Redigerer Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige

[[Fil:Unionsoppløsningen flagg.jpg|thumb|Postkort med oppfordring til å stemme for [[Unionsoppløsningen|oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige]] 13. august 1905. ]]
'''Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige''' fant sted 13. august&nbsp;1905. De stemmeberettigede (kun menn) skulle svare på om de var enige i «den stedfundne [[unionsoppløsningen|Opløsning af Unionen]] eller ikke». Avstemningstemaet var nøye gjennomtenkt fra den norske regjerings side. Formuleringen understreket det norske standpunkt, som var at unionen allerede var oppløst 7. juni som følge av at regjeringen var gått av og kongen ikke hadde vært i stand til å skaffe landet en ny. Fra norsk synspunkt var det viktig at temaet ''ikke'' skulle være «ja eller nei til oppløsning av unionen». Det ville bli oppfattet som en innrømmelse til den svenske oppfatning, at unionen fremdeles var gjeldende, siden den ikke kunne oppløses ensidig av den ene part.

At den svenske [[Sveriges riksdag|Riksdag]] ville kreve en folkeavstemning for å få bekreftet at flertallet av det norske folk virkelig ønsket unionsoppløsning, var kjent i Norge etter lekkasjer fra forhandlingene i Riksdagens ''särskildta utskott''. Den norske regjering handlet raskt og klarte å komme svenskene i forkjøpet. 28. juli vedtok [[Stortinget]] regjeringens forslag om at folkeavstemningen skulle finne sted. Det var dagen før [[Sverige]] offisielt kom med sitt krav om folkeavstemning. Dermed slapp [[Norge]] tilsynelatende å bøye seg for et krav utenfra, noe som ville vært følt som et nederlag. Ved å ta initiativet selv, kunne Norge bestemme avstemningstemaet.

== Den første norske folkeavsteming ==
Avstemningen var [[Folkeavstemninger i Norge|den første hvor (den stemmeberettigede delen av) folket]] ble bedt om å ta stilling til en politisk enkeltsak, noe som skulle vise at folket var meget samstemte ved at {{formatnum:368208}} stemte ja, 184 stemte nei. Det var også meget høyt fremmøte på 85,4&nbsp;%.<ref>[https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/1905-aaret-da-norske-kvinner-tok-allmenn-stemmerett-paa-forskudd SSB om avstemningen 1905]</ref> Norge hadde i 1905 en samlet hjemmehørende befolkning på ca 2,3 millioner.<ref> [https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/3-1.html Befolkning i Norge, SSB]</ref> I dag ser vi sjelden slike valgresultater andre steder enn i strengt kontrollerte [[diktatur]]er. Flere steder ble det meldt om [[trusler]] og [[hærverk]] mot folk som ble mistenkt for å ha stemt nei til unionsoppløsningen.<ref name=NH_Steine>[[Norgeshistorie.no]], [[Bjørn Arne Steine]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1519-folkeavstemningen-om-unionsopplosning-1905.html «Folkeavstemningen om unionsoppløsning i 1905»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

Alminnelig stemmerett for menn (over 25 år) ble innført i Norge i 1898, men kvinnene fikk ikke alminnelig stemmerett før i 1913. Til tross for kraftige henstillinger fra [[kvinnesak]]sbevegelsen fikk kvinnene – halve befolkningen – ikke være med på folkeavstemningene i 1905. Men de organiserte sin egen aksjon for å tilkjennegi sin tilslutning til unionsoppløsningen, og i løpet av bare to uker samlet de inn {{formatnum:244765}} underskrifter som støttet oppløsningen. Denne underskriftsaksjonen ble viktig for det videre arbeidet frem mot kvinnelig stemmerett i Norge.<ref name=NH_Steine/>

== Avstemningsresultatet ==
[[Fil:Stemmesedler fra folkeavstemning om union med Sverige 1905.TIF|thumb|Ved folkeavstemningen ble det brukt både ferdigtrykte og håndskrevne stemmesedler. Her et utvalg fra Justisdepartementets arkiv i Riksarkivet.]]
Det var altså en overveldende støtte i folket for oppløsning av unionen med Sverige, det var stort sett enkeltstemmer som var mot unionsoppløsningen. Av [[amt]]ene var det bare tre som hadde mer enn 10 stemmer mot: [[Kristians amt|Kristians]] (15), [[Bratsberg amt|Bratsberg]] (16) og [[Finmarken amt]]er (15). På grunn av lavt innbyggertall, var andelen pro union i sistnevnte amt hele 0,50%, hvilket var det desidert høyeste i landet. Blant byene var det [[Kristiania]] som hadde flest stemmer mot (40), så hver femte unionstilhenger befant seg i [[Norges hovedstad|landets hovedstad]]. Det er grunn til å tro at disse var å finne blant de omkring 3500 svenskfødte innbyggerne i byen, men andelen pro union var også blant denne gruppen svært liten, anslagsvis rundt 1%.

== Se også ==
*[[Unionsoppløsningen]]
*[[Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge]]
*[[Folkeavstemninger i Norge]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1906 | tittel = Unionens Opløsning 1905 | forlag = Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101323016 | side = }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2005 | tittel = Unionsoppløsningen i 1905 | isbn = 8202248698 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030408052 | side = }}
* [https://archive.today/20120526231552/http://www.ssb.no/aarbok/2004/tab/t-000130-015.html Statistisk sentralbyrå: Folkeavstemninger Stemmeberettigede, deltakelse og avstemningsresultat, etter fylke.]
* [http://www.stortinget.no/om_stortinget/forfatningen/folkeavstemninger.html Stortinget – Folkeavstemning]
* [http://www.dagbladet.no/kultur/2005/07/19/437801.html Nils Ivar Agøy: Myten om enighet og 184 svikere]
* [http://www.farmann.no/arkiv/2005/08/gjestekommentar.html J.K. Baltzersen: Eidsvolds endelikt] {{Wayback|url=http://www.farmann.no/arkiv/2005/08/gjestekommentar.html |date=20210113051330 }}
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=18739&fylke_nr=1500 Mads Langnes: Kring folkerøystingane i 1905]


{{Norske valg}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Unionen mellom Sverige og Norge]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i Norge]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i 1905]]
[[Kategori:Folkeavstemninger angående uavhengighet]]
[[Kategori:1905 i Norge]]
[[Kategori:1905 i Sverige]]
[[Kategori:Internasjonale relasjoner i 1905]]