Vis kilden til Fogd

[[Fil:Kristoffer Nielsen Tønder (1587 - 1656) (2837495086).jpg|thumb|Kristoffer Nielsen Tønder (1587-1656), fogd på [[Austråt]] i 1621.]]
'''Fogd''' (eller '''fut''') er en tidligere dansk og norsk embetstittel ([[svensk]]: ''fogde''), knyttet til [[forvaltning]]en av [[fogderi]]ene. 

== Etymologi ==
Ordet «fogd» er kommet til [[norsk]] via [[dansk]], ''foged'', igjen avledet fra [[Nedertysk|middellavtysk]] ''Vogel'' fra [[latin]] ''(ad)vocatus'', «(til)kalt», som i juridisk rådgiver,<ref name="ordboka"/> ordrett: «en tilsnakker», via tysk uttale: ''fokatus''. Det latinske begrepet har på norsk også har gitt ordet «[[advokat]]».<ref name="Caprona">Caprona, Yann de (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Oslo: Kagge, s. 1023</ref> Det dukker sporadisk opp i norske kilder fra [[1300-tallet]] i formene ''fógt, fóguti, fólguti'', eller ''fógutr''.<ref name="lokalhistorisk">[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Fogd «Fogd»], ''Lokalhistiske Wiki''</ref> [[Norrønt]] ''fóguti'' (og dens andre skrivemåter) og norsk «fut» går også tilbake til latin.<ref name="Caprona"/>

== Oppgaver ==
Fogden hadde [[politi]]myndighet, [[påtalemyndighet]] og krevde inn [[skatt]] og [[bot|bøter]] i et landdistrikt.<ref name="ordboka">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Fogd&begge=+&ordbok=nynorsk «Fogd»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Fogd&begge=+&ordbok=nynorsk |date=20190823022338 }}, ''Bokmålsordboka''</ref> I en periode skulle fogden også holde oversikt over utlendinger. Fogden utstedte og kontrollerte [[pass]].

Den første omtalen av en byfogd med navns nevnelse er fra [[1139]]. Byfogden ble kalt '''gjaldker''' (av norrønt ''gjald'', «betaling»), mens betegnelsen «kongens fogd» er kjent fra 1341.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424938 «gjaldker», ''Bergen byleksikon]</ref> Byfogdene var pålagt oppgaver nevnt i [[Magnus Lagabøter]]s bylov fra 1276.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Oslo_byfogdembete «Oslo byfogdembete», ''Oslo byleksikon]</ref> I 1343 ble gjaldkeren omtalt som «byfogd».<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-32/id378579/sec3 «NOU 2001: 32: Tvisteloven», ''regjeringen.no]</ref>

[[Lensherre]]ne i Norge hadde [[foged|fogder]] under seg som krevde inn skatter og bøter og hadde ansvar for ro og orden. I starten var de lensherrens personlige tjenere, men i starten av 1600-tallet var de overgått til [[konge]]ns tjeneste.<ref group="Emblem">s. 95</ref>

Fogden hadde stor makt på [[bygdeting]]et. På [[lagting]]et i [[Oslo]] klaget lagrettemenn fra en østlandsbygd på en fogd som hadde kommet med en svensk kvinne og truet dem: «Her er et kvinnfolk jeg skulle ha dom over i dag.» Men prosessregelen i norsk lov krevde to samstemte vitner for å kjenne noen skyldig, og lagrettemennene hadde ikke sett kvinnen før og hadde ingen mulighet for å få innkalt eventuelle vitner og behandlet saken etter loven.<ref group="nh">s. 235</ref>

På [[tingsted|tinget]] i [[Romerike]] i 1497 ble [[Knut Alvsson]]s fogd Lasse Skjold drept da han kom for å innkreve skatt. Hans brutale oppførsel var årsaken, og rundt 180 bønder fra [[Ullensaker]] og [[Nes (Romerike)|Nes]] stilte seg bak [[drap]]et. Bøndene ble ilagt bøter, men fikk medhold i at de nærmest hadde handlet i [[nødverge]], og Knut Alvsson ble etterfølgende avsatt som lensherre og fratatt sine len.<ref group="nh">s. 198</ref>

I årene 1518-21 ble det skrevet ut store ekstraskatter, og bøndene møtte på tinget med protester. De fikk støtte fra [[biskop]]en, som klaget over at lensherre [[Hans Mule]] på [[Akershus festning]] lot fogden sin plyndre [[pilegrim]]er. Lensherren på [[Bergenhus]] møtte bevæpnet på tinget og innkrevde ekstraskatt tilsvarende 10 % [[formuesskatt]]. Fantes det ikke rede penger, tok han beslag i [[åkle]] og [[båt]]er. Sommeren 1521 ble fogden drept på tinget i [[Nordhordland]]. [[Christian 2.]] fór hardt frem mot bøndene, og flere av opprørslederne ble henrettet. I 1526 drepte bønder i [[Rogaland]] lensherrens menn og nektet å betale skatt.<ref name="n_hist_199" group="nh">s. 199</ref> 

I 1540 samlet bønder fra [[Raabyggelaget]] seg «for å slå ihjel alle fogder og [[lensmann|lensmenn]]».<ref>[https://runeberg.org/dbl/1/0435.html Stig Bagge, ''Dansk biografisk leksikon]</ref> Med en diger klubbe med skarpe pigger tok de seg fra [[Setesdal]] til [[Nedenes]] og drepte fogden Nils Skredder der. Så dro de mot [[Kvinesdal]], men lensherren [[Stig Bagge]] var ikke hjemme. Hans menn tok senere bøndene til fange og henrettet fire av dem. Anføreren forklarte seg om «hunehæren», en folkelig overlevering om [[Attila]]s [[hunere]] 1500 år tidligere.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 302), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref> Historien om hunehæren våknet igjen til live under [[hattemakerfeiden|Thrane-opprøret]] ved [[Hønefoss]] i 1851.<ref name="n_hist_199" group="nh"/>

I 1603 møtte fogden på [[Sunnmøre]] og arresterte den opprørske bygdehøvdingen Jo Jamt eller Jo Jemt som ble ført til [[Bergen]], og på [[herredag]]en i 1604 dømt til «å straffes som en opprører», dermed [[halshugging|halshugd]] og etterpå lagt på [[steile og hjul]]<ref>[[Karsten Alnæs]]: «Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 202), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9</ref> med [[Christian 4.]] til stede. [[Skolemester]]en Mikkel Hofnagel som selv bodde på [[Nordnes]], skrev at «''kongen red selv derud, og blev der saalenge indtil hans hovud var afhugget''.»<ref>[https://digitaltmuseum.no/011085442210/jo-jamt «Jo Jamt», ''Digitalt museum]</ref> I fogdens klage mot Jo het det at Jo plaget sine naboer med [[skjellsord]] og hugg, enda det eneste holdepunkt fogden faktisk hadde, var en sogneprest som klaget over at Jo egget opp [[almuen]] mot presten. På et våpenting i 1599 hadde Jo også grepet inn mot fogden da denne vraket en del av de våpen som bøndene stilte med. Fogden unnslapp så vidt det var, sa han senere; med ved herredagen i Bergen i 1604 klaget han ikke på Jo, men ble i stedet selv anklaget. En prest påstod da at det var Jo som hadde stått fogden etter livet, og det var da herredagen avsa dom mot Jo som ikke var til stede, men holdt seg hjemme og regjerte i bygden som før, inntil lensherren sendte en styrke fra [[Bergenhus]] som tok ham til fange. Innen tolv dager ble han henrettet, mens bøndene slapp straff «av sønderlig gunst og nåde».<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 297)</ref>

Det økte skattetrykket utover 1500-tallet førte til mye misnøye med at skattebyrden virket urettferdig og vilkårlig. Men først på 1630-tallet satte kong Christian 4. ned et utvalg som gransket forholdene. Skatten ble ikke redusert, men åtte fogder ble avsatt.<ref group="Emblem">s. 120</ref>

== Nyere tid ==
I Norge ble fogdens befatning med [[kommune]]ne og deltagelse i [[Amtstinget]] opphevet ved lov av 1894 om omskiping av embetsverket. Fogdeembetene ble opphevet i 1894. I stedet ble det opprettet stillinger som fylkeskasserer og [[politimester]]. I løpet av årene 1888—1919 ble fogdembetet helt avskaffet.<ref>[http://www.kildenett.no/ordbok/1181285987.33 «Fogd»] {{Wayback|url=http://www.kildenett.no/ordbok/1181285987.33 |date=20140606202023 }}, ''Kildenett''</ref>

Noen oppgaver ble overført til [[sorenskriver]] og lensmann. Etter Landsformannskapsloven var amtmann, fogd, sorenskriver og lensmann utelukket fra valg til formannskapet i eget tjenestedistrikt. Amtmann og fogd kunne heller ikke velges som representant, og også formenn var utelukket fra dette valget.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/24/5.html?id=363447 Utelukkelses- og fritaksgrunner – historisk utvikling], Kommunal- og moderniseringsdepartementet</ref><ref name="Arkivverket">[http://www.arkivverket.no/felleskatalogen/fogd.html «Fogdens oppgaver»], ''Arkivverket''</ref>

Det siste byfogdembetet i Norge, [[Oslo byfogdembete]], ble inntil 2006 ledet av en embetsdommer kalt [[byfogd]]. Oslo byfogdembete blei deretter ledet av en [[sorenskriver]] inntil sammenslåingen med Oslo tingrett 26. april 2021.

[[Skattefogd]]ene ble fra 2008 slått sammen med skattekontorene. Barneloven betegner et statsorgan kalt tilskotsfuten ([[bidragsfogd]]en). Denne funksjonen ligger til [[Arbeids- og velferdsetaten]].<ref name="Arkivverket"/>

== Fogden i folkeminnet: «Futen, den fanden» ==
I norsk folketradisjon var «futen» en brutal og ubarmhjertig innkrever og håndhever av den myndigheten som var gitt ham av kongen i København. I [[eventyr]]ene ble han oftest sammenlignet med [[ulv]]en. Futeembetet var også det mest risikable embetet en danske kunne ha i Norge — i den tidlige fasen av unionstida ble flere av dem drept av krenkede og rasende bønder. Det harde skattetrykket var også årsaken til en lang rekke lokale opprør.

== Referanser ==
<references/>

* [[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'', Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4
<references group="nh"/>

* Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1, forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5
<references group="Emblem"/>

== Eksterne lenker ==
* [https://da.wiktionary.org/wiki/foged «Foged»], ''Wiktionary''
* Munch, P. A. (1862): [https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_2-1.djvu/891 Det norske Folks Historie], 1355—1371. Faſte Slotte, WikiSource

{{portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historiske beskjeftigelser]]
[[Kategori:Myndigheter]]