Redigerer Flashbang-granat

{{forveksles|Håndgranat#Sjokkgranat}}
[[Fil:M84 stun grenade.gif|thumb|M84 flashbang-granat]]
'''Flashbang''' er en [[ikke-dødelig våpen|ikke-dødelig]] [[eksplosiv]] [[granat]] lagd for å desorientere en fiendes sanser. Ved detonasjon produserer en granaten et blendende lysglimt og et ekstremt høyt smell.<ref>{{cite web|url=https://www.cdc.gov/niosh/hhe/reports/pdfs/2013-0124-3208.pdf |title=Measurement of Exposure to Impulsive Noise at Indoor and Outdoor Firing Ranges during Tactical Training Exercises |accessdate=2013-08-25}}</ref> 

Flashbang brukes typisk av politi og militære styrker i taktiske situasjoner, som [[Gissel|gisselredninger]], høyrisikoarrestasjoner eller [[Opprørsbekjempelse|opprørskontroll]], for å desorientere og distrahere motstandere.<ref>{{Cite web|title=Joint Intermediate Force Capabilities Office > Current Intermediate Force Capabilities > M-84 Flash Bang Grenade|url=https://jnlwp.defense.gov/Current-Intermediate-Force-Capabilities/M-84-Flash-Bang-Grenade/|access-date=2024-08-03|website=jnlwp.defense.gov}}</ref>

Opprinnelig utviklet for å simulere eksplosjoner under militær trening, ble flashbang-granater først brukt av den [[British Army|britiske hærens]] spesialstyrke, [[Special Air Service]], sin antiterroravdeling på slutten av 1970-tallet,<ref>{{cite web|url=http://www.eliteukforces.info/special-air-service/weapons/stun-grenade.php|title=SAS - Weapons - Flash Bang &#124; Stun Grenade|publisher=Eliteukforces.info|accessdate=2013-05-29}}</ref><ref>Bonneville, Leigh, ''The SAS 1983-2014 (Elite)'', Osprey Publishing, 2016, {{ISBN|1472814037}} {{ISBN|978-1472814036}}, p.9</ref> og har siden blitt brukt av politi- og militærstyrker over hele verden.<ref>McEvoy, Matthew, et al. "State violence against protesters: Perspectives and trends in use of less lethal weapons." ''Torture Journal'' 34.1 (2024): 35.</ref>

Til tross for deres mindre dødelige natur, kan flashbang-granater fortsatt forårsake skade og skade eller drepe når de detoneres i nærheten. De kan også utløse branner.<ref>{{Cite web|last1=Angwin|first1=Julia|last2=Nehring|first2=Abbie|title=Hotter Than Lava|url=https://www.propublica.org/article/flashbangs|access-date=2023-09-08|website=ProPublica}}</ref>

== Effekter ==
[[File:22nd_MEU_force_recon_platoon_completes_advanced_combat_tactics_training_130630-M-HZ646-323.jpg|lenke=https://en.wikipedia.org/wiki/File:22nd_MEU_force_recon_platoon_completes_advanced_combat_tactics_training_130630-M-HZ646-323.jpg|miniatyr|En flashbang-granat blir kastet av soldater under en øvelse, og detonerer i et lite rom.]]
Flashbang-granater er designet for å produsere et blendende lysglimt på rundt 7 [[Candela|megacandela]] og et høyt smell på over 170 [[desibel]].<ref>{{Cite web|title=Measurement of Exposure to Impulsive Noise at Indoor and Outdoor Firing Ranges During Tactical Training Exercises|url=https://www.cdc.gov/niosh/hhe/reports/pdfs/2013-0124-3208.pdf|access-date=2013-08-25|publisher=[[Centers for Disease Control and Prevention]]|archive-date=2017-12-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20171219070647/https://www.cdc.gov/niosh/hhe/reports/pdfs/2013-0124-3208.pdf|url-status=live}}</ref>

== Konstruksjon ==
I motsetning til en splintgranat er flashbang-granater konstruert med et hylster som er designet for å forbli intakt under detonasjon og unngå fragmenteringsskader, samtidig som de har store sirkulære utskjæringer for å slippe gjennom lyset og lyden fra eksplosjonen. Fyllstoffet består av en pyroteknisk blanding av metall og oksidant, som [[magnesium]] eller [[aluminium]], og et oksidasjonsmiddel som [[kaliumperklorat]] eller [[kaliumnitrat]].<ref>{{Citation|last=Tumbarska|first=Adelina|title=Non-Lethal Weapons in Domestic Law Enforcement: Some Legal and Ethical Aspects|date=2018|url=http://dx.doi.org/10.18485/fb_ic4hs.2018.4|work=4th International Conference on Human Security|pages=39–45|place=Belgrade|publisher=University of Belgrade, Faculty of Security Studies, Human Security Research Center|doi=10.18485/fb_ic4hs.2018.4|isbn=978-86-80144-30-6|access-date=2023-02-08}}</ref>

== Farer ==
Selv om flashbang-granater er designet for å begrense skader, har permanent hørselstap blitt rapportert.<ref>{{cite news|url=https://kashmirobserver.net/2016/local-news/stun-grenades-cause-permanent-hearing-loss-dak-9896|url-status=yes|archive-url=https://web.archive.org/web/20180214073334/https://kashmirobserver.net/2016/local-news/stun-grenades-cause-permanent-hearing-loss-dak-9896|archive-date=2018-02-14|title=Stun grenades cause permanent hearing loss|work=Kashmir Observer|accessdate=2025-02-27|archivedate=2018-02-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20180214073334/https://kashmirobserver.net/2016/local-news/stun-grenades-cause-permanent-hearing-loss-dak-9896}}</ref><ref>{{Cite magazine|url=https://www.wired.com/2009/08/military-still-trying-to-replace-dangerous-stun-grenades/|title=Military Still Trying to Replace Dangerous Stun Grenades|first=David|last=Hambling|date=6. august 2009|magazine=Wired}}</ref> Den kraftige trykkbølgen kan forårsake skader, og varmen som genereres kan antenne brennbare materialer. Brannene som oppsto under beleiringen av den iranske ambassaden i London i 1980 ble forårsaket av flashbang-granater.<ref name="embassy">{{cite web|url=https://sofrep.com/news/iranian-embassy-siege/|publisher=The SOFREP Media Group|title=40 years ago the British SAS stormed the Iranian Embassy and became world famous|access-date=12. juni 2023|last=Perry|first=Mike|date=30. april 2020}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Granater]]