Redigerer Folk og røvere i Kardemomme by

:''For filmene, se [[Folk og røvere i Kardemomme by (film)]] og [[Folk og røvere i Kardemomme by (2022)]]''
{{kursiv tittel}}
{{infoboks bok|
tittel=Folk og røvere i Kardemomme by|
bilde = Egner Kasper Jesper Jonatan.jpg|
bildetekst = De tre røverne Kasper, Jesper og Jonatan<br><small>Tegning: [[Thorbjørn Egner]]</small> |
forfatter=[[Thorbjørn Egner]]|
sjanger=[[Barnebøker|Barnebok]]|
utgitt=[[1955]]|
forlag=[[Cappelen]]|
sider=104|
isbn=978-82-02-04594-4}}
[[Fil:Egner Fra Fez el Bali.jpg|thumb|Egners byskisser fra [[Fez (Marokko)|Fez]] i Marokko 1949]]
'''''Folk og røvere i Kardemomme by''''' er en [[barnebok]] av [[Thorbjørn Egner]]. Boken utkom i [[1955]], etter at historien først var sendt i radioprogrammet [[Barnetimen]]. 

Et teaterstykke basert på historien hadde premiere i 1956, en [[Folk og røvere i Kardemomme by (film)|filmet teaterversjon]] regissert av [[Bente Erichsen]] kom i 1988 og [[Qvisten Animation|Qvistens]] [[Folk og røvere i Kardemomme by (2022)|animerte versjon]] i 2022.

Boka ble svært populær allerede i [[1950-årene]], med egne sanger, plateutgivelse og radioopplesninger, og betraktes som en av de viktigste norske barnebøkene.

Egner komponerte alle melodiene til sangene selv, unntatt ''Barbermestervise'' skrevet av [[Bjarne Amdahl]].

==Handling==
''Folk og røvere i Kardemomme by'' handler om den fredelige byen Kardemomme og de som bor der. Noen få skaper vanskeligheter; det er de tre røverne, Kasper, Jesper og Jonatan som lever utenfor byen og ofte går inn til byen for å røve det de trenger. Til slutt blir røverne arrestert, men de blir godt behandlet i fengselet hos politimester Bastian, og i siste kapittel blir de dagens helter når de slukker brannen i tårnet til Tobias.

En av inspirasjonskildene til miljøskildringene av ''Kardemomme by'' er inntrykk fra Egners stipendiereise i [[1949]] til [[Italia]], Sør-[[Frankrike]], [[Alger]] og [[Marokko]]. Særlig skal [[Medina (bydel)|medina]]ene i [[Fez (Marokko)|Fez]] og [[Marrakech]] i Marokko være viktige inspirasjonskilder. [[Kardemomme]] er en urt i [[ingefær]]-familien som opprinnelig kommer fra [[India]], men blir ofte brukt av arabere i [[kaffe]]n.

==Figurer==
Noen av de viktigste figurene i boka er:
* '''Røverne Kasper, Jesper og Jonatan''' – høylytte, tilbøyelig til å krangle med hverandre, og har det veldig rotete. De lever i et merkelig hus, med en snill løve som beskytter dem. 
* '''Politimester Bastian''' – en munter politimann som vil sørge for at alle har det bra. Han representerer myndighetene i byen, og all politisk makt ligger hos han.
* '''Tante Sofie''' – en middelaldrende kvinne som er tanten til den unge piano-spillende Kamomilla. Sofie er streng, og den eneste sangen hun synger ved siden av "Tante Sofies vise", hvor hun uttrykker forferdelse over hvor skrekkelig det står til med byen og menneskene som bor der, er «Sofies Sinte Vise».
* '''Tobias i tårnet''' –  en gammel, vis mann med langt skjegg. Han spår om været fra balkongen i tårnet der han bor.
*'''Barberer Sørensen''' – en ivrig klarinettspiller.

==Se også==
*[[Kardemommeloven]]
*[[Folk og røvere i Kardemomme by (film)|Filmen ''Folk og røvere i Kardemomme by'']] fra 1988
* Temaparken [[Kardemomme by]] i [[Kristiansand Dyrepark]], som stod ferdig i [[1991]].
==Eksterne lenker==
* [http://www.dyreparken.no/Kart-parkinfo/Kardemomme_by/ Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark] {{Wayback|url=http://www.dyreparken.no/Kart-parkinfo/Kardemomme_by/ |date=20110718183615 }}

{{TEgner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske barnebøker]]
[[Kategori:Verk av Thorbjørn Egner]]
[[Kategori:Bøker fra 1955]]
[[Kategori:Norske musikaler]]