Redigerer Fokaia

{{infoboks geografi
| bilde = Ancient theatre Foça525.jpg
| bildetekst = Teateret iFokaia
}}
'''Fokaia''' (eller '''Phocaea''', i dag det moderne '''Foça''' i [[Tyrkia]]) var en [[Jonia|jonisk]] by i  [[antikkens Hellas]] på [[Lilleasia]]s vestkyst. Antagelig er byen mest kjent for at det var herfra at den [[Hellas|greske]] kolonien [[Marseille|Massalia]] (det moderne Marseille i [[Frankrike]]) ble grunnlagt. 

Fokaia var et viktig senter for handel og sjøfart. De hadde antagelig handelsforbindelser med den greske kolonien [[Naukratis]] i [[oldtidens Egypt]] (sannsynligvis grunnlagt fra Fokaias naboby [[Milet]]os), og de medvirket ved grunnleggelsen av [[Samsun|Amisus]] ved Svartehavet.

Fokaia var den nordligste av de joniske byene. Den lå nær munningen av elva Hermos (nå [[Gediz]]) på kysten av halvøya som skiller bukta til [[Kyme]], den største av de [[Aeolis|aioliske]] byene, mot nord og bukta til [[Smyrna]] (nå [[Izmir]]) mot sør. Fokaia hadde to gode havner.

==Historie==

Den greske [[geografi|geografen]] [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] sier at Fokaia ble grunnlagt av [[Fokis|fokiserne]] under [[athen]]sk lederskap på land som ble gitt dem av de aioliske kymeiene. Han sier videre at de ble opptatt i [[det joniske forbund]] etter å ha aksepter linjen til [[Kodros]] som konger.<ref>Pausanias [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+7.3.1 7.3.10]</ref> [[greske vaser|Keramikkrester]] indikerer et aiolisk nærvær så sent som det [[9. århundre f.Kr.]] og jonisk nærvær så tidlig som slutten av det 9. århundre f.Kr. Fra dette kan en antyde et omtrentlig bosetningstidspunkt for Fokaia.<ref>Stilwell [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006%3Aid%3Dphokaia «Phokaia»]</ref>

Ifølge [[Herodot]]os var fokaiene de første grekerne som foretok lange sjøreiser og oppdaget kystene i [[Adriaterhavet]] og langs [[Etruria]] og [[Spania]]. Herodot forteller at de imponerte [[Arganthonios]], kongen til [[Tartessos]] i Spania, i den grad at han inviterte dem til å slå seg ned der. Da de takket nei, fikk de en stor sum penger for å bygge en mur rundt byen.<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.163.1 1.163]</ref>

Deres sjøreiser var omfattende. Mot sør handlet de antagelig med den greske kolonien [[Naukratis]] i [[Egypt]] som var kolonien til den joniske byen [[Milet]]. Mot nord hjalp de antagelig til med å bosette [[Amisos]] (Samson) i [[Svartehavet]] og [[Lampsakos]] i den nordlige enden av [[Hellespont]] (nå [[Dardanellene]]). Men Fokaias betydelige kolonier var i vest. Disse omfattet [[Alalia]] på [[Korsika]], [[Marseille|Massalia]] i [[Frankrike]] og Emporion i Spania.<ref>Stilwell [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006%3Aid%3Dphokaia «Phokaia»]</ref>

[[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|Det joniske forbund og markering av byene tilsluttet.]] 

Fokaia forble uavhengig til styret til den [[Lydia|lydiske]] kong [[Krøsus]] (ca. 560–545 f.Kr.) da de sammen med resten av fastlandet Jonia falt under lydisk kontroll.<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.6.1 1.6]</ref> Sammen med Lydia som hadde alliert seg med [[Sparta]], ble de erobret av [[Kyros den store]] av [[det persiske riket|Persia]] i [[546 f.Kr.]] i en av åpningstrefningene i den store [[Perserkrigene|gresk–persiske konflikten]].

I stedet for å underkaste seg persisk styre, oppgav fokaiene byen sin. Noen kan ha flyktet til [[Khíos]], andre til sine kolonier på [[Korsika]] og andre steder i [[Middelhavet]], mens noen til slutt returnerte til Fokaia. Mange ble derimot grunnleggerne av [[Elaia]], rundt 540 f.Kr.<ref>For Herodots beretning om flukten til fokaiene, se: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+1.164.1 1.164&ndash;168]</ref>

Fokaia sluttet seg i 500 f.Kr. til [[det joniske opprør]] mot Persia. [[Dionysis]], en fokaier, ble valgt til å lede den joniske flåten i det avgjørende [[slaget ved Lade]] i [[494 f.Kr.]]<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+6.11.1 6.11-12]</ref>, noe som indikerer deres dyktighet til sjøs. Men det var tydelig at Fokaias lykke var nedadgående da de bare klarte å stille med tre skip av totalt 353.<ref>Herodotus [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+6.8.1 6.8]</ref> Den joniske flåten ble beseiret og opprøret tok slutt kort tid etterpå.

Etter nederlaget til [[Xerxes I]] for grekerne i [[480 f.Kr.]] og athenerne ble mektige, sluttet Fokaia seg til [[det athenske sjøforbundet]] og betalte to [[talent (vekt)|talent]] i skatt til Athen. Fokaia gjorde sammen med resten av Jonia opprør i [[412 f.Kr.]], under [[Peloponneskrigen]], med hjelp fra Sparta.

Byen falt først under [[selevkidriket|selevkidene]] i den [[hellenismen|hellenistiske perioden]], så under [[attalid-dynastiet|attalidenes]] styre. Den var for en kort tid under kontrollen til [[Benedetto Zaccaria]], ambassadøren fra [[Republikken Genova|Genova]] i [[Bysantium]]. Zaccaria samlet seg en betydelig formue fra sine eiendommer der.

==Mynter==
[[Fil:Stater coin of Phokaia with Griffin.jpg|thumb|Mynter preget i Fokaia med hode av [[griff]]; ca .580 f.Kr.]]
Fokaiene fulgte lydernes eksempel og var blant de første i verden som laget og brukte mynter som penger. Deres mynter ble laget av [[elektrum]], en [[legering]] av [[sølv]] og [[gull]]. [[British Museum]] har en fokisk mynt som har bilde av et segl (''foka'' betyr «segl» på [[gresk]]) som er datert til mellom 600 og 550 f.Kr.<ref>[http://www.thebritishmuseum.ac.uk/worldofmoney/world_wom.html The British Museum] {{Wayback|url=http://www.thebritishmuseum.ac.uk/worldofmoney/world_wom.html |date=20070524093046 }}</ref>

==Kolonier==
Blant kolonier som ble grunnlagt fra Fokaia, var:

*[[Ampurias|Emporium]] i dagens [[Spania]]
*[[Marseille|Massilia]] i dagens [[Frankrike]]
*[[Alalia]] på [[Korsika]] (skjønt noen kilder oppgir at denne byen var kolonisert fra [[Akhaia]])
*[[Elaia]] i det greske kulturområde i [[Magna Graecia]] i dagens [[Italia]]
*[[Lampsakos]] i [[Hellespont]].

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Herodot: ''Historie'' Bind 1 og 2. Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug. Oslo, 1960. ISBN 0-674-99134-6[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt.+toc &nbsp;]
*[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], ''Description of Greece'', Books I-II, oversatt til engelsk av Horace Leonard Jones; Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. (1918) ISBN 0-674-99104-4.[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Paus.+1.1.1 &nbsp;]
*[[Plinius den eldre]], ''The Natural History'' (Eds. John Bostock, M.D., F.R.S. H.T. Riley, Esq., B.A.) London. Taylor and Francis, Red Lion Court, Fleet Street. (1855) [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Plin.+Nat.+toc &nbsp;]
*Stillwell, Richard, ''The Princeton Encyclopedia of Classical Sites'', (Redaktører: Richard Stillwell, William L. MacDonald and Marian Holland McAllister) (1976) ISBN 0-691-03542-3 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006;layout=;query=toc &nbsp;]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{koord|38|40|03|N|26|45|29|E|region:TR-80_type:landmark_source:dewiki|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Det joniske forbund]]
[[Kategori:Izmir (provins)]]