Redigerer Flertallets tyranni

[[File:Sahyog.JPG|thumb|Flertallstyranni eller -diktatur er når representanter for et flertall tilsidesetter en minoritets rettigheter.  Bildet viser [[muslim]]er i [[New Delhi]] 2010 som fordømmer forbudet mot [[minaret]]er, muslimske bønnetårn, i [[Sveits]]. Aktivistene mener forbudet, som ble [[demokrati]]sk bestemt gjennom en folkeavstemning i Sveits 2009,<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.6887700 nrk.no 29.11.2009: ''Sveits sier ja til minaretforbud'']</ref> undertrykker en [[minoritet]]sgruppes [[religionsfrihet]], og at avgjørelsen dermed er uttrykk for et flertallstyranni.]]
'''Flertallets tyranni''', '''flertallstyranni''' eller '''flertallsdiktatur''' er en [[idé]] og forestilling knyttet til [[demokrati]] (folkestyre) og flertallsstyre og beskriver et samfunn eller en gruppe der beslutninger som er tatt av en [[majoritet]], fremmer interesser som er langt unna interessene til [[individ|enkeltindivider]] og [[minoritet]]sgrupper og likner aktiv [[undertrykkelse]] i et [[tyrann]]i, [[diktatur]] eller [[despoti]]. Dermed kan en politisk, [[etnisitet|etnisk]], [[livssyn]]s- eller [[livsstil]]messig minoritetgruppe med hensikt undertrykkes eller forfølges av en besluttende majoritetsgruppe i et demokratisk system. Et slikt system kan også bli skapt ved at flere grupper går sammen om parti som fremhever deres velferd fremfor en eller flere andre. De blir da en majoritet som kan bedre sine liv ofte på bekostning av andre. Eksempel på dette kan være at en stor gruppe og minoritetsgrupper støtter opp om parti som vil bedre deres levevilkår uten å ha fokus på andre eller til og med på bekostning av dem. 

Det nedsettende begrepet «flertallets tyranni» (''tyranny of the majority'') ble brukt av [[John Adams]] i 1788.<ref>[[John Adams]], ''A Defence of the Constitutions of Government of the United States of America'', Vol. 3 (London: 1788), s. 291.</ref> Det ble videre kjent etter at det ble brukt av [[Alexis de Tocqueville]] i ''Om demokratiet i Amerika'' i en overskrift, ''Causes which Mitigate the Tyranny of the Majority in The United States''<ref>{{Kilde www
  |ref = 
  |url = http://xroads.virginia.edu/~HYPER/DETOC/toc_indx.html
  |tittel = Alexis de Tocqueville, Democracy in America - Table of Contents
  |besøksdato = 2012-12-06
  |utgiver = tocqueville.org
  |dato = 
  |arkiv-dato = 2012-06-29
  |arkiv-url = https://archive.today/20120629083216/http://xroads.virginia.edu/~HYPER/DETOC/toc_indx.html
  |url-status = yes
  }}</ref>

Tematikken er behandlet i [[Henrik Ibsen]]s forfatterskap, deriblant i dramaet ''[[En folkefiende]]'' utgitt 1882.<ref>{{Kilde www 
|url= http://www.norway.org/aboutnorway/culture/masters/ibsen/realism/
|tittel= Ibsen and Realism
|besøksdato= 06.12.2012
|forfatter= Jens-Morten Hanssen (ibsen.net)
|utgivelsesdato= 10.08.2009
|utgiver= Norway - the official site in the United States
|språk= engelsk
 }}</ref><ref>{{Kilde www 
|url= http://ibsen.nb.no/asset/116622/1/116622_1.pdf
|tittel= Henrik Ibsens "En Folkefiende".
|besøksdato= 06.12.2012
|forfatter= 
|utgivelsesdato= 05.12.1882
|utgiver= Bergensposten
|sitat= "Flertallet har Magten — desværre — men Retten har det ikke. Retten har jeg og de andre faa, de enkelte. Minoriteten har altid Retten".
}}</ref> Hovedpersonen i stykket, dr. Stockmann, oppdager at byens populære «[[kurbad|sunnhetsbad]]» er forgiftet, men kommer i strid med myndigheter og borgerskap da han «[[varsler]]» og vil rydde opp. Gjennom stykket ønsket Ibsen å vise motsetningen mellom [[sannhet]] og egeninteresser, mellom den kompromissløse, konsekvente [[idealist]]en og «den forbannede kompakte, [[liberal]]e majoritet»<ref>[http://www.lekve.net/sit/majoritet.html Ibsen-sitater om «majoritet» i ''En folkefiende'']</ref> som bestemmer på bekostning av enkeltindividets rett til å tenke annerledes. Mens noen har knyttet disse tankene til «flertallstyranni», har andre påpekt at Stockmann ikke representerer noen minoritet; de har heller tolket tematikken som uttrykk for [[ytringsfrihet]] og annet.

I ''[[Om friheten]]'' (''On liberty'', 1859) skriver den engelske liberalistiske filosofen [[John Stuart Mill]] (1806-1873) blant annet om «flertallets tyranni» i form av en regjerings eller herskende [[opinion]]s tyranni overfor et [[enkeltindivid]] og behovet for å beskytte individet og dets [[frihet]] mot krenkelser fra samfunnet.<ref>[http://www.lokus.no/?marketplaceId=7066343&languageId=1&siteNodeId=21941931 Tekstutdrag fra og kommentarer til  John Stuart Mills ''Om friheten'']{{Død lenke}}</ref> I ''On Representative Government'' (1861) betoner Mill faren for et flertallstyranni og anviser et [[representativt]] styre bygd på en [[proporsjonal valgordning]], som en garanti for mindretallenes rettigheter.

==Se også==
* [[Populisme]]
* [[Oklokrati]] (oklarki), «pøbelvelde», «amatørstyre» eller «flertallstyranni», demokrati som ikke fungerer på grunn av [[demagogi]]sk påvirkning, altså [[følelser]] og [[fordommer]] fremfor [[fornuft]]

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*[https://web.archive.org/web/20110910055848/http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2813/1/John-Stuart-Mill--1806---1873/John-Stuart-Mill--1806---1873.html Kunnskapssenteret - John Stuart Mill]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosiale grupper]]
[[Kategori:Styreformer]]
[[Kategori:Demokrati]]