Redigerer Flaggermus

{{Taksoboks
| bilde=Wikipedia-Bats-001-v01.jpg
| bildetekst= 
| norsknavn=flaggermus 
| vitenskapsnavn=Chiroptera
| autor=[[Johann Friedrich Blumenbach|Blumenbach]]
| autorår=[[1779]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| superordo = [[Laurasiatheria]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall={{nowrap|1 462}}<ref name="batcon"/> 
| utbredelse=[[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] unntatt i [[geografisk pol|polområdene]]
| habitat=mange forskjellige
}}
* [[flygehunder]]
* [[småflaggermus]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Flaggermus''' (Chiroptera) er en [[orden (biologi)|orden]] som består av forholdsvis små, flygedyktige [[pattedyr]] som lever i [[koloni (biologi)|kolonier]]. Dette er de eneste pattedyrene som kan fly aktivt ved å slå med vingene, som er [[hud]]kledde, ved hjelp av [[muskel]]kraft. Noen andre pattedyr kan glidefly, som for eksempel [[skjermflygere]] (Cynocephalidae). Et annet særpreg for flaggermus er at artene henger etter tærne, med hodet ned, når de hviler. Flaggermusenes søstergruppe er [[Zooamata]].

== Taksonomi ==
Flaggermus (Chiroptera) er ei [[monofyletisk gruppe]]. Det er beskrevet omkring {{formatnum:1000}} [[art]]er, men man regner med at det faktiske antallet utgjør {{formatnum:1462}}<ref name="batcon" /> arter. Dette gjør flaggermusene til den nest mest artsrike pattedyrordenen, etter [[gnagere]] (Rodentia). Cirka 30 [[prosent]] av alle jordens {{formatnum:4700}} pattedyrarter er flaggermus. 

=== Gammel inndeling ===
Chiroptera har til nå vært delt inn i to underordener, basert på [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og [[atferd]]; Microchiroptera ([[småflaggermus]]) og Megachiroptera ([[flygehunder]]).<ref name="Gunnell & Simmons (2005)"/> Det finnes omkring 20 [[familie (biologi)|familier]].<ref name="Wilson & Reeder (2005)"/> Megachiroptera inneholder kun én familie, Pteropodidae, som primært ernærer seg av [[frukt]], [[nektar]] og [[pollen]], som de lukter seg frem til. De øvrige artene er samlet i Microchiroptera og lever i hovedsak av [[insekter]].

=== Ny inndeling ===
Nye molekylære beviser antyder nå at den tidligere inndelingen trolig er feil. Megachiroptera (Pteropodidae) og fem andre familier ([[Rhinopomatidae]], [[Rhinolophidae]], [[Hipposideridae]], [[Craseonycteridae]], og [[Megadermatidae]]), som tidligere ble definert til Microchiroptera, har blitt forslått inkludert i en ny underorden kalt [[Yinpterochiroptera]]. Resterende familier i Microchiroptera plasseres i en ny underorden kalt [[Yangochiroptera]]. Lei & Dong (2016) hevder videre at de to underordenene trolig separerte for omkring 63 millioner år siden.<ref name="Lei & Dong (2016)"/>

Inndelingen under følger [[Handbook of the Mammals of the World|Handbook of the Mammals of the World – Volume 9: Bats]], og er ifølge Wilson & Mittermeier (2019).<ref name="HMW0009"/>
{{Tre}}
* [[flaggermus|Chiroptera]], flaggermus
** [[Yinpterochiroptera]]
*** [[flygehunder|Pteropodidae]], flygehunder
*** [[klaffneser|Rhinopomatidae]], klaffneser
*** [[humleflaggermus|Craseonycteridae]], humleflaggermus
*** [[rovflaggermus|Megadermatidae]], rovflaggermus
*** [[Rhinonycteridae]], (tridentflaggermus, ikke navngitt)
*** [[bladneser|Hipposideridae]], bladneser
*** [[hesteskoneser|Rhinolophidae]], hesteskoneser
** [[Yangochiroptera]]
*** [[slireflaggermus|Emballonuridae]], slireflaggermus
*** [[spalteflaggermus|Nycteridae]], spalteflaggermus
*** [[sugeskålflaggermus|Myzopodidae]], sugeskålflaggermus
*** [[maoriflaggermus|Mystacinidae]], maoriflaggermus
*** [[fiskeflaggermus|Noctilionidae]], fiskeflaggermus
*** [[furieflaggermus|Furipteridae]], furieflaggermus
*** [[skiveflaggermus|Thyropteridae]], skiveflaggermus
*** [[flikhaker|Mormoopidae]], flikhaker
*** [[spydneser|Phyllostomidae]], spydneser
*** [[natalideflaggermus|Natalidae]], natalideflaggermus
*** [[tryneflaggermus|Molossidae]], tryneflaggermus
*** [[fingerflaggermus|Miniopteridae]], fingerflaggermus
*** [[Cistugidae]], (ikke navngitt)
*** [[glattnesefamilien|Vespertilionidae]], glattnesefamilien

== Beskrivelse ==
Flaggermus har et meget karakteristisk utseende, og det er sjelden fare for forveksling med andre dyr. Til gjengjeld er mange av artene særdeles like, og artsbestemmelse kan være svært vanskelig.

Flaggermus er stort sett enten små [[Musefamilien|muselignende]] eller [[hund]]elignende pattedyr med [[pels]]kledt kropp. Flygehuden på vingene mangler stort sett hår. Vingene består av et dobbelt hudlag som er spent mellom kroppen og fire av fingrene, som er sterkt forlenget i forhold til andre pattedyr. Den første fingeren («tommelen») er formet som en klo. Mellom hudlagene går det nerver og blodårer. Vingespennet varierer mye fra art til art, fra 15 [[cm]] til 1,5 [[meter]]. På bakbeina har flaggermus fem klør, som den henger etter når den hviler. Den har også flygehud mellom bakbeina og halen. Flaggermus har skarpe tenner og kan spise opp mot 3000 insekter i løpet av en natt.

I [[Norge]] er det registrert tretten arter som alle tilhører [[glattnesefamilien]]ene (Vespertilionidae) og hører hjemme blant småflaggermusene. Norske og europeiske arter lever av insekter.

== Atferd ==
Småflaggermus orienterer seg med [[ekkolokalisering]] og er helst nattaktive, [[flygehunder]] har imidlertid godt syn. Bare unntaksvis kan man se flaggermus fly på dagtid. Om dagen gjemmer de seg vekk i sprekker, grotter samt huler, selv om noen arter også er dagaktive. Dette er helst tropiske arter. Flaggermus hviler hengende etter bakbeina, med hodet vendt nedover. Dette gjør at de kjapt kan komme på vingene.

=== Flygedyktighet ===
Fingrene til flaggermus er tynne og sterke, og forbundet med hverandre med tynn hud. Mellom den femte fingeren, kroppen og beinene er det også tynn hud. Alle våre hjemlige flaggermus har flygehud mellom beina og halen. Flaggermus som sitter på bakken, kan lette uten først å klatre opp til et startspunkt. Den spenner fra med vinger og bein. Flaggermusen kan ikke gli på stive vinger, slik [[fugl]]ene kan, men må slå kontinuerlig med vingene for å beholde oppdriften. Mange arter kan [[ryttle]], altså ha en stasjonær flukt i forhold til bakken.

=== Dvale ===
Fordi europeiske flaggermus lever av insekter, får de vanskeligheter når vinteren kommer og insektene forsvinner. Derfor går de i [[dvale]]. Når de går i dvale, synker pulsen fra omkring 500 slag i minuttet til 4 slag i minuttet. Ved normal aktivitet har flaggermusen en kroppstemperatur opp mot 40 grader [[Celsius]], men når de går i dvale synker temperaturen til nærmere 0 grader. Da må de tære på det oppsparte fettlaget. De kan miste opptil en tredel av den vekten de hadde før dvalen. Derfor er det viktig at de får i seg nok næring i sommerhalvåret. Dvalen varer i cirka {{nowrap|6–7}} [[måneder]]. De som går først i dvale er oftest de eldre hunnene, så de voksne hannene, og deretter årets unger. Ungene kommer tilslutt fordi de ikke har rukket å vokse seg ferdig og må legge på seg mer.

=== Navigering ===
Flaggermus er helst nattaktive og de fleste [[art]]ene orienterer seg med ekkolokalisering (også kalt [[biosonar]]), på linje med [[tannhvaler]]. Noen nektardrikkende flaggermus kan også se [[UV-lys]] om natten. Denne egenskapen brukes blant annet til å finne [[blomster]] med.

Når flaggermusen flyr sender den ut høyfrekvente lyder ([[ultralyd]]) som kalles ''sonarskrik'' eller ''orienteringsskrik''. Lyden støtes ut med vingeslagene, så man kan hevde at små flaggermus, som må slå ofte med vingene, sender ut tettere med skrik enn store flaggermus. Ulike arter bruker også ulike orienteringsskrik, tilpasset sitt miljø. Når lyden reflekteres, danner flaggermusen et bilde ved hjelp av ekkosignalene. Orienteringsskrikene ligger i området {{nowrap|20–100 [[kHz]]}}, noe som er mer høyfrekvent enn hva [[menneske]]r kan oppfatte. De minste artene har de mest frekvente skrikene. Eksempelvis har [[dvergflaggermus]] et orienteringsskrik på ca. 55 kHz, mens den større [[trollflaggermus]]ens skrik ligger på ca. 38 kHz. Flaggermus kan imidlertid i en viss grad endre på (tilpasse) skrikene sine, for eksempel gjennom å gjøre de mer høyfrekvente når den må navigere i vanskelig terreng (eksempelvis i [[skog]]), og mer lavfrekvente i lett terreng (eksempelvis over [[vann]]). Under søk sender flaggermusen ut orienteringsskrikene i forskjellige retninger ved å vri på hodet, som regel gjennom nesen eller munnen.

== Levealder ==
Generelt lever store dyr lenger enn små, men flaggermus er svært langlivede i forhold til størrelsen. [[Skogflaggermus]] holder rekorden for langt liv for ville flaggermus – minst {{nowrap|41 år}}.<ref name="Podlutsky ''et al.'' (2005)"/> {{nowrap|1 544 dyr}} av ukjent alder ble fanget i [[Sibir]] 1962, og minst 67 dyr - alle hanner - levde i ytterligere {{nowrap|20 år}}. Hunner må føde unger som er 25% av deres egen vekt og amme dem til de er omtrent fullvoksne, så de har større fysisk belastning. Mange flaggermusarter viser mye mindre skader på [[DNA]] på grunn av oksidering, enn for eksempel mus på samme størrelse. Mus og spissmus lever sjelden lenger enn {{Nowrap|1–2 år}}.

En av årsakene til flaggermusenes lange høye levealder er at de får noen få, vanligvis bare en, unge om gangen. Til sammenlikning får mus og spissmus som gjerne får et titalls unger av gangen. Hunnflaggermusen er avhengig av å bære med seg den nyfødte, hvilket gjør at en høy reproduksjonsrate og kort levetid slik som hos andre små pattedyr er utelukket. Den relativt energifattige kosten og dvaleperiodene i kalde strøk bidrar også til livslengden.<ref name="Wilkinson & South (2002)"/>

== Habitat ==
[[Artsmangfold]]et er størst i [[tropisk klima|tropisk-]] og [[subtropisk klima]], og bare et fåtall arter har sin utbredelse i [[temperert klima]]. Jo lenger [[nord]] eller [[syd]] man kommer, desto mindre blir artsrikdommen. På våre nordlige breddegrader finnes kun en fåtall arter, og i [[Troms]] og [[Finnmark]] er kun en art registrert.

De fleste artene holder seg bortgjemt i sprekker, grotter og små hulrom på dagtid, noe som gjør det vanskelig å studere artene. Flygehundene er derimot ofte aktive også på dagtid.

== Arter i Norge ==
Det er registrert tretten arter med flaggermus i Norge, men det er usikkert om alle fortsatt finnes her. Flaggermus er automatisk [[fredning|fredet]]. Alle artene er insektetere og tilhører glattnesefamilien (Vespertilionidae), som er en av familiene i underordenen Yangochiroptera (Microchiroptera). De listes videre i henhold til sin inndeling i [[underfamilie]], [[tribus (biologi)|tribus]] og [[slekt (biologi)|slekt]] ifølge [[Artsdatabanken]]. Status i Norge er i henhold til [[Norsk rødliste for arter]].
{{Tre}}
* Vespertilionidae ([[glattnesefamilien]])
** Vespertilioninae
*** Plecotini
**** ''Plecotus''
***** ''P. auritus'', [[brunlangøre]] (het før langøreflaggermus), utbredt på Sør- og Østlandet og langs kysten av Vestlandet til Nord-Trøndelag - [[livskraftig]]
**** ''Barbastella''
***** ''B. barbastellus'', [[bredøre]] (het før bredøreflaggermus), utbredt vest og nord for Oslofjorden - [[kritisk truet]]
*** Eptesicini
**** ''Eptesicus''
***** ''E. nilssonii'', [[nordflaggermus]] (vår vanligste art), utbredt i hele landet - livskraftig
***** ''E. serotinus'', [[sørflaggermus]], kun kjent fra ett funn av eldre dato i Oslo - ukjent status
*** Pipistrellini
**** ''Nyctalus''
***** ''N. noctula'', [[storflaggermus]], utbredt rundt Oslofjorden. Sjelden i Agder og Rogaland - [[sårbar]]
**** ''Pipistrellus''
***** ''P. nathusii'', [[trollflaggermus]], utbredt på Vestlandet - sårbar
***** ''P. pipistrellus'', [[tusseflaggermus]], utbredt på Jæren. Er funnet på Østlandet - sårbar
***** ''P. pygmaeus'', [[dvergflaggermus]], utbredt på Østlandet og langs kysten til Trøndelag - livskraftig
*** Vespertilionini
**** ''Vespertilio''
***** ''V. murinus'', [[Skimmelflaggermus]], utbredt på Sør- og Østlandet og langs kysten av Vestlandet til Trøndelag - [[nær truet]]
** Myotinae
*** ''Myotis''
**** ''M. brandtii'', [[skogflaggermus]] (het før brandtflaggermus), utbredt på Østlandet og i Trøndelag - livskraftig
**** ''M. daubentonii'', [[vannflaggermus]], utbredt på Østlandet nord til Rendalen, Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag - livskraftig
**** ''M. mystacinus'', [[skjeggflaggermus]], utbredt på Østlandet og langs kysten av Nord-Vestlandet til Nord-Trøndelag - livskraftig
**** ''M. nattereri'', [[børsteflaggermus]], utbredt omkring Oslo - kritisk truet

== Evolusjon ==
Flaggermus kan ha utviklet seg fra dyr med lignende bevegelsesmønster. Allerede for mer enn 50 [[millioner]] [[år]] siden levde flaggermus som nålevende arter. Disse utviklet seg trolig fra [[insektetere]].

=== Inndeling ===
Inndelingen følger X. Zhou ''et al.'' (2011).<ref name="Zhou ''et al.'' (2011)"/>

{{Clade|style=font-size:85%;line-height:85%
 |label1= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Laurasiatheria]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
 |1= {{Clade
      |1= &nbsp;[[Insektetere|Eulipotyphla]] (insektetere)
      |label2= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Scrotifera]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
      |2= {{Clade
           |1= &nbsp;[[Flaggermus|Chiroptera]] (flaggermus)
           |label2= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ferungulata]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
           |2= {{Clade
                |label1= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ferae]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
                |1= {{Clade
                     |1= &nbsp;[[Pholidotamorpha]] (skjelldyr)
                     |2= &nbsp;[[Carnivoramorpha]] (rovpattedyr)
                    }}
                |label2= &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Ekte hovdyr|Euungulata]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
                |2= {{Clade
                     |1= &nbsp;[[hovdyr|Perissodactyla]] (hovdyr)
                     |2= &nbsp;[[Hvaler og klovdyr|Cetartiodactyla]] (hvaler og klovdyr)
               }}
          }}
     }}
  }}
}}

== Se også ==
* [[Liste over pattedyr i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="batcon">{{Kilde www|tittel=Worldwide|url=http://www.batcon.org/our-work/regions/worldwide|utgiver=Bat Conservation International (BCI)|besøksdato=2017-01-22}}</ref>
<ref name="Gunnell & Simmons (2005)">Gunnell, G. & Simmons, N. Fossil Evidence and the Origin of Bats. ''J Mammal Evol'' '''12''', 209–246, 10.1007/s10914-005-6945-2 (2005).</ref>
<ref name="HMW0009">Don E. Wilson, Russell A. Mittermeier, ''Handbook of the Mammals of the World – Volume 9: Bats'', pp. 1 008, pub. October 2019, Lynx Edicions, Barcelona, ISBN 978-84-16728-19-0</ref>
<ref name="Lei & Dong (2016)">Ming Lei & Dong Dong (2016), [http://dx.doi.org/10.1038/srep27726 Phylogenomic analyses of bat subordinal relationships based on transcriptome data]. ''Scientific Reports'' '''6''', Article number: 27726 (2016) doi:10.1038/srep27726</ref>
<ref name="Podlutsky ''et al.'' (2005)">{{Kilde artikkel
| forfatter= Andrej J. Podlutsky, Alexander M. Khritankov, Nikolai D. Ovodov, og Steven N. Austad
| tittel= A New Field Record for Bat Longevity
| publikasjon= Journal of Gerontology: BIOLOGICAL SCIENCES
| språk= engelsk
| utgivelsesår= 2005
| bind= 60A
| nummer= 11
| side= 1366–1368
| url= http://biomedgerontology.oxfordjournals.org/content/60/11/1366.short
}}</ref>
<ref name="Wilkinson & South (2002)">{{Kilde artikkel|forfatter=Wilkinson, G.S. & South, J.M.|tittel=Life history, ecology and longevity in bats|publikasjon=Aging Cell|utgivelsesår=2002|bind=1|side=124–131|url=http://www.life.umd.edu/faculty/wilkinson/Wilk_South02.pdf|besøksdato=2015-12-04}}</ref>
<ref name="Wilson & Reeder (2005)">Wilson, D. E. & Reeder, D. M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference. 3rd edn, (Johns Hopkins University Press, 2005).</ref>
<ref name="Zhou ''et al.'' (2011)">Zhou, X. et al. (2011). [http://dx.doi.org/10.1093/sysbio/syr089 Phylogenomic analysis resolves the interordinal relationships and rapid diversification of the Laurasiatherian mammals]. ''Systematic Biology'' '''61''' (1): 150–64. doi:10.1093/sysbio/syr089. PMC 3243735. PMID 21900649. Retrieved 3 October 2011. (Advance Access; published online 7 September 2011)</ref>
</references>

== Kilder ==
* [http://www.zoologi.no/flaggermus/ Norsk Zoologisk Forening. «Fakta om flaggermus»]
* [http://www.xn--miljdirektoratet-oxb.no/no/?query=flaggermus Direktoratet for naturforvaltning. Flaggermus] {{Wayback|url=http://www.xn--miljdirektoratet-oxb.no/no/?query=flaggermus |date=20160314152505 }}
* [http://www.flaggermus.no/ Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF)]
* [http://www.batlife.info/ Batlife Nordica]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.miljostatus.no/flaggermus Miljøstatus.no:Flaggermus Om flaggermus], fra nettstedet miljostatus.no
* [http://forskning.no/naturvern-biologi-dyreverden-okologi/2008/02/misforstatt-nattlig-flyver Misforstått nattlig flyver] - artikkel fra forskning.no 22.1.03
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flaggermus| ]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1779]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Friedrich Blumenbach]]