Redigerer Folketro

{{referanseløs|Mangler kilder til mange av påstandene og eksemplene }}

[[Fil:Horseshoe lucky on door.jpg|thumb|Folketro er [[magi]]ske og [[myte|mytiske]] forestillinger som bryter med oppfatninger i [[religiøs]]e samfunn eller etablert [[vitenskap]].<ref name="Folketro SNL">Alver, Brynjulf: folketro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/folketro</ref> Folketroen forteller for eksempel om [[lykkebringer]]e som [[hestesko]] over døra og [[firkløver]]e.]]
'''Folketro''' er [[magi]]ske og [[myte|mytiske]] forestillinger<!--, opplevelser, konklusjoner, beskrivelser og skikker--> med opphav i folkelige [[tradisjon]]er og forklaringer og [[tro]]en på fenomener og vesener<!-- eller handlemåter--> som ikke har blitt godtatt av etablerte religiøse [[dogme]]r eller [[vitenskap]]. 

Betegnelsen «folketro» har blitt brukt som [[eufemisme]] istedenfor det negativt ladde begrepet «[[overtro]]», det vil si trosoppfatninger som strider mot den rådende [[religion]]en selv om oppfatningene er del av den etablerte folkereligiøsiteten. I dag er det vanlig å skille begrepene klarere og si at «folketro» er knyttet til forestillinger og skikker som er blitt akseptert i sin samtid,<ref name="Folketro SNL"/> mens det nedsettende «overtro» tydeligere bryter med den etablerte oppfatningen av [[fornuft]],<ref>overtro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/overtro</ref> omtrent som en kan skille mellom «religion» og «magi».

==Folkelige kunnskapstradisjoner==
Folketro er nært knyttet til folkelige kunnskapstradisjoner som er overført [[muntlig fortelling|muntlig]], for eksempel [[etnomedisin]] og [[folkeminne]]r. Folketro bør studeres som en del av et slikt større sakskompleks. Det er dessuten noen elementer som setter folketroen i en særstilling. Som oftest er kun bruddstykker av den folkelige tradisjonen bevart, slik at få eller ingen kjenner den egentlige bakgrunnen for oppfatningen. Mens folkeminnet tar sterkere farge av [[etnisk]] tilknytning og [[nasjonal]]e særegenheter, sprer folketroen seg, som [[esoterisk]] kunnskap, ofte forvansket, men likevel mer direkte over [[kultur]]grensene. Disse to tingene henger sammen; esoterisk kunnskap, som også spres via [[avskrift]]tradisjoner, og manglende [[kulturhistorisk]] kontekst, noe som gjør at folketro ofte kan flettes rett inn i en annen kultur enn den opprinnelige.

==Skikkelser==
[[File:Julereia - bergslien 1922.jpg|thumb|Det humoristiske «Julereia» (1922) av [[Nils Bergslien]] viser et feststemt følge av [[underjordiske]], [[vetter]], [[nisse]]r, [[heks|trollkjerring]]er, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun [[julenatta]]. Opptoget er en variant av [[oskoreia]] og trolig knyttet til tradisjonen med å gå [[julebukk]] som en lystig feiring fra gård til gård.]]
[[image:‪Technics - 1.jpg|thumb|Svarte [[katt]]er er i noen kulturer [[tegn]] på uflaks og uhell.]] 
Troen på mytiske skikkelser er en vanlig form for folketro. Historisk finner man at forskjellige folk og kultursfærer har sine egne skikkelser, men over tid har mange av disse blitt tatt opp på andre steder.

Slik tro kan i mange tilfeller gi seg utslag i handlemåter eller frykt for å utføre visse handlinger. Det er for eksempel vanlig med [[rituale]]r for å blidgjøre slike vesener, som å advare før man heller vann på bakken slik at «småfolket» kan flytte seg, eller å sette ut grøt på låven. 

Skikkelser fra folketroen kan være både [[Godt og ondt|gode og onde]]. Det er vanlig at de gode skikkelsene sies å kunne bli rampete eller til og med farlige dersom man krenker dem. 

===I Norge===
Norge har en rik tradisjon for slike skikkelser, for eksempel [[troll (eventyr)|troll]], [[tusse]]r, [[vette]]r, [[hulder|huldra]], [[Draug (vesen)|draugen]], [[nøkk]]en og [[nisse]]r. I moderne tid er slike vesener, særlig ulike former for trollpakk, levende skildret av kunstnere som [[Theodor Kittelsen]].

==Handlinger==

Utover handlinger knyttet til forholdet mellom mennesker mytiske skikkelser, er det også andre handlinger som inngår i folketroen. Disse er som oftest knyttet til en oppfatning av at de kan bringe [[flaks]] eller avverge uflaks. Mange slike handlinger er knyttet til viktige hendelser i livet, som [[barnefødsler]] og [[bryllup]]. Oppfatninger som fortsatt er vanlige i svært mange land er at man må unngå at brudgommen ser bruden i [[brudekjole]] før bryllupet, eller at man kan oppnå hell i [[terningspill]] ved å kysse terningene før man kaster. 

==Lykkebringere==
[[Lykkebringer]]e, [[amulett]]er og [[talisman]]er inngår ofte i overtroen. Dette er gjenstander som kan bringe flaks eller avverge uflaks. Blant de mest kjente gjenstandene i den vestlige verden er hestesko og harelabb.

==Værtegn==
Folketroen omfatter en rekke værtegn, som
*«Mye rognebær gir mye snø»
*«Spretter ask før eik, steik – spretter eik før ask, plask»
*«Mai kulde gjør bondens lader fulle»

Enkelte slike værtegn har vist seg å ha hold i virkeligheten:
*«Ei morrasur kjerring gir en frydefull dag» (morgen[[tåke]] etterfølges ofte av pent vær)
*«Austa glette gir våt hette; vesta klare vil lenge vare» (iallfall på [[Østlandet]] kommer oppklarning etter regnvær ofte med vestlig vind)

==Folketro og religion==
[[Fil:Wiki taijo 008.jpg|thumb|upright|[[Kinesisk folkereligion]] omfatter en stor, ikke-institusjonalisert og uensartet samling av [[rite]]r og religiøse forestillinger. Bildet viser en statue av en [[Taizu]]-guddom i et tempel i [[Maoming]] i [[Guangdong]].]]

Innen mange religiøse retninger finner man elementer av folketro som har blitt innlemmet som en del av den religiøse praksis. Det er ikke uvanlig at det finnes en offisiell oppfatning og en folkelig oppfatning som går på tvers av hverandre. 

Samtidig er det slik at mange former for religiøs praksis vil utenfra bli sett som uttrykk for folketro, mens de egentlig har andre opphav.

==Se også==
* [[Overtro]]
* [[Esoterisme]]
* [[Folkemedisin]]
* [[Pseudovitenskap]]
* [[Folkediktning]]
* [[Legender]], [[sagn]], [[eventyr]], [[fabler]]
* [[Mysterier]]
* [[Overnaturlige vesener]], [[spøkelser]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://archive.today/20130112035721/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&catid=481&Itemid=305 Flere hundre fortellinger om overtro fra hele Norge]  
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folketro|*]]