Redigerer Fonofobi

'''Fonofobi''' (lydfobi, frykt for lyder) kan på godt norsk kalles lydskrekk eller [[lydoverfølsomhet]]. Betegnelsen fonofobi er ikke entydig definert. Det kan være nyttig å skille mellom fonofobi og misofoni (lydhating, aversjon mot lyder). I sistnevnte er det ingen fryktreaksjon. I stedet er det en aversjon (sterk misliking).

Det kan også være nyttig å skille mellom fonofobi og [[Hyperacusis|hyperakusis]] (hyperacusis) selv om begge varianter ofte kalles lydoverfølsomhet. I hyperakusis foretar hjernen en feilaktig forsterking av hørselssignalene, men det er ingen emosjonell (følelsesmessig) reaksjon.

==Årsaker, symptomer, forløp==
Lydfobi oppstår vanligvis som en [[Ivan Pavlov|betinget refleks]]. Kjernen er den heftige, negative og ufrivillige følelsesmessige reaksjonen på en spesiell lyd (som ikke nødvendigvis trenger å være sterk) eller på lydnivåer som den plagede frykter kan være skadelig. For illustrasjonens skyld kan vi sammenligne lydfobi med edderkoppskrekk, flyskrekk o.l.

Ofte kan den ufrivillige følelsesmessige koblingen til lyden dø bort av selv selv. Imidlertid havner mange i en permanent situasjon hvor de ufrivillige og automatiske reaksjonene i større eller mindre grad hemmer for en normal livsførsel.

[[Angst]] (panikkangst hos noen) er den dominerende reaksjonen i fonofobi. I misofoni dominerer sterk irritasjon (sinne hos noen). De følelsesmessige reaksjonene ledsages som oftest av kroppslige reaksjoner som er typisk ved [[stress]]reaksjoner.

Hyperakusis (i motsetning til lydfobi) anses i de aller fleste tilfeller å være en overdreven sentral auditorisk forsterkning, altså at hjernen feilaktig forsterker hørselssignalene. Hyperakusis er således sjelden direkte knyttet til den perifere hørsel (øret inkl [[sneglehuset]]). Lydnivåer som de fleste finner normale, kan være uutholdelige ved langt fremskreden hyperakusis.

Majoriteten av de som har vært plaget en tid (typisk noen mndr), vil utvikle begge varianter (både lydfobi og hyperakusis).

==Behandling==
TRT<ref>{{Kilde www|url = https://tinnitustips.no/jastreboff/hovedtrekk/|tittel = Hovedtrekk – TinnitusTips.no|besøksdato = 2016-09-24|verk = tinnitustips.no|arkiv-dato = 2016-09-27|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160927035112/https://tinnitustips.no/jastreboff/hovedtrekk/|url-status = yes}}</ref> er spesielt utviklet for behandling av lydoverfølsomhet (både lydfobi og hyperakusis) i tillegg til tinnitus. [[Kognitiv adferdsterapi]] er også godt egnet i hendene på en behandler som har satt seg inn i lydoverfølsomhetsproblematikken. Anerkjente [[Eksponeringsterapi|metoder for behandling av fobier]] bør kunne fungere mot lydfobi dersom evntuell hyperakusis først er behandlet. Kjemien mellom behandler og pasienter er også av stor betydning.

==Litteratur==
*Pawel Jastreboff & Jonathan Hazell (2004). "Tinnitus Retraining Therapy – Implementing the Neurophysiological Model". Cambridge University Press.
*Viktor Kaldo & Gerhard Andersson (2004). "Kognitiv beteendeterapi vid tinnitus". Studentlitteratur.
*David Baguley & Gerhard Andersson (2007). "Hyperacusis – Mechanisms, Diagnosis, and Therapies". Plural Publishing.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
*[http://horetrobbel.no/hyperakusis-fonofobi-recruitment-misofoni/ Høretrøbbel.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fobier]]