Redigerer Folkenborg museum

{{Infoboks museum}}
'''Folkenborg museum''' er et friluftsmuseum på [[Folkenborg]] i [[Eidsberg (bygd)|Eidsberg]] nær [[Mysen]], med gårdstun og [[husmannsplass]]. Om sommeren har museet også husdyr.
Museet har samlinger av eldre og nyere landbrukshistorie. Der kan man følge den teknologiske utviklingen i norsk landbruk fra håndkraft og hestekrefter, via damp til traktorkrefter på 1960-tallet. Museet har flere bygninger deriblant «Narvestadbygningen» fra nabogården Narvestad, og en egen [[husmannsplass]]. Narvestadbygningen er fra 1724. Huset ble bygget av sorenskriver Janus Colstrup. Med sin store grunnflate (12 meter x 22 meter) og romhøyde må bygningen ha virket enorm i sin samtid.

Museet er del av museumsstiftelsen [[Østfoldmuseene]].

Folkenborg museum har også en spesialsamling for hestetrukne herskapskjøretøy fra spisslede til innelukket kupé.
<br />[[Eidsberg Historielag]] holder til på museet.
Det er dessuten Folkenborg museum som står for omvisning i [[Eidsberg kirke]].

[[Ingaleden]], som følger [[Inga fra Varteig]]s (Håkon Håkonssens mors) reise fra [[Varteig]] til Folkenborg, ender opp på museet. 

== Historie ==
Etter initiativ fra postmester N.B. Nilssen ble Eidsberg og Mysen historielag etablert i 1920. 16 år etter, i 1936, ble Folkenborg museum startet opp. Jørgen Dahl fra Dal gård i Hærland hadde sammen med Jens A. Grundt fra Huseby tenkt på et liknende tiltak noen år tidligere, for på ny å gjøre Folkenborg til et samlingssted.

Gården Folkenborg, som tidligere lå der hvor museet ligget i dag, ble allerede før 1838 beskattet som [[fullgård]]<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39142/88/ Matrikkelforarbeidet av 1723: Østfold fylke, Rakkestad, Heggen og Frøland, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0100), 1723-1723; gård nr. 94] (besøkt 28. juli 2013)</ref> og var nokså stor etter dagens standard. Det lå et rytterkvarter på gården alt før 1663. Etter [[Momarken]] var den et av de mest kjente samlingsstedene i den tidens lokalmiljø. Grunnen til dette var dens sentrale beliggenhet og den tørre morenegrunnen som la et godt grunnlag for en fin plass. Den antas at det så tidlig som i førkristen tid kan ha vært et kultsted.
Gravhauger og mange flatmarksgraver på eiendommene rundt museet tyder på en tidlig og stor bosetning. Flere av gravene ble ødelagt da det ble tatt ut grus i område for anleggelsen av jernbanen.
Man regner det i tillegg for å være svært sannsynlig at gudehovet, hvor norrøne guder ble dyrket, kan ha stått på Folkenborg. 

Gården er omtalt i [[Biskop Eysteins jordebok]], og sognet (fjerdingen) som fikk navn etter gården er for første gang nevnt i et brev av 9. juli 1379<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4914&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum V 228, 1379] (besøkt 28. juli 2013)</ref>. I ''Norske Gaardnavne'' av Oluf Rygh nevnes flere slike dokumenter, men en tydelig etymologi for navnet er ikke gitt<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS6021%401397=on Oluf Rygh: ''Norske Gaardnavne'' b.1, s.139] (besøkt 28. juli 2013)</ref>. I middelalderen har det vært en kirke på stedet, hvor bl.a. Trond prest<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009103000113#75 ''Norges kongesagaer. 4'' : «Haakon Haakonsøns saga», s. 59, avsnitt 3. Kristiania: Stenersens forlag, 1914] (besøkt 28. juli 2013)</ref> skal ha virket. Sagaen beretter at i 1204 fødte [[Inga fra Varteig]] sønnen [[Håkon Håkonsson]] på gården "Folkenborgh" i Heggen. Trond Prest døpte kongssønnen, og fostret ham i "stor løynd" i ett år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009103000113#75 ''Norges kongesagaer. 4'' : «Haakon Haakonsøns saga», s. 59, avsnitt 3. Kristiania: Stenersens forlag, 1914] (besøkt 28. juli 2013)</ref> Senhøstes 1205 foregikk den berømte ferden med birkebeinerne til Nidaros. 

I Narvestadbygningen hadde prins [[Christian August]] av Augustenborg sitt kontor og soverom våren 1808.

== Middelalderdager ==
Middelalderdagene ble første gang de arrangert 2004, i forbindelse med 800-årsjubileet for Håkon Håkonssons fødsel.
Andre, og foreløpig siste, gang var i 2007.
Under dagene var det blant annet musikkstykket «Birkebeinerpinsen på Folkenborg», middelaldermarked, middelaldergilde med helstekt gris og [[ridderturnering]]. 

== Nytt museumsbygg ==
2009-11 ble det oppført en ny stor låve på museet, som inneholder kontorer, utstillinger, studiemagasin, auditorium, café og kontorer. Bygget er på 1600m² og åpnet i 2011.<ref>{{Kilde www|forfatter=Trond Eivind Nilsen|tittel=Låvefest på Folkenborg|url=http://www.smaalenene.no/nyheter/article5588654.ece|verk=Smaalenene.no|dato=2011-04-30|besøksdato=2012-11-07}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling (1916-2013) | utgivelsesår = 1974 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8271770039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Royal Ministry of Foreign Affairs | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041206034 | side = 17}}
*[http://www.smaalensveven.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=4359&Category.ID=26560 Smaalensveven]{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.eidsberghistorielag.no/index.htm Eidsberg Historielag]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=114325 Digitalt fortalt: «Prinserommet»] (skrevet av Hilde Lauvland, Østfoldmuseene) (besøkt 16. mars 2012)
* {{Kulturminne|86041|Narvestad, Folkenborg museum}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Museer i Østfold]]
[[Kategori:Friluftsmuseer i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Indre Østfold]]
[[Kategori:Museer etablert i 1936]]
[[Kategori:Byggverk i Indre Østfold]]