Redigerer Flatmark stoppested

{{Infoboks jernbanestasjon
| bilde =
| bildetekst =
| sted = Flatmark
| kommune = [[Rauma]]
| linje = [[Raumabanen]]
| distanse = 431,52
| høyde = 126,7
| arkitekt = [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel]] og [[Bjarne Friis Baastad]] (bygning revet 1984)
| åpnet = 30. november [[1924]]
| nedlagt = [[1990]]
| rehabilitert =
| plattformer = 1
| operatører = NSB
| posisjonskart = Møre og Romsdal
| breddegrad = 62.4302
| lengdegrad = 7.9625
| koordinatregion = NO-15
}}
'''Flatmark stoppested''' er et tidligere stoppested på [[Raumabanen]] i [[Romsdalen]], 88 km fra [[Dombås]]  og 26 kilometer fra [[Åndalsnes]], åpnet i 1924 og nedlagt i 1990. 
Flatmark var aldri ment å være noe mer enn et stoppested, og var derfor mindre og langt enklere enn de andre stasjonene på banen.

=== Trafikk og betjening ===
Stoppestedet ble ubetjent i 1953, i 1973 nedgradert til holdeplass med behovsstopp og fra 1988 stoppet ingen passasjertog på stedet. Formell nedleggelse var i 1990. 

Flatmark  var en "kjerringstasjon" uten stasjonsmester eller personale med sikkerhetsutdanning. De ansatte var ekspeditriser eller ekspeditører som kun solgte billetter og ekspederte gods.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Rauma kulturstyre| utgivelsesår = 1994 | tittel = Normann-samlinga. Raumabana | isbn = 8291317011 | utgivelsessted = Åndalsnes | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200025 | side = 58}}</ref> 

* Mari Gyrud, f. 1892, ekspeditrise fra 30.11.1924
* Magnhild Gyrud, f. 1915, ekspeditrise fra 28.6.1932
* Henry Odvar Gyrud, f. 1917, ekspeditør fra 1.11.1936
* Agnes Helland Pedersen, f. 1896, ekspeditrise fra 1.1.1940
* Margit K. Heggen, f. 1900, ekspeditrise fra 1.3.1953 til 1.19.1953

Etter at betjeningen ble inndratt fortsatte Flatmark å være lasteplass, og det kunne sendes gods til og fra stasjonen. I sidesporfortegnelsen fra 1957 fremgår at det kunne ekspederes il- og fraktgods samt levende dyr. Sendere av stykkgods måtte møte på stasjonen og levere godset til konduktøren.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1957 | tittel= Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. | utgivelsessted= Oslo| forlag=Hovudstyret | side= 13| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1957.pdf?sequence=4&isAllowed=y}}</ref>

=== Poståpneri ===
Poståpneriet Flatmark, underlagt Molde postområde, åpnet samtidig som stoppestedet 1. desember 1924.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Poststyret| utgivelsesår= 1924 | tittel= Sirkulærer fra Poststyret. Nr 35-1924 | utgivelsessted= Oslo | side=129| url= https://media.digitalarkivet.no/view/105827/1}}</ref> Ekspeditørene på stoppestedet bestyrte poståpneriet. Fra 1.10.1961 ble Flatmark poståpneri underlagt Åndalsnes postkontor, i 1968 fikk det tildelt postnummeret 6332 Flatmark og 1. november 1971 ble det lagt ned.<ref>{{Kilde www|url = https://kulturnav.org/afc064bd-5710-4494-9408-4f8a5f06c8c9|tittel= 6332 Flatmark - Poståpneri, Grytten Herred i KulturNAV|besøksdato = 2024-06-02|utgiver = kulturnav.org|dato=19. mars 2024}}</ref>

=== Stasjonsbygningen ===
Stasjonsbygningen var tegnet av [[NSB Arkitektkontor|Jernbanens arkitektkontor]], byggetype AK 128, og skiller seg fra de andre stasjonene på Raumabanen. Bygningskroppen var ikke laftet, men av bindingsverk med plankefyll. I stedet for nyrokokko eller nybarokk ornamentikk hadde Flatmark et renskåret nyklassisistisk uttrykk uten ornamenter. I gavlene var det halvmåneformede vinduer, som var populært i mellomkrigstiden. Bygninga hadde ikke sidefløy med godsrom, men en godsavdeling i selve hovudbygningen.

Saltaket var tekt med skifer. I første etasje var det ekspedisjonslokaler, venterom og godsrom, i andre etasje var det en bolig med inngang fra baksiden. Fordi det aldri var meningen at Flatmark skulle være en del av togframføringen, ble det ikke satt opp utbygg mot plattformen med plass til innvendig stillverk, slik som på de andre stasjonene. 

Flatmark var langt mindre, enklere og rimeligere å bygge enn de andre stasjonene på Raumabanen. Byggekostnaden for hele anlegget med bygninger, vanntårn og vannverk var {{formatnum:146000}} kroner, under halvparten av de enkleste nabostasjonene. Det gikk med {{formatnum:13000}} timer for å få stasjonen ferdig, mot nærmere {{formatnum:25000}} timer på Marstein stasjon, som ble bygd samtidig. <ref>{{Kilde bok | forfatter = Norges Statsbaner | utgivelsesår = 1958 | tittel = Sluttrapport for Raumabanen| side=101|  utgivelsessted = Oslo | url = http://hdl.handle.net/11250/2374202}}</ref> 

Stasjonsbygningen var i god stand under bygningsregistreringen i 1981, men ble likevel revet i 1984. 

== Kulturminne ==
Kulturminnemyndighetene ser på rivingen som et feilgrep og har vurdert å gjenoppbygge stasjonsmiljøet:<ref>{{Kilde bok | forfatter=Jernbaneverket |utgivelsesår= 2004| tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern| utgivelsessted= Oslo | side=58 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}}
 </ref>
{{quote|
<b>Flatmark stasjon</b><br>
Flatmark ekspedisjonsbygning og uthus ble revet i 1987 '''(feil år)'''. Samme skjebne fikk stasjonens vanntårn og
pumpeverk (1977). På sikt bør det vurderes å gjenoppføre samtlige bygninger og perrong, for
eksempel gjennom omplassering av en av de stasjonsbygningene som ikke prioriteres for vern på sitt
nåværende sted (Lora, Romsdalshorn).|Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern, side 58}}

Stoppestedet hadde et [[Vanntårn#Vanntårn_ved_jernbane|vanntårn]] som ble revet i 1977. Vanntanken - en naglet tank som trolig rommet 20-30 tonn vann - finnes ennå. Tanken ligger på et jorde på Flatmark og er synleg fra veien.

=== Skysstasjon ===

Før Romsdalen fikk jernbane var det skysstasjon (fra 1820) på Flatmark med hesteskyss opp dalen til Ormem (Ormheim) eller nedover til Horgheim. Dette var en av åtte skysstasjonen mellom Åndalsnes/Veblungsnes og Dombås. Da turisttrafikk med skip begynte på 1880-tallet ble turistene skysset til Flatmark og Ormem.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Setnes, Johan | utgivelsesår = 1995 | tittel = Turisttrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år: 1847–1947 | isbn = 8290169477 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204073 | side = }}</ref> 

== Kilder ==

=== Fotnoter ===
<references />

=== Bibliografi ===
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Poststyret| utgivelsesår= 1924 | tittel= Sirkulærer fra Poststyret. Nr 35-1924 | utgivelsessted= Oslo | url= https://media.digitalarkivet.no/view/105827/1}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner | utgivelsesår= 1957 | tittel= Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957. | utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802a_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1957.pdf?sequence=4&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | forfatter = Norges Statsbaner | utgivelsesår= 1958 | tittel = Sluttrapport for Raumabanen| utgivelsessted = Oslo | url = http://hdl.handle.net/11250/2374202}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Noregs Statsbanar | utgivelsesår= 1980 | tittel= Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980| utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/2637216/802_Ekspedisjonssteder%20og%20sidespor%20ved%20NSB_1980.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= NSB Arkitektkontoret| redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Rauma kulturstyre | utgivelsesår= 1994 | tittel= Normann-samlinga. Raumabanen | utgivelsessted=Åndalsnes | isbn= 82-91317-01-1 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200025?page=}}
* {{Kilde bok | forfatter= Jernbaneverket |utgivelsesår= 2004| tittel= Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern| utgivelsessted= Oslo | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/154871}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | utgivelsesår= 2004 | tittel= Banedata 2004 | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag= Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum | isbn=82-90286-28-7 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=99}}

=== Eksterne lenker ===
{{stasjonsinfo|Flatmark|Raumabanen}}
* [https://web.archive.org/web/20120303214734/http://www.raumabanen.net/stasjonene1.php Stasjonene langs Raumabanen på raumabanen.net]

{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Nedlagt}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Raumabanen|forrige=Marstein|neste=Verma}}
{{Slutt boks}}
 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner på Raumabanen]]
[[Kategori:Raumas historie]]
[[Kategori:Nedlagte jernbanestasjoner i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1924]]
[[Kategori:1924 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner nedlagt i 1990]]
[[Kategori:Gudmund Hoel]]
[[Kategori:Bjarne Friis Baastad]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Rauma]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Møre og Romsdal]]