Europa des 20. Jahrhunderts'', Berlin, Hamburg and Münster: [[LIT Verlag]], 2006, p. 93; ISBN 3-8258-8033-8, [http://www.google.de/books?id=96wFm4u1Jg8C&pg=PP1&dq=Definitionsmacht,+Utopie,+Vergeltung#PPA93,M1]; Quote from source (German original): "'Jetzt werden die Deutschen erfahren, was das Prinzip der kollektiven Verantwortung bedeutet', hatte das Organ der polnischen Geheimarmee im Juli 1944 geschrieben. Und der Befehlshaber der 2. Polnischen Armee wies seine Soldaten am 24. Juni 1945 an, mit den Deutschen 'so umzugehen, wie diese es mit uns getan haben', so daß 'die Deutschen von selbst fliehen und Gott danken, daß sie ihren Kopf gerettet haben'. Politiker jeglicher Couleur, Flugblätter und Zeitungen beider Staaten riefen nach Vergeltung für die brutale deutsche Besatzungspolitik" (English translation: "'Now the Germans will get to know the meaning of the principle of collective responsibility', the outlet of the Polish secret army wrote in July, 1944. And the commander of the 2nd Polish Army instructed his soldiers on 24 June 1945, to 'treat' the Germans 'how they had treated us', causing 'the Germans to flee on their own and thank God for having saved their lives'. Politicians of all political wings, leaflets and newspapers of both states [i.e. PL and CS] called for revenge for the brutal occupation policy.")</ref>
<ref name="cadmus.iue.it">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, pp.&nbsp;53–56.</ref>
<ref name="ceu8">Conseil de l'Europe Assemblée parlementaire Session Strasbourg, Council of the European Union in Straßburg, Documents, Document 7172: Report on the situation of the German ethnic minority in the former Soviet Union, Council of Europe, 1995, p.&nbsp;8; ISBN 92-871-2725-5 [http://www.google.de/books?id=9dnIhF-zZpcC Google.de]</ref>
<ref name="ceu10">Conseil de l'Europe Assemblée parlementaire Session Strasbourg, Council of the European Union in Straßburg, Documents, Document 7172: Report on the situation of the German ethnic minority in the former Soviet Union, Council of Europe, 1995, p.&nbsp;10; ISBN 92-871-2725-5 [http://www.google.de/books?id=9dnIhF-zZpcC Google.de]</ref>
<ref name="Charles S Maier page 75">Maier, Charles S. ''The Unmasterable Past: History, Holocaust, and German National Identity'', Harvard University (1988); ISBN 0-674-92975-6 page 75- (2,000,000)</ref>
<ref name="Churchill-speech">{{Cite journal|title=Text of Churchill Speech in Commons on Soviet=Polish Frontier|publisher=The United Press|date=15. desember 1944}}</ref>
<ref name="Cornelius126">Kai Cornelius, ''Vom spurlosen Verschwindenlassen zur Benachrichtigungspflicht bei Festnahmen'', BWV Verlag, 2004, p.&nbsp;126; ISBN 3-8305-1165-5.</ref>
<ref name="dhm.de">[http://www.dhm.de/lemo/html/wk2/kriegsverlauf/massenflucht Die Flucht der deutschen Bevölkerung 1944/45], dhm.de; accessed 6 December 2014.</ref>
<ref name="dias">{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=xGV6gb0w914C&pg=PA93&dq=german+expulsions+stalin+motivations| title=Diasporas and ethnic migrants: German, Israel, and post-Soviet successor states in comparative perspective| isbn=978-0-7146-5232-0| author=Rainer Münz, Rainer Ohliger| year=2003| publisher=Routledge| page=93}}</ref>
<ref name="digizeitschriften.de">''Statisches Jahrbuch für das Deutsche Reich'', 1941/42, s.&nbsp;27/28. Available online at http://www.digizeitschriften.de</ref>
<ref name="dlugoborski119120">Długoborski, Wacław. ''Zweiter Weltkrieg und sozialer Wandel: Achsenmächte und besetzte Länder'', Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1981, pp.&nbsp;119seq; ISBN 3-525-35705-2.</ref>
<ref name="Douglas Botting 1983, Pages 21">Botting, Douglas. ''The Aftermath: Europe (World War II)'', Time-Life Books (1983); ISBN 0-8094-3411-3, pp. 21, 81- (2,000,000)</ref>
<ref name="dt-ds-historikerkommission.de">*[http://www.dt-ds-historikerkommission.de/startseite_3.html Česko-německá komise historiků a Slovensko-německá komise historiků] {{Wayback|url=http://www.dt-ds-historikerkommission.de/startseite_3.html |date=20110718231940 }}</ref>
<ref name="E">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}<br />Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1</ref>
<ref name="Ertel">Ertel, Manfred. [http://www.spiegel.de/international/0,1518,355772,00.html "A Legacy of Dead German Children"], ''Spiegel Online'', 16 May 2005.</ref>
<ref name="EU">''[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}'', Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1. pp.&nbsp;11seq.</ref>
<ref name="EU4">Steffen Prauser and Arfon Rees, ''[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the End of the Second World War] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}'', European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;4</ref>
<ref name="EU5">Steffen Prauser and Arfon Rees,[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p. 5</ref>
<ref name="EU6">Steffen Prauser and Arfon Rees,[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p. 6</ref>
<ref name="EU8">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;8.</ref>
<ref name="EU17">''[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}'', Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, pg. &nbsp;17.</ref>
<ref name="EU27">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1. p.&nbsp;27</ref>
<ref name="EU28">''[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;28.''</ref>
<ref name="EU29">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;29.</ref>
<ref name="EU30">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;30.</ref>
<ref name="EU38">''[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}'', Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;38</ref>
<ref name="EU39">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;39.</ref>
<ref name="EU41">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;41.</ref>
<ref name="EU43">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;43.</ref>
<ref name="EU47">''[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}'', Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;47.</ref>
<ref name="EU55">''[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}'', Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;55</ref>
<ref name="EU57">''[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}'', Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, p.&nbsp;57</ref>
<ref name="EU5354">[http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf ''The Expulsion of "German" Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War''] {{Wayback|url=http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf |date=20091001022039 }}, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No.&nbsp;2004/1, pp.&nbsp;53–54.</ref>
<ref name="Gawryszewski2005">{{Cite book |last=Gawryszewski |first=Andrzej |title=Ludność Polski w XX wieku |trans_title=Population of Poland in the 20th century |url=http://www.rcin.org.pl/igipz/dlibra/docmetadata?id=2425&from=publication |accessdate=11. juni 2012 |series=Monografie/Instytut Geografii i Przestrzennego Zagospodarowania im. Stanisława Leszczyckiego PAN |volume=5 |year=2005 |publisher=Instytut Geografii i Przestrzennego Zagospodarowania im. Stanisława Leszczyckiego PAN |location=[[Warsaw]] |language=polsk |isbn=978-83-87954-66-6 |oclc=66381296 }} [https://archive.today/20130416095500/http://globus.igipz.pan.pl/wydaw/Monografie_5/ PDFs by chapter] (see [http://globus.igipz.pan.pl/wydaw/Monografie_5/spistresci.pdf contents]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }})</ref>
<ref name="Gerhard Reichling 1995, Page 53">Reichling, Gerhard. ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', Bonn: 1995, p.&nbsp;53; ISBN 3-88557-046-7.</ref>
<ref name="Gerhard Reichling pp. 21-36">Reichling, Gerhard. ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1995, pp.&nbsp;21–36; ISBN 3-88557-065-3.</ref>
<ref name="German p. 4">The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No. 2004/1. p. 4- (2,000,000)</ref>
<ref name="geschiedenes">{{Nl}} the documentary [http://geschiedenis.vpro.nl/afleveringen/23997653/ Black Tulip].</ref>
<ref name="gesetze-im-internet.de">[http://www.gesetze-im-internet.de/bvfg/index.html ''Gesetz über die Angelegenheiten der Vertriebenen und Flüchtlinge'']</ref>
<ref name="Gibney197">Gibney, Matthew J. & Randall Hansen, ''Immigration and Asylum: From 1900 to the Present'', 2005, p.&nbsp;197; ISBN 1-57607-796-9, ISBN 978-1-57607-796-2</ref>
<ref name="Gibney198">Gibney, Matthew J. & Randall Hansen, ''Immigration and Asylum: From 1900 to the Present'', 2005, p.&nbsp;198; ISBN 1-57607-796-9; ISBN 978-1-57607-796-2</ref>
<ref name="Gibney199">Gibney, Matthew J. & Randall Hansen, ''Immigration and Asylum: From 1900 to the Present'', 2005, s.&nbsp;199; ISBN 1-57607-796-9, ISBN 978-1-57607-796-2 [http://books.google.de/books?id=2c6ifbjx2wMC&pg=PA199&dq=expulsions+Germans+1945&lr=&client=firefox-a&sig=ACfU3U1uzGlN41G_PRUOw-Lpl30BpmBcXA#PPA199,M1 Google Books] {{Wayback|url=http://books.google.de/books?id=2c6ifbjx2wMC&pg=PA199&dq=expulsions+Germans+1945&lr=&client=firefox-a&sig=ACfU3U1uzGlN41G_PRUOw-Lpl30BpmBcXA|date=20131216031818}}</ref>
<ref name="Gibney197198">{{Cite book|title=Immigration and Asylum: From 1900 to the Present|url=https://archive.org/details/immigrationasylu01gibn|first1=Matthew J.|last1=Gibney|first2=Randall |last2=Hansen|year=2005|pages=[https://archive.org/details/immigrationasylu01gibn/page/n209 197]–98|isbn=1-57607-796-9|publisher=ABC-CLIO|location=Santa Barbara, Calif.}}</ref>
<ref name="Gibney199_2">Gibney, Matthew J. & Randall Hansen, ''Immigration and Asylum: From 1900 to the Present'', 2005, p.&nbsp;199; ISBN 1-57607-796-9: «Polakkene begynte å drive tyskere ut av deres hus med brutalitet som hadde blitt nesten vanlig: folk ble slått, skutt og voldtatt. Til og med sovjetsoldater var sjokkert, og noen beskyttet de tyske sivile»</ref>
<ref name="H.W. Schoenberg 1945, page 33">H.W. Schoenberg, Germans from the East: A Study of their migration, resettlement and subsequent group history, since 1945, Springer, London, Ltd. (1970); ISBN 90-247-5044-X, page 33- (2,225,000)</ref>
<ref name="hawaii.edu">Rummel, R.J.[http://www.hawaii.edu/powerkills/SOD.CHAP7.HTM ''Statistics of democide: Genocide and Mass Murder since 1900''] (1,863,000 in post war expulsions and an additional 1.0 million in wartime flight)</ref>
<ref name="Ingo Haar 2006">Ingo Haar, "Hochgerechnetes Unglück, Die Zahl der deutschen Opfer nach dem Zweiten Weltkrieg wird übertrieben", in: ''[[Süddeutsche Zeitung]]'', 14 November 2006.</ref>
<ref name="Ingo Haar 2007">Haar, Ingo. "Die Deutschen "Vertreibungsverluste" – Zur Entstehung der "Dokumentation der Vertreibung", ''Tel Aviver Jahrbuch'' (2007), Tel Aviv: Universität Tel Aviv, Fakultät für Geisteswissenschaften, Forschungszentrum für Geschichte; Gerlingen: Bleicher Verlag<!-- ISBN/ISSN needed --></ref>
<ref name="Iw9AAAAIAAJ page 2">[https://books.google.com/books?id=5Iw9AAAAIAAJ&pg=PA2&dq=expulsion+volksdeutsche&lr=&sig=ACfU3U2zevXuRM3qGFyaKGDTu7Rf3TaJsg#PPA2,M1 Alfred M. de Zayas, ''Nemesis at Potsdam'', p. 2]</ref>
<ref name="jud">{{Cite book| url=https://books.google.com/?id=ACIic5j2OA8C&pg=PA162&dq=polish+exile+czech+1941+german+expulsions| title=Jüdische Geschichte als allgemeine Geschichte| author=Dan Diner, Raphael Gross, Yfaat Weiss| year=2006| publisher=[[Vandenhoeck & Ruprecht]]| location=Göttingen| isbn=978-3-525-36288-4| page=162}}</ref>
<ref name="Jugoslawien, Sindelfingen 1995">''Leidensweg der Deutschen im kommunistischen Jugoslawien'', authored by Arbeitskreis Dokumentation im Bundesverband der Landsmannschaft der Donauschwaben aus Jugoslawien, Sindelfingen, and by Donauschwäbische Kulturstiftung, Munich: Die Stiftung, 1991–1995, vol.&nbsp;4, pp.&nbsp;1018–1019<!-- ISBN, if any, needed --></ref>
<ref name="Kacowicz100">Arie Marcelo Kacowicz & Paweł Lutomski, ''Population resettlement in international conflicts: a comparative study'', Lexington Books, 2007, s. 100; ISBN 073911607X: "...largest movement of European people in modern history" [http://www.google.de/books?id=ovck_g0xwX0C&pg=PA103&dq=expulsion+germans+poland&lr=&as_brr=3#PPA100,M1 Google.de]</ref>
<ref name="Kacowicz101">Kacowicz, Arie Marcelo & Paweł Lutomski, ''Population Resettlement in International Conflicts: A Comparative Study,'' Lexington Books, 2007, p.&nbsp;100; ISBN 073911607X.</ref>
<ref name="Kacowicz102">Arie Marcelo Kacowicz & Paweł Lutomski, Population resettlement in international conflicts: a comparative study, [[Lexington Books]], 2007, p. 102; ISBN 073911607X [http://www.google.de/books?id=ovck_g0xwX0C&pg=PA103&dq=expulsion+germans+poland&lr=&as_brr=3#PPA100,M1 Google.de]</ref>
<ref name="Kacowicz101102">Arie Marcelo Kacowicz & Paweł Lutomski, ''Population resettlement in international conflicts: a comparative study'', [[Lexington Books]], 2007, s. 101seq; ISBN 073911607X</ref>
<ref name="Kunz92">Kunz, Andreas. ''Wehrmacht und Niederlage: Die bewaffnete Macht in der Endphase der nationalsozialistischen Herrschaft 1944 bis 1945'' (2nd edition), Munich: Oldenbourg Wissenschaftsverlag, 2007, p.&nbsp;92; ISBN 3-486-58388-3</ref>
<ref name="Kunz93">Andreas Kunz, ''Wehrmacht und Niederlage: Die bewaffnete Macht in der Endphase der nationalsozialistischen Herrschaft 1944 bis 1945'', 2nd edition, Munich: Oldenbourg Wissenschaftsverlag, 2007, p.&nbsp;93; ISBN 3-486-58388-3</ref>
<ref name="Kurt W Page 274">Böhme, Kurt W. ''Gesucht wird – Die dramtische Geschichte des Suchdienstes'', Munich: Süddeutscher Verlag, 1965, p.&nbsp;274.<!-- ISBN needed --></ref>
<ref name="Levitin">Levitin, Michael. [http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/germany/4841432/Germany-provokes-anger-over-museum-to-refugees-who-fled-Poland-during-WWII.html Germany provokes anger over museum to refugees who fled Poland during WWII], Telegraph.co.uk; accessed 6 December 2014.</ref>
<ref name="Manfred Görtemaker 1999, p.169">Görtemaker, Manfred. ''Geschichte der Bundesrepublik Deutschland: Von der Gründung bis zur Gegenwart'', Munich: C.H. Beck, 1999, p.&nbsp;169; ISBN 3-406-44554-3.</ref>
<ref name="Overy">{{Cite book| last=Richard Overy| authorlink=Richard Overy| title=The Penguin Historical Atlas of the Third Reich| url=https://archive.org/details/penguinhistorica00rich| edition=1st| page=[https://archive.org/details/penguinhistorica00rich/page/n145 144]| publisher=Penguin Books (Non-Classics)| isbn=0-14-051330-2| year=1996}}</ref>
<ref name="Pavel Polian-Against Their Will Pages 286-293">Pavel Polian, ''Against Their Will: The History and Geography of Forced Migrations in the USSR'', Central European University Press, 2003, pp.&nbsp;286–93; ISBN 963-9241-68-7.</ref>
<ref name="Philipp Ther 1998, p.21">Ther, Philipp. ''Deutsche Und Polnische Vertriebene: Gesellschaft und Vertriebenenpolitik in SBZ/ddr und in Polen 1945–1956'', 1998, p.&nbsp;21; ISBN 3-525-35790-7, ISBN 978-3-525-35790-3</ref>
<ref name="Philipp Ther p.137">Ther, Philipp, ''Deutsche Und Polnische Vertriebene'', p.&nbsp;137.</ref>
<ref name="Philipp Ther p.155">Philipp Ther & Ana Siljak, ''Redrawing Nations'', p. 155</ref>
<ref name="Phillips86">{{Cite book|title=Power and influence after the Cold War: Germany in East-Central Europe|first=Ann L|last=Phillips|publisher=Rowman & Littlefield|year=2000|isbn=0-8476-9523-9|url=http://www.google.de/books?id=30uZXxGJaQ4C&pg=PA86|accessdate=27. august 2009|page=86}}</ref>
<ref name="Phillips87">{{Cite book|title=Power and influence after the Cold War: Germany in East-Central Europe|first=Ann L.|last=Phillips|publisher=Rowman & Littlefield|year=2000|isbn=0-8476-9523-9|url=http://www.google.de/books?id=30uZXxGJaQ4C&pg=PA87|accessdate=27. august 2009|page=87}}</ref>
<ref name="ReferenceA">Eberhardt, Piotr. ''POLITICAL MIGRATIONS IN POLAND 1939–1948'', pp.&nbsp;44–49<!-- publishing info, ISSN/ISBN needed (if any) --></ref>
<ref name="ReferenceC">Hoensch, Jörg K. and Hans Lemberg, ''Begegnung und Konflikt. Schlaglichter auf das Verhältnis von Tschechen, Slowaken und Deutschen 1815 – 1989'', Bundeszentrale für politische Bildung, 2001; ISBN 3-89861-002-0.</ref>
<ref name="Renata Fritsch-Bournazel 1992, p.77">Fritsch-Bournazel, Renata. ''Europe and German Unification: Germans on the East-West Divide'', 1992, p. 77; ISBN 0-85496-684-6, ISBN 978-0-85496-684-4: The Soviet Union and the new Communist governments of the countries where these Germans had lived tried between 1945 and 1947 to eliminate the problem of minority populations that in the past had formed an obstacle to the development of their own national identity.</ref>
<ref name="Rocznik">Madajczyk, Piotr. Rocznik Polsko-Niemiecki Tom I ''"Mniejszość niemiecka w Polsce w polityce wewnętrznej w Polsce i w RFN oraz w stosunkach między obydwu państwami"'' , Warsaw, 1992.<!-- ISBN/ISSN, page(s), publishing info needed --></ref>
<ref name="Rüdiger Overmans 1994">Overmans, Rüdiger. "Personelle Verluste der deutschen Bevölkerung durch Flucht und Vertreibung". A parallel Polish summary translation was also included, this paper was a presentation at an academic conference in [[Warsaw]] in 1994: ''Dzieje Najnowsze Rocznik, XXI''.</ref>
<ref name="Rummel305">{{Cite book| title=Death by government| authorlink=Rudolph Joseph Rummel| first=Rudolph Joseph| last=Rummel| edition=6| publisher=Transaction Publishers| year=1997| isbn=1-56000-927-6| url=http://www.google.de/books?id=N1j1QdPMockC&pg=PA305| accessdate=27. august 2009| page=305}}</ref>
<ref name="Rzeczpospolita 2009">Robert Żurek, ''Gra w ofiary'' (''The Victim Game''), ''Rzeczpospolita'', 24 July 2009; accessed 6 December 2014.</ref>
<ref name="Schildt159">Schildt, Axel. ''Deutsche Geschichte im 20. Jahrhundert: ein Lexikon'', Munich: C.H. Beck, 2005, p.&nbsp;159; ISBN 3-406-51137-6</ref>
<ref name="Schuck156">Schuck, Peter H. & Rainer Münz. ''Paths to Inclusion: The Integration of Migrants in the United States and Germany'', [[Berghahn Books]], 1997, p.&nbsp;156; ISBN 1-57181-092-7</ref>
<ref name="Snyder">Timothy Snyder, ''Journal of Cold War Studies'', volume 5, issue 3, ''Forum on Redrawing Nations: Ethnic Cleansing in East-Central Europe, 1944–1948'', edited by Philipp Ther and Ana Siljak, Harvard Cold War Studies Book Series, Lanham, MD: [[Rowman & Littlefield]], 2001; Quote: "By 1943, for example, Polish and Czech politicians across the political spectrum were convinced of the desirability of the postwar expulsion of Germans. After 1945 a democratic Czechoslovak government and a Communist Polish government pursued broadly similar policies toward their German minorities. (...) Taken together, and in comparison to the chapters on the Polish expulsion of the Germans, these essays remind us of the importance of politics in the decision to engage in ethnic cleansing. It will not do, for example, to explain the similar Polish and Czechoslovak policies by similar experiences of occupation. The occupation of Poland was incomparably harsher, yet the Czechoslovak policy was (if anything) more vengeful. (...) Revenge is a broad and complex set of motivations and is subject to manipulation and appropriation. The personal forms of revenge taken against people identified as Germans or collaborators were justified by broad legal definitions of these groups..." [http://www.fas.harvard.edu/~hpcws/forumreviews.htm FAS.harvard.edu]; accessed 6 December 2014.</ref>
<ref name="Spieler, Silke 1948. Pages 23-41">Spieler, Silke (ed.), ''Vertreibung und Vertreibungsverbrechen 1945–1948. Bericht des Bundesarchivs vom 28. Mai 1974. Archivalien und ausgewählte Erlebnisberichte'', Bonn: Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen, 1989, pp.&nbsp;23–41; ISBN 3-88557-067-X.</ref>
<ref name="Spieler, Silke 1948. Pages 23-41">Spieler, Silke (ed.), ''Vertreibung und Vertreibungsverbrechen 1945–1948. Bericht des Bundesarchivs vom 28. Mai 1974. Archivalien und ausgewählte Erlebnisberichte'', Bonn: Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen, 1989, pp.&nbsp;23–41; ISBN 3-88557-067-X.</ref>
<ref name="Stola">Stola, D. (1992). Forced migrations in Central European history. ''International Migration Review'', 324-341.</ref>
<ref name="ther13">Philipp Ther, ''Deutsche Und Polnische Vertriebene: Gesellschaft und Vertriebenenpolitik in SBZ/ddr und in Polen 1945–1956'', 1998, p.&nbsp;13; ISBN 3-525-35790-7, ISBN 978-3-525-35790-3</ref>
<ref name="Ther305">Philipp Ther, ''Deutsche und polnische Vertriebene: Gesellschaft und Vertriebenenpolitik in SBZ/DDR und in Polen 1945–1956'', Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1998, p.&nbsp;305; ISBN 3-525-35790-7</ref>
<ref name="Tonkin">Kati Tonkin reviewing Jurgen Tampke, "Czech-German Relations and the Politics of Central Europe: From Bohemia to the EU", in: ''The Australian Journal of Politics and History'', March 2004 [http://findarticles.com/p/articles/mi_go1877/is_1_50/ai_n6291863 Findarticles.com]; accessed 6 December 2014.</ref>
<ref name="tschechien-portal.info">*[http://www.tschechien-portal.info/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=134 Final Statement and Conclusions of the Czech-German Historical Commission, 1996]   {{Wayback|url=http://www.tschechien-portal.info/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=134 |date=20110722000000 }}</ref>
<ref name="Tyskerunger">Anna-Maria Hagerfors, [http://www.dn.se/nyheter/tyskerunger-tvingades-bli-sexslavar "'Tyskerunger' tvingades bli sexslavar"], ''[[Dagens Nyheter]]'', 10 July 2004.</ref>
<ref name="Ulf Brunnbauer p.91">Ulf Brunnbauer, Michael G. Esch & Holm Sundhaussen, ''Definitionsmacht, Utopie, Vergeltung'', p. 91</ref>
<ref name="Ulf Brunnbauer p.92">Ulf, Brunnbauer, Michael G. Esch & Holm Sundhaussen, ''Definitionsmacht, Utopie, Vergeltung'', p. 92</ref>
<ref name="Urban114">{{Cite book|title=Der Verlust: Die Vertreibung der Deutschen und Polen im 20. Jahrhundert|first=Thomas|last=Urban|publisher=C.H.Beck|year=2006|isbn=3-406-54156-9|url=http://www.google.de/books?id=xlctn5n33uYC&pg=PA114|accessdate=1. september 2009|language=tysk|page=115}}</ref>
<ref name="Urban115">{{Cite book|title=Der Verlust: Die Vertreibung der Deutschen und Polen im 20. Jahrhundert|first=Thomas|last=Urban|publisher=C.H.Beck|year=2006|isbn=3-406-54156-9|url=http://www.google.de/books?id=xlctn5n33uYC&pg=PA115|accessdate=1. september 2009|language=tysk|page=115}}</ref>
<ref name="Urban116">{{Cite book|title=Der Verlust: Die Vertreibung der Deutschen und Polen im 20. Jahrhundert|first=Thomas|last=Urban|publisher=C.H.Beck|year=2006|isbn=3-406-54156-9|url=http://www.google.de/books?id=xlctn5n33uYC&pg=PA116|accessdate=1. september 2009|language=tysk|page=116}}</ref>
<ref name="Urban114115">{{Cite book|title=Der Verlust: Die Vertreibung der Deutschen und Polen im 20. Jahrhundert|first=Thomas|last=Urban|publisher=C.H.Beck|year=2006|isbn=3-406-54156-9|url=http://www.google.de/books?id=xlctn5n33uYC&pg=PA114|accessdate=1. september 2009|language=tysk|pages=114–115}}</ref>
<ref name="US">[http://www.state.gov/r/pa/ho/time/wwii/93275.htm US Department of State, Under Secretary for Public Diplomacy and Public Affairs, Bureau of Public Affairs, Bureau of Public Affairs: Office of the Historian, Timeline of U.S. Diplomatic History, 1937–1945, The Potsdam Conference, 1945], State.gov; accessed 6 December 2014.</ref>
<ref name="Vertreibungsverluste Pages 322-339">''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958, pp.&nbsp;322–339.</ref>
<ref name="Vor 50 Jahren">Cf. the report [http://www.landeshauptarchiv.de/index.php?id=485&printView=1 "Vor 50 Jahren: Der 15. April 1950. Vertriebene finden eine neue Heimat in Rheinland-Pfalz"]  {{Wayback|url=http://www.landeshauptarchiv.de/index.php?id=485&printView=1 |date=20130731081922 }} of the Central Archive of the State of [[Rhineland-Palatinate]] on the first expellees arriving in that state in 1950 to be resettled from other German states.</ref>
<ref name="Wallace">P. Wallace (11 March 2002). [http://www.time.com/time/europe/magazine/article/0,13005,901020318-216394,00.html "Putting The Past To Rest"] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/europe/magazine/article/0,13005,901020318-216394,00.html |date=20051118020412 }}, ''[[Time Magazine]]''; retrieved 16 November 2007.</ref>
<ref name="Wardzyńska">Maria Wardzyńska, ''Polacy – wysiedleni, wypędzeni i wyrugowani przez III Rzeszę'', Warsaw 2004.</ref>
<ref name="Wasserstein">Wasserstein, Bernard [http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/wwtwo/refugees_02.shtml ''European Refugee Movements After World War Two''], bbc.co.uk; accessed 6 December 2014.</ref>
<ref name="Weber2">Weber, Jürgen. ''Germany, 1945–1990: A Parallel History'', [[Central European University Press]], 2004, p.&nbsp;2; ISBN 963-9241-70-9</ref>
<ref name="Zayas">[[Alfred de Zayas|De Zayas, Alfred]]. ''A terrible Revenge'', New York: Palgrave/Macmillan, 1994 (reprinted 2006); ISBN 1-4039-7308-3.</ref>
<ref name="Zybura202">Zybura, p.&nbsp;202</ref>
<ref name="Renata Fritsch-Bournazel 1992, p.77">Fritsch-Bournazel, Renata. ''Europe and German Unification: Germans on the East-West Divide'', 1992, p. 77; ISBN 0-85496-684-6, ISBN 978-0-85496-684-4: The Soviet Union and the new Communist governments of the countries where these Germans had lived tried between 1945 and 1947 to eliminate the problem of minority populations that in the past had formed an obstacle to the development of their own national identity.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Baziur, Grzegorz. ''Armia Czerwona na Pomorzu Gdańskim 1945–1947'' [Red Army Gdańsk Pomerania 1945–1947], Warsaw: [[Instytut Pamięci Narodowej]], 2003; ISBN 83-89078-19-8
* Beneš, Z., D. Jančík et al., ''Facing History: The Evolution of Czech and German Relations in the Czech Provinces, 1848–1948'', Prague: Gallery; ISBN 80-86010-60-0
* Blumenwitz, Dieter: ''Flucht und Vertreibung'', Cologne: Carl Heymanns, 1987; ISBN 3452209989
* Brandes, Detlef: [http://nbn-resolving.de/nbn:de:0159-20101025367 Flucht und Vertreibung (1938–1950)]{{Død lenke}}, [[European History Online]], Mainz: [[Institute of European History]], 2011, retrieved 25 February 2013.
* De Zayas, Alfred M.: ''A terrible Revenge''. [[Palgrave Macmillan]], New York, 1994. ISBN 1-4039-7308-3.
* De Zayas, Alfred M.: ''Nemesis at Potsdam'', London, UK 1977; ISBN 0-8032-4910-1.
* Douglas, R.M.: ''Orderly and Humane. The Expulsion of the Germans after the Second World War''. [[Yale University Press]], 2012; ISBN 978-0300166606
* [http://www.ena.lu?lang=2&doc=7862 German statistics] (Statistical and graphical data illustrating German population movements in the aftermath of the Second World War published in 1966 by the West German Ministry of Refugees and Displaced Persons)
* Grau, Karl F. ''Silesian Inferno, War Crimes of the Red Army on its March into Silesia in 1945'', Valley Forge, PA: The Landpost Press, 1992; ISBN 1-880881-09-8
* {{Cite book| first=Hans Henning| last=Hahn| first2=Eva| last2=Hahn| title=Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte| language=tysk| location=Paderborn| year=2010| publisher=Ferdinand Schöningh Verlag| isbn=978-3-506-77044-8}}
* Jankowiak, Stanisław. ''Wysiedlenie i emigracja ludności niemieckiej w polityce władz polskich w latach 1945–1970'' [Expulsion and emigration of German population in the policies of Polish authorities in 1945–1970], Warsaw: Instytut Pamięci Narodowej, 2005; ISBN 83-89078-80-5
* Naimark, Norman M. ''The Russians in Germany: A History of the Soviet Zone of Occupation, 1945–1949'', Cambridge: [[Harvard University Press]], 1995; ISBN 0-674-78405-7
* Naimark, Norman M.: ''Fires of Hatred. Ethnic Cleansing in Twentieth–Century Europe''. Cambridge: Harvard University Press, 2001;  ISBN 0674009940
* Overy, Richard. ''The Penguin Historical Atlas of the Third Reich'', London: [[Penguin Books]], 1996; ISBN 0-14-051330-2, pg. 111.
* Podlasek, Maria. ''Wypędzenie Niemców z terenów na wschód od Odry i Nysy Łużyckiej'', Warsaw: Wydawnictwo Polsko-Niemieckie, 1995; ISBN 83-86653-00-0
* Steffen Prauser, Arfon Rees (2004), ''[https://web.archive.org/web/20091001022039/http://cadmus.iue.it/dspace/bitstream/1814/2599/1/HEC04-01.pdf The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War]'' (PDF file, direct download), EUI Working Paper HEC No.&nbsp;2004/1; Florence: European University Institute. Contributors: Steffen Prauser and Arfon Rees, Piotr Pykel, Tomasz Kamusella, Balazs Apor, Stanislav Sretenovic, Markus Wien, Tillmann Tegeler, and Luigi Cajani. Accessed 26 May 2015.
* Reichling, Gerhard. ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', 1986; ISBN 3-88557-046-7
* [http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/marshall/large/documents/index.php? Truman Presidential Library: Marshall Plan Documents] {{Wayback|url=http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/marshall/large/documents/index.php |date=20061108172059 }}, trumanlibrary.org; accessed 6 December 2014.
<!-- ''[http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/marshall/large/documents/index.php?documentdate=1947-02-28&documentid=24&studycollectionid=mp&pagenumber=1 Report on Agricultural and Food Requirements of Germany]'', 1947. (provides statistics about population transfer) ??? -->
<!-- If previous link changes it may be located again in Truman Presidential Library, section on Marshall Plan Documents here:
http://www.trumanlibrary.org/whistlestop/study_collections/marshall/large/index.php Truman Presidential Library: Marshal Plan Documents -->
* Zybura, Marek. ''Niemcy w Polsce'' [Germans in Poland], Wrocław: Wydawnictwo Dolnośląskie, 2004; ISBN 83-7384-171-7

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.bpb.de/publikationen/DTGNTT,0,0,Die_Vertreibung_der_Deutschen_aus_den_Gebieten_jenseits_von_Oder_und_Nei%DFe.html Dokumentation der Bundeszentrale für politische Bildung]
* [http://www.hdg.de/lemo/kapitel/nachkriegsjahre/alltag/flucht-und-vertreibung.html Dokumentation des Deutschen Historischen Museums]
* [http://www.bkge.de/ Bundesinstitut für Kultur und Geschichte der Deutschen im östlichen Europa (BKGE)]
* [http://digital.library.wisc.edu/1711.dl/History.Vertriebene Vertriebene, Flüchtlinge, Kriegsgefangene, heimatlose Ausländer: 1949–1952], Bundesminister für Vertriebene, Bonn 1953
* [http://www.zeitgeschichte-online.de/themen/die-erinnerung-flucht-und-vertreibung Die Erinnerung an Flucht und Vertreibung (Zeitgeschichte-online vom Zentrum für Zeithistorische Forschung Potsdam, Januar 2004) ]

{{Tyskland etter kapitulasjonen i 1945}}
{{Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Sudetenland]]
[[Kategori:Etterspill etter andre verdenskrig]]
[[Kategori:Menneskerettighetsbrudd]]
[[Kategori:1900-tallet i Polen]]
[[Kategori:1900-tallet i Russland]]
[[Kategori:Flyktninger]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Etnisk rensning]]