Redigerer Foederati

'''Foederati''' (entall: ''Foederatus'')<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/foederati «foederati»], ''Wiktionary''</ref><ref>[http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Foederati «Foederati»], ''The Free Dictionary''</ref> er en [[latin]]sk betegnelse for enhver av flere ikke-romerske folk som [[antikken]]s [[Roma]] ga fordeler i bytte for militær assistanse. Begrepet ble også benyttet, særlig under [[Romerriket]], for grupper av «[[barbar]]isk» [[leiesoldat]]er av ulik størrelse som i betaling fikk tillatelse til å bosette seg innenfor Romerrikets grenser.<ref>Beck, Erik (14. oktober 2012): [http://www.goldenassay.com/2012/10/14/the-roman-foederati/ «The Roman Foederati»] {{Wayback|url=http://www.goldenassay.com/2012/10/14/the-roman-foederati/ |date=20160405083901 }}, ''The Golden Assay''</ref>

== Historie ==
=== Den romerske republikk ===
Tidlig i [[Den romerske republikk|republikkens]] historie identifiserte en ''foederatus'' en av stammene eller folkene som var forbundet av en ''foedus'' (avtale), men som var verken [[Kolonisering i antikken|romersk koloni]] eller begunstiget av [[Romersk borger|romersk ''civitas'']] (statsborgerskap), men som var forventet å forsyne en kontingent med kjempende menn når det var vanskeligheter, og således var romerske allierte. Folket i regionen [[Latium]], latinerne, ble betraktet som slektsallierte, men resten var ''federates'' eller ''socii''. Friksjonen mellom disse avtaleforpliktelsene uten tilsvarende fordeler førte til [[forbundsfellekrigen]] ([[latin]]: ''bellum sociale'', fra ''socii'' som betyr «alliert», «forbundsfelle») mellom romerne og noen få nære allierte på den ene siden og misfornøyde ''socii'' på den andre siden. Krigen ble utkjempet tidsrommet mellom [[91 f.Kr.]] og [[88 f.Kr.]]. Årsaken til krigen var blant annet spørsmålet om romersk statsborgerskap.<ref name="Price221">Price, Simon; Thonemann, Peter (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin History, ISBN 978-0-140-27485-1, s. 221</ref> En lov i 90 f.Kr., ''Lex Julia'', tilbød romersk statsborgerskap til de føderate bystatene som aksepterte betingelsene.<ref>Long, George (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Lex_Julia_Municipalis.html «Lex Julia Municipalis»] i: Smith, William: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London.</ref> Ikke alle byene var forberedt på å bli absorbert inn i romerske ''[[res publica]]'', det vil si [[Heraclea Lucania]] i sørlige Italia og [[Napoli|Neapolis]].

=== Romerriket ===
Senere ble betydningen av begrepet ''foederati'' utvidet av den romerske praksisen å gi subsidier til hele [[barbar]]iske stammer — noe som omfattet [[frankere]], [[vandaler]], [[alanere]], og best kjent [[vestgotere]] — i bytte for å forsyne soldater til å kjempe i de romerske hærene. Den senere vestgotiske kongen [[Alarik I]] begynte sin karriere med å lede en gruppe av vestgotiske ''foederati''.<ref>[http://www.kingsacademy.com/mhodges/09_Biography/09a_In-Depth-Biographies/alaric2.htm «Alaric The Visigoth (c. 370 to 410)»] {{Wayback|url=http://www.kingsacademy.com/mhodges/09_Biography/09a_In-Depth-Biographies/alaric2.htm |date=20160423154114 }}, ''King's Academy''</ref> I begynnelse var de romerske subsidier penger eller mat, men etter hvert som skatteinntektene sank på 300- og 400-tallet ble ''foederati'' innkvartert hos lokale landeiere, noe som ble identisk med tillatelse til å bosette seg på romersk område. Store lokale landeiere som bodde i de fjerne grenseprovinsene ([[markgrevskap|''marches'']], grenseland)<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=mark&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk «mark»], ''Bokmålsordboka''</ref> i omfattende, i stor grad selvforsynte [[Romersk villa|villaer]], fikk deres lojalitet, som allerede var i konflikt ved andre utviklinger, til den sentrale autoriteten ytterligere komprimert. Deretter, da lojaliteten vaklet og ble mer lokal, begynte Romerriket å eroderes inn i mindre områder og tettere personlig troskap og plikter.

[[Frankerne]] ble ''foederati'' i 358 da keiser [[Julian den frafalne|Julian]] tillot dem å oppholde seg i områder innenfor nordlige [[Gallia]] som hadde blitt avbefolket i det foregående århundret. Romersk soldater forsvarte [[Rhinen]] og hadde store hærer rundt 160&nbsp;km sør og vest for Rhinen. Frankiske bosettere etablerte seg i områdene nord og øst for romerne og hjalp til med det romerske forsvaret ved blant annet å komme med etterretning og som en buffer på stedet. Gjennombruddet over grensen langs Rhinen den frosne vinteren [[406]]-[[407]] førte til en slutt for den romerske tilstedeværelsen ved Rhinen. Både romerne som de allierte frankerne ble overkjørt av de store [[Folkevandringstiden|folkevandringene]] av vandaler og alanere som strømmet inn i Gallia.

I 376 kom den henvendelse fra en del gotere til keiser [[Valens]] om å få tillatelse til å bosette seg på sørbredden av elven Donau, og de ble akseptert inn i riket som ''foederati''. De samme gotere gjorde deretter opprør og beseiret den romerske hæren i [[Slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]] i 378.<ref>[[Ammianus Marcellinus]]: [http://legacy.fordham.edu/halsall/ancient/378adrianople.html «The Battle of Hadrianopolis, 378 CE»] {{Wayback|url=http://legacy.fordham.edu/halsall/ancient/378adrianople.html |date=20160503214151 }}, ''Ancient History Sourcebook''</ref> Det katastrofalt tapet av militært mannskap tvang Vestromerriket til å støtte seg enda tyngre på militær hjelp fra ''foederati'' deretter. De ga disse en maktposisjon og deres lojalitet var aldri pålitelig. I 395 gjorde vestgoterne på nytt opprør, nå ledet av nevnte Alarik. En av de mest handlekraftige av de senromerske generaler var [[Stilicho]], selv halv vandal, født av foreldre som begge kom fra rekken av ''foederati''.<ref>Hughes, Ian (2012): [https://books.google.no/books?id=lZYF07gFqckC&pg=PT371&lpg=PT371&dq=Stilicho+%2B+Foederati&source=bl&ots=3xxnY79z8G&sig=5sV3Jqgdpj7ZIlqFuKxtNz2dIsY&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj31fyNh4_MAhWEKJoKHSndD7IQ6AEILDAE#v=onepage&q=Stilicho%20%2B%20Foederati&f=false ''Aetius: Attila's Nemesis''], Casemate Publishers</ref><ref>Fields, Nic (2008): [https://books.google.no/books?id=SDxrLQymWWwC&pg=PA47&lpg=PA47&dq=Stilicho+%2B+Foederati&source=bl&ots=TFQmC-gR1p&sig=RMnDIBh_fcBkScNum65GuCy3uYk&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj31fyNh4_MAhWEKJoKHSndD7IQ6AEIMDAF#v=onepage&q=Stilicho%20%2B%20Foederati&f=false ''The Walls of Rome''] {{Wayback|url=https://books.google.no/books?id=SDxrLQymWWwC&pg=PA47&lpg=PA47&dq=Stilicho+%2B+Foederati&source=bl&ots=TFQmC-gR1p&sig=RMnDIBh_fcBkScNum65GuCy3uYk&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj31fyNh4_MAhWEKJoKHSndD7IQ6AEIMDAF |date=20160426111313 }}, Osprey Publishing, s. 47</ref>

Ved 400-tallet da Vestromerriket manglet økonomiske midler til å bekoste og trene en profesjonell hær, var riket militære styrke bortimot helt og holdent avhengig av enheter av ''foederati''. I 451 ble [[hunere]]n [[Attila]] og hans hær beseiret ved hjelp av ''foederati'' som besto av både vestgotere og alanere. Samtidig kom ''foederati'' til å gi det endelige nådeskuddet til det døende nominelle Vestromerriket da deres hærfører [[Odovakar]] avsatte usurpatoren [[Romulus Augustulus]] som vestromersk keiser, og sendte den keiserlige insignia (verdighetstegn) tilbake til Konstantinopel med [[Det romerske senat|senatets]] anmodning om at den 81 år gamle inndeling mellom vest og øst skulle oppheves.

''Foederati'' var fortsatt tilstedeværende i den [[Østromerriket|østromerske]] (bysantinske) på 500-tallet. De østromerske hærførerne [[Belisarius]]' og [[Narses]]' seierrike hærer hadde mange enheter av ''foederati'' da de gjenerobret Afrika og Italia. I øst besto ''foederati'' av flere arabiske stammer som beskyttelse mot det [[Persia|persisk-allierte]] [[Lakhmider|lakhmidene]] i sørlige [[Irak]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Long, George (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Foederatae_Civitates.html «Foederatae Civitates»] i: Smith, William: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London.
* Goffart, Walter (1988): ''Barbarians and Romans A.D. 418–584. The Techniques of Accommodation''. Princeton, ISBN 0-691-05303-0
* Heather, Peter J. (1997): «Fourth-Century Foedera and Foederati» i: Pohl, Walter, red.: ''Kingdoms of the Empire. The Integration of Barbarians in late Antiquity (= The Transformation of the Roman World 1)''. Leiden, ISBN 90-04-10845-9, s. 85–97
* Stickler, Timo (2007): «The Foederati» i: Erdkamp, Paul, red.: ''The Blackwell Companion to the Roman Army''. Oxford, s. 495–514.

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Romerske keiserriket]]