Redigerer Flesland

{{Infoboks tettsted
|navn = Flesland
|kommune = Bergen
|fylke = [[Vestland]]
|befolkning = {{tettsted|5342}}
|befolkningsår = {{tettsted|år}}
|areal = {{areal norske tettsteder|5342}}
|bilde=Flesland kai.jpg
|bildetekst=Flesland kai
|postnummer= 5258 Blomsterdalen
}}
'''Flesland''' er et [[tettsted]] i [[Bergen kommune]] i [[Vestland]]. Tettstedet ligger i bydelen [[Ytrebygda]], i den vestlige delen av [[Bergenshalvøya|Bergenshalvøyen]]. Tettstedet har {{tettsted|5342|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}. Flesland omfatter [[grunnkrets]]en Flesland og vestlige deler av grunnkretsen Liland (flyplassområdet).

Flesland er mest kjent for [[Bergen lufthavn, Flesland]]. Flesland kai er stoppested for [[hurtigbåt]]er mellom Bergen sentrum og [[Sunnhordland]], og for turistruter til blant annet [[Os i Hordaland|Os]] og [[Rosendal]].

== Historie ==
[[Stedsnavn]]et viser til ordet ''fles'',<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS173962%4039016=on O. Rygh: ''Norske Gaardnavne'']</ref> et [[skjær]] som delvis er overskyllet og derfor vanskelig å oppdage. Skjæret det er snakk om, er trolig Fleslandskjæret der det i dag står en [[fyrlykt]]. Andre stavelsen i navnet, ''-land'', er typisk for gårder som ble ryddet i [[folkevandringstiden]] 400-570 e.Kr.<ref name="Om Flesland">[https://www.daria.no/skole/?tekst=2723 Om Flesland]</ref> Fra den tiden stammer trolig et par [[gravhaug]]er, og en [[naust]]tuft ved Sjoarvegen i Fleslandsviken.

Tidlig på 1600-tallet hørte gården under [[Apostelkirken i Bergen]]. I [[1661]] ble gården kjøpt av danskene Peder Pedersen og Karl Rosenmeyer, og to år senere av bergenseren Laurits Lauritsen Rosenberg for 700 [[riksdaler]]. I [[1704]] ble Flesland solgt til Jokum Beyer og i [[1707]] av ham til bøndene i området. Gården var blitt svært oppstykket, fra ett bruk i [[1520]] til seks bruk i [[1880]].<ref name="Om Flesland"/>

Før flyplassens tid bestod området av rundt 1.500 mål [[utmark]] og et vann, Langavatnet. Derfra rant Fleslandselven ned i [[Raunefjorden]]. Det fantes fra omkring [[1850]] en korn[[mølle]] ved elven, men i [[1874]] ble vannrettene solgt til [[Bergens Glasværk]] som startet glassproduksjon på stedet. Glassverket la ned for godt etter en [[eksplosjon]]sartet [[brann]] i [[1956]]. Under flyplassutbyggingen ble store deler av Langavatnet gjenfylt.

I mai [[1940]] var området alt kjøpt av Bergen kommune med henblikk på flyplassutbygging, men i stedet ble det iverksatt [[nødsarbeid]] for 40-50 mann med skjæring av brenntorv på Fleslandsmyrene for å motvirke [[arbeidsledighet]]en som oppstod i kjølvannet av [[den tyske okkupasjonen]]. «Ved imøtekommenhet fra Flesland fabrikker har man fått stillet til rådighet en del av fabrikkens barakklokaler til rimelig leie. I disse vil arbeiderne ved torvskjæringen bli underbragt...I tillegg til fastsatt lønn skaffes de fritt hus, sengested og halmmadrass...Torvskjæringen skal drives på akkord, og det vil være påkrevd å tilsette oppsynsmann...og å sette opp nødvendige, enkle torvskur der hvor torven uttas.»<ref>Mappe 1471/1940, A-0155 Arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Flesland fabrikker A/S var en [[sildeoljefabrikk]].<ref>[http://marcus.uib.no/instance/spatialthing/19721bdb-c252-454c-bc06-6beaab2eb253 Foto fra fabrikkanlegget]</ref>

== Referanser ==
<references />
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune.]]
{{Ytrebygda bydel}}
{{Tettstedstatistikk|5342}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ytrebygda]]
[[Kategori:Tettsteder i Vestland]]
[[Kategori:Bosetninger i Bergen]]