Redigerer Flogiston

[[Image:Large bonfire.jpg|thumb|Johann Joachim Bechers vitenskapelige teori fra 1667 om flogiston skulle forklare hvorfor noe kunne [[ild|brenne]].]]
'''Flogistonteorien''' (fra [[klassisk gresk]] φλογιστόν, ''phlŏgistón'' «brenne opp», fra φλόξ, ''phlóx'', «[[ild]]»), som ble fremlagt av den tyske merkantilisten og alkymisten [[Johann Joachim Becher]] (1635-1682) i [[1667]], var et forsøk på å forklare fenomenet [[oksidering]] (først og fremst [[forbrenning]], men også [[rust]] og [[irr]]) ved å [[postulat|postulere]] et element som ble frigjort i prosessen. 

Becher ga ut boken ''Physical Education''  i 1667 som i utgangspunktet slo vrak på [[alkymi]]stenes teori om [[de fire elementer]] [[ild]], [[vann]], [[luft]] og [[jord]]. I stedet for ild og luft la han inn tre nye former for jord: ''terra lapidea'', ''terra fluida'', og ''terra pinguis''.<ref name="morris">{{cite book | last = Bowler | first = Peter J | title = Making modern science: A historical survey | url=http://books.google.com.au/books?id=-V9jM4FkUacC&printsec=frontcover&sig=qxkQpGbiA-vgjJ20xDhB9KHL-lg|format = Online | year = 2005 | publisher = University of Chicago Press | location = Chicago | unused_data = |p.60 }}</ref><ref>Becher, ''[http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k84226t Physica Subterranea]'' p. 256 ''et seq.''</ref>  ''Terra pinguis'' var [[element]]et som hadde de oljeaktige, [[svovel]]aktige eller brennbare egenskaper.<ref name="brock">{{cite book | last = Brock | first = William Hodson | title = The Norton history of chemistry | url = https://archive.org/details/nortonhistoryofc00broc | format = Hardback | edition = 1st American | year = 1993 | publisher = W. W. Norton | location = New York | isbn = 0393035360}}</ref>: Becher mente at ''terra pinguis'' var nøkkelfaktor mht forbrenning og ble frigjort under prosessen..<ref name="morris" />

==Teorien==

Teorien gikk ut på at alt brennbart materiale inneholder et element uten [[farge]], [[lukt]], [[smak]] eller [[masse]], som frigjøres når noe blir forbrent. Det «deflogistinerte» materialet ble ansett for å ha inntatt sin [[sannhet|sanne]] [[konsistens]]. Luft ble ansett som i stand til bare i begrenset grad å kunne motta flogiston, siden forbrenning i lukket miljø stoppet opp av seg selv, mens metaller ikke syntes å kunne brenne i det hele tatt. Luftens rolle i [[åndedrett]] var å fjerne flogiston, siden flogistisert luft virket kvelende.<ref>James Bryan Conant, ed. ''The Overthrow of Phlogiston Theory: The Chemical Revolution of 1775&ndash;1789''. Cambridge: Harvard University Press (1950), 14.</ref> Flogiston ble dermed en form for «anti-[[oksygen]]».

[[Joseph Black]]s student [[Daniel Rutherford]] oppdaget [[nitrogen]] i [[1772]] og de to brukte teorien for å forklare dette. Luften som ble igjen etter en forbrenning (en blanding av nitrogen og karbonoksider) ble dermed referert til som flogistisert luft som hadde maksimalt flogistoninntak. Motsatt, da [[oksygen|surstoffet]] ble oppdaget, var det deflogistisert og i stand til å opprettholde forbrenning lengre enn vanlig luft..<ref>{{cite web |url=http://www.spaceship-earth.de/Biograph/Priestley.htm#4A4FW |title=Priestley, Joseph |publisher=Spaceship-earth.de |date= |accessdate=2009-06-05 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090302094050/http://spaceship-earth.de/Biograph/Priestley.htm#4A4FW |archivedate=2009-03-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-06-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090302094050/http://spaceship-earth.de/Biograph/Priestley.htm#4A4FW |arkivdato=2009-03-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.spaceship-earth.de/Biograph/Priestley.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-11-15 |arkiv-dato=2009-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090302094050/http://www.spaceship-earth.de/Biograph/Priestley.htm |url-status=yes }}</ref>

==Teoriens endelikt==
{{tr}}
Teoriens svakheter ble etterhvert tydeligere. Enkelte metaller som [[magnesium]] ga vektøkning etter en forbrenning. Dette eksperimentet, utført av [[Robert Doyle]] i 1753, lot seg ikke gjenta. Vekten av forbrenningskammer med materialer var uendret uten tilførsel av luft fra utsiden. 

Teorien ble imidlertid rådende inntil [[Antoine Lavoisier]] viste at forbrenning krevde en [[oksygen|gass]] som hadde en egen vekt, og at prosessen kunne måles og veies i lukkede kamre.

Flogistonteorien utgjorde et tidlig forsøk på å se sammenhenger mellom tilsynelatende urelaterte fenomener som forbrenning, [[metabolisme]] og rust.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiens historie]]
[[Kategori:Ild]]