Redigerer Follobanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Follobanen
| bilde = Blixtunnelen og Roåstunnelen søndre portal ved Ski.jpg
| bildetekst = Vys tog på Follobanen ved Ski. [[Blixtunnelen]]s to tunnelløp til venstre, [[Roåstunnelen]] til høyre.
| type = Jernbane
| system = Dobbeltsporet høyhastighetsbane
| status = 
| start = [[Oslo sentralstasjon]] 
| slutt = [[Ski stasjon]] 
| stasjoner = 2
| åpnet = [[11. desember]] [[2022]]
| nedlagt = 
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Vy]]
| type trafikk = Passasjerer
| lok = 
| lengde = 22 km
| lengde dobbeltspor = 22 km
| krysningsspor =
| høyeste hastighet = 200
| broer =
| tunneler = 1
| planoverganger = 
}}
[[Fil:20190226 130945 Tunnelgjennomslaget.jpg|alt=Tunnelgjennomslag ved Roås like nord for Ski.|miniatyr|Gjennomslaget for Follobanens to løp ved Roås like nord for Ski; Roåstunnelen i betong til høyre.]]
[[Fil:20221212 Kongetoget Ski.jpg|miniatyr|Ekstratoget med kongevogna (rød) på Ski stasjon ved den høytidelige åpningen av Follobanen.]]
[[Fil:20221212 Aapning Follobanen Ski.jpg|miniatyr|Kongen har ankommet Ski stasjon med tog og geleides inn i bil A3. Statsminister Støre kan også skimtes ved siden av kongen.]]
{{koord|59|54|N|10|46|E|scale:100000|vis=tittel}}'''Follobanen''' er en [[dobbeltspor]]et [[Jernbanen i Norge|jernbanestrekning]] mellom [[Oslo sentralstasjon]] og [[Ski stasjon]]. Anleggsarbeidet begynte i 2010, og banen ble tatt i bruk for passasjertrafikk 11. desember 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/|tittel=Follobanen - Bane NOR|besøksdato=2022-11-10|verk=www.banenor.no}}</ref> Follobanen hadde som mål å halvere reisetiden for tog mellom [[Ski stasjon]] og [[Oslo sentralstasjon]], fra 22 til 11 minutter.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2022/follobanen-er-apen-reisetiden-mellom-ski-og-oslo-er-halvert/|tittel=Follobanen er åpnet – reisetiden mellom Ski og Oslo er halvert - Bane NOR|besøksdato=2022-12-12|verk=www.banenor.no}}</ref>

Dobbeltsporet dekker behovet for økt kapasitet gjennom «[[Sørkorridoren]]», [[samferdsel]]skorridoren sørover fra [[Oslo]] via [[Akershus]] og [[Østfold]]. I tillegg til 22 kilometer dobbeltspor inkluderte prosjektet en totalombygging av Ski stasjon, delvis omlegging av [[Østfoldbanen]] samt forberedende arbeider med [[Bryndiagonalen]], en mulig fremtidig avgrening fra Follobanen til [[Hovedbanen]] og [[Alnabruterminalen|godsterminalen på Alnabru]]. Dobbeltsporet er en del av [[InterCity-triangelet]] og skal kunne kobles med en fremtidig [[høyhastighetsbane]] via [[Göteborg]] til [[Kontinentet]].<ref>[http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/2550/Fakta_om_Follobane_1822092a.pdf Jernbaneverket: ''Dette er Oslo—Ski Fakta om Follobanen'']</ref>

Follobanen omfatter blant annet den 19,5 km lange [[Blixtunnelen]], som er [[Norden]]s lengste [[jernbanetunnel]]. Tunnelen har to separate løp, noe som skal gi høy driftsstabilitet og god tilgjengelighet for å drive effektivt vedlikehold. Tunneløpene ble drevet med [[tunnelboremaskin]]er i tillegg til sprenging.<ref name="TU25febr2019">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/i-morgen-har-tunnelboremaskinene-gjennomslag-i-follobane-tunellen/458614|tittel=Tunnelboremaskinene Anna og Magda får gjennomslag i Follobane-tunellen|besøksdato=2019-02-26|forfattere=|dato=2019-02-25|fornavn=Adrian Broch|etternavn=Jensen|språk=no|verk=Tu.no|forlag=|sitat=TBM-en spiser opp til over 30 meter med fjell per døgn, og har i likhet med de øvrige tre TBM-ene boret seg vei gjennom rundt ni kilometer med hard norsk granittisk gneis. – Vi kaller dette «hard rock», mens entreprenøren har innført et nytt begrep. De kaller det «ekstreme hard rock», siden de har aldri vært borti maken i Mellom- og Sør-Europa, sier Kalager.}}</ref><ref>[http://www.jernbaneverket.no/Documents/Prosjekter/Follobanen/Brosjyre_Follobanen_folder_norsk_web_enkeltsider.pdf?epslanguage=no Jernbaneverket, november 2012: ''Follobanen Norgest lengste jernbanetunnel'']</ref> Follobanen hadde status som «prioritert prosjekt» i [[Nasjonal transportplan]] fra 2009. Det var også Norges største samferdselsprosjekt og det eneste med egen post på [[statsbudsjettet]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.logistikkinside.no/bane-nor-follobanen-jernbanefrakt/follobanen-sparte-360000-lastebilturer/721236|tittel=Sparte 360.000 lastebilturer|besøksdato=2022-12-12|dato=2022-12-12|fornavn=Glenn|etternavn=Lund|språk=nb-no|verk=www.logistikkinside.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.at.no/anlegg/16-ar-pa-samme-prosjekt/718329|tittel=(+) 16 år på samme prosjekt|besøksdato=2022-12-12|dato=2022-12-12|fornavn=Klaus|etternavn=Eriksen|språk=nb-no|verk=www.at.no}}</ref> Kostnadene ble i 2014 anslått til 26 milliarder kroner,<ref>{{Kilde avis|tittel=Follobanen får klarsignal|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ostlandssendingen/follobanen-far-klarsignal-1.11720340|besøksdato=2017-02-19|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> og i 2022 var kostnadsrammen steget til 36,8 milliarder kroner.<ref name=":0" /> Samtidig med Blixtunnelen ble [[Roåstunnelen]] anlagt og Roåstunnelen krysser over Blixtunnelen inne i fjellet med tunnelportel rett øst for Blixtunnelen. Roåstunnelen var ferdig før tunnelboremaskinen nådde frem. Forbindelsesspor øst går gjennom Rosåtunnelen, mens forbindelsespor vest går i dagen. Østfoldbanen ble samtidig omlagt og går over disse tre tunnelløpene. Roåstunnelen er omkring 1 km og består for det meste av betong dekket av løsmasser. De to forbindelsesporene har til hensikt å gi bedre flyt inn og ut av Ski stasjon særlig for godstog med lav hastighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.at.no/anlegg/tbm-gjennombrudd-pa-follobanen/465040|tittel=TBM-gjennombrudd på Follobanen|besøksdato=2024-10-03|dato=2019-02-26|språk=nb-NO|verk=www.at.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/roastunnelen-er-ferdigstopt-den-n-kilometer-lange-togtunnelen-er-i-ferd-med-a-dekkes-til-og-vil-etter-hvert-forsvinne-i-terrenget/s/5-68-783994|tittel=(+) Roåstunnelen er ferdigstøpt – den én kilometer lange togtunnelen er i ferd med å dekkes til og vil etter hvert forsvinne i terrenget|besøksdato=2024-10-03|dato=2020-02-11|fornavn=Bjørn|etternavn=Sandness|språk=no|verk=Østlandets Blad}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/follobanen/blixtunnelen/roastunnelen/bane-nor-bygger-1000-meter-lang-tunnel-i-ski/s/5-68-282493|tittel=(+) Bane Nor bygger 1000 meter lang tunnel i Ski|besøksdato=2024-10-03|dato=2017-06-03|fornavn=Bjørn V.|etternavn=Sandness|språk=no|verk=Østlandets Blad}}</ref>

Forberedende byggearbeider i tilknytning til Ski stasjon ble igangsatt i 2010. I august 2022 åpnet Ski stasjon etter å ha blitt utvidet med flere spor og plattformer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/om-follobaneprosjektet/innhold/2022/stor-milepal-hele-nye-ski-stasjon-er-apnet-for-trafikk/|tittel=Stor milepæl: Hele nye Ski stasjon er åpnet for trafikk. - Bane NOR|besøksdato=2022-11-10|verk=www.banenor.no}}</ref> Forberedende arbeider ved innføringen til Oslo S ble gjennomført i 2013 og 2014.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Prosjekter/follobanen/Prosjektartikler/Follobanen-startklar-i-Oslo/ Jernbaneverket 2013: ''Follobanen startklar i Oslo'']</ref> I juni 2014 avfyrte samferdselsminister [[Ketil Solvik-Olsen]] den første salven.<ref>{{Kilde www|url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/aktuelt/nyheter/2014/Follobanen--Nordens-lengste-jernbanetunnel-Samferdselsministeren-fyrte-av-forste-salve.html?id=764206|tittel = Follobanen – Nordens lengste jernbanetunnel: Samferdselsministeren fyrte av første salve|besøksdato = 2014-05-24|utgiver = [[Regjeringen.no]] &ndash; [[Samferdselsdepartementet]]|dato = 2014-05-20}}</ref> Hovedarbeidene ble i gangsatt juni 2015. [[Bane NOR]] overtok som tiltakshaver etter Jernbaneverket 1. januar 2017. Banen ble åpnet for passasjertrafikk 11. desember 2022, med offisiell åpning av [[Harald V|kong Harald]] 12. desember.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/zE00r5/norges-dyreste-minutter|tittel=Norges dyreste minutter|besøksdato=2022-12-12|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kong-harald-apnet-follobanen/15350032/|tittel=Kong Harald åpnet Follobanen|besøksdato=2022-12-12|dato=2022-12-12|fornavn=|etternavn=NTB|språk=no|verk=TV 2}}</ref>[[Fil:NSB train at Østfoldbanen, just after Moss station.jpg|thumb|For å unngå forveksling med [[Østfoldbanen]] (illustrasjonen) var det nødvendig med et eget navn på det nye dobbeltsporet. [[Jernbaneverket]] foreslo ''Follobanen'' og ''Blixtunnelen'', sistnevnte etter arkitekt [[Peter Andreas Blix]] (1831–1901) som tegnet mange av stasjonene på Østfoldbanen.<ref>NRK.no: [https://www.nrk.no/ostlandssendingen/tunnelen-skal-hete-blixtunnelen-1.13289926 Tunnelen skal hete Blixtunnelen] (28. desember 2016)</ref> Kommunene i [[Ski (kommune)|Ski]] og [[Oppegård]] samt navnekomiteen i [[bydel Gamle Oslo]] gikk inn for ''Folloporten''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Uønsket navn på ny tunnel|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ostlandssendingen/uonsket-navn-pa-ny-tunnel-1.13359981|besøksdato=2017-02-19|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> I 2017 besluttet Bane NOR at tunnelen skal hete Blixtunnelen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oblad.no/5-68-273603|tittel=(+) Bane Nor har vedtatt navnet til tunnelen på Follobanen: Blixtunnelen|besøksdato=2022-12-12|dato=2017-05-10|fornavn=Bjørn V.|etternavn=Sandness|språk=no|verk=Østlandets Blad}}</ref>]]

==Behov for økt kapasitet==
Frem til Follobanen åpnet, var sørkorridoren (Østfoldbanen, [[Europavei 6|E6]] og [[Europavei 18|E18]]) sterkt overbelastet gjennom Oslo og [[Follo]] i [[rushtid]]en. I perioder med høytrafikk ble Østfoldbanen gjennom flaskehalsen Oslo–Ski utnyttet mer enn den er dimensjonert for. Kapasitetsbegrensningen gjorde at [[regiontog]]ene ble forsinket av [[Lokaltog i Oslo-området|lokaltogene]] også når sistnevnte holdt rutetidene. Forsinkelsene forplantet seg utover i jernbanenettet. Når kapasiteten på jernbanen er sprengt, må godstransporten legges til landeveiene (E6 og E18). På landeveiene er snittshastigheten i rushtidene under 40 kilometer i timen, og bussene er overfylte og forsinkede.<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Planlegging/Regional%20planlegging/SATP%20Oslo%20Akershus/Transportenes_kapasitet.pdf Rambøll 2010: ''Transportenes kapasitet i Oslo og Akershus'']</ref>

Forventet befolkningsvekst i Oslo og Akershus er rundt 30 prosent fra 2010 fram mot 2030 (mellomalternativet fra [[Statistisk sentralbyrå]]). Follo er blant [[region]]ene i Norge med sterkest befolkningsutvikling.<ref>[https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:SDlhwAnhiMsJ:www.tmforsk.no/publikasjoner/filer/fil.asp?fil%3D1681+Befolkningsvekst+Follo&hl=en&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESj6ofXoBa00VUHcH2r4BULLMFdwuI8JNQuz8FVgQJFkdleY3XaScSai4VabJeaAC49iD--DGYWf1KCPnl8ta5Pqsc1_O_u8E1tcf7-pZXpKRFXEoilHDPaWL_eCLp7n0jyYffgj&sig=AHIEtbQ6_qVw3HvdVMuhsO2sZRiVk7cPZQ Telemarksforskning 2009: ''Næringsanalyse av Follo'']</ref> Det voksende transportbehovet kunne ikke imøtekommes med den daværende infrastrukturen, og man måtte derfor øke kapasiteten for både gods- og persontrafikk. Dette dannet grunnlaget for Follobanen, og strekningen skal avhjelpe situasjonen og øke kapasiteten på sørkorridoren. 

===Kapasitetsøkning===
Follobanen er et supplement til Østfoldbanen, en direkteforbindelse Oslo–Ski som langt på vei forventes å løse kapasitetsutfordringene i Sørkorridoren. Reisetiden på direktereiser mellom Oslo og Ski er halvert – fra 22 minutter (Østfoldbanen) til 11 minutter (Follobanen).<ref name=":1" /> Punktligheten forventes å bli forbedret, og materiell og personale utnyttet mer effektivt.

Avgangsfrekvensen kan fortettes på både [[Vestre linje]] og [[Østre linje]]. Samtidig frigir Follobanen kapasitet på den gamle Østfoldbanen, slik at lokaltogene mellom Oslo og Ski kan gå mye oftere enn før Follobanen. Planen er tog hvert 15. minutt mellom Oslo sentralstasjon og Ski stasjon i begge retninger (til sammen åtte avganger i timen).<ref>[http://www.oblad.no/nyheter/ingen-vits-med-rutetabell-om-det-blir-dobbeltspor-1.3888134?startdate=01.04.2011 ØB.no 2008: ''Ingen vits med rutetabell om det blir dobbeltspor'']</ref>

Follobanen alene har like stor kapasitet som tre firefelts [[motorvei]]er. Sammen gir Follobanen og Østfoldbanen en tredobling av jernbanens kapasitet mellom Oslo og Ski. Jernbanen er nå mer attraktiv og konkurransedyktig overfor biltrafikken, med positive ringvirkninger for folk og næringsliv også utenfor Østfoldbanens [[influensområde]].

[[Jernbaneverket]], tiltakshaver for Follobanen fram til 1. januar 2017, kalkulerte med en reduksjon på nærmere 6000 bilturer per virkedøgn, og en reduksjon på rundt 39 000 tonn utslipp av [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] per år (person og godstrafikk) ved åpning av Follobanen.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Prosjekter/follobanen/Prosjektartikler/Kjor-Follobanen-i-3D/ Jernbaneverket 20. desember 2012: ''Kjør Follobanen i 3D'']</ref>

==Fra idé til reguleringsplan==
[[Fil:Follobanen.png|thumb|left|Oversiktskart med Follobanen i rødt og [[Bryndiagonalen]] i blått.]]

Den første rapporten om behov for økt kapasitet på jernbanestrekningen Oslo–Ski kom i 1989. Den gangen så man for seg nytt enkeltspor. Prosjektet med nytt dobbeltspor skriver seg fra begynnelsen av 1990-årene. Nytt dobbeltspor ble vedtatt i kommunene Oppegård, Ski og Oslo på kommunedelplannivå i henholdsvis 1996, 2000 og 2004. Dobbeltsporet har vært prioritert i [[Nasjonal transportplan]] og har hatt egen post på Statsbudsjettet (post 31) siden 2009.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Prosjekter/follobanen/Bakgrunn/Historien-om-Oslo-Ski/ Jernbaneverket 2011: ''Historien om Oslo-Ski'']</ref>

Tre ulike konsepter ble vurdert for nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski:  
* Lokaltog i dagen: Et dobbeltspor nær Østfoldbanen med lange dagstrekninger og stasjoner ved [[Hauketo stoppested|Hauketo]], [[Vevelstad holdeplass|Vevelstad]] og [[Kolbotn stasjon|Kolbotn]]. Dette var konseptet fram til man i 2009 fastslo at det ville føre til for mye tidstap for tog mot Østfold og Sverige.  
* Tunnel hele veien: 22 km dobbeltspor i tunnel fra Oslo S til Ski. Dette er det valgte alternativet.
* Tunnel nesten hele veien: I 2013 ble det foreslått 19 km dobbeltspor fra [[Bekkelaget]] til Ski og derfra bruk av dagens 3 km strekning mellom Bekkelaget og Oslo S. Dette alternativet ble skrinlagt.
[[Fil:Kolbotn stasjon.JPG|thumb|Stasjonene [[Hauketo stoppested|Hauketo]], [[Vevelstad holdeplass|Vevelstad]] og [[Kolbotn stasjon|Kolbotn]] (illustrasjonen) var inkludert i de forberedende arbeidene. Hauketo ble tatt ut i 2004. Vevelstad og Kolbotn ble tatt ut i Jernbaneverkets konseptutredning som ble offentliggjort i mars 2009.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/7047/Faktaark%20Oslo-Ski%20mars%2009.pdf Jernbaneverket 2009: ''Konsept for Oslo - Ski'']</ref> Ifølge beregninger ville stopp ved disse stasjonene bli ulønnsomt og komme i konflikt med Follobanen som høyhastighetsbane.]]

[[Fil:Alnabru Freight Terminal aerial.jpg|thumb|[[Alnabruterminalen|Godsterminalen]] på [[Alnabru]]. Mange av høringsinnspillene til «Konsekvensutredning for Follobanen» la vekt på nødvendigheten av [[Bryndiagonalen]]. Hvis Bryndiagonalen bygges, kan godstransporten til og fra kontinentet gå direkte til/fra Alnabruterminalen – uten å gå via Oslo S. En slik løsning vil gjøre det mer attraktivt å flytte gods fra vei til bane.]]

===Planprogram===
Det første planprogrammet for nytt dobbeltspor Oslo–Ski møtte kritikk blant annet fra [[Norsk Bane]], fordi det ikke la godt nok til rette for en fremtidig høyhastighetsbane til kontinentet.<ref>[http://www.norskbane.no/upload_images/AE33BA6CE6304FDCA535093D78FA1DFC.pdf Norsk Bane i brev til Samferdselsdepartementet ved statsråd Magnhild Meltveit Kleppa 2011: ''Feilinformasjon fra Jernbaneverket om Oslo - Ski og høyhastighet''] {{Wayback|url=http://www.norskbane.no/upload_images/AE33BA6CE6304FDCA535093D78FA1DFC.pdf |date=20160304141753 }}</ref> 13. september 2010 fastsatte Samferdselsdepartementet (SD) nytt planprogram for Follobanen.<ref>[http://www.regjeringen.no/Upload/SD/Vedlegg/Jernbane/jbv_13092010-oslo-ski.pdf Samferdelsdepartementet i brev til jernbaneverket med instrukser, 13. september 2010: ''Nytt dobbeltspor Oslo—Ski – fastsettelse av planprogram og videre planprosess'']</ref> I planprogrammet fra 2010 het det blant annet:
 
«Størstedelen av det nye dobbelsporet på den 22 kilometer lange strekningen Oslo S – Ski skal bygges med én sammenhengende tunnel, med to atskilte løp. Tunnelen får en lengde på om lag 19 kilometer og vil bli Norges lengste jernbanetunnel.»
 
«SD er opptatt av at Follobanen skal kunne inngå som del av en ev. framtidig høyhastighetsbane fra Oslo mot Göteborg/København. SD legger til grunn at det i det videre utredningsarbeidet vurderes løsninger for Follobanen som ikke er til hinder for en ev. framtidig høyhastighetsbane med en dimensjonerende hastighetsstandard på 250 km/t eller mer.»
 
«SD ber om at Jernbaneverket starter opp utredning og planarbeid for Bryndiagonalen i tilknytning til Oslo–Ski-prosjektet.»

Bryndiagonalen, en mulig fremtidig tverrforbindelse mellom Follobanen og [[Hovedbanen]], vil kunne avlaste sørkorridoren for både gods og persontrafikk. Samferdselsdepartementet gav Jernbaneverket retningslinjer om at utredning og planarbeid for en slik forbindelse knyttes til prosjektet Follobanen, slik at forberedende byggearbeider (avgreningen) kan utføres samtidig med Follobanen. Dette for å unngå at en eventuell senere bygging av Bryndiagonalen kommer i veien for trafikken over Follobanen.

===Konsekvensutredning===
[[File:Middelalderparken fra Ekeberg.JPG|thumb|[[Middelalderbyen Oslo]] sett fra Ekeberg. Inngående og utgående spor for Follobanen og Østfoldbanen samles i en ny stor [[kulvert]] i [[Klypen]]. Dette har medført en kraftig utviding av Klypen-korridoren. Dette på bekostning av [[fredning|fredede]] kulturlag da Klypen skjærer tvers gjennom Middelalderbyen.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/Historien-bor-forplikte-6994509.html Aftenposten september 2012: ''Historien bør forplikte'']</ref> {{byline|Helge Høifødt}}]]

[[Fil:Gamlebyen map 1900.jpg|thumb|Kart over Oslos gamleby fra 1900 med [[Alnaelva]] oppe i dagen. Som konsekvens av Jernbaneutbygningen på starten av 1900-tallet, ble Alna lagt i kulvert gjennom [[Ekeberg]], fra [[Kværner (strøk)|Kværner]] til [[Kongshavn]]. I forbindelse med byggingen av Follobanen er det lagt til rette for gjenåpning av elva fra [[Geitabru]] til [[Middelalderparken]]s vannspeil.]]

[[File:Ski Stasjon 2020.png|thumb|[[Ski stasjon]] 2020 etter ombyggingen.]]

[[Fil:Bjørvika TRS 060605.jpg|thumb|Oslo S sett fra sørøst i juni 2006. Som del av prosessen rev Jernbaneverket fire nyere jernbanebygg ved innføringen til Oslo S i 2013, blant annet ''Borgen''.<ref>[http://borgenbrenner.blogspot.no/ ''Borgen brenner!'']</ref>]]

Etter flere utsettelser la daværende tiltakshaver Jernbaneverket, fram «Konsekvensutredning for Follobanen» (272 sider) ut til [[høring|offentlig ettersyn]]. Konsekvensutredningen lå ute fra 28. april til 17. juni 2011,<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Prosjekter/follobanen/Prosjektartikler/Konsekvensutredning-for-Follobanen/ Jernbaneverket 2011 ''Konsekvensutredning for Follobanen'']</ref> og resulterte i 52 høringssvar. Mange høringsinstanser påpekte svakheter i den delen av utredningen som omhandler innføringen til Oslo S, blant andre Oslo kommune, [[Akershus fylkeskommune]], [[Fylkesmannen i Oslo og Akershus]] og [[Riksantikvaren]].<ref>[http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/15962/Follobanens%20KU%20-%20Sammenstilling%20av%20merknader.pdf Jernbaneverket 2011: ''KONSEKVENSUTREDNING FOR FOLLOBANEN Sammendrag av innkommende merknader med tiltakshavers kommentarer'']</ref> Riksantikvaren varslet innsigelse.

Det kompliserende ved innføringen til Oslo S er at den går via [[Gamlebyen (Oslo)|Oslos gamleby]]. Her råder strenge krav til bevaring og formidling av det nasjonale kulturminnet Middelalderbyen Oslo: Det har krevd dispensasjon fra [[kulturminneloven]] da automatisk [[Kulturminnevern|fredede]] kulturlag måtte fjernes (bevaringsaspektet). Dessuten var tiltak som kunne hindre en sammenhengende middelalderby inklusive gjenåpning av [[Alnaelva]] uønsket (formidlingsaspektet). I tillegg var det viktig å unngå konflikt med [[Gamlebyen gravlund]] og Gamlebyens boligområder.

Kritikken mot de ulike alternativene for innføring til Oslo S medførte at Jernbaneverket utsatte starttidspunktet for bygging av Follobanen til «tidligst 2014». Et nytt alternativ skulle undersøkes.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2011/Alternativ-innforing-av-Follobanen-til-Oslo-S-skal-utredes/ Jernbaneverket 2011: ''Alternativ innføring av Follobanen til Oslo S skal utredes'']</ref> Det vil si, et tidligere forkastet alternativ ble løftet frem. I det tidligere forkastede alternativet var utgående og inngående spor for Follobanen og Østfoldbanen samlet i [[Klypen]] — jernbanekløfta mellom sporområdet øst for Oslo S («hagen») og sporområdet på [[Loenga stasjon|Loenga]]. I samråd med Riksantikvaren engasjerte Jernbaneverket [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] til å gjennomføre en forundersøkelse.

{{Sitat|Resultatet av forundersøkelser utført av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) viser at utvidelsen av Klypen ikke vil berøre kulturminnelag i så stor grad som tidligere fryktet.
Riksantikvaren forutsetter at Jernbaneverket setter i gang avbøtende tiltak for å bevare kulturminner og landskap i Gamlebyen.|Jernbaneverket 28. november 2011<ref>Jernbaneverket 2011: ''Bedre løsning for innføring til Oslo S''</ref>}}

1. mars 2012 ble konsekvensutredningen for Follobanen godkjent av Samferdselsdepartementet i samråd med [[Miljøverndepartementet]].<ref>[http://www.jernbaneverket.no/Documents/Prosjekter/Follobanen/KU_Hoveddokument_02A_10042012.pdf?epslanguage=no Samferdselsdepartementet 2012: ''Konsekvensutredning for Follobanen, med kommentarer og godkjenning fra Samferdelsdepartementet'']</ref> Traséalternativet med fire spor i Klypen inklusive avbøtende tiltak ble valgt, til tross for at dette alternativet ikke hadde vært ute på offentlig høring. Alternativene som hadde vært ute på høring, ble skrinlagt.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Prosjekter/follobanen/Rapporter1/Konsekvensutredningen-er-na-godkjent/ Jernbaneverket 2012: ''Konsekvensutredningen er nå godkjent'']</ref> Konsekvensutredningen for det fastsatte alternativet med fire spor i Klypen, ble senere lagt som vedlegg til høringsutgaven av reguleringsplanen for Oslo.

===Detaljregulering===
Follobanen berører kommunene Ski, Oppegård og Oslo direkte. De tre kommunene har detaljregulert hver sine delområder av den valgte traseen gjennom vanlige, kommunale reguleringsplaner. Reguleringsplanen for Oppegård ble godkjent av Oppegård kommune 15. november 2012.<ref>[http://www.oppegard.kommune.no/nyheter/detaljregulering-for-follobanen Oppegård kommune 2012: ''Detaljregulering for Follobanen''] {{Wayback|url=http://www.oppegard.kommune.no/nyheter/detaljregulering-for-follobanen |date=20131004234713 }}</ref> Reguleringsplanen for Ski ble godkjent av Ski kommune 5. desember 2012.<ref>[http://www.ski.kommune.no/Servicetorg/Om-kommunen/Virksomheter/Plan-Byggesak-Geodata/Nyheter-fra-plan-byggesak-geodata/REGULERINGSPLAN-FOR-SKI-STASJON-OG-REGULERINGSPLAN-FOR-FOLLOBANEN/ Ski kommune: ''Reguleringsplan for Ski stasjon og reguleringsplan for Follobanen'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Reguleringsplanen for Oslo ble godkjent av Oslo kommune 28. august 2013.

====Oslo kommune====
Arbeidet med reguleringsplanen for Oslo var preget av interessekonflikter mellom ulike nasjonale anliggender. Hovedutfordringen var motsetningen mellom Follobanen/Østfoldbanen og kulturmiljøet Oslo middelalderby.

Riksantikvaren forutsatte i konsekvensutredningen at bevaringsforholdene for de kulturlagene som ikke måtte fjernes, ble sikret for fremtiden, og at Klypen ble overdekket som et avbøtende tiltak for tapte kulturlag. I reguleringsplanen vedtok Oslo bystyre at jernbanesporene skulle senkes 0,5 meter lavere ned i Klypen enn JBVs forslag. Det vil si at den i fremtiden overdekte Klypen-skjæringen i mindre grad blir en langstrakt «hoppbakke» gjennom den lavtliggende ruinbyen. Drivkraften for senkingen av sporene var hensynet til middelalderbyen inklusive visjonen av full gjenåpning av Alnaelva fra marka til fjorden innen 2020 (jamfør også ''Kommunedelplan for Alna miljøpark'' vedtatt av Oslo kommune i 2008).<ref>{{Kilde www |url=http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/article99588-7991.html |tittel=Oslo kommune: ''Kommunedelplan for Alna miljøpark'' |besøksdato=2013-01-31 |arkiv-dato=2011-06-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110628042719/http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/article99588-7991.html |url-status=yes }}</ref>

{{sitat|Både for Oslo kommune, Oslo Elveforum og en rekke av de andre høringsinstansene har det vært viktig at den planlagte jernbaneutbyggingen har et bredere fokus enn bare å få på plass nytt dobbeltspor for Follobanen. Å kunne reetablere middelalderterrenget og gjenåpne Alna på jernbanesporene over Klypen slik at Middelalderparken får en helhetlig utforming, er helt sentralt.|[[Oslo Elveforum]] 11. november 2011<ref>{{Kilde www |url=http://osloelveforum.no/htdocs/joomla15/attachments/082_Follobane2.pdf |tittel=Oslo Elveforum 2011: ''Follobanens manglende oppfølging av kommunens uttalelser'' |besøksdato=2011-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131005000957/http://osloelveforum.no/htdocs/joomla15/attachments/082_Follobane2.pdf |arkivdato=2013-10-05 |url-status=død }}</ref>}}

Riksantikvaren, Jernbaneverket og Oslo kommune ved Byantikvaren, Plan- og bygningsetaten og Kulturetaten lanserte i august 2013 en [http://www.osloby.no/nyheter/Middelalderparken-eser-ut-7279515.html konkurranse om utformingen av den nye Middelalderparken] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/Middelalderparken-eser-ut-7279515.html |date=20130821045922 }} som skal sikre en helhetlig fremtoning av en nesten dobbelt så stor Middelalderpark i forbindelse med arronderingen etter Follobanen.

====Ski kommune====
Også i Ski var arbeidet med reguleringsplanen kronglete. Det ble fremmet innsigelser blant annet fra [[Østfold fylkeskommune]]. Innsigelsene gikk på usikkerheten rundt spørsmålet om Østre linje skulle få planfri tilkopling til Follobanen, en usikkerhet Østfold fylkeskommune og kommunene i [[Indre Østfold (distrikt)|Indre Østfold]] hadde vanskelig for akseptere. 15. januar 2013 meglet fylkesmannen i Oslo og Akershus mellom Jernbaneverket, Ski kommune, Østfold og Akershus fylkeskommuner og syv representanter fra Indre Østfold. Det ble da enighet om tilkopling.<ref>[http://www.smaalenene.no/nyheter/article6444536.ece Smaalenene.no, 2013: ''I krevende togmegling'']</ref>

====Oppegård kommune====
Arbeidet med reguleringsplanen for Oppegård gikk uproblematisk for seg. I Oppegård vil Follobanen gå langt under bakkenivå — under [[Sørmarka (Oslomarka)|Marka]]. Det vil si at Follobanen i svært liten grad kommer i konflikt med verken det ene eller det andre. Her er det da heller ikke fremmet innsigelser. Når det gjelder Marka, gjelder [[Markaloven]]. Det vil si at det er Miljøverndepartementet som tar de endelige avgjørelsene om reguleringen for Follobannen gjennom Oppegård, blant annet for å sikre at den er i samsvar med [[naturmangfoldsloven]].{{tr}}

====Endelig godkjenning====
Endelig godkjenning ble gitt av Samferdselsdepartementet (i samråd med Miljøverndepartementet).	{{Når}}

== Hovedarbeidene ==
[[File:Follobanen Ekeberg BaneNOR.webp|thumb|Rødt er [[Blixtunnelen]] med Follobanens trase, blått er [[Østfoldbanen]]s spor retning mot [[Oslo S]].]]
Bedriftene [[Acciona]] fra Spania og Ghella fra Italia fikk i mars 2015 kontrakten med å bygge hovedtunnelene, for 8,7 milliarder kroner.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/Prosjektartikler/Kontakt-signert-for-tunnelboring-med-TBM/ Kontrakt signert for tunnelboring med TBM]</ref> Obrascón Huarte Lain fra Spania fikk i august 2015 kontrakten med å bygge seksjonen Langhus–Ski og Ski stasjon, for 2,3 milliarder kr.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/Prosjektartikler/kontrakten-for-epc-ski-er-signert/ Kontrakten for EPC Ski er signert]</ref>

Stortinget gav 17. juni 2015 klarsignalt til oppstart, og dermed startet hovedarbeidene. Tunnelboringen tok til i 2016. Planen var at Follobanen skulle stå ferdig i desember 2021.<ref>{{Kilde www|url=http://www.banenor.no/globalassets/documents/prosjekter/follobanen/brosjyre/jbv_follobanen_nor_2906.pdf|tittel=Follobanen|besøksdato=|forfattere=Jernbaneverket|dato=Juni 2016|forlag=Jernbaneverket|sitat=|arkiv-dato=2017-02-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170219012956/http://www.banenor.no/globalassets/documents/prosjekter/follobanen/brosjyre/jbv_follobanen_nor_2906.pdf|url-status=yes}}</ref> I januar 2019 ble dette utsatt med ett år, til desember 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/moss/apning-av-follobanen-utsettes-ett-ar-1.1266766|tittel=Åpning av Follobanen utsettes ett år|besøksdato=2019-01-24|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Banen åpnet for trafikk 11. desember 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jernbanedirektoratet.no/no/aktualiteter/2022/ski-stasjon-apnes-follobanen-snart-klar/|tittel=Ski stasjon åpnes, Follobanen snart klar|besøksdato=2022-08-10|språk=no|verk=www.jernbanedirektoratet.no|arkiv-dato=2022-08-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220810210854/https://www.jernbanedirektoratet.no/no/aktualiteter/2022/ski-stasjon-apnes-follobanen-snart-klar/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/abb39A/naa-overtar-de-ansvaret-for-nordens-lengste-togtunnel-snart-klart-for-follobanen|tittel=Snart skal togene suse i 200 km/t gjennom Nordens lengste togtunnel|besøksdato=2022-10-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Tunnelene ble drevet med [[tunnelboremaskin]] (TBM), to maskiner for hvert løp. TBM-ene boret en profil på 9,96 meter med en kapasitet på 30 meter fast fjell daglig. Gjennomsnittlig borehastighet var 12–15 meter daglig. Maskinriggen er 150 meter lang og veier 2400 tonn, og drives av motorer med en effekt på 6900 [[kW]]. Dette er den sterkeste TBM som er laget. TBM-ene ble laget spesielt for dette prosjektet og demonteres etter bruk. Boringen begynte i september 2016 og i september 2018 brøt to nordgående TBM-er gjennom til Østfoldbanens tunnelløp under Jomfrubråten der det er bygget en [[fjellhall]].<ref name=":3" />

De sørgående maskinene brøt ut i dagen like nord for Ski sentrum 26. februar 2019.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/direkte-siste-gjennomslag-for-tunnelboremaskinene-pa-follobanen/458910|tittel=Her har Anna og Magda tygget seg gjennom den siste halvmeteren fjell i Follobanen|besøksdato=2019-02-26|dato=2019-02-26|fornavn=Eirik Helland|etternavn=Urke|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> Tunnelarbeidet var krevende fordi det foregikk nær bebyggelse og infrastruktur, særlig eksisterende veitunneler i Ekebergåsen. Det bor omkring 60&nbsp;000 personer over tunneltraseen. Berggrunnen består av granittisk [[gneis]] som er svært hard og mye hardere enn entreprenørene er vant med fra andre steder i Europa. Inne i tunnelen er skinnegangen festet i en støpt betongsåle, i stedet for i en såle av pukk, slik det er vanlig.<ref name="TU25febr2019" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/vi-sender-direkte-se-tunnelboremaskinene-sla-gjennom-i-follobane-tunnelen/445711|tittel=Tunnelboremaskinene gjennom i Follobane-tunnelen|besøksdato=2019-02-26|forfattere=|dato=2018-09-11|fornavn=Per Helge|etternavn=Seglsten|språk=no|verk=Tu.no|forlag=|sitat=De fire 150 meter lange maskinene har en diameter på 9,96 meter, og er de sterkeste TBMene som noensinne er laget, har Bane NOR fått opplyst fra produsenten, tyske Herrenknecht.}}</ref>

== Åpning og driftsproblemer ==
[[File:First Northbound Service On The Follo Line 2022-12-11 0721.jpg|thumb|Første nordgående passasjertog på Follobanen. Mossetoget (R21) mot [[Oslo S]] ankom [[Ski stasjon]] 07:21 på søndag 11. desember 2022.]]
Bane NOR stresstestet Blixtunnelen med rundt 200 tomme tog i starten av desember.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/1513846!/|tittel=(+) Har snart kjørt 200 togturer gjennom Follobane-tunnelen – se video|besøksdato=2022-12-12|dato=2022-12-06|fornavn=Frode|etternavn=Aga|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> Første nordgående avgang var Mossetoget (R21) fra spor 4 på Ski stasjon klokken 07:24 søndag 11. desember 2022. Toget ankom Oslo S i spor 1 klokken 07:34 og ble møtt av presse på perrongen. Togsettet dro tilbake mot Moss 07:50.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/abb39A/naa-overtar-de-ansvaret-for-nordens-lengste-togtunnel-snart-klart-for-follobanen|tittel=Snart skal togene suse i 200 km/t gjennom Nordens lengste togtunnel|besøksdato=2022-12-12|forfattere=Lene Skogstrøm|dato=2022-10-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Follobanen ble offisielt åpnet av [[Harald V|kong Harald]] under en åpningsseremoni på Oslo S mandag 12. desember 2022.<ref name=":2" /> Kongen og kronprinsen reiste deretter med ekstratog bestående av togsettene 74-54 og 74-51 via Follobanen til Ski. Etter at arrangementet der var ferdig returnerte de til Oslo med et annet ekstratog, med bl.a. [[Kongevognen]], via Østfoldbanen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=217161&sek=26939|tittel=Åpnet Follobanen|besøksdato=2023-01-04|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>

Den første tiden med ordinær trafikk var preget av store driftsforstyrrelser, og kulminerte med varmgang og brann i et signalskap ved Ski stasjon 19. desember 2022. Follobanen ble deretter stengt for trafikk. Inntil problemene er løst opprettholdes redusert togtrafikk via Østfoldbanen. Årsaken til driftsforstyrrelser var bl.a. manglende kapasitet og jording av returstrømmen fra [[regenerativ bremsing]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/follobanen-forblir-stengt_-_-noe-av-det-verste-som-kunne-skje-1.16236764|tittel=Follobanen forblir stengt: – Noe av det verste som kunne skje|besøksdato=2023-01-03|dato=2022-12-29|fornavn=Andreas de Brito|etternavn=Jonassen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etter hastemøte med samferdselsministeren, ble det satt en frist om gjenåpning av Follobanen innen 1. februar 2023. I samme møte kom det frem at det var uenighet om hvilket strømssystem som skulle brukes. Bane Nor iverksatte to ulike granskinger av Follobanen i januar 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/bane-nor-skal-ha-to-egne-granskinger-av-follobanen-1.16253126|tittel=Bane Nor skal ha to egne granskinger av Follobanen|besøksdato=2023-01-13|dato=2023-01-11|fornavn=Mette|etternavn=Kristensen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Deretter ble åpningen utsatt for fjerde gang, denne gang til midten av februar 2023. Statens jernbanetilsyn varslet da tilsyn mot selskapet, også fordi Bane NOR var ansvarlig for en hendelse i Romeriksporten i desember 2022, der to passasjertog ble stående stille i flere timer uten strøm inne i den mørklagte tunnelen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/jlL58n|tittel=Follobanen utsatt for fjerde gang: – Beklager|besøksdato=2023-01-19|dato=2023-01-19|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> I tillegg avslørte Aftenposten samtidig at entreprenøren på Follobanen høsten 2022 ble lovet 483 millioner kroner ekstra for å levere Blixtunnelen ved utgangen av oktober, slik at Bane NOR kunne åpne den nye strekningen i desember. Det ville skade Bane NORs omdømme å ikke rekke åpning på denne datoen, mente styret. Avsløringen førte til kraftige reaksjoner fra rikspolitikerne på Stortinget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/O8ExQE/sterke-reaksjoner-mot-bane-nor-hvor-skal-vi-begynne-jeg-er-rystet|tittel=Politikere raser mot Bane Nor: – De må slutte å tenke som et PR-byrå på Oslo vest|besøksdato=2023-01-19|dato=2023-01-19|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Granskning ===
I begynnelsen av februar 2023 besluttet samferdselsminister [[Jon-Ivar Nygård]] å foreta en ekstern granskning av forløpet forut for hendelsen som førte til at banen måtte stenge og vurdere Bane NORs håndtering av situasjonen som oppstod i etterkant av hendelsen og frem til banens åpning. Rapporten utarbeidet av Implement Consulting Group (ICG) ble overlevert 26. juni 2023.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1184770|tittel=Samferdselsministeren mottok rapport om Follobanen: Derfor ble det stans|besøksdato=2023-07-11|dato=2023-06-26|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Blant årsakene til driftsstansen var kortslutninger, feil i kabelskjøting som førte til varmgang, mangelfull tetting av tunnelen og valg av tilbakefyllingsmasse som førte til drypp av alkalisk vann.<ref name=":4" />

I tillegg foretok Bane Nor både en intern granskning og en ekstern gransking av saken i regi av [[PricewaterhouseCoopers|PWC]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/samferdselsministeren-ber-om-bred-ekstern-granskning-av-follobanen-har-lagt-det-ut-pa-anbud/526101|tittel=Samferdselsministeren ber om bred ekstern granskning av Follobanen – har lagt det ut på anbud|besøksdato=2023-02-09|dato=2023-02-09|fornavn=Mari Gisvold|etternavn=Solberg|fornavn2=Mathias|etternavn2=Klingenberg|etternavn3=NTB|verk=Tu.no}}</ref>

== Linjekart ==
{{Follobanen}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Banenor – [https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/ Prosjektside]

{{-}}
{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Follobanen| ]]