Redigerer Folldal Gruver

[[Fil:Folldal gruver, hovedgruva.jpg|thumb|Hovedgruva på verket{{Byline|Tommy Gildseth|7. sep. 2010}}]]'''Folldal Gruver''' i [[Folldal]] i [[Innlandet]] startet drift i 1748 og ble lagt ned i 1993. I forbindelse med tusenårsskiftet ble gruvene valgt til kommunens [[tusenårssted]].

Grunnlaget for driften av gruven var [[kobberkis]] fra den [[kaledonske fjellkjede]].<ref name="IB"/>

== Historie ==
Det var i 1745 bonden Ole Husum fant malm i skogen ved Folldal. [[Gruvedrift]] har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Driften i Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt i [[1748]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://folldalgruver.no/historien|tittel=Historie {{!}} Stiftelsen Folldal Gruver|besøksdato=2023-08-25|språk=no|verk=folldalgruver.no}}</ref>

Rundt 1850 ble verket overtatt av et nytt [[interessentskap]]. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. Folldal Verk leverte [[kobber]], [[sink]] og [[svovel]]. I tiden fram til [[1878]] ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i [[Alvdal]].<ref name=":0" />[[Fil:Folldal Gruver – Vinsj 27 BG.jpg|miniatyr|Folldal Gruver]]
Fra [[1878]] til 1907 var det et opphold i driften. Gruveingeniør Worm Hirsch Lund mente at ny drift med moderne driftsmetoder ved den nedlagte gruven ville være lønnsom. Han fikk med seg britiske gruveinteressenter og i 1904 startet man å tømme gruva for vann. I 1906 startet det nyetablerte selskapet The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd., hvor Lund var direktør, oppbyggingen av produksjonslokaler, verksteder og andre driftsbygninger. Det skulle benyttes [[elektrisitet]] ved produksjonen og det ble bygget kraftstasjon og kraftlinjer, [[Taubanen Folldal-Alvdal|taubane]] fra gruva og ned til [[Alvdal stasjon]], en strekning på rundt 34 kilometer. Boligbrakker, boliger, bakeri, fellesvaskerier, dampbad og annet ble også anlagt så dannet seg et lite samfunn rundt gruvevirksomheten. I 1907 var driften i gang og virksomheten ble i perioden 1916-20 utvidet med flere gruver som Søndre gruva, Nygruva, Grimsdalgruva og Nordre gruva. Det ble nedganskonjunktur i Norge noe som medførte lite drift ved disse og ved Hovedgruva var det stillstand hele året 1921.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.arkivportalen.no/contributor/no-ANNO_arkiv_000000001932|tittel=Arkivportalen|besøksdato=2023-08-25|verk=www.arkivportalen.no}}</ref><ref name="verksbok">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011103034#39|tittel=Folldal verk gjennom 240 år: historiske trekk, 1748-1988|forfatter=Folldal verk|forlag=Folldal verk|isbn=8299173809|utgivelsessted=[Folldal]|side=40|utgivelsesår=1988}}</ref> 

Selv om Lund tydeligvis var en dyktig ingeniør var han nok dårlig til å lede de ansatte, hard og steil. Arbeiderne var [[Fagforening|organisert]] allerede fra 1906 og det var stadig vekk konflikter. I mai 1929 startet en [[streik]] som varte helt til i april 1931, en av de lengste streikene i norsk industrihistorie. Streiken førte til at det ble utskiftinger i ledelsen og Worm H. Lund måtte gå.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. gikk [[konkurs]] i 1938, i en overgangsperiode tok [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]] over virksomheten og det norske selskapet AS Folldal Verk ble stiftet og tok over driften. Hovedgruva ble nedlagt i [[1941]] da den var tom for drivverdige forekomster.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Under andre verdenskrig klarte motstandsmann og ingeniør Thorvid Grønli å bremse produksjonen, men han ble avslørt og måtte forlate bedriften. Produksjonen tok seg da opp.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Streitlien, Ivar A. | utgivelsesår = 1998 | tittel = Bygdebok for Folldal | isbn = 8271040103 | utgivelsessted = Folldal | forlag = Folldal kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303054 | side = }}</ref>

[[Fil:Folldal gruver, vaskeriet.jpg|thumb|Rester etter vaskeriet{{Byline|Tommy Gildseth|7. sep 2010}}]]
Virksomheten ble drevet videre på flere andre forekomster i området frem til [[1968]]. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til [[Tverrfjellet (Dovre)|Tverrfjellet]] på [[Hjerkinn]], i [[Dovre]] kommune, ca. 30&nbsp;km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i [[1993]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Folldal-gruver|tittel=Folldal gruver - Riksantikvaren|besøksdato=2019-09-18|verk=www.riksantikvaren.no}}</ref> Taubanen ble lagt ned i 1969 og demontert året etter.<ref name="verksbok" />

== Gruver ==

* Folldal
**Hovedgruva eller Gammelgruva
**Søndre Geitryggen gruve
**Nygruva (1783 - 1951)
**Grimsdalgruva
**Nordre Geiryggen gruve
*Hjerkinn
**[[Tverrfjellet (Dovre)|Tverrfjellet]]

== Andre verk ==

Folldal verk drev også kobbergruven i [[Repparfjord]] fra 1970 til virksomheten ble nedlagt i 1979.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011103034|tittel=Folldal verk gjennom 240 år|forlag=Folldal verk|isbn=8299173809|side=|utgivelsesår=1988}}</ref>

== Kulturvern og museumsdrift ==
Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) ble opprettet i 1988 av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave var/er å sørge for varig vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedriften. Det finnes om lag 70&nbsp;bygg som står i forbindelse med det gamle gruvemiljøet. Det er brakker som gruvearbeiderne bodde i, funksjonærboliger og direktørbolig. Området viser de tydelige klasseskillene i gruvesamfunnet. I tillegg har området godt bevarte driftsbygninger. I dag er stiftelsen Folldal Gruver et aktivt museum med tilbud som:
* Omvisning i de gamle gruvene
* Togtur inn i gruva
* Museum
* Overnatting med 33 sengeplasser fordelt på to hus
* Gruvekroa Kafé med alle rettigheter
* Selskapslokaler
* Nasjonalparkinformasjon
* Arena for utstillinger
* Kurs-/møtelokaler
* Kultursti
* Sti og løyper som starter fra området sommer og vinter
* Gapahuk til fri benyttelse

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Folldalgruver gammeltbilde.jpg|Arbeidet i gruva - gjengitt med tillatelse fra Stiftelsen Folldal Gruver
Fil:Vinter SFG.jpg|Vinter i Folldal. Bildet gjengitt med tillatelse fra Stiftelsen Folldal Gruver
Fil:Folldal Gruver – Vinsj 28 BG.jpg|Gruvelokomotiv
Fil:Folldal Gruver Vinsj 23 BG.jpg|[[Vinsj]] som ble brukt til å heise opp malm og også arbeider
Fil:Folldal Gruver – Vinsj 24 BG.jpg|Vinsj
Fil:Folldal Gruver – Vinsj 25 BG.jpg|[[Taubanen Folldal-Alvdal|Taubanen]] til transport av malm
Fil:Folldal Gruver – Vinsj 26 BG.jpg|Løfteredskap for malm
</gallery>
== Forurensning ==
I tiårene etter nedleggelsen av gruvedriften i Folldal har utslipp av giftig avfall fra anlegget vært et vedvarende problem for myndigheter og lokalbefolkning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/EpvoA/gruven-ga-bygda-liv-men-drepte-elven|tittel=Gruven ga bygda liv, men drepte elven|besøksdato=2021-10-29|dato=2010-11-13|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=100 millioner? 200 millioner? Hvor mye er storsamfunnet villig til å betale for at fisken skal kunne bo i elven sin, langt inne i fjellheimen?}}</ref> I 2013 presenterte Aftenposten problemet slik for sine lesere:<blockquote>«Store mengder tungmetall fra nedlagte Folldal gruver i Hedmark renner fortsatt ut i elven Folla. Staten har ansvaret for rensing, men har ikke funnet ut hvordan.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/OkQ0w/strid-om-gruveutslipp-i-folldal|tittel=Strid om gruveutslipp i Folldal|besøksdato=2021-10-29|dato=2013-01-05|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Store mengder tungmetall fra nedlagte Folldal gruver i Hedmark renner fortsatt ut i elven Folla. Staten har ansvaret for rensing, men har ikke funnet ut hvordan.}}</ref></blockquote>
I 2021 var problemet fortsatt ikke løst, og NRK.no meldte:<blockquote>«15 år etter at staten slo fast at staten må stoppe forurensinga fra de gamle gruvene i Folldal, renner det fortsatt tonnevis med gift ut. En ny rapport har heller ikke løsningen.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/tildekking-av-gruveanlegget-i-folldal-ikke-nok-for-a-lose-omfattende-forurensning-1.15424392|tittel=Her renner fortsatt tonnevis med gift ut i elva|besøksdato=2021-10-29|dato=2021-03-24|fornavn=Kjell Åge|etternavn=Kampestuen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=15 år etter at staten slo fast at staten må stoppe forurensinga fra de gamle gruvene i Folldal, renner det fortsatt tonnevis med gift ut. En ny rapport har heller ikke løsningen.}}</ref></blockquote>

== Referanser ==

<references>

<ref name="IB">{{ Kilde bok | forfatter = Bryhni, Inge | utgivelsesår = 1995 | tittel = Geologiske prosesser | utgivelsessted = xx# | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100100053#page=43 | side = 38 }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.folldalgruver.no/ folldalgruver.no]
* [https://web.archive.org/web/20070929014014/http://www.folldalsportalen.no/default.asp?WCI=DisplayGroup&WCE=192&DGI=192 folldalsportalen.no]
* [http://www.niva.no/symfoni/infoportal/publikasjon.nsf/URLinter/C402D84FB0EBCBB2C125755A003ECFE9?OpenDocument&m1=Temasider&m2=Bergverk&m3= Fortsatt stor avrenning av tungmetaller fra gamle Folldal Verk]{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.niva.no/symfoni/infoportal/publikasjon.nsf/URLinter/0C14D002CC234074C125753D004051F1?OpenDocument&m1=Temasider&m2=Bergverk&m3= Mer metallforurensning fra gruvene på Hjerkinn]{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folldals historie]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner i Norge]]
[[Kategori:Historiske kobberverk i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Folldal]]