Vis kilden til Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge

[[Fil:Haakon7.jpg|thumb|upright|Prins Carl av Danmark ble valgt som norsk monark etter folkeavstemninga i november 1905. Han tok kongenavnet [[Haakon VII]]]]
[[Fil:Valglokale (O-I-1697 01 1).jpg|thumb|Fra et valglokale i Trondheim under folkeavstemningen. {{byline|Erik Olsen/NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

'''Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge''' fant sted [[12. november|12.]]&nbsp;og&nbsp;[[13. november]]&nbsp;[[1905]]. De stemmeberettigede – kun menn som var 25 år eller eldre – skulle svare ja eller nei på spørsmålet om man var «enig i [[Stortinget]]s bemyndigelse til regjeringen om at opfordre [[Haakon VII|prins Carl af Danmark]] til at lade sig vælge til Norges konge?».

Valget stod reelt mellom [[republikk]] og [[monarki]], men folkeavstemningen ble formulert som et ja eller nei til prins Carl.<ref name=NH_Steine>[[Norgeshistorie.no]], [[Bjørn Arne Steine]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1520-folkeavstemningen-om-monarki-i-1905.html «Folkeavstemningen om monarki i 1905»]. Hentet 21. des. 2016.</ref> Velgerne var under svært sterkt press fra den nyvalgte [[Christian Michelsens regjering|norske regjeringen]] i den unge norske staten, som nettopp hadde [[unionsoppløsningen|oppløst personalunionen med Sverige]]. Regjeringen sa at den ville gå av om det ikke ble et ja til prins Carl. Landet ville dermed ha blitt ført ut i en konstitusjonell krise om det hadde blitt et nei til prins Carl.

== Taktisk monarki ==
[[File:Stemmesedler ja og nei (til prins Carl kong Haakon VII) fra den norske folkeavstemningen om monarki 12. og 13. november 1905. Yes or No, Norwegian referendum on monarchy (utstilling i Nasjonalbiblioteket 2021) IMG 8949.jpg|thumb|[[Stemmesedler]] fra folkeavstemninga om monarki i november 1905. Ordet «ja» er satt med en lysere, rundere og åpnere skrifttype, «nei» med en litt mindre og tettere.{{byline|Fra utstilling i [[Nasjonalbiblioteket]] i Oslo}}]]
Statsminister [[Christian Michelsen]] var selv [[Republikanisme|republikaner]], men både han og andre kjente tilhengere av republikken, som [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Fridtjof Nansen]], kjempet likevel for monarki. Dette hadde politiske og taktiske årsaker; man ønsket lavt konfliktnivå innenlands, og et godt forhold til andre europeiske stater. I 1905 var det bare to republikker i Europa – [[Frankrike]] og [[Sveits]] – og europeiske konger og statsledere fryktet at Norge etter unionsoppløsningen også ville bli en republikk, og dermed et forbilde for radikale krefter i andre land. Man ønsket altså å ufarliggjøre den norske utenrikspolitikken overfor de europeiske [[stormakt]]ene. Ønsket om monarki hadde også [[dynasti]]ske årsaker; med prins Carl fikk man en konge som hadde tette bånd til kongehusene i Danmark, [[Sverige]] og [[Storbritannia]]. Regjeringen ønsket i utgangspunktet ingen folkeavstemning, men ville innføre fortsatt monarki uten debatt. Grunnen til at det ble folkeavstemning var krav fra både norske republikanere og fra prins Carl selv, som ønsket bekreftelse på at han var ønsket av folket. Regjeringen gav etter, men gjorde det klart at den ville gå av dersom resultatet ble nei.<ref name=NH_Steine/>

== Avstemningsresultatet == 
For Norge som helhet var det et overveldende flertall for monarki: 259&nbsp;563 (78,9 %) stemte ja og 69&nbsp;264 (21,1%) stemte nei. Det var 75,3 % fremmøte. Rundt i landet var det imidlertid store variasjoner, av fylkene var [[Vestfold]] klart mest rojalistisk med 93,4% ja, mens nabofylket [[Telemark]] var minst med 58,9% ja (såvidt lavere enn [[Vest-Agder]] med 59,6% ja).<ref name=NH_Steine/>

=== Fylkesresultat ===
Norge var i 1905 inndelt i [[amt]], [[kjøpstad|kjøpstedene]] (byene) lå administrativt ikke under amtet og var egne valgkretser. Stemmetallene er følgelig summen av stemmer i amtene (landdistrikt) og kjøpsteder (byer) i de senere fylker de geografisk sogner til.

{| class="wikitable sortable"
! FNr || Fylke || Stemmeberettigede || Avgitte stemmer || Godkjente stemmer || Ja || Nei || %Ja || %Nei
|-
| 01||Østfold||25281||21003||20896||18404||2492||88.1 %||11.9 %
|-
| 02||Akershus||23684||19413||19294||16577||2717||85.9 %||14.1 %
|-
| 03||Oslo||39927||30069||29987||24027||5960||80.1 %||19.9 %
|-
| 04||Hedmark||25034||20122||19928||15314||4614||76.8 %||23.2 %
|-
| 05||Oppland||23779||19321||19196||16947||2249||88.3 %||11.7 %
|-
| 06||Buskerud||22912||18655||18511||16478||2033||89.0 %||11.0 %
|-
| 07||Vestfold||20829||15914||15799||14755||1044||93.4 %||6.6 %
|-
| 08||Telemark||19886||15502||15385||9058||6327||58.9 %||41.1 %
|-
| 09||Aust-Agder||15909||10594||10536||8016||2520||76.1 %||23.9 %
|-
| 10||Vest-Agder||15964||11774||11704||6975||4729||59.6 %||40.4 %
|-
| 11||Rogaland||24391||18695||18564||14766||3798||79.5 %||20.5 %
|-
| 12||Hordaland||27296||21052||20903||16264||4639||77.8 %||22.2 %
|-
| 13||Bergen||13372||10660||10574||7418||3156||70.2 %||29.8 %
|-
| 14||Sogn og Fjordane||18278||14448||14315||11507||2808||80.4 %||19.6 %
|-
| 15||Møre og Romsdal||28497||20980||20846||16600||4246||79.6 %||20.4 %
|-
| 16||Sør-Trøndelag||27666||19566||19438||14346||5092||73.8 %||26.2 %
|-
| 17||Nord-Trøndelag||17165||11615||11514||7283||4231||63.3 %||36.7 %
|-
| 18||Nordland||29117||18974||18817||15587||3230||82.8 %||17.2 %
|-
| 19||Troms||14570||9045||8888||6396||2492||72.0 %||28.0 %
|-
| 20||Finnmark||6191||3828||3732||2845||887||76.2 %||23.8 %
|-class="sortbottom"
| 00||Norge||439748||331230||328827||259563||69264||78.9 %||21.1 %
|}

=== Byer og landkommuner ===
{{kildeløst avsnitt}}
I de fleste byene var det store flertall positive til kongevalget, spesielt rundt [[Oslofjorden]] hvor mange byer hadde opp mot 95% ja. I noen få byer var det riktignok stemning for republikk, hvorav to hadde knappe ja-flertall og to hadde nei-flertall. Også landkommunene hadde til dels stor overvekt til støtte for kongevalget, i flere av amtene var det ja-flertall i samtlige landkommuner. Det var imidlertid nei-flertall i 52 av landets 437 landkommuner, hvorav enkelte større områder som deler av Nord-[[Østerdalen]] og tilgrensende kommuner i [[Sør-Trøndelag]], indre [[Telemark]] og [[Agder]], deler av [[Hardanger]] og [[Voss]], Indre [[Nordmøre]], [[Innherred]] og [[Helgeland]], i tillegg til noen enkeltkommuner i andre deler av landet.

I '''[[Østfold]]''' hadde alle fire byer og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I '''[[Akershus]]''' hadde [[Drøbak]] (94,8%) og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

'''[[Oslo]]''' (Kristiania) hadde solid ja-flertall (80,1% ja).

I '''[[Hedmark]]''' hadde begge byene og et stort flertall av landkommunene ja-flertall. Det var nei-flertall i [[Stor-Elvdal]] (51,1% nei), [[Sollia]] (63,6%), [[Rendalen]] (50,2%) og [[Tolga]] (57,9%).

I '''[[Oppland]]''' hadde begge byene og nesten alle landkommunene ja-flertall, unntaket var [[Lom]] (51,8% nei).

I '''[[Buskerud]]''' hadde alle tre byer og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I '''[[Vestfold]]''' hadde alle tre byer og samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I '''[[Telemark]]''' hadde alle tre byer til dels solide ja-flertall, men i [[Skien]] holdt det med knapp margin (47,2% nei). Som eneste fylke i landet var det størst nei-oppslutning i et flertall landkommuner. Det var riktignok ja-flertall i [[Grenland]] og midtre deler av fylket, men til dels solide nei-flertall i indre deler. Disse var: [[Solum]] (51,5% nei), [[Bø (Telemark)|Bø]] (67,9%), [[Tinn (kommune)|Tinn]] (72,6%), [[Gransherad]] (61,5%), [[Jondalen]] (81,8%), [[Seljord]] (66,3%), [[Kviteseid]] (69,1%), [[Nissedal]] (74,9%), [[Fyresdal]] (59,7%), [[Mo i Telemark|Mo]] (51,1%) [[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdal]] (57,1%), [[Vinje]] (75,2%) og [[Rauland]] (83,6%). Dette gjorde at fylket hadde landets høyeste nei-oppslutning (41,1% nei).

I '''[[Aust-Agder]]''' var det solide ja-flertall i alle tre byer og i landkommunene ved kysten. I indre deler av fylket var det like stemmetall eller nei-flertall: [[Birkenes]] (50,0%/50,0%), [[Evje]] (67,7% nei), [[Bygland]] (86,8%) og [[Valle]] (70,3%).

I '''[[Vest-Agder]]''' manglet det bare 11 nei-stemmer for flertall i [[Kristiansand]] (49,7% nei), mens [[Flekkefjord]] hadde solid ja-flertall. De fleste landkommuner hadde ja-flertall, men følgende hadde nei-flertall: [[Tveit]] (80,5% nei), [[Øvrebø]] (82,7%), [[Søgne]] (59,1%), [[Bjelland]] (94,7%), [[Nord-Audnedal]] (50,2%), [[Hægebostad]] (69,2%), [[Fjotland]] (61,0%) og [[Sirdal]] (54,4%). Dette gjorde at fylket hadde landets nest høyeste nei-oppslutning (40,4% nei), byen (Kristiansand) med tredje størst nei-andel og landkommunen (Bjelland) med høyest andel motstand mot monarkiet.

I '''[[Rogaland]]''' hadde begge byene og nesten alle landkommunene ja-flertall, unntaket var [[Helleland]] (63,4% nei).

I '''[[Hordaland]]''' hadde et stort flertall av landkommunene ja-flertall, og i [[Herdla]] var det kun én nei-stemme (99,8% ja) som med unntak av to kommuner i [[Nord-Norge]] var landets største ja-flertall. I deler av [[Hardanger]] og [[Voss]] hadde følgende nei-flertall: [[Ulvik]] (63,6%), [[Vikør]] (56,0%), [[Evanger]] (56,2%) og [[Vossestrand]] (56,3%).

'''[[Bergen]]''' (som eget fylke) hadde stort ja-flertall (70,1% ja).

I '''[[Sogn og Fjordane]]''' hadde samtlige landkommuner solide ja-flertall.

I '''[[Møre og Romsdal]]''' hadde alle tre byer og de fleste landkommuner til dels solide ja-flertall. Unntakene var på Indre Nordmøre: [[Øksendal]] (64,6% nei), [[Surnadal]] (65,7%) og [[Rindal]] (54,9%).

I '''[[Sør-Trøndelag]]''' hadde [[Trondhjem]] stort ja-flertall (71,3% ja) og 20 av landkommunene ja-flertall, unntakene var [[Holtålen]] (56,5% nei) og [[Røros]] (72,5%). Det blir forøvrig hevdet at kong [[Haakon VII|Haakon]] bet seg merke i sistnevnte og aldri besøkte ''Bergstaden''.

I '''[[Nord-Trøndelag]]''' hadde [[Levanger]] stort ja-flertall (77,4% ja) og de fleste landkommuner ja-flertall, unntakene var i radikale venstrebastioner på [[Innherred]]: [[Verdal]] (53,4% nei), [[Sparbu]] (73,5%), Beitstad (66,7%), [[Stod]] (65,3%), [[Snåsa]] (51,8%), samt [[Overhalla]] (51,2%). Dette gjorde at fylket hadde landets tredje høyeste nei-oppslutning (36,7% nei).

I '''[[Nordland]]''' støttet [[Bodø]] kongevalget (87,2% ja), mens Narvik var en av to byer i landet som gikk imot dette (56,9% nei). De fleste landkommuner hadde til dels solide ja-flertall, og [[Tysfjord]] var en av to kommuner med kun ja-stemmer. Unntakene lå på Helgeland: [[Bindal]] (67,0% nei), [[Vefsn]] (63,0%), [[Hattfjelldal]] (85,1%) og [[Mo i Rana]] (74,1%).

I '''[[Troms]]''' hadde [[Tromsø]] ja-flertall (68,2%), så også de fleste av landkommunene, unntakene var [[Lyngen]] (50,2% nei) og [[Karlsøy]] (82,9%).

I '''[[Finnmark]]''' hadde de tre byene svært varierende syn på kongevalget, mest positive var de i [[Hammerfest]] (63,9% ja), temmelig delt i Vadsø (52,2% ja) og med den høyeste nei-andel i noen by i landet i Vardø (57,1%). Samtlige landkommuner hadde ja-flertall, og [[Kautokeino]] var en av to kommuner med kun ja-stemmer.

===Sammendrag===

{| class="wikitable sortable"
! rowspan="2" | FNr || rowspan="2" | Fylke || colspan="2" | Byer || colspan="2" | Landkommuner
|-
! Ja || Nei || Ja || Nei
|-
| 01||Østfold||4||0||22||0
|-
| 02||Akershus||1||0||23||0
|-
| 03||Oslo||1||0||-||-
|-
| 04||Hedmark||2||0||21||4
|-
| 05||Oppland||2||0||26||1
|-
| 06||Buskerud||3||0||21||0
|-
| 07||Vestfold||4||0||20||0
|-
| 08||Telemark||4||0||12||13
|-
| 09||Aust-Agder||3||0||16||4
|-
| 10||Vest-Agder||2||0||11||8
|-
| 11||Rogaland||2||0||26||1
|-
| 12||Hordaland||-||-||29||4
|-
| 13||Bergen||1||0||-||-
|-
| 14||Sogn og Fjordane||-||-||28||0
|-
| 15||Møre og Romsdal||3||0||32||3
|-
| 16||Sør-Trøndelag||1||0||20||2
|-
| 17||Nord-Trøndelag||1||0||17||6
|-
| 18||Nordland||1||1||36||4
|-
| 19||Troms||1||0||11||2
|-
| 20||Finnmark||2||1||14||0
|-class="sortbottom"
| 00||Norge||38||2||385||52
|}

== Se også ==
*[[Unionsoppløsningen]]
*[[Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.kongehuset.no/c26975/artikkel/vis.html?tid=29703 Kongehuset.no om Kongevalget]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://archive.today/20120526231552/http://www.ssb.no/aarbok/2004/tab/t-000130-015.html Statistisk sentralbyrå: Folkeavstemninger Stemmeberettigede, deltakelse og avstemningsresultat, etter fylke.]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.stortinget.no/om_stortinget/forfatningen/folkeavstemninger.html Stortinget – Folkeavstemning]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.farmann.no/2005/12/til_minne_om_en_folkeavstemnin.html Odd Gunnar Skagestad: Til minne om en folkeavstemning] {{Wayback|url=http://www.farmann.no/2005/12/til_minne_om_en_folkeavstemnin.html |date=20070928061328 }}

{{Norske valg}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:1900-tallet i Norge]]
[[Kategori:Det norske monarkiet]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i Norge]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i 1905]]
[[Kategori:1905 i Norge]]