Redigerer Fontange

[[Fil:Fontange.jpg|thumb|Dame med fontange.]]
'''Fontange''' (fra [[fransk]], uttales omtrent ''fånt'ansj''<ref>https://www.dictionary.com/browse/fontange</ref>) er et historisk hodeplagg for kvinner.<ref name="snl">[http://snl.no/fontange Oppslagsordet «fontange» i ''Store norske leksikon'']</ref> Det bestod av en liten [[hette]] av [[lin]] som var plassert på bakhodet, og avstivede, vifteformede [[blonde]]r som gikk opp i en høy bue over pannen og var festet til hetten.<ref name="snl" /> To lange stoffbånd hang ned langs ryggen.<ref name="snl" /> Hodeplagget ble båret innendørs og var europeisk [[overklasse]]mote fra slutten av [[1680-tallet]] til begynnelsen av [[1700-tallet]].<ref name="snl" /> 

Plagget er oppkalt etter [[hertuginne]]n av Fontanges,<ref name="snl" /> Marie Angélique de Scorailles ([[1661]]-[[1681|81]]), en av den franske «solkongen» [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]]s elskerinner.<ref>https://blog.fabrics-store.com/2009/07/08/duchesse-de-fontanges-headdress-1680-1710/</ref> Moten skal ha oppstått da hertuginnen på en ridetur sommeren [[1680]] fikk håret i uorden og bandt det opp med et bånd.<ref>https://www.wise-geek.com/what-is-a-fontange.htm</ref> Kongen likte dette så godt at han ba henne bære håret oppsatt på den måten resten av dagen. Det finnes flere versjoner av historien: At de Scorailles mistet hatten sin - at vinden rusket til frisyren hennes - og at en gren hang fast i håret hennes.<ref>https://partylike1660.com/la-fontange/</ref> 

Fontange kom også på moten i [[Norden]]. I [[Danmark]] ble den kalt «topp» eller «sett».<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/8/0434.html Salmonsens leksikon: ''Fontange'']</ref> I [[1710]] innførte [[Frederik IV av Danmark og Norge|kong Frederik 4.]] en skatt på «disse toppe og sætter». Man skilte altså mellom dem, men hva forskjellen gikk ut på, er ukjent i dag. I [[Horsens]] ble det betalt skatt for 8 fontanger, i [[Randers]] for 79 topper.<ref>[http://www.dragt.dk/assets/PDF-filer/dragtjournalen3.pdf ''Dragtjournalen'' (s. 74)]</ref>

Thomas Bartholin den eldre,<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=thomasbartholindenaeldre Thomas Bartholin d.e.]</ref> som var overbevist om [[himmellegeme]]nes innvirkning på og budskap til menneskene, reagerte, da det like etter en [[komet]]s tilsynekomst over [[København]] ble født en vanskapt gutt i [[Nyboder]]. Bartholin undersøkte den nyfødtes deformerte hode og fastslo at det hadde samme formen som «''de fontanger, [[fruentimmer]]ne prange med efter dagens mode''». Det var den samme tanken om «[[Gud]]s [[signatur]]» i skaperverket som fikk datidens leger til å anta at [[valnøtt]]er - ut fra likheten mellom en valnøtt og en [[hjerne]] - ville motvirke [[hodepine]].<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 68), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, ISBN 978-82-419-1827-8</ref>

Sognepresten i [[Gladsaxe]], Hans Nielsen, kom alt i 1625 til samme konklusjon da det ble født et barn med vannhode i Mørkhøj i Gladsaxe. Nielsen mente det lignet hodepynten som ble brukt av kvinner, «selv om øvrigheten etter Guds tidligere umiskjennelige advarsel hadde påbudt at kvinner skulle la toppene fare, eller avvises fra [[skriftestol]]en».<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 158), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref>
[[Fil:Leventail a laCour duGrandRoi.gif|thumb|160px|Fransk [[hoffdame]] omkring [[1700]] med fontange.]]
Etter hvert som fontangen vokste i høyden, ble den vanskeligere å balansere med eleganse. Ofte skled den ned på den ene siden. Så mye [[frustrasjon]] kom ut av dette at det ble foreslått å presse jentenes hoder flate mens de var [[spedbarn]], slik at det senere ble lettere for dem å gå med fontange. Ingenting tyder på at denne idéen noen gang ble ført ut i livet. I stedet forsvant fontangen fra motebildet tidlig på 1700-tallet.<ref>[http://www.fashionencyclopedia.com/fashion_costume_culture/European-Culture-17th-Century/Fontange.html Fontange-moten]</ref>

I [[England]] vokste hodepryden også til en høyde av «halvannen ''foot'' ved hjelp av [[ull]], kunstig hår, nett, blonder, [[tyll]], bånd, blomster, fjær og [[ståltråd]]». En fontange båret av en lady Laycock vakte oppsikt etter at hun kom for nær et [[stearinlys]] som satte fyr på hodepynten. ''The New [[Bath]] Guide'' skrev i 1777: 
:''Yet Miss at the Rooms
:'' must beware of her plumes
:''for if [[Vulkan (gud)|Vulcan]] her feather embraces,
:''like poor lady Laycock,
:''she'd burn like a haycock,
:''and roast alle the Loves and [[Khariter|the Graces]].''<ref>Ian Grofton: ''History without the boring bits'' (s. 164), forlaget Quercus, 2007, ISBN 978-1-84724-374-4</ref>
<gallery>
Tereza Gasieŭskaja. Тэрэза Гасеўская (1695).jpg|Den polske adelsdamen Teresa Korwin Gosiewska (død 1709) i 1695 med høy fontange.
La Comtesse de Mailly (ca. 1698).jpg|Grevinne de Mailly [[1698]] i ''mantua'' (overkjole) med slep og overdådig underskjørt, [[livstykke]] med sløyfer arrangert ''en echelle'' og fontange på hodet.
Prince James Francis Edward Stuart and Princess Louisa Maria Theresa 1690-99.jpg|Prins [[James Francis Edward Stuart]] (1688-1766) og prinsesse Louisa Maria Teresa Stuart (1692-1712), barna til [[Jakob II av England]] som abdiserte i 1688, malt på 1690-tallet. Begge bærer moteriktige voksenklær, hun med fontange.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Mantilje]], tradisjonell spansk hodeduk

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Hodeplagg]]
[[Kategori:Historiske klær]]
[[Kategori:Eponymer]]