Redigerer Fordeling (økonomi)

'''Fordeling''' er et sentralt begrep innen faget [[samfunnsøkonomi]], og betegner i hvilken grad [[inntekt]] og [[formue]] er jevnt fordelt mellom innbyggerne i samfunnet. Selve økonomifaget defineres tidvis som studiet av bruken og ''fordelingen'' av knappe goder, hvor fokuset i fordelingen er på [[ressurs]]enes ''anvendelse'' blant borgerne på [[konsum]] eller [[sparing]]. Dersom inntekter og/eller formue i et land er jevnt (likt) fordelt, menes det at innbyggerne har like muligheter til konsum og sparing. Et mål for inntektslikheten (inntektsfordelingen) i samfunnet er [[Gini-koeffisienten]]. Andre mål kan være hvor mye av de samlede inntekter eller formuer som besittes av samfunnets 10% rikeste, eller hvor mye som besittes av samfunnets 10% fattigste.

Innenfor [[økonomisk politikk]] er [[fordelingspolitikk]] et definert mål for hele eller deler av det politiske spektrum. Spesielt venstresidens partier har i mange land profilert seg som forkjempere for en såkalt aktiv fordelingspolitikk, hvor [[Staten]] griper aktivt inn for å påvirke fordelingen av inntekt eller formue. All inntektsskatt som er prosentvis (i motsetning til helt flat [[koppskatt]]) øker inntektslikheten (styrker fordelingen) mellom skatteyterne, fordi de med høyere inntekt betaler mer i skatt nominelt, og dermed får sin inntekt mere redusert gjennom beskatningen enn de med lavere inntekt. Desto mer [[progressiv beskatning]] som velges, desto mer påvirkes fordelingen. 

I [[middelalderen]] var koppskatt vanlig, mens kirken tok et fordelings-standpunkt ved å innføre [[Tienden]] - opprinnelig ment som en 10% beskatning som derved skapte fordeling, men tidvis gjennomført som en mere flat [[særavgifter|avgift]]. Også i [[Islam|muslimske]] land har tiende vært vanlig, med en tilsvarende moderat fordelingseffekt. I [[Storbritannia]] gjennomførte statsminister [[Margaret Thatcher]] en stund koppskatt på visse områder, men dette er uvanlig i moderne tid. [[Norge]] har progressiv inntektsskatt med betydelig fordelingsvirkning, og uenigheten mellom de politiske partiene dreier seg i hovedsak om ''hvor'' progressiv skatten skal være. Skatten på selskapsoverskudd og kapitalinntekt er ikke progressiv i Norge.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Makroøkonomi]]
[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]