Redigerer Flørli kraftverk

{{Infoboks kraftverk}}

'''Flørli kraftverk''' er et [[vannkraft]]verk ved [[Flørli]] ved bredden av [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]] i [[Sandnes]] kommune i [[Rogaland]]. Kraftverket henter vann fra 47 [[Kvadratkilometer|km²]] stort nedbørsfelt tilknyttet Flørliåa, Espedalsåna og Frafjordelva. Dagens kraftverk sto ferdig i 1999 og erstattet det gamle kraftverket fra 1918.

[[Stora Flørvatnet]] (også kalt Flørvatnet) er inntaksmagasin for verket og det kan reguleres mellom 780 og 741 [[moh]].

Midlere årsproduksjon er på 290 [[GWh]]. Installert effekt er 80 [[MW]].

Kraftverket eies av [[Lyse-konsernet|Lyse Kraft DA]].
__NOTOC__
== Historie ==
[[Fil:Flørli kraftverk under bygging.jpg|miniatyr|Flørli kraftverk under bygging]][[Fil:Flørli kraftverk rørgate.jpg|miniatyr|Brudd på rørgate i 1920]][[Fil:Flørlitrappene2.jpg|miniatyr|Flørlitrappene]]
=== A/S Flørli Kraft & Elektrosmelteverk ===
Gamle Flørli kraftverk startet produksjonen i 1918 og ble bygget av selskapet A/S Flørli Kraft & Elektrosmelteverk (1916). Selskapet hadde planer om at kraftverket skulle forsyne et planlagt smelteverk for ferrosilisium ved Flørli. Planene for verket ble imidlertid ikke realisert fordi det tyske stålselskapet avtalen var inngått med ønsket å utsette prosjektet. Byggingen av kraftanlegget var allerede satt i gang og A/S Flørli måtte lete etter andre kjøpere for elektrisiteten de kom til å disponere. Stavanger Elektrisitetsverk var interessert. Det var stor etterspørsel etter elektrisitet i byområdet, i tillegg hadde el-verket inngått flere avtaler om forsyning av nabokommunene på Jæren. El-verkets to kraftstasjoner i [[Oltedal kraftverk|Oltedal]] og i [[Oltesvik kraftverk|Oltesvik]] klarte ikke å produsere nok. I juni 1917 inngikk A/S Flørli og Stavanger Elektrisitetsverk en 10 års leieavtale. For levering av elektrisiteten bygde el-verket selv en enkel overføringslinje til Oltesvik.

Kraftverket ble bygget i en karakteristisk [[jugendstil]]. Innvendig hadde turbinhallen en takhøyde på 12 meter. Det ble installert to hovedaggregat og ett reserveaggregat på tilsammen 22,5 MW. Verket ble forsynt med vann fra inntaksmagasinet Ternevatnet. Herfra var det bygd en rørledning, godt synlig i terrenget, ned til kraftverket. Fra begynnelsen av besto denne av kun et enkelt rør. I forbindelse med byggingen av rørgaten og av anlegget oppå fjellet, ble det parallelt med rørgaten bygget en tretrapp og en trallebane. Trappen besto av 4444 trappetrinn. Til inntaksmagasinet var vannmagasinene Klubbatjørna og Flørvatn tilknytta.

Leieinntektene som A/S Flørli fikk var likevel ikke nok til å dekke utgifter til drift, renter og avdrag. Det førte til at Stavanger Elektrisitetsverk kjøpte kraftverket etter endt leieavtale i 1927 og til prislapp på 3,75 millioner kr.

=== Oppgraderinger (1936–1948) ===
I 1936 var det problemer med sikre nok vann til produksjon i kraftverket. Fra før hadde Stavanger Elektrisitetsverk sikret seg rettigheter til Krokavatnet og Låtervikvatnet i fjellområdet øst for Flørvatn. Men elektrisitetsverket hadde en trang økonomi og overføringen av disse nedbørsfeltene ble for kostbart, overføringstunnelene ville bli lange. Valget ble Stora Hogganvatn øverst i Frafjordelva. Av 12 bønder i Øvre Espedal kjøpte elektrisitetsverket disse fallrettighetene for 12 000 kr<ref>{{Kilde avis|tittel=Da siste skuddet i Hogganvatn-tunnelen smalt|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=3. september 1938|side=|sitat=}}</ref>. Sommeren 1936 ble arbeidet på den 525 meter lange overføringstunnelen mellom Stora Hogganvatn og Øvra Flørvatn  påbegynt. For transport av materiell til arbeidsplassen ble det brukt hest og sjøfly. Fra Stavanger ble det fløyet 14,5 tonn materiell, av dette var 3500&nbsp;kg dynamitt. Flytransporten ble utført av [[John Strandrud|John Stranderud]] fra Widerøe<ref>{{Kilde avis|tittel=Tunnelboringen ved Hogganvatn utsatt|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=19. november 1936|side=|sitat=}}</ref>. Også en strømkabel ble strukket opp til arbeidsplassen, til tunnelarbeidet ble det nytta elektriske boremaskiner. Høsten 1938 sto tunnelen ferdig. Da hadde den kostet 400000 kr.

Mellom 1938 og 1940 pågikk det et arbeid med å oppgradere kraftstasjonen til økt produksjonskapasitet. Stasjonsbygningen ble utvidet med 10,5 meter og et tredje hovedaggregat ble installert. Den samlede installerte effekten var nå 26,9 MW. I denne forbindelse ble ytterligere en inntaksrørledning installert. I tillegg ble det bygget ytterligere en overføringslinje til Oltesvik.

Mellom 1945 og 1948 pågikk videre oppgraderinger av kraftanlegget. I kraftstasjonen ble det installert ett fjerde hovedaggregat og den installerte effekten økte til 30,4 MW. I tillegg fikk kraftverket sikret enda større vannkapasitet. Dette innebar påbygging av betongdammene ved Flørvatnet, regulering av Øvra Flørvatnet og regulering inkludert overføring av Vassleia.

=== Nytt kraftverk (1996–2000) ===
== Anlegget ==

=== Vannmagasiner ===
Det største vannmagasinet i anlegget er innsjøen Flørvatnet som reguleres mellom 780 og 741 [[Meter over havet|moh]]. Flørvatnet fungerer som inntaksmagasin for kraftstasjonen. Innsjøen har sitt naturlige utløp til Flørliåa, ei elv som flyter forbi Flørlistølen og munner ut i Lysefjorden ved Flørli. Dette utløpet reguleres av et damanlegg. Til Flørvatnet overføres det vann fra vannmagasinet [[Vassleia (Forsand)|Vassleia]] (799-809 moh) som ligger øverst i Espedalsåna. Vassleia fløt før utbyggingen gjennom [[Fossjuvet]]. Andre vannmagasin som overføres til Flørvatnet er [[Øvre Flørvatn]]et (797-803 moh), [[Store Hogganvatn|Stora Hogganvatn]] (817-843 moh), Ternevatnet (737-740 moh) og Klubbatjørn (737-740 moh).

=== Dammer ===
Anlegget består av flere damanlegg. Stora Flørvatnet demmes i dag opp av en 230 meter lang [[Demning|steinfyllingsdam]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Århundrets siste kraft-utbyggin|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=9. oktober 1999|side=|sitat=}}</ref> ved innsjøens utløp i vest, samt en mindre overløpsdam i nordøst. Begge er bygget i 1999. Vassleia demmes opp av to dammer ved innsjøens naturlige utløp i sørvest. Dette er en murdam, Vierkvævdammen (1946), og en steinfyllingsdam (1948). Stora Hogganvatn demmes opp av steinfyllingsdam fra 2010.

=== Tunneler ===
Den lengste tunnelen på anlegget er kraftverkets inntakstunnel (1999). Denne består av en 1250 meter lang tunnel (20% stigning) og en 415 meter lang loddrett tunnel. Tunnelen fra fjorden og inn til kraftverket er 750 meter lang<ref>{{Kilde avis|tittel=Hull fra fjell til fjord|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=19. mai 1998|side=|sitat=}}</ref>.

I forbindelse med oppgraderingen av kraftanlegget 1996–2000 ble en kjørbar veitunnel bygget fra Flørli og opp til området rundt Flørlistølen. Videre opp til Stora Flørvatnet går veiforbindelsen i dagen.

=== Klubbatjern pumpe ===
Klubbatjern pumpestasjon ligger ved Klubbatjørn. Den løfter vann fra Klubbatjern og Ternevatnet opp til Flørlivatn gjennom en overføringstunnel. Maksimal høydeforskjell er 43 meter.

Pumpestasjonen ble bygd for det nye kraftverket, da inntaket ble flyttet fra Ternevatnet til Flørlivatn. Pumpen trekker inntil 200 [[kW]], gjennomsnittlig årsforbruk er 0,5 [[GWh]].

=== Flørlitrappene ===
Stigningen er på 740 meter. Trappen skal visstnok ha 4444 trappetrinn og det sies at den er verdens lengste tretrapp. Les mer om [[Flørli]].

<gallery perrow="8">
Fil:Flørli sett fra Lysefjorden.jpg
Fil:Flørli historiske kraftstasjon.jpg
Fil:Flørli kraftstasjon - inni2.jpg
Fil:Flørli kraftstasjon - inni.jpg
</gallery>

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* {{NVE Atlas|kartlag=Utbygd vannkraft}}
* [https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=769 NVE vannkraftdatabase - Flørli]
* [https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=826 NVE vannkraftdatabase - Klubbatjern pumpe]
* [https://www.lysekonsern.no/virksomhet/fornybar-energi/vannkraft/florli-kraftverk Lyse Energi]
* Nerheim, Gunnar (1998): ''Energiske linjer: Stavanger Energi gjennom 100 år 1898–1998'', Stavanger Energi AS, Stavanger.
* Nerheim, Gunnar (1997): Ingen skal fryse med kraft fra Lyse, Lyse kraft AS, Sandnes.

{{Kraftverk Rogaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vannkraftverk i Rogaland]]
[[Kategori:Lyse Energi]]
[[Kategori:Kraftverk i Sandnes]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1918]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1999]]
[[Kategori:Forsand]]