Redigerer Folkrock

[[Fil:PeteSeeger2.jpg|mini|[[Pete Seeger]] underholder [[Eleanor Roosevelt]] på åpningsfest i Washington, 1944.{{Foto|Joseph Horne}}]]
'''Folkrock''' er en hybrid musikalsk sjanger som oppsto i Vesten på midten og slutten av [[1960-tallet]] som kombinerer elementer av [[folkemusikk]], nyere [[visesang]] og [[rock]]. Sjangeren blir også omtalt som '''elektrisk folk''' (electric folk) eller '''British folk rock''', men det er uenighet om dette er det samme som folk rock eller om det er undersjangere. Felles for alle er at de blander folkemusikk inspirert musikk med elektriske instrumenter, flere artister benytter også tradisjonelle akustiske instrumenter i tillegg til de elektriske. Melodiene er både eldre folkemusikk og nyere materiale skrevet inspirert av gammel tradisjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/style/folk-rock-ma0000002593|tittel=Folk-Rock Music Genre Overview|besøksdato=2022-03-03|språk=en|verk=AllMusic}}</ref>

I USA regnes [[Bob Dylan]], [[Simon & Garfunkel]] og [[The Byrds]] som forløpere til genren.<ref>{{Kilde www|forfatter=Covach, J.|tittel=Lecture 42 - Folk Rock and the Byrds|url=https://www.coursera.org/learn/history-of-rock/lecture/zRhBU/folk-rock-and-the-byrds|verk=[[Coursera]]|utgiver=University of Rochester|besøksdato=2016-10-21}}</ref>  [[Judy Collins]] og [[Joan Baez]] var en frontfigurene i ''folk''-musikken i USA på 1960-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/music/reviews/9jcz/|tittel=BBC - Music - Review of Various Artists - Born To The Breed: A Tribute To Judy Collins|besøksdato=2021-10-24|fornavn=Jon|etternavn=Lusk|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk}}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Historien om rock | isbn = 8252518125 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348001 | side = }}</ref>

I [[Storbritannia]], hvor sjangeren for alvor fant sin form, var de viktigste gruppene [[Pentangle]], [[Fairport Convention]], [[Steeleye Span]] og [[The Albion Band]], og ikke minst [[Richard Thompson (musiker)|Richard Thompson]].

I Frankrike kan nevnes [[Alan Stivell]], [[Malicorne]] og [[Tri Yann]], i [[Sverige]] [[Kebnekajse (band)|Kebnekajse]].<ref>{{Kilde www|url=https://thehobbledehoy.com/2022/01/29/fairport-convention-the-tragedies-behind-the-pioneers-of-folk-rock/|tittel=Fairport Convention: The tragedies behind the pioneers of folk rock|besøksdato=2022-03-03|dato=2022-01-29|fornavn=Michael|etternavn=Stevenson|språk=en-US|verk=The HOBBLEDEHOY}}</ref>

De amerikanske artistene lente seg i større grad en de britiske mot samtidens folkemusikk, viser, rock og blues, mens de europeiske gruppene i større grad tok utgangspunkt i litt eldre folkemusikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/art/folk-rock|tittel=folk rock {{!}} music {{!}} Britannica|besøksdato=2022-03-03|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

På 1990-tallet og utover er det lite snakk om nye artister som regnes innen denne musikalske sjangeren. Ikke fordi det ikke spilles ny musikk innen sjangeren men mer fordi man putter sjangeren innunder andre sjangere som [[Americana (musikk)|Americana]], [[Alternativ country|Alt-Country]], [[Folk-Pop]], [[Roots rock|Roots Rock]] eller [[Indiefolk]].

== Folkrock i Amerika og Canada ==
Flere av medlemmene i amerikanske band hadde tidligere spilt folkemusikk og tok med seg noe av den inn i vise eller rock sjangrene. Andre forsøkte å blande sounden fra rock med deres allerede eksisterende folkemusikk repertoar, og tok i bruk elektrisk instrumentering og trommer.

Begrepet "folkrock" ble første gang brukt i amerikansk musikkpresse i juni 1965 for å beskrive [[The Byrds|Byrds]]' musikk. Den kommersielle suksessen til Byrds' (1964) kom med coverversjon av [[Bob Dylan|Bob Dylans]] «[[Mr. Tambourine Man]]» på albumet med samme navn i 1965.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/the-byrds-mn0000631774|tittel=The Byrds Songs, Albums, Reviews, Bio & More|besøksdato=2022-03-03|språk=en|verk=AllMusic}}</ref>

Dylans kontroversielle opptreden på [[Newport Folk Festival]] 25. juli 1965, hvor han til mange av fansens og musikkanmelderes fortvilelse hadde med et elektrisk band, var også et viktig øyeblikk i utviklingen av sjangeren. På Dylans neste album, ''[[Bringing It All Back Home]]'' (1965), var halvparten av sporene med elektriske instrumenter og halvparten uten. På sitt neste album, ''[[Highway 61 Revisited]]'' (1965), var alle spor med unntak av ett elektriske og på dobbeltalbumet, ''[[Blonde on Blonde]]'' (1966) var alle spor med elektriske instrumenter. Dette inspirerte mang andre folkemusikere og visesangere, blant annet [[Simon & Garfunkel]], til å bruke elektriske instrumenter på albumene sine. Også nye band, som [[Buffalo Springfield]] (1966), begynt å spille folkrock.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://digital.library.unt.edu/search/?fq=str_title_serial:%22The+Pop+Chronicles+(John+Gilliland+Collection)%22&sort=date_a&start=17|tittel=Search Results - - 55 Results|besøksdato=2022-03-03|språk=en|verk=UNT Digital Library}}</ref>

[[Judy Collins]] og [[Joan Baez]] gikk også over fra vise og folkemusikk sjangrene til folkrock. Baez på sitt trettende album ''[[Diamonds & Rust]]'' (1975). Det er flere artister som har fortsatt inne denne sjangeren, og flere nye artister har dukket opp sener. For eksempel [[Natalie Merchant]] med hennes første album ''Tigerlily'' (1995) og senere seks andre album før ''Butterfly'' (2017).<ref>{{Kilde www|url=http://www.richieunterberger.com/turnover.html|tittel=1960s Folk-Rock Overview|besøksdato=2022-03-03|verk=www.richieunterberger.com}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.oswego.edu/academics/colleges_and_departments/departments/music/classes/MUS_117/amer_folk-rock.pdf|tittel=1962-66: American Folk-Rock vs. The British Invasion|besøksdato=2022-03-03|arkiv-dato=2011-06-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110611111009/http://www.oswego.edu/academics/colleges_and_departments/departments/music/classes/MUS_117/amer_folk-rock.pdf|url-status=død}}</ref>

Av nyere artister kan man for eksempel nevne [[The Decemberists]] (2001), [[Gregory Alan Isakov]] (2003), [[Fleet Foxes]] (2006), [[Bon Iver]] (2016) og [[The Lumineers]] som kom med sitt første album ''The Lumineers'' i 2012 og har hittil gitt ut ytterligere fire album, det siste ''Automatic'' i 2025.

== Folkrock i Storbritannia, og Frankrike ==
[[Fil:Fairport Convention - TopPop 1972 7.png|miniatyr|Fairport Convention, 1972]]
I England spilte [[Strawbs]] (1964) bluegrass-band inspirert musikk, men musikkstilen deres forandret seg mye og var innom folkrock før de havnet i progressiv rock. Flere andre band rundt i verden spilte også sanger som i ettertid vil bli regnet som folkrock.

Men det var med band som engelske [[Pentangle]] (1967) som spilte folkrock med innslag av folk-jazz i sin første periode frem til 1972. Og [[Fairport Convention]] (1967) som med album som ''[[Unhalfbricking]]'' (1969) og ''[[Liege & Lief]]'' (1969) gjorde at folkrock ble anerkjent i Storbritannia, og også i [[Skandinavia]]. Tidligere hadde [[Sandy Denny]], som hadde vært innom Strawbs, og felespilleren [[Dave Swarbrick]] blitt med i Fairport, noe som også påvirket musikken deres. Tradisjonelle ballader som «Tam Lin» og «Matty Groves» fikk en drivende backbeat, med Richard Thompson sine heftige gitarriff som fikk dem til å høre mer ut som muterer til [[Jig|jigs]] og [[Reel|reels]]. Swarbricks stram, heftig fele og Dennys klare, drømmende stemme skulle bli forbilde for lydbilde også for andre band. ''Liege & Lief'' ble folkrock-malen for tiåret som skulle følge. Senere i 1969 forlot bassisten Ashley Hutchings Fairport og var med på å danne [[Steeleye Span]]. Sandy Denny forlot også Fairport og ble med på å starte [[Fotheringay]], som var en kortvarig britisk folkrockgruppe.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=‘Wasn't That a Time!’ Firsthand Accounts of the Folk Music Revival. Edited by Ronald D. Cohen. Metuchen, N.J. and London: The Scarecrow Press, 1995. 232 pp. - Ethnomimesis. Folklife and the Representation of Culture. By Robert Cantwell. Chapel Hill and London: The University of North Carolina Press, 1993. 323 pp. - Thirty Years of the Cambridge Folk Festival. Compiled and Edited by Dave Laing and Richard Newman. Ely: Music Maker Books, 1994. 162 pp.|publikasjon=Popular Music|doi=10.1017/S0261143000000787|url=https://www.cambridge.org/core/journals/popular-music/article/abs/wasnt-that-a-time-firsthand-accounts-of-the-folk-music-revival-edited-by-ronald-d-cohen-metuchen-nj-and-london-the-scarecrow-press-1995-232-pp-ethnomimesis-folklife-and-the-representation-of-culture-by-robert-cantwell-chapel-hill-and-london-the-university-of-north-carolina-press-1993-323-pp-thirty-years-of-the-cambridge-folk-festival-compiled-and-edited-by-dave-laing-and-richard-newman-ely-music-maker-books-1994-162-pp/0DE06D243A9B4DB83C68D2A711C8E860|dato=januar 1997|fornavn=Graeme|etternavn=Smith|serie=1|språk=en|bind=16|sider=127–130|issn=1474-0095|besøksdato=2022-03-03}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://recordcollectormag.com/reviews/album/liege-lief-deluxe-edition|tittel=Liege & Lief Deluxe Edition - Record Collector Magazine|besøksdato=2022-03-03|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Unhalfbricking - Fairport Convention {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/unhalfbricking-mw0000650131|språk=en|besøksdato=2022-03-03}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/sandy-denny-mn0000245019|tittel=Sandy Denny Songs, Albums, Reviews, Bio & More|besøksdato=2022-03-03|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/10-best-folk-rock-albums|tittel=10 Folk Rock albums you should definitely own|besøksdato=2025-02-09|dato=2021-07-25|fornavn=Hugh|etternavn=Fielderpublished|språk=en|verk=louder}}</ref>

Et annet populært band var [[Lindisfarne (band)|Lindisfarne]] (1968) som med album som ''Nicely Out of Tune'' (1970) og ikke minst ''Fog on the Tyne'' (1971) som toppet hitlistene og ga sine populære bidrag til sjangeren. Den største hiten fra albumet var «Meet Me On The Corner» en typisk folkrock låt fra Storbritannia på den tiden. De var populære på rockefestivaler på slutten av 60-tallet og inn på 70-tallet, med sine særegne låter og røffe harmonier. [[Incredible String Band]] (1966) ga ut tolv album fra 1966 til 1974, ''The Hangman's Beautiful Daughter'' i 1968 og ''The Big Huge'' i 1969 er kjente album innen folkrocen. Albumet ''Morris On'' kom i (1972) med artistene Ashley Hutchings, [[Richard Thompson (musiker)|Richard Thompson]], [[Dave Mattacks]], John Kirkpatrick og Barry Dransfield. Det inneholdt engelske [[Morris-dans|Morris-danselåter]] og sanger, spilt med en kombinasjon av tradisjonelle og elektriske instrumenter.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Morris On - Morris On {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/morris-on-mw0000273284|språk=en|besøksdato=2022-03-03}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/the-incredible-string-band-mn0000099561|tittel=The Incredible String Band Songs, Albums, Reviews, Bio & More|besøksdato=2022-03-03|språk=en|verk=AllMusic}}</ref>

Steeleye Span ga ut flere album og i 1973 kom ''Parcel Of Rogues'' med heftige gitarakkordene som skjærer tvers over den fint harmoniserte vokalen til Alison Gross og [[Maddy Prior]], sangen er melodisk, lett og rytmisk flytende. Sporet «Cam Ye O’er Frae France» er på grenser til folk metal, og konkurransen mellom gitarer, fioliner og til og med bassen får være med på instrumentale «Robbery With Violins», dette er låter å trampe takten til. Sandy Denny hadde satset på en solokarriere hvor hun ga ut fire album før si død i 1978, det andre var ''Sandy'' i 1972 med blant annet egne låter som «Listen Listen» og [[Bob Dylan|Bob Dylans]] «Tomorrow Is a Long Time», og det tredje albumet var ''Like an Old Fashioned Waltz'' i 1974. Richard Thompson hadde forlatt Fairport og ga i 1974 ut albumet ''I Want To See The Bright Lights Tonight'' sammen med kona Linda. Albumet var en vridning fra den tidligere britiske folkrocken han hadde spilt til mer amerikansk folkrock. [[John Martyn]] var en viktig britisk artist innen folk, og folkrock, helt tilbake til 1967. I 1973 på ''Solid Air'' tar han spranget for fullt inn i folkrocken sammen med den akustiske bassisten Danny Thompson, hvis mumlende spill holder tritt med Martyns mumlende stemme. Musikken er ikke kun folkrock men leker også med strofer fra jazz, blues, folk og rock. Den drivende «Dreams By The Sea», den myke «May You Never» og den utløste eksorcismen i «I’d Rather Be The Devil». Til tross for at de fleste fra Fairport Convention var med på innspillingen, er lyden sparsom, noe som gir mer plass til atmosfæren.<ref name=":2" /><ref name=":4" />

Også i resten av Europa var folkrock populær og flere artister solgte bra og hadde mye publikum på sine konserter. Artistene hadde mer til felles med folkrock fra Storbritannia enn Amerika, men ofte søkte de med kreativitet å skape sin egen identitet og også å benytte sin egen tradisjonelle musikk. Som i Frankrike hvor det var det band som [[La Bamboche]] og [[Tri Yann]]. La Bamboche ble dannet ut fra [[Lyon]] folkemusikkere. De nektet å elektrifisere lyden før 1977 da de gradvis inkorporerte folkrock i repertoaret og ga ut albumet ''La Saison des amours'' i 1978. Tri-Yann er et bretonsk band fra 1970-tallet som også etter hvert byttet fra tradisjonell akustikk til folk og rock-arrangementer. Tri-Yann har gitt ut 16 album fra 1972 til 2016. Andre franske artister i sjangeren inkluderer Jean-Jacques Milteau (1973), [[Malicorne]] med album som ''Almanach'' (1976), [[Alan Simon]] (1984), Les Négresses vertes (1988), [[Soldat Louis]] med ''Première Bordée'' (1988), [[Mano Solo]] (1993) og Sanseverino (1994).<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.accrofolk.net/quest-ce-que-le-folk/mouvement-folk/111-les-origines-du-folk-les-premiers-artistes-folk-francais|tittel=Les premiers artistes folk français|besøksdato=2025-02-10|verk=www.accrofolk.net}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sanseverino, titi swingueur - Le Temps|url=https://www.letemps.ch/culture/sanseverino-titi-swingueur|dato=2004-05-15|besøksdato=2025-02-10|issn=1423-3967|språk=fr}}</ref>

Av nyere artister kan man for eksempel nevne [[Show of Hands]] (1981), [[Tunng]] (2004), [[Laura Marling]] (2006), [[The Staves]] (2009), nederlandske [[Altın Gün]] (2016) og [[Mumford & Sons]] som kom med sitt første album ''Sigh No More'' i 2009 og har hittil gitt ut ytterligere fire album, det siste ''Rushmere'' i 2025.

== Norsk folkrock ==
På [[Ragnarock|Ragnarock-festivalen]] i [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]] i 1973 spilte [[Saft (band)|Saft]] sammen med folkemusikeren [[Sigbjørn Bernhoft Osa]]. Samarbeidet resulterte også i [[LP]]-en [[Stev, Sull, Rock og Rull|''Stev, Sull, Rock og Rull'']] samme år. Samarbeidet mellom Osa og Saft ble godt mottatt av de unge, men sjokkerte samtidig det etablerte folkemusikkmiljøet. På festivalen spilte også svenske [[Merit Hemmingson]] som hadde begynt å bruke elektriske instrumenter, som [[Hammondorgel|Hamondorgel,]] i 1971 og spilte jazz og rock påvirket folkemusikk. [[Prudence]] (1969) var et av de andre bandene som spilte på festivalen, bandet spilt en blanding av elektrisk [[Folkemusikk|folk,]] [[rock]] og [[progressiv rock]]. I tillegg til de vanlige rocke-instrumentene benyttet Prudence også [[Tverrfløyte|fløyte]], [[munnspill]], [[mandolin]] og [[trekkspill]]. Prudence skapte begrepet [[trønderrock]].

Men det var først og fremst [[Folque]] som brakte sjangeren til landet på 1970-tallet.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Mangfold-i-spill-7106159.html#.U94GWlbcGqQ Aftenposten 30. januar 2013, side 2 i kulturbilaget]</ref> Folques (1973) første album, i 1974, hadde ikke så mange elektriske instrumenter, men på noen spor spilte [[Øystein Sunde]] el-gitar. På neste album i 1975, ''[[Kjempene på Dovrefjell (album)|Kjempene på Dovrefjell]],'' var tiden som visegruppe definitivt over og elektrisk folk var sjangeren. [[Jørn Jensen]] sluttet i Folque og var med på å starte [[Kong Lavring]] (1974). Både Folque og Kong Lavring spilte musikk som tok utgangspunkt i norsk folkemusikk, men var tydelig preget av engelske band som Fairport Convention og Steeleye Span.

På 1980-tallet fikk de selskap av [[LoMsk]] (1982) og [[Ym:stammen]] (1983).<ref>{{Kilde www|tittel=Folkrock og jazzsvisker|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Folkrock-og-jazzsvisker-568380b.html|utgiver=Aftenposten|dato=2002-10-04|besøksdato=2016-10-21}}</ref> Flere av de norske bandene brukte mye hedenske motiver i sin musikk. Tydeligst er dette hos Ym:stammen, som har en rekke hedensk religiøse/filosofiske tekster. 

Nyere norsk folkrock har hentet mye inspirasjon fra andre skandinaviske folkrockgrupper, slik som de svenske [[Garmarna]] (1990) og [[Triakel]] (1995) og kanskje særlig de finske-svenske [[Hedningarna]] (1989). Et annet svensk band som hadde et ben i folkrock var Kebnekajse (1973), som også var påvirket av African music.

I nyere tid har [[Vamp]] med for eksempel ''Godmorgen, søster'' (1993) og ''13 humler'' (2011), [[Kari Rueslåtten]] ''Mesmerized'' (1998), [[Gåte (band)|Gåte]] ''Jygri'' (2002) , [[Hekla Stålstrenga]] ''Makrame'' (2011), [[Sigrid Moldestad]], ''Taus'' (2007), [[Valkyrien Allstars]] ''Valkyrien Allstars'' (2007) og mange andre tatt opp arven.

== Undersjangre ==
Det er en rekke undersjangere til folkrock, noen av disse er:

=== British folk rock ===
Britisk folk rock oppgis i engelsk Wikipedia å ha samme opphav som folkrock, Byrds', Dyland, osv. Det er også de samme artistene, Fairport Convention, Pentangle, Steeleye Span, Fotheringay, som man regnes som folkrock artister og som engelsk Wikipedia regner som British folk rock.

Denne sjangeren er derfor en nær beslektet sjanger eller samme sjanger (folkrock) med annet navn.

=== Keltisk rock ===
{{utdypende|Keltisk rock}}
Folkrock ble tatt opp og utviklet i de omkringliggende keltiske kulturene i [[Bretagne]], [[Irland]], [[Skottland]], [[Wales]] og [[Man|Isle of Man]], som blandet sin folkemusikk med elektriske instrumenter og rock, og keltisk rock var blitte en undersjanger til folkrock.

I Irland tok grupper som [[Horslips]], [[Planxty]], [[Clannad]], [[Altan (band)|Altan]] og andre opp denne sjangeren. I Scotland var det grupper som The JSD Band, Five Hand Reel, Runrig og Wolfstone. Og også i [[Frankrike]] er det keltiske artister som [[Alan Stivell]].

Senere har det kommet flere mer «polerte», nærmere [[New age-musikk|new age]] sjangeren, album med innblandet «fantasy», «mytologi» og/eller orkestre som det på omslaget står Celtic rock. Dette er ikke keltisk rock, men muligens en undersjanger.

=== Elektrisk folk ===
Ifølge engelsk Wikipedia mener musikk journalister at om man smelte sammen folkemusikk med rock så er det folkrock og spiller man tradisjonell musikk med elektriske instrumenter (uten å gi det en ny dimensjon) er det elektrisk folk (elektric folk).

=== Progressive folk ===
Den gamle betydningen av progressiv folkemusikk kom fra dens koblinger til den [[Progressivisme|progressive politikken]] til den amerikanske folkemusikken på 1930-tallet, ifølge engelsk Wikipedia. Nøkkelpersoner i utviklingen av progressiv folk i Amerika var [[Woody Guthrie]] (med blant annet «[[This Land Is Your Land]]» i 1940) og [[Pete Seeger]] (med blant annet «[[Where Have All the Flowers Gone?]]» i 1955). Disse og andre artister innen  progressiv folkemusikk påvirket artister som Bob Dylan og Joan Baez i 1960-årene. Når rocken og elektriske instrumenter kom inn i denne Nordamerikanske sjangeren og fortsatte artistene å blandet progressive politiske budskap med tradisjonelle folkemusikklåter og viser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/subgenre/progressive-folk-ma0000012361|tittel=Progressive Folk Music Genre Overview|besøksdato=2022-03-04|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=itBDQLjuuCoC&q=%22progressive%22+folk&redir_esc=y#v=snippet&q=%22progressive%22%20folk&f=false|tittel=Workin' Man Blues: Country Music in California|etternavn=Haslam|fornavn=Gerald W.|dato=1999-04-29|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-92262-4|språk=en}}</ref>

I Europa ble det ikke lagt så mye vekt på det progressive politiske budskap. Her ble progressiv folk, på samme måte som med [[progressiv rock]], ikke definert av én bestemt distinkt sound men mer av bruken av lange spor, uvanlige rytmer, takter, tempoendringer, abstrakte strukturer, utbroderte arrangementer, seksjoner/suiter eller uvanlige instrumenter. Akustisk instrumentering er ofte i forgrunnen, vanligvis en gitar, men det kan også være en fløyte. I tillegg har man elektrisk gitar, keyboard/orgel, kontrabass og forskjellige perkusjoner. Musikken er assosiert med et høyt nivå av teknisk ferdighet, med mange utøvere som anses som virtuoser for instrumentet deres. Blant europeiske prog folk band fra 1960 og 1970-årene finnes, The Incredible String Band, Lindisfarne, [[Dando Shaft]] og [[Jethro Tull]]. Tidlig på 1970-tallet var storhetstiden for sjangeren, med for eksempel [[Roy Harper|Roy Harpers]] album ''Stormcock'' fra 1971.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://rateyourmusic.com/progressive-folk/|tittel=Progressive Folk - Music genre - RYM/Sonemic|besøksdato=2022-03-04|språk=en|verk=Rate Your Music}}</ref>

I Amerika var det flere artister som [[Neil Young]], [[Peter, Paul and Mary|Peter, Paul, and Mary]] og [[Grateful Dead|The Grateful Dead]] som fortsatte innen sjangeren. De hadde forskjellig grad av politisk innhold.

Det var ikke kun i Storbritannia og Nord-Amerika det var artister innen denne sjangeren, for eksempel har vi [[Sui Generis]] fra [[Argentina]] og [[Fausto (band)|Fausto]] fra [[Portugal]].<ref name=":3" />

I Norge var det til å begynne med band som Prudence, Folque og Kong Lavring som var de mest kjente innen sjangeren, men ingen av disse hadde utpreget politiske tekster. Interessen for prog folk har holdt seg i Norge og flere band har i sener tid beveget seg nærmere [[Heavy metal|metal]] sjangeren. På 1990-tallet fikk vi band som [[Ulver (band)|Ulver]], [[Tusmørke (band)|Tusmørke]] og [[Gåte (band)|Gåte]] som spiller en blanding av folkrock, prog rock, [[alternativ rock]] og [[heavy prog]]. Senere fulgte band som [[Lumsk]] som også blander folkemusikk med prog rock og heavy prog, og [[Wardruna]] som noen plasserer innen folkrock, [[neofolk]] og [[ambient]]. [[Elds Mark]] spiller sitt en mørk og myk folk-inspirert instrumental rock godt innenfor sjangeren prog folk.

=== Folk metal ===
{{utdypende|Folk metal}}Folk metal er en undersjanger av [[heavy metal]], men sjangeren tok i bruk folkeinstrumenter som [[fele]], [[trekkspill]] og [[fløyte]] i musikken, i tillegg til å danne et lydbilde som kan assosieres med [[eventyr]], bygdemusikk og til dels [[klassisk musikk]]. Folk metal blandes ofte med andre sjangere, spesielt [[black metal]] og [[viking metal]].

Folk metal sjangeren har spredd seg i verden med band som [[Falconer (band)|Falconer]] fra [[Sverige]], [[Svartsot]] fra [[Danmark]], [[Finntroll]] fra [[Finland]], [[Skyclad]] fra [[England]], [[Primordial (band)|Primordial]] fra [[Irland]], [[Týr]] fra [[Færøyene]], [[In Extremo]] fra [[Tyskland]], [[Eluveitie]]  fra [[Sveits]], [[Saurom]] fra [[Spania]] og [[Drudkh]] fra [[Ukraina]] bare for å nevne noen.

Også i Norge er det en rekke kjente band innen sjangeren, Ulver og Lumsk er nevnt tidligere under prog folk, men band som [[Trollfest]] med sitt "trollspråk"  og tekster om troll, fest og øl er også populære i Norge og i andre land. Andre band er [[Isengard (band)|Isengard]] som ble startet i 1988 med navn hentet fra [[Ringenes herre]] og tekster som er sterkt antikristne. [[Storm (band)|Storm]] ble dannet i 1993 og senere ble [[Kari Rueslåtten]] med i bandet, med sin vokal satt hun sitt preg på Norsk folk metal, også som soloartist. [[Windir]] var et band dannet i 1994 i Sogndal som spilte folk metal med innslag av prog rock. Musikken var melodiøs, inspirert av norsk folkemusikk og tekstene var tatt fra diverse historier og sagn. Duoen [[Corona Borealis (band)|Corona Borealis]] hentet inspirasjon fra naturmystikk, [[paganisme]] og lignende temaer. Gruppen benyttet konsekvent analogt utstyr i alle ledd av fremføring og produksjon. [[Ásmegin]], som betyr "Gudenes makt" på [[Norrønt (språk)|norrønt]], ble startet i 1998. De skriver alle tekstene på norsk (moderne og eldre) og [[Norrønt språk|norrøn]]. [[Glittertind (band)|Glittertind]] har egne låter, gjerne temaer fra [[Norges historie|norgeshistorien]], og opprockede versjoner av gamle [[Folkevise|folkeviser]]. [[Myrkgrav]] ble dannet i 2003 og Drammensbandet [[Blodsmak]] i 2012. Det gror godt innen folk metal i Norge, så dette er bare et lite utvalg.

=== Country folk ===
Country folk er en undersjanger til country og har som mange folk-sjangrene ganske uklare grenser. Den er som navnet tilsier en hybrid av country og folk. De fleste country-folk-artister skriver og fremfører det aller meste av materialet selv, og i så måte følger de gamle folk-tradisjoner.

Noen av de representerer country folk sjangeren er [[John Prine]], [[Kate Wolf]] og [[Nanci Griffith]].

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* [[Folkemusikk]]
* [[Viser]]
* [[Progg]]
* [[Psykidelia]]
* [[Protestsanger]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkrock| ]]
{{Rock}}
[[Kategori:Musikksjangre]]