Redigerer Folkehøgskolebevegelsen i Norge

'''Folkehøgskolebevegelsen i Norge''' hadde sitt utspring fra [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]]s ideer i [[Danmark]]. I [[1830-årene]] var det flere [[pedagog]]er som ønsket å etablere [[folkehøgskole]]r også i Norge. En av dem var [[Ole Vig]], som var inspirert av Grundtvigs tanker om at alle barn og unge har rett til [[utdanning]]. Vig ble en ivrig forkjemper for [[folkeskolen]], og i [[1889]] fikk vi [[Folkeskoleloven av 1889| folkeskoleloven]] som gav lik rett til skolegang for alle barn i Norge. Folkehøgskolebevegelsen slik slik vi kjenner den i dag, har utviklet seg fra tre skoleslag fra hhv. 1864 (de grundtvigianske, opprinnelige folkehøgskolene), 1875 ([[Amtsskole|amtsskolene]]) og 1893 (de [[Kristelig ungdomsskole|kristelige ungdomsskolene]]) via felles lovverk og utvikling til ett skoleslag fra 1949<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-12-06-72|tittel=Lom om folkehøyskoler|besøksdato=5.5.2021}}</ref> til dagens to greiner; de [[Frilynt folkehøgskole|frilynte]] og [[Kristen folkehøgskole|kristne]] folkehøgskolene.   

==Norges utdanningspolitikk på midten av 1800-tallet==

De [[nasjonalromantikk| nasjonalromantiske]] strømninger i Norge fra [[1850-tallet]] la grunnen for frihetstanken i folkehøyskolen såvel som ideer for [[folkeopplysning]] og [[folkestyre]]. Sentrale stortingspolitikere var [[Halvor Bentsen]], [[Lars Bentsen]], [[Viggo Ullmann]] og [[Wollert Konow (SB)]].<ref>Jens Arup Seip: ''Utsikt over Norges historie''. Gyldendal Oslo 1997.</ref>

==Folkehøgskoler i Norge==
{{Utdypende artikkel|Folkehøgskoler i Norge}}

[[Norge]]s første folkehøgskole var ''[[Sagatun Folkehøyskole]]'', som ble opprettet i [[1864]] av [[Olaus Arvesen]] og [[Herman Anker]].  Da Sagatun Folkehøyskole ble innviet, minnet grunnleggerne om den innsats og inspirasjon som [[Ole Vig]] hadde bidratt med inntil sin død.

Etterhvert ble det etablert flere folkehøgskoler i Norge. Mest kjent i ettertiden er [[Vonheim]] i Gausdal som ble drevet av [[Christopher Bruun]]. Folkehøgskolene vakte politisk debatt, og i 1874 utformet [[Jacob Aall Bonnevie]] (skoledirektør i [[Nidaros]]) et forslag om å opprette [[Amtsskole|amtsskoler]]. Tanken var at disse skulle få statsstøtte og utkonkurrere de grundvigianske skolene som man var skeptisk til. Etterhvert måtte også flere folkehøgskoler gi opp driften. I 1890 fikk folkehøgskolene enda en ny konkurrent, de [[Kristelig ungdomsskole|kristelige ''ungdomsskolene'']]. Men utover på 1900-tallet ble det bestemt at alle tre skoleslagene skulle få statstilskudd, og i 1949 fikk de også en felles lov «Lov om folkehøgskole». Inntil den offentlige ungdomsskolen ble innført som en del av grunnskolen i 1960-årene, mange av de kristelige folkehøgskolene kalt ''ungdomsskoler'', til tross for felles lovverk. 

Det er i dag 84 folkehøgskoler i drift i Norge. Skolene er åpne for ungdom fra de fyller 16 år, de fleste har 18-årsgrense. I 2019 gjennomførte 7859 elever årskurs på norske folkehøgskoler<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/04556|tittel=Folkehøgskoler, langkurs. Elever, etter bostedsfylke og alder (F) 2005 - 2019|besøksdato=30.1.2021|forfattere=|dato=|forlag=Statistisk sentralbyrå|sitat=}}</ref>. 

Den norske folkehøgskoletradisjonen har som tidligere nevnt utspring fra tre skoleslag og har senere utviklet to hovedretninger. Den ene grenen baserer seg på [[kristendom|kristent]] livssyn (34 skoler), mens de øvrige har et [[Frilynt folkehøgskole|frilynt]] verdigrunnlag (50 skoler). Det to grenene er organisert i hvert sitt informasjonskontor ([[Informasjonskontor for kristen folkehøgskole|IKF]] og [[Informasjonskontoret for folkehøgskolen|IF]]) og èn felles interesseorganisasjon ([[Folkehøgskolerådet]]).  

Omtrent 11 prosent av hvert elevkull velger å ta et år på folkehøgskole. Et fullført folkehøgskoleår gir to konkurransepoeng for alle som ønsker å gå videre med høyere offentlig utdanning. 

Folkehøgskolene har en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-16/id378021/|tittel=NOU 2001: 16 — Frihet til mangfold — Om folkehøgskolens rammevilkår|besøksdato=30.1.2021|forfattere=Kvam, Bjarne (m.fl.)|dato=2. mai 2001|forlag=Kunnskapsdepartementet|sitat=}}</ref>. De er eksamensfrie skoler og har som målsetning å fremme allmenndanning og gi folkeopplysning på ulike alders- og utdanningstrinn. De gir undervisning i rundt 300 ulike fag.<ref>[http://www.folkehogskole.no/index.php?page_id=19&set_session_n=1&set_session_navn_0=sess_top_selected_id&set_session_verdi_0=19 Hjemmeside for Folkehøgskole i Norge] {{Wayback|url=http://www.folkehogskole.no/index.php?page_id=19&set_session_n=1&set_session_navn_0=sess_top_selected_id&set_session_verdi_0=19 |date=20081009061851 }}</ref> Et «helårskurs» varer i ni måneder - fra slutten av august til midten av mai. Flere skoler tilbyr også halvårskurs eller kurs av enda kortere varighet. Ingen skoler tilbyr lenger 2-årige linjer.

==Referanser==
<references/>

==Se også==
*[[Norsk utdanningshistorie]]
*[[Folkehøgskoler i Norge]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Folkehøgskoler i Norge]]