Redigerer Folkeavstemning om brennevinsforbud

'''Folkeavstemningen om brennevinsforbud''', dvs. forbud mot salg og servering av brennevin, var en [[folkeavstemning]] avholdt 5. og 6. oktober [[1919]], hvorav 61,6 % av befolkningen i [[Norge]] var positive til det midlertidige [[brennevinsforbudet]] som inntrådte etter en del politiske stridigheter i [[1916]]. Totalt ble det avgitt 797.474 stemmer, hvorav 489.017 støttet forbudet og 304.673 stemte imot, i tillegg til 2515 ikke godkjente stemmer.

Forbudet mot brennevin varte fra 1919 til [[1926]]. I disse 7 årene var [[hetvin]] og [[brennevin]] bare tillatt som et [[legemiddel]] i Norge. Dette såkalte legemiddelet skulle etter hvert hjelpe mot alle mulige slags sykdommer.

==Forbudstiden i Norge==

Brennevinsforbud ble innført i Norge i august 1914, ved utbruddet av [[første verdenskrig]], og omfattet forbud mot å brygge [[øl]] og lage [[brennevin]] av [[korn]] og [[poteter]]. Det var opprinnelig begrunnet i forsyningssituasjonen under krigen, men [[avholdspolitisk]]e synspunkter kom stadig sterkere inn i bildet etter hvert som restriksjonene i de første krigsår ble lettet. Det endelige brennevinsforbud ble innført 1916 og varte til 1927, men ved krigens slutt i 1918 falt de rent krisemessige begrunnelser for brennevinsforbud bort. Den 5. og 6. oktober 1919 ble det holdt en rådgivende folkeavstemning over ''lovfestet varig forbud mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk (het) vin''. Omkring 2/3 av de stemmeberettigede avga stemmer, og 489 017 (61,6%) svarte ja, mens 304 673 stemte nei. Ved forbudsavstemningen 1919 ble det benyttet betegnelsene : ''Ja (for brennevinsforbud)'' og ''Nei (imot brennevinsforbud)''.

Det var imidlertid en stor forskjell på by og land i denne saken. I byene var det et klart [[Flertall (avstemning)|flertall]] mot forbudet (55,5 % mot), og på landsbygden en desto større støtte for forbudet (70,1 % for). Det er dermed grunn til å tro at [[avholdsbevegelsen]] hadde større oppslutning på landet enn i bybefolkningen.{{Trenger referanse}} I de enkelte [[fylke]]ne var det også stor variasjon.

==Folkeavstemningen i tall==
=== Fylkesresultat i landkommuner ===
Norge var fra 1919 inndelt i [[fylker]], mens byene administrativt ikke lå under fylkene og således var egne valgkretser. Fylkesstemmetallene er følgelig summen av stemmer i landkommunene, mens byene er oppgitt for seg. For landkommunene var det bare to fylker som hadde flertall mot forbudet, Akershus (66,8%) og Buskerud (54,7%), men både i Hedmark og Vestfold var forbudsflertallet knapt. I de øvrige fylkene var til dels stort forbudsflertall, og aller størst i Møre og Romsdal (91,4%) og Rogaland (89,6%). Tilsammen var det mer enn 2/3 flertall for forbudet i landkommunene.

{| class="wikitable sortable"
! FNr || Fylke || Ja || Nei ||%Ja ||%Nei
|-
| 01||[[Østfold]]||19723||8793||69,2||30,8
|-
| 02||[[Akershus]]||14176||28509||33,2||66,8
|-
| 04||[[Hedmark]]||19951||19880||50,1||49,9
|-
| 05||[[Oppland]]||20853||13959||59,9||40,1
|-
| 06||[[Buskerud]]||11817||14297||45,3||54,7
|-
| 07||[[Vestfold]]||10461||10248||50,5||49,5
|-
| 08||[[Telemark]]||20593||6242||76,7||23,3
|-
| 09||[[Aust-Agder]]||14641||3436||81,0||19,0
|-
| 10||[[Vest-Agder]]||17862||3144||85,0||15,0
|-
| 11||[[Rogaland]]||27082||3158||89,6||10,4
|-
| 12||[[Hordaland]]||37900||8982||80,8||19,2
|-
| 14||[[Sogn og Fjordane]]||22745||6131||78,8||21,2
|-
| 15||[[Møre og Romsdal]]||42702||4001||91,4||8,6
|-
| 16||[[Sør-Trøndelag]]||27449||6446||81,0||19,0
|-
| 17||[[Nord-Trøndelag]]||18370||5151||78,1||21,9
|-
| 18||[[Nordland]]||28879||9849||74,6||25,4
|-
| 19||[[Troms]]||12394||3772||76,7||23,3
|-
| 20||[[Finnmark]]||4246||2249||65,4||34,6
|-class="sortbottom"
| 00||Landkommuner||371844||158247||70,1||29,9
|}

=== Resultat i byene ===
I byene var stemningen mer negativ til forbudet, og i alt var stemmeandelen 55,5 % mot forbudet. Men det var de store byene som bidro til dette flertallet. Kristiania (Oslo) hadde den desidert største andelen nei-stemmer (79,0%), antallet utgjorde halvparten av nei-stemmene fra byene og utenom Kristiania var det et flertall for forbudet i byene. Av andre byer på Østlandet hadde Moss et knapt flertall nei (50,6%), mens dette var større i Hamar (64,1%) og Drammen (70,0%). I Vestfold var også de fleste byene mot, med unntak av Larvik som hadde et markert flertall for forbudet (60,4%). Langs kysten var alle byene for forbudet, med unntak av [[Bergen]] (54,7 % mot), [[Trondheim]] (51,8%) og [[Svolvær]] (53,7%) <small>(Kanskje borgerne i sistnevnte ønsket å markere at de hadde fått [[Ladested#Ladesteder opprettet etter 1905|bystatus]] samme år!)</small>. Til sammen var det således kun 15 av 63 byer som hadde flertall mot forbudet.

{| class="wikitable sortable"
! KNr || By || Ja || Nei ||%Ja ||%Nei
|-
| 0101||[[Fredrikshald]]||2368||1534||60,7||39,3
|-
| 0102||[[Sarpsborg]]||2425||1110||68,6||31,4
|-
| 0103||[[Fredrikstad]]||3029||2380||56,0||44,0
|-
| 0104||[[Moss]]||1487||1526||49,4||50,6
|-
| 0201||[[Son]]||117||91||56,3||43,8
|-
| 0203||[[Hølen]]||21||41||33,9||66,1
|-
| 0204||[[Drøbak]]||414||383||51,9||48,1
|-
| 0301||[[Kristiania]]||18835||70728||21,0||79,0
|-
| 0401||[[Hamar]]||856||1530||35,9||64,1
|-
| 0402||[[Kongsvinger]]||273||335||44,9||55,1
|-
| 0501||[[Lillehammer]]||999||929||51,8||48,2
|-
| 0502||[[Gjøvik]]||814||606||57,3||42,7
|-
| 0601||[[Hønefoss]]||494||592||45,5||54,5
|-
| 0602||[[Drammen]]||2457||5731||30,0||70,0
|-
| 0604||[[Kongsberg]]||1290||1183||52,2||47,8
|-
| 0701||[[Svelvik]]||185||161||53,5||46,5
|-
| 0702||[[Holmestrand]]||353||481||42,3||57,7
|-
| 0703||[[Horten]]||1598||2132||42,8||57,2
|-
| 0704||[[Åsgårdstrand]]||37||101||26,8||73,2
|-
| 0705||[[Tønsberg]]||1656||2016||45,1||54,9
|-
| 0706||[[Sandefjord]]||933||936||49,9||50,1
|-
| 0707||[[Larvik]]||2362||1547||60,4||39,6
|-
| 0801||[[Kragerø]]||1060||491||68,3||31,7
|-
| 0802||[[Langesund]]||504||140||78,3||21,7
|-
| 0803||[[Stathelle]]||160||30||84,2||15,8
|-
| 0804||[[Brevik]]||506||182||73,5||26,5
|-
| 0805||[[Porsgrund]]||990||766||56,4||43,6
|-
| 0806||[[Skien]]||3361||2092||61,6||38,4
|-
| 0807||[[Notodden]]||1073||700||60,5||39,5
|-
| 0901||[[Risør]]||845||317||72,7||27,3
|-
| 0902||[[Tvedestrand]]||259||177||59,4||40,6
|-
| 0903||[[Arendal]]||2101||1390||60,2||39,8
|-
| 0904||[[Grimstad]]||520||422||55,2||44,8
|-
| 0905||[[Lillesand]]||397||96||80,5||19,5
|-
| 1001||[[Kristiansand]]||3023||2835||51,6||48,4
|-
| 1002||[[Mandal]]||933||267||77,8||22,3
|-
| 1003||[[Farsund]]||335||145||69,8||30,2
|-
| 1004||[[Flekkefjord]]||616||157||79,7||20,3
|-
| 1101||[[Sogndal]]||130||18||87,8||12,2
|-
| 1102||[[Egersund]]||1015||310||76,6||23,4
|-
| 1103||[[Sandnes]]||935||106||89,8||10,2
|-
| 1104||[[Stavanger]]||10160||4875||67,6||32,4
|-
| 1105||[[Skudeneshavn]]||376||38||90,8||9,2
|-
| 1106||[[Kopervik]]||507||91||84,8||15,2
|-
| 1107||[[Haugesund]]||3963||1053||79,0||21,0
|-
| 1301||[[Bergen]]||14198||17136||45,3||54,7
|-
| 1401||[[Florø]]||311||113||73,3||26,7
|-
| 1501||[[Ålesund]]||4638||1140||80,3||19,7
|-
| 1502||[[Molde]]||841||334||71,6||28,4
|-
| 1503||[[Kristiansund]]||3505||1573||69,0||31,0
|-
| 1601||[[Trondhjem]]||8233||8839||48,2||51,8
|-
| 1701||[[Levanger]]||442||174||71,8||28,2
|-
| 1702||[[Steinkjær]]||731||303||70,7||29,3
|-
| 1703||[[Namsos]]||813||178||82,0||18,0
|-
| 1802||[[Mosjøen]]||512||161||76,1||23,9
|-
| 1804||[[Bodø]]||950||648||59,4||40,6
|-
| 1805||[[Narvik]]||900||617||59,3||40,7
|-
| 1806||[[Svolvær]]||291||338||46,3||53,7
|-
| 1901||[[Harstad]]||518||296||63,6||36,4
|-
| 1902||[[Tromsø]]||1813||1104||62,2||37,8
|-
| 2001||[[Hammerfest]]||631||286||68,8||31,2
|-
| 2002||[[Vardø]]||423||110||79,4||20,6
|-
| 2003||[[Vadsø]]||651||305||68,1||31,9
|-class="sortbottom"
| 0000||Byer||117173||146426||44,5||55,5
|}

===Samlet resultat===
Slås stemmeresultatene for landkommuner og byene sammen fylkesvis, er det bare Hedmark og Vestfold som vipper over til (meget knappe) flertall mot forbud, og sammen med de to byfylkene Kristiania og Bergen blir det flertall i bare seks av 20 fylker.

{| class="wikitable sortable"
! FNr || Fylke || Ja || Nei ||%Ja ||%Nei
|-
| 01||Østfold||29032||15343||65,4||34,6
|-
| 02||Akershus||14728||29024||33,7||66,3
|-
| 03||Kristiania||18835||70728||21,0||79,0
|-
| 04||Hedmark||21080||21745||49,2||50,8
|-
| 05||Oppland||22666||15494||59,4||40,6
|-
| 06||Buskerud||16058||21803||42,4||57,6
|-
| 07||Vestfold||17585||17622||49,9||50,1
|-
| 08||Telemark||28247||10643||72,6||27,4
|-
| 09||Aust-Agder||18763||5838||76,3||23,7
|-
| 10||Vest-Agder||22769||6548||77,7||22,3
|-
| 11||Rogaland||44168||9649||82,1||17,9
|-
| 12||Hordaland||37900||8982||80,8||19,2
|-
| 13||Bergen||14198||17136||45,3||54,7
|-
| 14||Sogn og Fjordane||23056||6244||78,7||21,3
|-
| 15||Møre og Romsdal||51686||7048||88,0||12,0
|-
| 16||Sør-Trøndelag||35682||15285||70,0||30,0
|-
| 17||Nord-Trøndelag||20356||5806||77,8||22,2
|-
| 18||Nordland||31532||11613||73,1||26,9
|-
| 19||Troms||14725||5172||74,0||26,0
|-
| 20||Finnmark||5951||2950||66,9||33,1
|-
|-class="sortbottom"
| 00||Norge||489017||304673||61,6||38,4
|}

==Konsekvenser av forbudet==

Brennevinsforbudet viste seg imidlertid snart å bli mer et handelspolitisk enn et sosialpolitisk spørsmål. Langvarige og vanskelige traktatforhandlinger fant sted med de vinproduserende land, som dels forlangte norsk tvangsimport av alkoholholdige drikke, dels belastet norsk [[klippfisk]][[eksport]] med skyhøye [[toll]]satser. Likevel vedtok Stortinget høsten 1921 med knapt flertall en permanent forbudslov. De handelspolitiske problemer ble imidlertid stadig større med stigende uro innen fiskerinæringen, og 1923 ble [[hetvin]]sforbudet opphevet.

Brennevinsforbudet fikk en rekke uheldige følger som:
* Spritsmugling: verdien ble anslått til 50–60 mill. NOK pr år, bare i 1923 ble 600.000 liter smuglersprit beslaglagt.
* Reseptmisbruk: en lege ble dømt for å ha skrevet ut 48 657 brennevinsresepter i løpet av ett kalenderår
* [[Hjemmebrenning]]: Det var god tradisjon på den norske landsbygden å brenne hjemme, og dette ''håndverket'' fikk et stort oppsving i forbudstiden. Det viste seg også at [[drukkenskap]]sforseelsene steg til 18 pr. 1000 innbyggere i 1923, mens det i 1930-årene var 11–12 og etter annen verdenskrig lå på omkring 9.

Andre land gjorde de samme negative erfaringene som Norge. På [[Island]] varte forbudstiden 1915–35, med forlenget forbud mot øl inntill 1990-tallet. I Finland var det i årene 1919–32, og forbudet i [[USA]] 1920–33 førte til etableringen av de store [[gangster]]- og [[mafiasyndikat]]ene, som fremdeles er høyst aktive.

==Avstemning om opphevelse av forbudet==

Etter lang politisk strid, som at [[Abraham Berges regjering|statsminister Berge]] stilte [[kabinettsspørsmål]] om opphevelse av forbudet sommeren 1924, men ble nedstemt i [[Stortinget]], ble [[Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud|ny folkeavstemning]] avholdt 18. okt. 1926, og denne gang stemte 531.084 (55,7 %) mot fortsatt forbud, 423.031 (44,3 %) for. Brennevinsforbudet ble således formelt opphevet i 1927, men forbudet mot [[hjemmebrenning]] (av sprit) består til dags dato. 

[[Vinmonopolet]] ble etablert i 1922 som et privat aksjeselskap under statlig kontroll. Etableringen var en konsekvens av reglene i forbudstiden, mens navnet har sin opprinnelse i at det på etableringstidspunktet bare var tillatt å selge vin i Norge. Etterhvert kjøpte staten ut de private eierne, og siden [[1939]] har Vinmonopolet vært et fullt ut statlig foretak.

== Kilder ==

[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053103061 Fuglum, Per (1995) Brennevinsforbudet i Norge, Trondheim. Tapir forlag. s 210.]

{{Norske valg}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Brennevin]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i Norge]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i 1919]]
[[Kategori:Folkeavstemninger om alkoholpolitikk]]
[[Kategori:1919 i Norge]]