Redigerer Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972

<div class="floatright">
<timeline>
ImageSize  = width:auto height:250 barincrement:132
PlotArea   = left:50 bottom:40 top:10 right:30
AlignBars  = justify
Period     = from:0 till:100
TimeAxis   = orientation:vertical
ScaleMinor = start:0 increment:10

Colors =
  id:Yes              value:brightgreen legend:Ja
  id:No               value:red         legend:Nei
  id:Turnouttotal     value:tan1       
  id:Turnout          value:tan2

PlotData=

  color:Yes width:50
  bar:Resultat from:53.5 till:100 fontsize:M text:46,5%
  at:50 mark:(line,black)

  color:No width:50
  bar:Resultat from:start till:53.5 fontsize:M text:53,5%
  at:50 mark:(line,black)

  color:Turnouttotal width:20
  bar:Deltagelse from:start fontsize:M till:100

  color:Turnout width:20
  bar:Deltagelse from:start till:79.2 fontsize:M text:79,2%

 at:50 shift:-130,-5 fontsize:M text: 50

Legend = orientation:vertical columns:1 top:20 left: 45
</timeline>
</div>
'''Folkeavstemning om norsk tilslutning til [[Det europeiske økonomiske fellesskap|EEC]]''' ble avholdt [[24. september|24.]] og [[25. september]] [[1972]]. Resultatet ble et flertall på 53,5 prosent mot tilslutning. Valgdeltakelsen var på 79,2 prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/statistikker/euvalg/aar/1999-01-01?fane=arkiv|tittel=Resultat av folkeavstemningen om EU|besøksdato=2020-03-30|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

Avstemningen var rådgivende og ikke politisk bindende, men etter tradisjonen fulgte [[Stortinget]] rådet fra folket. Spørsmålet ble behandlet på nytt i [[folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994]]. Også da sa flertallet nei til medlemskap.

==Bakgrunn==
[[Fil:Si JA til EF (6263354398).jpg|mini|upright|[[Plakat]] for [[Ja til EF]]{{byline|type=Plakat|[[Riksarkivet]]}}]]
[[Fil:Landet er vårt! (6263353910).jpg|mini|upright|«Landet er vårt!», plakat fra [[Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC]]{{byline|type=Plakat|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Kvinnene avgjør (6263354132).jpg|mini|upright|«Kvinnene avgjør», plakat fra Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC{{byline|type=Plakat|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Vi blir ikke alene ... (6263354200).jpg|mini|upright|«Vi blir ikke alene...», plakat fra Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC{{byline|type=Plakat|Riksarkivet}}]]
'''EEC''' ble opprettet i [[1957]] av [[Frankrike]], [[Italia]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Luxembourg]] og [[Vest-Tyskland]] i et forsøk på å veve de ulike landenes økonomier tettere sammen. Navnet var opprinnelig ''Det europeiske økonomiske fellesskap'', men ble senere endret til ''Det europeiske fellesskap''. I forbindelse med folkeavstemningen benyttet nei-siden seg av den førstnevnte betegnelsen mens ja-siden benyttet seg av sistnevnte. Alle de opprinnelige medlemslandene var medlemmer av [[Nato|NATO]] og [[OECD]], og var en del av den vestlige alliansen under [[den kalde krigen]]. [[Norge]], [[Storbritannia]] og [[Danmark]] tilhørte også denne vestlige alliansen, og tilslutning til EEC ble derfor raskt et aktuelt spørsmål. Forsøk på utvidelse ble imidlertid blokkert av Frankrikes president [[Charles de Gaulle]] både i [[1961]] og i [[1967]], og ikke før han hadde gått av i [[1969]] ble tilslutning fra nye stater gjort mulig.

I Norge var [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) og [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) de eneste partiene som fra begynnelsen av gikk mot norsk tilslutning. Også innenfor [[Arbeiderpartiet]] (AP), [[Senterpartiet]] (SP) og [[Kristelig Folkeparti]] (KrF) var det enkeltrepresentanter som var mot, men de utgjorde sammen et forsvinnende mindretall av Stortingsrepresentantene. I [[1967]] vedtok [[Stortinget]] med 136 mot 13 stemmer å søke for andre gang.

I [[1970]] vedtok Stortinget, med 132 mot 17 stemmer, å sende søknad for medlemskap. En viktig årsak til dette var, i tillegg til de Gaulles avgang, at forsøk på tettere nordisk økonomisk samarbeid hadde strandet. I løpet av forhandlingene økte imidlertid skepsisen til EEC, og et forslag om å trekke søknaden fikk i [[1971]] 37 stemmer. Særlig innen SP, men også innen regjeringspartiene KrF og [[Venstre]] (V) ble motstanden sterkere. Det var også EEC-saken som skulle felle [[Per Borten]]s borgerlige samlingsregjering og bane veien for en AP-regjering med [[Trygve Bratteli]] som statsminister, som ble dannet på tross av borgerlig flertall.

Allerede i 1961 hadde Venstre lansert ideen om en folkeavstemning. Nei-organisasjonene [[Aksjon mot medlemskap i Fellesmarkedet]] med basis i venstresiden i arbeiderbevegelsen, [[Opplysningsutvalget av 1962]] med basis i bondeorganisasjonene og [[Bergensutvalget mot EEC]], som alle ble dannet i [[1962]] støttet også dette kravet dersom saken skulle bli aktuell. Den fremste motstanderen av folkeavstemning var AP, som mente at saken var for komplisert å avgjøre i en folkeavstemning. Det ble også foreslått å avholde nyvalg for å sikre legitimitet til et vedtak som ble gjort uten folkeavstemning, men da søknaden ble vedtatt sendt ble det også vedtatt at saken skulle avgjøres gjennom en rådgivende folkeavstemning.

==Folkeavstemningen==
I januar 1972 skrev regjeringene fra [[Norge]], [[Danmark]], [[Storbritannia]] og [[Irland]] under avtaler om medlemskap. I [[Storbritannia]] valgte regjeringen [[Edward Heath]] å ikke avholde folkeavstemning. I [[Irland]] ble det et overveldende flertall i folkeavstemningen i [[mai]] [[1972]]. [[Norge]] plasserte avstemningen 24. og 25. september, mens [[Danmark]] skulle avholde folkeavstemning en uke senere. I perioden fra søknaden ble sendt i [[1970]] hadde nei-siden hatt en stor ledelse på meningsmålingene, med over 70 % i [[desember]] [[1971]]. Frem mot selve avstemningen ble det imidlertid mer og mer klart at det ville bli kamp til døra. [[Morgenbladet]] annonserte endog i sitt første opplag [[26. september]] [[1972]] at [[Norge]] hadde sagt ja til medlemskap.

===Ja-siden===
Den viktigste organisasjonen på ja-siden var organisasjonen [[Ja til EF]] og dens ungdomsorganisasjon [[Ungdomskampanjen for norsk EF-tilslutning]], som senere skulle danne grunnlaget for [[Europeisk Ungdom]]. Også [[Europabevegelsen]] var aktiv denne gangen, men holdt seg i bakgrunnen etter at Ja til EF ble grunnlagt vinteren/våren 1972. På Stortinget var [[Høyre]] (H) det eneste rene ja-partiet, men også AP hadde et klart flertall av representanter som støttet tilslutning. Også i V og KrF var det mindretall som var for medlemskap. Mesteparten av massemedia støttet opp om ja-siden, omtrent 86 prosent av det samlede avisopplaget ble utgjort av ja-aviser, og det samme gjorde både [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening]].

===Nei-siden===
På nei-siden var [[Folkebevegelsen mot EEC]] og [[Ungdomsfronten mot EEC]] den viktigste organisasjonen. [[Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid]] representerte venstrefløyen av nei-bevegelsen, men oppfordret fra slutten av [[1971]] medlemmene sine til også å jobbe for Folkebevegelsen. Blant Stortingspartiene var SP det eneste rene nei-partiet, men også V og KrF hadde vedtatt et nei til tilslutning, i tillegg var det et mindretall i AP, organisert i [[Arbeiderbevegelsens Informasjonskomité mot EEC]] (AIK), en aktiv del av nei-siden. Verken SF, NKP eller [[Arbeidernes Kommunistparti|marxist-leninistene]] var representert på Stortinget, men var alle klare motstandere. [[Dagbladet]] var, i motsetning til i [[1994]], en nei-avis, det samme var enkelte lokalaviser samt aviser som [[Nationen]], [[Friheten]], [[Orientering (avis)|Orientering]] og [[Klassekampen]]. Blant næringslivsinteressene var det fremfor alt innenfor landbruk og fiske at nei-siden sto sterkest.

===Argumenter for EF===
* EF betyr styrke gjennom samarbeid.
* EF står for fred mellom gamle fiender.
* EF bidrar til å styrke vest i kampen mot østblokken.
* EF sikrer vekst og arbeidsplasser.

===Argumenter mot EF===
* EEC truer norsk suverenitet.
* EEC er en potensiell ny maktblokk som kan svekke NATO.
* EEC svekker norsk eiendomsrett til fiskeressursene.
* EEC skaper større avstand mellom folk og styrende.
* EEC betyr rovdrift på naturen.
* EEC vil svekke norsk jordbruk

===Kampen om EF/EEC-tilslutning===
[[Fil:Arne Haugestad taler under folkemøte (1972) (DEX PR 021639).jpg|mini|[[Arne Haugestad]], daglig leder i [[Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC]], taler til et folkemøte i juni 1972. {{byline|Paul Andreas Røstad}}]]

I [[august]] [[1972]] slo statsminister Bratteli fast at han ville gå av dersom et flertall i folket sa nei til medlemskap. «En A-velger er en JA-velger» var slagordet. Begge sidene mobiliserte store folkemengder – Folkebevegelsen hadde på sitt meste over 110 000 medlemmer. Selv om begge sidene baserte seg på grasrotaktivisme var det like fullt en forskjell i at ja-siden bekledte regjeringsapparatet og det meste av massemedia. Dermed fikk ja-kampanjen i større grad preg av å være en elitekampanje ovenfra.

På begge sider var også kulturen et viktig virkemiddel. [[Rolf Groven]]s bilder fikk stor betydning for nei-siden. Det ble også laget sanger og gitt ut plater, hvorav «Fløtt deg EEC, du står i veien for sola» trolig er den mest kjente. Det viktigste virkemidlet for begge sider var imidlertid informasjonsarbeidet. Det ble trykket opp utallige løpesedler og informasjonsbrosjyrer som omfattet et svært bredt spekter. Det ble også avholdt folkemøter og debatter på skoler, arbeidsplasser og i andre sammenhenger.

==Resultatet==
Resultatet av folkeavstemningen ble et knapt, men klart nei-flertall. Resultatet for hele landet ble '''46,5 prosent ja''' og '''53,5 prosent nei'''<ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=euvalg |tittel = Statistikkbanken |besøksdato = 2015-10-05 |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]] |dato =  |arkiv-dato = 2020-05-04 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20200504205012/https://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable%2FhovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=euvalg |url-status=død }}</ref>. Valgdeltakelsen var på 79,2 prosent.

===Samlet resultat===
{| class="wikitable"
! Alternativ !! Stemmer !! % 
|-
|Nei || 1&nbsp;118&nbsp;281 || 53,5  
|-
|Ja || 971&nbsp;687 || 46,5  
|-
|Godkjente stemmer || 2&nbsp;089&nbsp;968 || 99,7
|-
|Forkastede og blanke stemmer || 6&nbsp;388 || 0,3
|-
|Avgitte stemmer || 2&nbsp;096&nbsp;356 || 100
|-
|Antall stemmeberettigede || 2&nbsp;680&nbsp;907 || 79
|}

===Fylkesvis===
De fylkesvise resultatene er gjengitt i tabellen nedenfor:<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.ssb.no/euvalg/eu_norge.html |tittel = Folkeavstemningene om EU og EF. Fylkesvis |besøksdato = 2015-10-05 |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]] |dato = }}</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
!Fylke
!Stemmeberettigede
!Forkastede stemmer
!Antall stemmer (%)
!Ja (%)
!Nei (%)
|-
|[[Akershus]]
|{{Sort|217851|217&nbsp;851}}
|542
|{{Sort|83|180&nbsp;503 (83)}}
|{{Sort|57|'''102&nbsp;521 (57)'''}}
|{{Sort|43|77&nbsp;982 (43)}}
|-
|[[Aust-Agder]]
|{{Sort|055276|55&nbsp;276}}
|138
|{{Sort|74|40&nbsp;909 (74)}}
|{{Sort|46|18&nbsp;659 (46)}}
|{{Sort|54|'''22&nbsp;250 (54)'''}}
|-
|[[Buskerud]]
|{{Sort|139999|139&nbsp;999}}
|400
|{{Sort|79|110&nbsp;387 (79)}}
|{{Sort|54|'''59&nbsp;532 (54)'''}}
|{{Sort|46|50&nbsp;855 (46)}}
|-
|[[Finnmark]]
|{{Sort|047326|47&nbsp;326}}
|327
|{{Sort|76|35&nbsp;709 (76)}}
|{{Sort|30|10&nbsp;560 (30)}}
|{{Sort|70|'''25&nbsp;149 (70)'''}}
|-
|[[Hedmark]]
|{{Sort|124960|124&nbsp;960}}
|519
|{{Sort|80|99&nbsp;508 (80)}}
|{{Sort|44|44&nbsp;150 (44)}}
|{{Sort|56|'''55&nbsp;358 (56)'''}}
|-
|[[Hordaland]]
|{{Sort|248675|248&nbsp;675}}
|511
|{{Sort|80|198&nbsp;095 (80)}}
|{{Sort|49|96&nbsp;996 (49)}}
|{{Sort|51|'''101&nbsp;099 (51)'''}}
|-
|[[Møre og Romsdal]]
|{{Sort|146917|146&nbsp;917}}
|240
|{{Sort|78|114&nbsp;709 (78)}}
|{{Sort|29|33&nbsp;504 (29)}}
|{{Sort|71|'''81&nbsp;205 (71)'''}}
|-
|[[Nord-Trøndelag]]
|{{Sort|077954|77&nbsp;954}}
|107
|{{Sort|78|60&nbsp;495 (78)}}
|{{Sort|32|19&nbsp;101 (32)}}
|{{Sort|68|'''41&nbsp;394 (68)'''}}
|-
|[[Nordland]]
|{{Sort|157183|157&nbsp;183}}
|549
|{{Sort|77|120&nbsp;979 (77)}}
|{{Sort|27|33&nbsp;228 (27)}}
|{{Sort|73|'''87&nbsp;751 (73)'''}}
|-
|[[Oppland]]
|{{Sort|120082|120&nbsp;082}}
|314
|{{Sort|79|94&nbsp;114 (79)}}
|{{Sort|40|37&nbsp;550 (40)}}
|{{Sort|60|'''56&nbsp;564 (60)'''}}
|-
|[[Oslo]]
|{{Sort|356153|356&nbsp;153}}
|619
|{{Sort|82|291&nbsp;654 (82)}}
|{{Sort|67|'''193&nbsp;980 (67)'''}}
|{{Sort|33|97&nbsp;674 (33)}}
|-
|[[Rogaland]]
|{{Sort|174925|174&nbsp;925}}
|309
|{{Sort|79|138&nbsp;601 (79)}}
|{{Sort|45|62&nbsp;096 (45)}}
|{{Sort|55|'''76&nbsp;505 (55)'''}}
|-
|[[Sogn og Fjordane]]
|{{Sort|067335|67&nbsp;335}}
|153
|{{Sort|77|51&nbsp;705 (77)}}
|{{Sort|31|15&nbsp;923 (31)}}
|{{Sort|69|'''35&nbsp;782 (69)'''}}
|-
|[[Sør-Trøndelag]]
|{{Sort|159,730|159&nbsp;730}}
|248
|{{Sort|77|122&nbsp;092 (77)}}
|{{Sort|42|51&nbsp;827 (42)}}
|{{Sort|58|'''70&nbsp;265 (58)'''}}
|-
|[[Telemark]]
|{{Sort|108485|108&nbsp;485}}
|211
|{{Sort|78|84&nbsp;056 (78)}}
|{{Sort|38|32&nbsp;284 (38)}}
|{{Sort|62|'''51&nbsp;772 (62)'''}}
|-
|[[Troms]]
|{{Sort|088174|88&nbsp;174}}
|385
|{{Sort|76|66&nbsp;499 (76)}}
|{{Sort|30|19&nbsp;820 (30)}}
|{{Sort|70|'''46&nbsp;679 (70)'''}}
|-
|[[Vest-Agder]]
|{{Sort|081707|81&nbsp;707}}
|177
|{{Sort|79|64&nbsp;100 (79)}}
|{{Sort|43|27&nbsp;510 (43)}}
|{{Sort|57|'''36&nbsp;590 (57)'''}}
|-
|[[Vestfold]]
|{{Sort|155338|155&nbsp;338}}
|247
|{{Sort|79|94&nbsp;355 (79)}}
|{{Sort|57|'''53&nbsp;515 (57)'''}}
|{{Sort|43|40&nbsp;840 (43)}}
|-
|[[Østfold]]
|{{Sort|152837|152&nbsp;837}}
|392
|{{Sort|80|121&nbsp;498 (80)}}
|{{Sort|49|58&nbsp;931 (49)}}
|{{Sort|51|'''62&nbsp;567 (51)'''}}
|}

==Ettervirkninger==
===Regjeringsskifte===
Statsminister [[Trygve Bratteli]] i Arbeiderpartiregjeringen stilte i august 1972 [[Tillitsvotum|kabinettsspørsmål]] til folket. Etter nederlaget i folkeavstemningen ble dermed makten overlatt til [[Lars Korvalds regjering|mindretallsregjeringen Korvald]], bestående av [[Kristelig Folkeparti]], [[Senterpartiet]] og [[Venstre]].
===Endringer i politiske partier===
Valgresultatet førte til en rekke endringer i de politiske partiene.
*Ja-fløyen i [[Venstre]] brøt ut og dannet [[Det Nye Folkepartiet]], som senere skiftet navn til [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]], og begge partiene ble kraftig svekket ved [[Stortingsvalget 1973|valget i 1973]].
*AIK forlot Arbeiderpartiet.
*Et [[Sosialistisk Valgforbund]] ble dannet som en allianse av SF, AIK, NKP og partiløse sosialister. Dette valgforbundet ble til [[Sosialistisk Venstreparti]] (SV) i [[1975]], dog uten flertallet i NKP.

===Politiske endringer===
*I 1973 inngikk Norge en frihandelsavtale med EF. Den ble utvidet gjennom [[EØS-avtalen]] og er fortsatt gjeldende.
*I kjølvannet av Folkebevegelsen og Ja til EF fikk tverrpolitiske aksjoner større styrke og gjennomslagskraft for en periode.
*Skillet mellom høyre og venstre på partiskalaen ble svekket, og samarbeidet på borgerlig side ble lagt på is for flere år.

== Se også ==
* [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EU 1994]]
* [[Folkeavstemning|Folkeavstemninger i Norge]]
* ''[[25. septemberplassen]]'', roman av Dag Solstad

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1945-norges-nei-til-ef-i-1972.html Norges nei til EF i 1972], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://digitaltmuseum.no/list/1TGu Politiske plakater til sosialistisk folkeparti]
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-22928P EF-debatten. Programmer og programinnslag.]

{{Norge og EU}}
{{Norske valg}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeavstemninger om EF/EU]]
[[Kategori:Hendelser i 1970-årene]]
[[Kategori:Norge og Den europeiske union]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i Norge]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i 1972]]
[[Kategori:1972 i Norge]]