Redigerer Folkediktning

[[Fil:Johann Gottfried Herder.jpg|thumb|250px|right|Johann Gottfried von Herder]]
'''Folkediktning''' er et begrep som er laget etter modell av [[Johann Gottfried von Herder]]s ''Volkslied'' ([[Folkevise]]). Herders ide innebar at det fantes en diktning som lever i øre og hjerte, uavhengig av de klassiske genrekrav. Dette var dikting som gav direkte uttrykk for folkesjelas (nasjonens) særpreg eller lynne. 

[[Fil:Grimm.jpg|thumb|Brødrene Jacob og Wilhelm Grimm. Malt av Elisabeth Maria Anna Jerichau-Baumann, 1855.]]
Begrepet virket svært inspirerende på mange som begynte å samle inn muntlig diktning ([[Brødrene Grimm]], [[Magnus Brostrup Landstad|M.B. Landstad]] og [[Peter Chr. Asbjørnsen|Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe|Moe]]) eller begynte å dikte folkedikting ([[Henrik Wergeland]], [[Adam Gottlob Oehlenschläger|Oehlenschläger]] eller [[Gottfried August Bürger|Bürger]]) 
Utover 1800-tallet kom anonymt opphav og muntlig tradisjon til å overta som viktigste kjennetegn på folkedikting. Denne fokuseringen førte til en ny kunnskap om den muntlige traderingen, men skapte også et kunstig skarpt skille mellom folkediktning og litterær diktning.
Ideen om at folkedikningen gav uttrykk for selve folkets tanker og lynne hang fremdeles ved, og har for så vidt en reell bakgrunn siden det muntlig traderte er blitt omdiktet, tildiktet og tilpasset gjennom flere generasjoner. Men folkediktningen er likevel ikke nasjonal. Eventyrtypene er i høyeste grad internasjonale mens den konkrete utformningen er lokal.

Inspirert av Herders ideer begynte lærde menn i [[Tyskland]] å interessere seg for den folkelige diktningen. I Tyskland ga brødrene Grimm i perioden [[1812]] til [[1815]] ut [[folkeeventyr]] og deres arbeid var en viktig inspirasjon for Asbjørnsen og Moe som er de mest kjente innsamlerne av [[eventyr]] og [[sagn]] i [[Norge]]. Asbjørnsen og Moe ga i [[1832]] ut en stor samling med eventyr og sagn fra hele Norge.

På 1800-tallet var nasjonsbyggerne mest interessert i de «store» folkediktgenrene: [[Folkevise]]r,   
[[eventyr]] og [[sagn]]. Men etter hvert ble det også samlet inn [[stev]], [[slåttestev]], [[barnerim]], [[ordtak]], [[gåte]]r og andre smågenre.

I litteraturhistorier har ofte folkediktningen blitt plassert i perioden mellom den norrøne diktningen og [[reformasjonen]] (perioden 1350-1500), men dette er i beste fall en [[hypotese]], delvis fordi man nesten ikke har kilder som kan fortelle  noe om folkedikting i denne perioden, men også fordi en stor del av folkediktningen må ha fått sin form lenge etter reformasjonen.

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Litteraturhistorie]]