Redigerer Folkeminne

[[Fil:Askeladden og de gode hjelperne 4.jpg|miniatyr|Illustrasjon av [[Theodor Kittelsen]] til eventyret om [[Askeladden]] og de gode hjelperne, Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr. 1907]]
[[Fil:1001-nights-burton-v3-p010.jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra Richard Burtons 1885-utgave av [[1001 natt]].]]
[[Fil:Skt. Hans bål+heks.jpg|miniatyr|Dansk Sankthansbål med «heks», 2007.]]

'''Folkeminner''', eller '''folklore''', er en samlebetegnelse på [[tradisjon]]soverført kunst, litteratur, kunnskap og praksis. Folklore overføres gjerne muntlig eller [[handlingsbåren kunnskap|gjennom handlinger]] fra menneske til menneske og generasjon til generasjon,<ref>{{Kilde www |url=http://www.afsnet.org/?page=WhatIsFolklore |tittel=American folklore societys definisjon av folklore, lest 8. desember 2015 |besøksdato=2015-12-08 |arkiv-dato=2015-12-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151208211731/http://www.afsnet.org/?page=WhatIsFolklore |url-status=død }}</ref> og folkloren har ofte tilhørt den uformelle, ikke-kommersielle sfæren av kulturen. I dagligtale assosieres gjerne folklore med kulturelementer overlevert fra gamle dagers bønder. Det er likevel ikke noe i veien for, og det skjer hele tiden, at folklore overføres skriftlig, gjennom massemedier, blant eliten i en kultur like mye som blant lavere klasser, i dag like så mye som i eldre tider, og så videre. En mye brukt akademisk definisjon er Dan Ben-Amos' «folklore er kunstnerisk kommunikasjon i små grupper».<ref>Ben-Amos 1972</ref>

Ordet folklore ble etablert i 1846 av den engelske [[antikvar]]en William J. Thoms (1803–1885) som en erstatning for betegnelsen ''popular antiquities''. Ordet var en etterligning av tyske begreper med ''Volk-'', med bruk av det [[angelsaksisk]]e ordet ''folclar'' som betød «folkelig». Det ble først trykt i tidsskriftet ''Athenaeum'' utgitt 22. august 1846.<ref>[https://www.etymonline.com/word/folklore Ordets etymologi]</ref> Den amerikanske folkloristen [[Alan Dundes]] foreslo provoserende i 1965 å definere «folk» som «en hvilken som helst gruppe mennesker som har i det minste én fellesfaktor».<ref>Dundes 1965:2</ref> Fellesfaktoren skaper en eller annen form for felles [[identitet]]. Det betyr at i teorien kan både en etnisk gruppe, et bygdesamfunn, en skoleklasse, mennesker med samme sykdom<ref>Oring 1986:1</ref> eller et samboerpar og så videre kan være et «folk» i denne sammenhengen – og dermed dele folklore.

== Flere betydninger ==
Begrepet «folklore» har flere ulike betydninger i dagligtale og akademia. På engelsk kan termen vise til selve forskningsfaget like mye som emnet man studerer. På den annen side ser man også ordet folklore brukt om en viss type mote (innen interiør, klesstil osv.) – gjerne av den fargerike sorten, inspirert av urbefolkningers klesskikk.<ref>Klein 2001</ref>

== Sjangre ==
Begrepet «folklore» omfatter en mengde uttrykk og praksiser, og kan være vanskelig å avgrense. Vanlige [[sjanger|sjangre]] å inkludere er i det minste:

* Materiell kultur i form av blant annet folkekunst (som [[rosemaling]] og [[graffiti]]) og tradisjonelle håndverksteknikker (enten det gjelder tekstilhåndverk eller båtbygging).
* Fortellertradisjoner (som [[folkeeventyr]], [[sagn]], [[vandrehistorier]], [[spøkelse]]shistorier – eller kortformer som [[vits]]er og [[ordtak]]).
* [[Folketro]] (både praksis og [[mytologi]]).
* Lek og spøk (fra [[aprilsnarr]] i massemedia til ulike regionale varianter av [[sisten]]).
* Mattradisjoner (i Norge for eksempel tradisjoner knyttet til tilberedning og presentasjon av [[lutefisk]]).
* Folkemusikk ([[ballade]]r, [[stev]], viser, barnesangtradisjoner) som [[Magnus Brostrup Landstad|Landstads]] nedskrivning av ''[[Draumkvedet]]''.<ref>[https://www.ballade.no/folkemusikk/ny-versjon-av-draumkvedet/ ''Draumkvedet'']</ref>
* Nettfolklore (fra mer eller mindre humoristiske praksiser som [[mem|internettmem]]er, [[bløff]]er, [[emoticons]] osv. til folkelige sørgepraksiser på sosiale medier.<ref>Kverndokk 2013, Dobler 2009</ref>)

== Etymologi ==
Selve ordet «folkeminne» er en nesten direkte oversetting fra det tyske ''Volkskunde''. «Folklore» er et [[lånord]] fra engelsk (der ''-lore'' betyr «kunnskap»), en nydannelse av den britiske skribenten William Thoms.<ref>Sims, Martha; Martine Stephens (2005). ''Living Folklore''. Utah State University Press. side 23.</ref>

== Folklore som fagfelt ==
Folkeminner og folklore har i [[Norden]] vært et eget studiefelt ved [[universitet]]ene – emne for fag som [[etnologi]], [[litteraturvitenskap]], [[antropologi]] – og ikke minst [[folkloristikk]] (studiet av folklore). Flere nordiske forskere har vært internasjonalt anerkjente for sin samling og analyse på feltet – de første i rekken i Norge var [[P. Chr. Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]]. Utnevnelsen av Jørgen Moes sønn [[Moltke Moe]] til [[professor]] i «norsk Folkesprog og norsk Folketradition» regnes gjerne som starten på folkloristikken som fag i Norge.<ref>Amundsen, Arne Bugge, i Rogan og Eriksen 2013:27</ref>

== Se også ==
* [[Immateriell kulturarv]]
* [[Folketro]]
* [[Folkediktning]]
* [[Norsk folkeminnesamling]]
* [[Tradisjon]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ben-Amos, Dan 1972: «Toward a Definition of Folklore in Context», i: Américo Paredes and Richard Bauman (red.) ''Toward New Perspectives in Folklore''. Austin: University of Texas Press for the American Folklore Society
* [[Olav Bø|Bø, Olav]]: ''Utsyn over norsk folkedikting''. Det Norske Samlaget. Oslo 1972. {{ISBN|82-521-0071-6}}
* Dobler, Robert 2009: «Ghosts in the Machine. Mourning the MySpace Dead», i: ''Folklore and the internet. Vernacular Expression in a Digital World'', Utah State University Press
* Dundes, Alan 1965: «What is Folklore?», i ''The Study of Folklore,'' Englewood Cliffs, N.J. Prentice-Hall Inc.
* Evans, Ivor H. 1993: ''Dictonary of Phrase & Fable''. Wordsworth Editions Ltd. Hertfordshire (Nytt opptrykk 1996.) {{ISBN|1-85326-300-1}}
* Klein, Barbro 2001: «Folklore». I: ''International Encyclopedia of the Social and Behavioral Sciences''. Volume 8. Elsevier.
* Kverndokk, Kyrre 2013: «Negotiating Terror, Negotiating Love. Commemorative Convergence in Norway after the Terrorist Attack on 22 July 2011» Side 133-156. I: Camilla, Asplund Ingemark. ''Theraputic Uses of Storytelling. An interdisiplinary Approach to Narration as Therapy''. Nordic Academic Press. 208 sider. {{ISBN|978-91-87351-15-0}}.
* Oring, Elliott 1986: ''Folk groups and folklore genres. An introduction.'' Utah State University Press
* Rogan og Eriksen 2013: ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk bok om norsk kulturhistorie.'' Instituttet for sammenliknende kulturforskning. Novus forlag.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeminne|*]]
[[Kategori:Humaniora]]